Egne klasser for de flinkeste?

[Eia]

Jeg er veldig enig med Blå! Trinnorganisering med ulike grupper for ulike formål. Skolen der sønnen min går har det, i alle fall de første trinnene. Det virker veldig bra, både for liten og stor.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Forskning viser vel i grunn at det er lite å hente på å ha permanent nivådeling i skolen - i alle fall sier den mye omtalte forskeren Thomas Nordahl det. Både de flinke og de svake har større læringseffekt av å gå i blanda grupper enn i homogene grupper bare med elever på eget nivå, men at man gjerne kan supplere med periodisk nivådeling.

Jeg er veldig enig i Darth i denne diskusjonen, og er litt overrasket over at ikke flere på FP bryr seg om hva forskningen viser, men heller snakker om egen skolegang eller eget barns skolegang og finner fasiten ut fra det.

[annemede]

Opprinnelig lagt inn av http://www.forskning.no/artikler/2011/juni/292230

Forskeren mener at begavede elever trenger et avansert pensum rettet mot deres behov. De trenger tid til å utvikle evner og dyptgående interesser, og de trenger å bli gruppert med like intellektuelle jevnaldrende for å utvikle vennerelasjoner med andre på samme utviklingsnivå.

Flinke trenger å møte "likesinnede".

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av noen

og er litt overrasket over at ikke flere på FP bryr seg om hva forskningen viser, men heller snakker om egen skolegang eller eget barns skolegang og finner fasiten ut fra det

Jeg snakker for så vidt med utgangspunkt i egen pedagogisk praksis og skolering også, da. Og Pamina snakker f.eks. ut av stor faglig tyngde og erfaring. Jeg skal innrømme at jeg ikke har allverdens tillit til pedagogisk forskning etter litt selvsyn. Men likevel, to spørsmål:

– Er det konsensus om dette i forskningsmiljøet? (Jeg mener å ha hørt at det ikke er det.)
– Hvilke skoletrinn gjelder forskningen? Mitt inntrykk er at det gjelder de laveste trinnene.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

– Er det konsensus om dette i forskningsmiljøet? (Jeg mener å ha hørt at det ikke er det.)

Det er svært lite det er konsensus om i skuleforskinga, rett og slett fordi det er stor usemje kring kva skulen sitt føremål eigentleg er/skal vere. Dette er ein debatt eg meiner det er på høg tid å ta her i Noreg.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Jeg skal innrømme at jeg ikke har allverdens tillit til pedagogisk forskning etter litt selvsyn.

Den skjønte jeg ikke helt. Som på mange andre fagområder finnes det gode og dårlige forskere. At det finnes noen tullinger som du har møtt/lest, betyr vel ikke at du kan avfeie pedagogisk forskning generelt? Mener du at dine erfaringer er riktigere enn store studier som er basert på både kvantitative og kvalitative data?

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Men likevel, to spørsmål:

– Er det konsensus om dette i forskningsmiljøet? (Jeg mener å ha hørt at det ikke er det.)
– Hvilke skoletrinn gjelder forskningen? Mitt inntrykk er at det gjelder de laveste trinnene.

Et forskningsmiljø med konsensus er vel ikke akkurat lett å finne innenfor samfunnsvitenskap. Men f.eks. John Hatties (2009) metaanalyse av internasjonal forskning viser at nivådeling har liten effekt. Han inkluderer studier fra grunnskole til høyere utdanning.

Så vidt jeg har skjønt, vil følgende ofte skje med nivådeling: Elevene på alle nivåene får en bratt læringskurve den første tiden for så å falle noe og deretter jevne seg ut. Uten nivådeling med gode lærere vil læringskurven gå sakte men sikkert oppover for de aller fleste elevene.

Arbeid for å skape godt læringsmiljø og "hospitering" på høyere trinn har god læringseffekt.

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

Han inkluderer studier fra grunnskole til høyere utdanning.

Så vidt jeg har skjønt, vil følgende ofte skje med nivådeling: Elevene på alle nivåene får en bratt læringskurve den første tiden for så å falle noe og deretter jevne seg ut. Uten nivådeling med gode lærere vil læringskurven gå sakte men sikkert oppover for de aller fleste elevene.

