Amming av store barn

[Guava]

Amming i skjul når det gjelder barn som ammes for mat er veldig trist. Jeg tror dessverre ikke at åpenlys amming av fire-femåringer vil gjøre det mer sosialt akseptert å amme ettåringer åpenlyst, snarere tvert i mot.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg tror dessverre ikke at åpenlys amming av fire-femåringer vil gjøre det mer sosialt akseptert å amme ettåringer åpenlyst, snarere tvert i mot.

Dette er vel hovedessensen. Jeg syns unger godt kan ammes offentlig til de blir både to og tre år. Men etter den tid begynner det dessverre å bli såpass stigmatiserende at man bør tenke seg nøye om. Jeg merket det selv allerede før jenta mi hadde blitt halvannet år. Det var ikke OK å amme henne i barnehagen før vi gikk hjem.

Så da fant jeg en annen måte å tilfredsstille hennes ønske om pupp samtidig som jeg skjermet henne fra nysgjerrige og fordømmende blikk: Jeg ammet i bæretøy. Og det funket helt utmerket for oss.

Men så har min jente alltid vært glad i puppen. Det var aldri snakk om ammevegring fra hennes side. Men jeg har ei venninne som har ei jevnaldrende jente, og jeg la definitivt merke til forskjellen. Min venninne måtte virkelig jobbe for at babyen (9 eller 10 mnd) skulle ta puppen og få i seg morsmelk. Type stille og rolig mørkt rom totalt uten forstyrrelser. I samme setting var det bare for meg å vippe fram puppen, så var min jente fullstendig opptatt, uavhengig av lys, antall mennesker og hvor mange forstyrrelser det var i rommet.

Så jeg forstår veldig godt at noen slutter ammingen på dette tidspunktet. Det blir rett og slett for mye jobb å få det til.

[Katta]

Det er jo ganske vanlig å hevde at barn som også kan spise/drikke noe annet enn morsmelk bør gjøre det når man er ute av hensyn til omgivelsene.

[oslo78]

Jeg synes at det skal svært gode grunner til for å forsvare å utsette barn på fem-seks år for å ammes, spesielt offentlig. Det tror jeg de kan få høre til de blir voksne omtrent. Å amme ettåringer er ikke i samme kategori for meg, heller ikke toåringer. Noe særlig lenger enn det ville jeg ikke ammet offentlig - av hensyn til barnet. Man trenger ikke å legge opp til erting og mobbing heller.

[Polyanna]

Jeg syns Esmes påstand om at man BARE ammer store barn fordi man selv får noe ut av det er helt absurd.

Ja, det er ikke påvist helseeffekter av amming ut over en veldig kort spedbarnsamming. Men for meg betyr ikke det at det ikke er en nyttig og greit tilleggsnæring av noe som er bra. Å påvise positive helseeffekter av ernæring er kjempevanskelig, så lenge det ikke er "fem om dagen" vs. "ingen grønnsaker" eller "tran og fisk" eller "ingen d-vitaminer". Særlig siden det også, ofte, er store sosiale forskjeller mellom ammere og de som ikke ammer, som gjør det kjempevanskelig å tolke dataene. SÅ store undersøkelser er det vel ikke foretatt, heller? (Jeg håper dette er noe de vil bruke mor-barn-dataene til etter hvert, forresten! )

For meg føltest det å gi barnet morsmelk omtrent som å gi det tran eller epler, sånn ernæringsmessig. En fin ting. Ikke livsnødvendig, ikke avgjørende. Men en ok næring.

Og i tillegg ga det OSS noe veldig fint, denne tvungne, rolig-pustende, nære time-outen, som ble prioritert foran alle "skal-bare"-ene. Stille. Oss. Nært.

Jeg syns i hvert fall unger opp til 3-årsalderen er SMÅ, små plutter, altså. Snart-skolebarn? Kanskje ikke. Men det er jo så sjeldent at jeg ikke klarer å lage en stor heisagreie rundt det.

[Harriet Vane]

Dersom moren diet den store gutten som en del av egen seksuell tilfredsstillelse, så ble han jo misbrukt. Det er jo konteksten eller mors hensikt som avgjør om det var kos eller overgrep.

Og det er jo ikke sikkert han snakket om hva annet som evt. skjedde. Nå er både kvinner som overgripere og gutter som ofre for kvinnelige overgripere i fåtall og gjenstand for myter og ufarliggjøring, men i de senere år begynner de fleste å se at gutter kan også misbrukes av kvinner og egne mødre.

For mange er bryster svært erogene soner og kanskje de ikke har den grensen mellom pupper som mat og pupper som leketøy.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Dersom moren diet den store gutten som en del av egen seksuell tilfredsstillelse, så ble han jo misbrukt. Det er jo konteksten eller mors hensikt som avgjør om det var kos eller overgrep.

Og konteksten her er langtidsamming, ikke "stimulering av brystvorter til mors seksuelle forlystelse".

