Ambivalent i forhold til vår og sommer

[Nessie]

Jeg har gitt opp kremer.

Dove hadde jo to typer, en for lys hud og en for mørk/normal. Men nå har de kun en, og den ble for mørk for meg.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Ramses, her.

Jeg misliker vinter og høst - jeg forbinder det stort sett med forkjølelse avløst av ny forkjølelse, influensa, omgangssyke, vond hals osv. osv. Vår og sommer, derimot.

Helt enig. Jeg hater omtrent vinter, jeg. Bodde noen år i Florida, savnet aldri vinter, aldri.

[Stellebord]

Jeg nekter å lære døtrene mine at man må se slik og sånn ut for å gå i bikini på stranden. Rett og slett.

[Tussa]

Opprinnelig lagt inn av Stellebord, her.

Jeg nekter å lære døtrene mine at man må se slik og sånn ut for å gå i bikini på stranden. Rett og slett.

Eg er så enig. For bikini på stranda går ALLE i her eg bor. Med ALLE meine eg alle størrelser og aldre.

På gymnaset i bygda her er lyset av i jentegarderoben når det dusje. Det er heilt vanlig liksom. Og da tenke eg kor ufattelig trist det er og ufattelig fæle vi jenter og kvinner er mot kvarandre.

[Lenam]

Jeg digger sommeren, når vi faktiskt har sommer, ikke vintersommer.

Jeg kler sommern og, selv om jeg er feit! *sådetså*

[007]

Opprinnelig lagt inn av Tussa, her.

Eg er så enig. For bikini på stranda går ALLE i her eg bor. Med ALLE meine eg alle størrelser og aldre.

På gymnaset i bygda her er lyset av i jentegarderoben når det dusje. Det er heilt vanlig liksom. Og da tenke eg kor ufattelig trist det er og ufattelig fæle vi jenter og kvinner er mot kvarandre.

Her er det vanlig å dusje med bikini, sånn at ingen skal se hvem som har stygge pupper.

Jeg er rødhåret, men blir brun. Jeg har fine lår og legger, men ikke særlig fin mage. Men jeg stappet den ned i en bikiniboxer og nyter sol, vår og sommer. Ikke kul om kroppshysteriet skal få ta fra meg sommergleden.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Litt av problemet mitt er jo at jeg ikke er så glad i sol, så da blir det på en måte dobbelt ille når jeg i tillegg må slite med varmen og det sterke lyset, også må kle av meg såpass at jeg sliter med å føle meg vel.

Ja, der har du meg også. Det finnes ikke det plagg jeg tar meg dårligere ut i enn bikini (OK, da, badedrakt, siden jeg tross alt har ganske fin mage ). Akkurat det gir jeg litt beng i, kjenner jeg, og med en helt mild selvbruner (ACO, Nessie ), blir leggene akkurat så mørkehvite at man slipper "festlige" kommentarer. Jeg har veltrente bein, men sprengte blodkar over en lav sko, og jeg øver meg på å gi blaffen.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Stellebord, her.

Jeg nekter å lære døtrene mine at man må se slik og sånn ut for å gå i bikini på stranden. Rett og slett.

Bytt ut døtrene med ungene, og der har du meg.

Jeg er sterkt overvektig. Jeg går på stranda i bikini. Det er helt sikkert ikke pent, men jeg bryr meg ikke. Jeg skal lære ungene mine at det er lov til å nyte sol og bading helt uavhengig av størrelse.

Ellers forsøker jeg til en viss grad å dekke til de mindre flatterende delene av kroppen min, men jeg blir trist av å være på stranda med tykke damer som går i fullt antrekk.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Stellebord, her.

Jeg nekter å lære døtrene mine at man må se slik og sånn ut for å gå i bikini på stranden. Rett og slett.

Om man ikke velger strandliv så gjør man da ikke automatisk det?
Det er da ikke alle som liker strandliv, uavhengig av utseendet og vekt?

Jeg er veldig bevisst kroppsfokus, og prater aldri om at jeg ikke er med på ting pga at jeg er misfornøyd med kroppen min.
Det virker ikke som min datter på 6 fortsatt har tenkt over mat/snop opp mot vekt. Her sprader vi naken rundt alle mann, og jeg har aldri snakket negativt om hverken min egen eller andres kropp ovenfor barna mine.