Den skjønte jeg ikke helt: en bratt kurve i starten, det er jo ikke så rart. Men så: falle og deretter jevne seg ut? Versus en svak, jevn kurve i det andre tilfellet? Vil man ikke at elevene skal ha en jevn kurve ut fra sitt nivå, da? At de aller flinkeste matematikkelevene vil få en veldig bratt læringskurve i starten når de får riktig nivåtilpasning er jo ikke så rart. Det er jo heller ikke så rart om de deretter vil holde en svakere, men jevn progresjon innenfor sitt nivå. Og vil ikke det da være et høyere nivå, enn den jevne læringskurven på et mye lavere nivå, som du ville hatt i en ikke-nivådelt klasse? (Jeg snakker her om de aller aller flinkeste i matematikk, altså, hvor det vil være et gap mellom hva som er pensum, og hva elevene mestrer).

Jeg tror rett og slett jeg ikke forsto hva som var variablen her? Endring? Eller absolutt ferdighet?

[Kanina]

Jeg er forresten enig i at 5. klasse muligens er altfor tidlig å begynne med spesialisering på egne skoler. Også når det gjelder musikk, enda jeg selv har vært en sånn elev som kunne ha funnet på å søke meg til en sånn skole. Og jeg mener heller ikke at en egen mattelinje er noe man burde søke de matematikkbegavede barna sine til for at de skal lykkes her i livet, jeg mener bare at jeg godt kan tenke meg at det kunne vært et tilbud. Men jeg er ikke sikker på hva jeg mener.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Den skjønte jeg ikke helt: en bratt kurve i starten, det er jo ikke så rart. Men så: falle og deretter jevne seg ut?

Jevne seg ut var litt klønete ordbruk. Kurven flater ut, som i at det er dårlig progresjon. Gir det mer mening?

Bare så det er sagt: Dette er ikke mitt fagområde. :ikkepedagog:

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

Mener du at dine erfaringer er riktigere enn store studier som er basert på både kvantitative og kvalitative data?

Nei, jeg var ute etter å innrømme at jeg har et personlig dårlig inntrykk (basert på litt sporadisk egenerfaring), og vil gjerne bli opplyst om at tilstanden er bedre enn mine fordommer tilsier. Mitt inntrykk er generelt at det er veldig mange motstridende meninger (og det er jo ikke så rart gitt fagets natur), og at det ofte lugger ganske mye i omsettingen fra teori til praksis.

Opprinnelig lagt inn av noen

Elevene på alle nivåene får en bratt læringskurve den første tiden for så å falle noe og deretter jevne seg ut. Uten nivådeling med gode lærere vil læringskurven gå sakte men sikkert oppover for de aller fleste elevene.

Jeg synes det er veldig problematisk å uttale seg om dette uten å ha sett og forstått tall og grunnlag.

[Toffskij]

Hva mener Thomas Nordahl at er skolens formål, da, siden han tydeligvis er guruen i dette spørsmålet?

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Det er uten tvil sant. Men i tillegg vil jeg altså påstå at de fleste har en del sosialt å lære av å omgås jevnbyrdige.

Tenker du at dette også gjelder de som står svakest sosialt sett?

Jeg er på linje med Blå og Darth i denne diskusjonen, ser jeg. Jeg har også kjedet meg en del på skolen, men nivådelte klasser på barne- og ungdomsskole kjenner jeg allikevel at byr meg i mot.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Hva mener Thomas Nordahl at er skolens formål, da, siden han tydeligvis er guruen i dette spørsmålet?

Han er ikkje min guru ...

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Hva mener Thomas Nordahl at er skolens formål, da, siden han tydeligvis er guruen i dette spørsmålet?

Skolens formål går fram av Opplæringsloven:
http://www.lovdata.no/all/hl-19980717-061.html#map001

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

Skolens formål går fram av Opplæringsloven:
http://www.lovdata.no/all/hl-19980717-061.html#map001

Både opplæringslova, den generelle delen av læreplanen og plandokumenta for kunnskapsløftet skisserer ein fullstendig annan skule enn den resultatmålskulen som i stor grad vert implisert i den generelle samfunnsdebatten. Det er difor det er så frykteleg vanskeleg å diskutere skulepolitikk.

