Har du sjefen som venn på Facebook?

[Lucifer]

Nei, men det er vel stort sett fordi hun holder seg unna FB pga at hun synes det ville være rart å snoke i de ansattes privatliv.

[Trulte]

Jepp, både direktør, nærmeste leder, forhenværende leder og sjefer fra andre jobber. Jeg er ikke annerledes på FB enn i RL og står for det jeg lrgger ut. Jeg har begrenset meg enda mer etter mor og far og ble med. Samt svigers.

[Fløyel]

Nei. Vedkommende er ikke der.

[Magica]

Nei men fordi han ikke er der. Min forrige sjef har jeg.

[Selma]

Ja, det har jeg. Jeg jobber tett sammen med sjefen min og anser han også som en av mine nærmeste venner, så å unnlate ham på FB ville føltes unaturlig.

[Gaia]

Nei, men det skal sies at hun ikke er på FB. Jeg hadde ikke hatt problemer med å ha henne der.

[tink]

Ja, både ledere og "jevnbyrdige" kollegaer. Lederene har jeg lagt til selv, og jeg ber ikke de som måtte være under meg om å bli venn. Dersom de spør, så sier jeg ja. Og det hender jeg spør selv når mitt ansvar for dem er over.

Min bransje bruker FB aktivt for markedsføring, diskusjoner og informasjon. Det er heller ikke naturlig med vanntette skott mellom privatliv og arbeid, men jeg respekterer selvsagt dersom noen ønsker det.

[mocci]

Nei. Jeg foretrekker å skille mellom jobb og privatliv. Jeg har dog noen kollegaer som venner, men selv det var jeg litt tvilende til. Kollegaene har full tilgang da. Hvis de ikke skulle hatt full tilgang så ville jeg heller ikke lagt dem til som venner.

[Dronningen]

Ja har sjefen og kollegaer, men de har ikke tilgang til alle bilder.
Men er ikke venn med foreldre i klassen til barna mine. I alle fall ikke til nå.

[Magica]

Jeg kjenner at jeg har skikkelig problemer med å forstå at man ikke gir tilgang til f.eks sjefen eller foreldre i klassen eller folk man "kjenner", facebook er jo en sosial arena som man må stå for det man gjør, legger ut og skriver. Bør man ikke da heller la være å bruke facebook? Hva er det man er redd for at andre skal se? Er man redd for at privatlivet skal bli invadert eller at man skal bli kontaktet i hytt og pine?

Jeg har kanskje et noe kynisk bilde på at dette er internett og den man fremstår som der den er man - akkurat som om du møter noen på gata.

For poenget er jo: alle du har som venn på facebook kan jo låne vekk pcen sin til hvem som helst som kan se profilen din, så...

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Magica, her.

Jeg kjenner at jeg har skikkelig problemer med å forstå at man ikke gir tilgang til f.eks sjefen eller foreldre i klassen eller folk man "kjenner", facebook er jo en sosial arena som man må stå for det man gjør, legger ut og skriver. Bør man ikke da heller la være å bruke facebook? Hva er det man er redd for at andre skal se? Er man redd for at privatlivet skal bli invadert eller at man skal bli kontaktet i hytt og pine?

Jeg har kanskje et noe kynisk bilde på at dette er internett og den man fremstår som der den er man - akkurat som om du møter noen på gata.

For poenget er jo: alle du har som venn på facebook kan jo låne vekk pcen sin til hvem som helst som kan se profilen din, så...

Det kan man si, men sånn er det jo ofte ikke. De fleste verner vel litt om en konto man har, i alle fall kan man vel anta det. At jeg er selektiv med hvem jeg har som "venner" der handler litt om bilder jeg deler, og informasjonen jeg legger ut. Jeg er veldig meg der, selv om jeg ikke skriver noe ikke mamma kan lese, for hele familien min er jo der. Men jeg ønsker generelt ikke å ha noen på vennelista som jeg faktisk ikke har eller har hatt et reelt forhold til, som personen jeg er til vanlig. Foreldre som jeg kun kjenner perifert kvalifiserer ikke til dette. Alle trenger ikke vite alt om meg. Jeg har ulike roller.

[Tuneland]

Ja, både den forrige og den nåværende sjefen. Jeg skriver på FB det jeg kjenner at er greit at hele verden får vite, så det gjør meg ingenting å ha sjefen på vennelista.

[Spoon]

Nei. Hun sa at hun ville si ja til alle som spurte en gang, men jeg kommer ikke til å spørre. Jeg er sjef selv, og har stort sett alle mine ansatte som venner, de har lagt til meg. Min egen sjef er fjernt fra meg, og vi har så og si ingen relasjon til hverandre.

[polarjenta]

Nei, min nåværende sjef har jeg ikke der, men jeg har tidligere sjefer der. Om sjefen sender meg en venneforespørsel så kommer jeg sikkert til å si ja, men jeg sender ikke til henne.

[Polyanna]

Ikke sjefen, ikke kollegaer. Det er ikke fordi jeg skriver hemmelige ting der, men jeg syns jobb er jobb og privat er privat.

[rajraj]

Jeg har nærmeste leder som venn, og et par andre mellomledere. Det er helt naturlig for meg, selv om vi ikke er venner privat. Nettverk er en del av greia.

[Helle]

Har både sjefen og andre kollegaer der Ser ikke på det som noe problem.

[Miraluca]

Eg avviste ikkje fordi eg hadde noe å skjule, men fordi eg vil ha privatliv og jobb separert...

[Robyn]

Nei. Men det er forsåvidt ikke fordi hun er sjefen min, alt jeg skriver på FB kan jeg si i et hvilket som helst åpent fora.

Opprinnelig lagt inn av Magica, her.

Jeg kjenner at jeg har skikkelig problemer med å forstå at man ikke gir tilgang til f.eks sjefen eller foreldre i klassen eller folk man "kjenner", facebook er jo en sosial arena som man må stå for det man gjør, legger ut og skriver. Bør man ikke da heller la være å bruke facebook? Hva er det man er redd for at andre skal se? Er man redd for at privatlivet skal bli invadert eller at man skal bli kontaktet i hytt og pine?

Jeg har kanskje et noe kynisk bilde på at dette er internett og den man fremstår som der den er man - akkurat som om du møter noen på gata.

For poenget er jo: alle du har som venn på facebook kan jo låne vekk pcen sin til hvem som helst som kan se profilen din, så...

Det er ikke sånn at det jeg skriver på fb er hemmelig for arbeidsgiveren min - eller noen andre for den delen. Om sjef skulle se min fb-side så gjør det ingen skade.

Men på samme vis som jeg ikke viser bilder av ferien min, ikke forteller om slekta mi, ikke snakker om ungenes heldagsprøver og generelt ikke er privat på noe vis i jobbsammenheng så er det helt uaktuelt å ha jobb inne på fb. Eller andre private arenaer. Med unntak av EK så får ingen på min jobb komme hjem til meg heller, og jeg kommer ikke hjem til dem. EK er en venn - det blir noe annet.

(Jeg høres sikkert ut som kollegaen fra helvete. Jeg er ikke det altså, jeg er ganske ålreit - lover.)