[Filifjonka]

Nei, det er absolutt ikke alle som liker strandliv, helt uavhengig av hvordan de er fornøyd med kroppen sin. Det er jo mange som ikke trives med vintersport også. Men det er trist hvis kroppsfølelsen skal hindre noen i å kose seg på stranda hvis de har lyst til å være der. På de strendene jeg befinner meg om sommeren syns jeg det er alle slags kroppsstørrelser og hudfarger ihvertfall, det er ikke mye ... Hva het nå den serien med livredderne som gikk på tv for lenge siden?

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Nei, det er absolutt ikke alle som liker strandliv, helt uavhengig av hvordan de er fornøyd med kroppen sin. Det er jo mange som ikke trives med vintersport også. Men det er trist hvis kroppsfølelsen skal hindre noen i å kose seg på stranda hvis de har lyst til å være der. På de strendene jeg befinner meg om sommeren syns jeg det er alle slags kroppsstørrelser og hudfarger ihvertfall, det er ikke mye ... Hva het nå den serien med livredderne som gikk på tv for lenge siden?

Baywatch?


Men klart at kroppen og opplevelser rundt strandliv som ung har preget meg. Det er ikke så kult å være på stranda som tenåring, og så få høre det på festen samme kveld, at man var observert, og at man som ut som en bleikfeit gris.

[Divine]

Det er mye snakk om kropp her inne på Fp også, da. Om hvor fast og fin man har blitt etter trening, osv. Jeg blir deppa av det. Jeg blir aldri fast i kroppen igjen. Ikke uten kosmetiske inngrep, og det vil jeg ikke ta.Og åreknutene mine kommer tilbake etter fjerning, og det er det verste. Ingenting regnes vel som mer kjerringaktig enn det.

[Bluen]

Jepp, Divine, fp er vel en av de verste arenaene sånn sett.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg tror ikke man skal undervurdere hva barn senser i forhold til foreldres selvbilde. Man trenger ikke å gå på stranda. Det er helt fair å ikke like det, men jeg tror det er viktig å være bevisst. Det gjelder ikke bare strand, men også andre situasjoner. Om barnet er vant til at foreldre forsøker å kamuflere kroppen sin så vil det oppleve at "det er noe man gjør". Det ser man også i forhold til sminkebruk og bruning.

Jeg synes dette er veldig vanskelig som tema fordi det går så sterkt på følelser, men jeg jobber ganske mye med ungdommer og selvbilde for tida og det skremmer meg hvor trange "normalitetsvindu" de forteller om og det har ofte sammenheng med foreldres ubevisste påvirkning. Hvis ikke mamma kan gå i sommerkjole, kan jeg? Ungdommer senser at foreldre ikke liker sin egen kropp, men forteller barna hvor fine de er. Kan barna stole på dem? Kanskje har barnet minst like mange kilo for mye.
Jeg synes også det er ganske fælt å høre kvinners bedømmelse av egen kropp. Hva gjør slike egenbedømmelser med dem rundt? Bare det at jeg uttrykker noe om strekkmerker og bilringer rundt magen kan påvirke folk rundt meg.
Det er et vanskelig tema, men jeg tror man må tørre å ta tak og ikke la det være tabu. Det handler ikke bare om egne følelser. Ingen av oss lever i vakum og våre følelser påvirker også våre omgivelser.

Jeg vet.
Og jeg er veldig bevisst dette altså. Vi prater om det også. Særlig nå når hun går på svømming på skolen. Hun fortalte da at noen skiftet bak håndklær i garderoben, men at de måtte ta vekk hånduken da de dusja altså. Men det er sånn at hun observerer det, men ikke helt skjønner hvorfor enda.

Hun ser jo at jeg ser større enn andre, og at andre er større enn meg. Men enn så lenge virker det som om det bare er en observasjon. Og hun kobler det fortsatt ikke opp mot mat og sånn virker det som.

Men som sagt. Her i hjemmet har vi et veldig avslappet forhold til kropp. Vi er alle nakne på badet og vi dusjer sammen. Jeg har aldri sagt at jeg ikke vil på stranden pga at jeg ikke liker kroppen min. Vi har i grunn prata lite om stranda, for det er ikke strand sånn i umiddelbar nærhet. Vi har også vært i svømmehall sammen alle etc.

Men ja, jeg har også hatt barn i barnehagealder som kommenterer sin egen kropp ut i fra hva mamma har sagt.

[Bluen]

Min favoritt er sitatet "brunt flesk er penere enn hvitt flesk". Da føler jeg meg virkelig fin og vellykka (men jeg har blitt bedre, altså - i fjor gikk jeg med bare legger helt fra påskedagene).