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Både opplæringslova, den generelle delen av læreplanen og plandokumenta for kunnskapsløftet skisserer ein fullstendig annan skule enn den resultatmålskulen som i stor grad vert implisert i den generelle samfunnsdebatten. Det er difor det er så frykteleg vanskeleg å diskutere skulepolitikk.

Er det nødvendigvis i motsetning til hverandre? Og går det ikke an å diskutere enkeltelementer, i dette tilfellet resultat (men også sosial tilpasning), for seg? Jeg synes ikke at f.eks. en mattelinje på en ungdomsskole undergraver hele resten av skolesystemet vårt, altså. Spørsmålet blir vel heller om det offentlige skal støtte noe slikt, eller om man må ty til privatskoler og betale mer av det selv. Jeg har selv gått på en privatskole hvor vi fikk store mengder eurytmi-undervisning, mye mer enn det som er vanlig i normale læreplaner, ja faktisk tror jeg ikke offentlig skole tilbyr eurytmi i det hele tatt. Så rent prinsipielt tror jeg ikke det hadde vært noe verre om en skole tilbød mer matematikk, eller mer språkfag, enn det som er vanlig i læreplanen. Jeg er selvsagt for at nivåtilpasning foregår smidig og minst mulig sosialt stigmatiserende i vanlig skole.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Er det nødvendigvis i motsetning til hverandre? Og går det ikke an å diskutere enkeltelementer, i dette tilfellet resultat (men også sosial tilpasning), for seg?

Slik det er i dag fins det (slik eg har oppfatta det) ikkje verken timar eller ressursar som er øyremerkte måla som er skildra i Opplæringslova og den generelle delen av læreplanen (ut over det reint faglege og det som er kontaktlæraradministrativt). Dette er element som skal gjennomsyre alt som skjer i skulen, og eg trur difor det vil vere svært vanskeleg å diskutere enkeltelement for seg.

[Katta]

Det jeg først og fremst er skeptisk til med å begynne spesialisering så tidlig, er at det har mye med modenhet å gjøre. Og så kommer det an på hvem som ser, hvem som skal skille ut de talentfulle elevene, det er ikke alltid lett for en barneskolelærer å se hva slags potensiale som bor i barna. Opp til en viss alder, gjerne nesten videregåendenivå vil elever som har det i seg at de jobber jevnt og trutt selv om det er kjedelig ofte ha en høy stjerne. (Ok, det kan ha endret seg siden jeg gikk på skolen, men dog). Elever som har potensiale til å bli gode i matematikk kan godt være blant problemene på barneskolen hvis de ikke er gode til å ignorere at det de blir satt til å gjøre er drepende kjedelig. Nå er ikke jeg et stortalent i noe som helst, men jeg var definitivt blant de med best resultater både på videregående og etter det (nb, ikke skryte bare forklare ) På barneskolen trodde læreren min, og sa det høyt på foreldresamtaler også, at jeg var midt på treet og at et knippe navngitte elever var bedre enn meg i blant annet matematikk. Hvilket i og for seg stemte hvis du så på tempoet gjennom drillestykkene i matematikkboka. Derfor er jeg litt skeptisk til at man skal plukke ut elever, stemple og putte i bås.

Jeg er imidlertid tilhenger av nivådeling og gjerne linjer for de med spesiell interresse for fag ned i aldersgruppene. Men jeg synes at motivasjon og elevenes ønsker skal bety mer enn talentspeiding i regi av skolen, selv om man idag har noe mer standardiserte prøver å gå ut fra. Jeg tenker at en elev som er motivert for å drive intensivt med matematikk og som får det greit til bør få lov til å prøve seg uavhengig av om dette er en elev læreren har sett seg ut som "talent" eller ikke. Men gjerne klasser og linjer for elever med spesiell interresse!

[Toffskij]

Jeg har dessuten et kurs i universitetspedagogikk i beltet, og mitt bestemte inntrykk var at fagmiljøet verken forsto seg på eller brydde seg om ferdighetsfag.

[Toffskij]

Det er absolutt mulig at jeg ikke er spesielt begeistret for den skolen Opplæringsloven skisserer.