Hvis det er snakk om amming, som Lippa mer enn antyder all den tid hun bruker dette eksemplet for å underbygge hvorfor hun selv ikke vil langtidsamme ("Så for meg ville det vært helt uaktuelt med langtidsamming."), så er det faktisk ikke et overgrep. Det er amming.

Hvis det derimot er slik at ammingen hadde et erotisk tilsnitt, så er det jo ikke snakk om amming, men seksuelt overgrep. Da er man over på at unger ikke skal utsettes for seksuelle overgrep. Ikke at unger ikke skal langtidsammes. Gutten må gjerne føle at moren misbrukte ham seksuelt. Men da er det det som er problemstillingen, at han ble seksuelt misbrukt, ikke at hun ammet ham til han var fem år gammel.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Og konteksten her er langtidsamming, ikke "stimulering av brystvorter til mors seksuelle forlystelse".

.

Og jeg tenker at når det i det hele tatt er behov for å forklare slike ting, er barnet for stort.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Og jeg tenker at når det i det hele tatt er behov for å forklare slike ting, er barnet for stort.

Dette var egentlig et godt poeng.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Og jeg tenker at når det i det hele tatt er behov for å forklare slike ting, er barnet for stort.

Eller omgivelsene for perverse. Det er jo de som tenker slike tanker rundt amming av småbabyer også.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Eller omgivelsene for perverse. Det er jo de som tenker slike tanker rundt amming av småbabyer også.

Jo, men det tror jeg ikke gjelder mange. Omtrent like mange tenner på katter, tipper jeg, altså rimelig syke folk. Veldig mange reagerer jo på at tre-fire-femåringer blir ammet, og det er jo fordi det er et tabu i vårt samfunn.

[Harriet Vane]

SUPERDISCLAIMER: Jeg sier selvsagt ikke at alle store barn blir misbrukt når de ammes osv. Men at denne gutten som Lyppa forteller om følte seg misbrukt var antagelig fordi han ble det.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

SUPERDISCLAIMER: Jeg sier selvsagt ikke at alle store barn blir misbrukt når de ammes osv.

Nei, selvsagt sier du ikke det. Det skulle tatt seg ut! Men det hadde jo vært fint om du brukte en litt mer omfattende disclaimer som for eksempel "Å amme store barn er sjelden i seg selv et misbruk". Å si "ikke alle" antyder at svært mange misbrukes hvis de ammes.

Jeg antar du ikke mener akkurat det?

[vixen]

Hadde jeg sett en femåring ble ammet offentlig så innrømmer jeg at jeg hadde reagert. Jeg synes rett og slett at det er litt ekkelt. Uten at jeg vet helt hvorfor, for det angår ikke meg. Noe med at man kommer inn i andres intimsone uten å ville det. På lik linje som voksne som nikliner i kassakø eller folk som har seg i parken (uten sammenligning forøvrig).

Åssen er dette i andre kulturer? Er det noen steder det er normen å amme veldig lenge?

[Polyanna]

Mamma forteller at på landet var det i hvert fall vanlig at man ventet med avvenning til over sommeren sånn i to-ársalderen. Det gikk på sommerbakterier, og amming ble regnet som forebyggende i en tid der melk var viktig ernæring og kumelk var vanskelig å holde bakteriefri da det var sommervarmt. Det var også viktig for kvinnehelsen, fordi det bidro vesentlig til at det ble lengre tid mellom barnefødslene.

Man sier også at det vanligste er at barn som er tett på mor selvavvenner i 3-4-årsalderen. Så i den grad man kan bruke "naturlig" og "unaturlig" i et moderne samfunn med kjøleskap og prevensjon, så er det vel det som er den mest "naturlige" alderen?

[Polyanna]

Helt greit å la den konkrete saken ligge, syns jeg. Det var en vond historie, Lyppa.

Men den er selvsagt umulig å debattere og forstå i en tråd som denne.


På generelt grunnlag: Jeg har hatt en ganske sterk forestilling om at jeg ville avslutte amming før de ville komme til å huske det, uten at jeg klarer å forklare det, annet enn "ekkelt". Jeg har samme følelser rundt bleiebruk (og stell i den forbindelse), for øvrig. Den siste ville jeg jo bare måttet justere om jeg fikk barn som brukte bleie lenge. Sånn er det jo med mye.

[Guava]

Jeg synes det er litt forskjell på amming og bleie.
Bleie er jo noe som ikke involverer kos. Amming er på mange måter definert som kos når barnet ikke trenger det som næring lenger og jeg skjønner at det kan være vanskelige grenser når det er snakk om veldig store barn. Hva som er grenseoverskridelser har jo ikke bare med det rent fysiske å gjøre, men har mye med samfunnets tabuer og definisjoner å gjøre.

[Polyanna]

Janei, det har ikke hatt med overgrepstanker å gjøre for min del. Mer som noe som er intimt på en måte jeg kjenner at jeg ikke vil at de skal huske. Det har ingen rasjonalitet i seg, som sagt.