[vixen]

Det at jeg er blek gir jeg mer og mer beng i. Min naturlige er farge er litt sånn kefirblå på vinteren. Den kan fort bli rosa på sommeren. Den går derimot ikke over i brun, men tilbake til hvit. Pittelitt farge får jeg, men det er jammen ikke mye. Ikke så glad i strandliv jeg heller. Det blir jo sand overalt! Svaberg på hytta er mer min stil. Nå er ikke strandliv noe som er mulig så mange dager i året i Trøndelag. Jeg går med bare legger i småsko så fort jeg får sjansen. Bianco-sandalene mine ble brukt til langt utpå høsten altså. Jeg elsker vår og sommer selv om kroppen og klessmaken kler bedre høst sånn sett.

[Filifjonka]

Jeg syns mørkehvit-ordet til Bluen var morsomt. Jeg er ikke heller noen nøttebruning, men jeg får farge om sommeren hvis jeg er ute i sola (og det er jeg jo, fordi jeg liker det), og jeg liker godt å være litt annerledes enn om vinteren. Det nytter ikke å sammenligne seg med de som har hud som blir mørkebrun og dyp gyllen, jeg får bare være fornøyd med at min sommerfarge er lysebrun.

Det er absolutt mye kroppsfokus og slankesnakk og treningssnakk på forumet her, men det må en jo nesten bare prøve å hoppe over eller ikke la gå inn på seg.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Det er mye snakk om kropp her inne på Fp også, da. Om hvor fast og fin man har blitt etter trening, osv. Jeg blir deppa av det. Jeg blir aldri fast i kroppen igjen. Ikke uten kosmetiske inngrep, og det vil jeg ikke ta.Og åreknutene mine kommer tilbake etter fjerning, og det er det verste. Ingenting regnes vel som mer kjerringaktig enn det.

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Jepp, Divine, fp er vel en av de verste arenaene sånn sett.

Nå er jeg kanskje fryktelig slem, men noen av dem som snakker mest om kropp (og negativitet om egen kropp) her på FP er nettopp dere to. Bluen: du omtaler dine "enorme" lår og pæreform (og jeg har sett deg: Du er tynn, ser utrolig ung ut, har flotte former og har en kropp de fleste bare kan drømme om) og du Divine omtaler deg selv som slapp i fisken og "hengete", noe du absolutt ikke er!

[Bluen]

Poeng, agenten. (Og takk, får jeg vel si.) jeg har et tidvis forskrudd kropps- og selvbilde, mer er det vel ikke å si.

[Mjau]

Jeg tror ikke dette forumet er helt sunt å måle seg selv med utseendemessig altså. Det er et voldsomt fokus på det med vekt og utseende her syns jeg. Dessuten så har alle noe de er sensitive på også. Noen her inne syns de har blitt superslanke når de går inn i str 38, noe jeg også er enig i da. Mens andre syns de er tjukke når de må opp i str 38.

Noe av det vanskeligste med å være kvinne syns jeg er at det er så høye "krav" til hvordan man skal se ut og være. Krav i hermetegn, for vi trenger jo ikke se på det som krav. Dette er helt egenskapt også. For skal jeg i basseng eller på strand føler jeg at jeg må høvle både her og der. For også her inne uttales det jo om hvor heslig det er med hårete legger feks. Hva med de som har bikinilinje som aldri slutter før det er snakk om behåring på lår. Eller de av oss som har hår på overleppen.

Vi må ærlig talt begynne å kunne godta kvinner slik de (vi) ser ut fra naturens side. Og jeg kjenner at jeg virkelig mener dette. Men jeg klarer jo ikke leve slik. Disse kravene og forventningene ligger dypt i meg. Og som Nessie har jeg vokst opp med å få høre hvor blek jeg er. Akkurat det klarer jeg å drite mer og mer i. Da er det værre med magen syns jeg. Og beina mine, som alltid har vært stutte og tykke, enten de har passet i bukser med str 36 eller 42.

Ble et litt rotete innlegg dette. Men poenget er vel at jeg kjenner igjen følelsene til Nessie. Men selv klarer jeg å drite bittelitt i hvordan jeg ser ut. Og jeg elsker vår og sommer, men skulle ønske jeg ikke var så varm i meg selv, slik at jeg hadde sluppet å bli så svett.
Jeg liker dessuten å holde på ute. Pusle i hagen, sole meg, ligge på plenen og lese, grille, rusle en tur, ja stort sett er vi mye ute når det er fint vær.