Har du blitt kalt "pen" noen gang?

[Frost]

Jeg har hørt at jeg er søt og sjarmerende. Jeg krysset på nei. Men når jeg tenker meg om har jeg ved mange anledninger hørt at jeg er så pen når jeg smiler, så da vet jeg ikke.
Selv synes jeg at jeg ser helt normal ut. Er verken spesielt pen eller stygg. Er fornøyd.

[Divine]

Det var ikke før jeg begynte å vanke her på FP at jeg opplevde å bli omtalt som pen i noen særlig grad. Før det kan jeg telle på én hånd hvor mange ganger jeg har hørt det. Og jeg har ALDRI hørt det fra en norsk mann noensinne. Men så ER jeg heller ikke pen, da, utseendet mitt heller vel mer mot interessant. Mannen min sier heller ikke at jeg er pen, ikke så ofte, i alle fall.

[Carpe Diem]

Har fått hørt det noen ganger av fremmede damer og menn, når jeg har fjonget meg litt opp og er på byen. Jeg blir ille berørt hver gang, og øver meg på å si "takk, det var hyggelig sagt...." Føler meg ikke pen, og synes det er ubehagelig når noen retter fokus på meg...


Utover det er kjæresten flink på å si jeg er pen, nydelig osv.

Her om dagen kom det fra vesla på 6 år: "Mamma, du er penest med klær du"
Tror hun sammeligner min ca 40 års gamle kropp med sin stemors topptrente 28 årige kropp med silikon og andre fikseringer..! Makan!

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Det tror jeg ikke? Fin og søt, men pen? Næh, det ville vært en overdrivelse.

Du har selektiv hukommelse. Jeg vet at jeg har fortalt deg at du er pen.

Opprinnelig lagt inn av Pepper Lemon, her.

Det har hendt noen ganger, men ikke ofte. Eller, det er løgn. Jeg har en kollega som sier det til meg hver dag. Hun er veldig raus med komplimenter. Riktig svar er vel kanskje heller "ikke fra så mange". Jeg sier sjelden til andre at de er pene. Og tenker vel egentlig at det ikke er så vanlig å få høre fra kreti og pleti?

Så rart, det må bety at folk ikke sier sånt ofte. For du er jo helt objektivt kjempepen (jeez, iPad! Ikke det andre ordet!) og det er rart at folk ikke sier det til deg hele tiden.

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Jeg er helt vanlig og ikke spesielt pen, men mange har sagt det likevel, og det er jo hyggelig om noen ser noe vakkert der en ikke ser det selv. Da jeg var yngre var jeg selvfølgelig penere.

Det er kjempetrist at du ikke syns du er pen selv, for du er en av de peneste jeg vet om. Og jeg vet ingen som eldest så pent som deg. (altså, ikke at du er eller ser gammel ut! Tvert imot! Med bare som en kommentar til siste setningen din)


Ellers vet jeg at jeg kan være pen på en god dag, med riktig sminke og i godt lys, og av og til sier folk det også. Men jeg er ikke noen klassisk skjønnhet, for det har jeg for diger nese, og jeg eldest heller ikke spesielt pent.

[Skilpadda]

Mannen min sier ofte at jeg er fin, men ut over det er det ganske sjelden noen sier at jeg er fin eller pen. Jeg hører ikke så ofte at det blir sagt til andre heller, og tenker ikke på det som noen, hm, "bevisst utelatelse". Jeg synes jeg ser helt ok ut, bortsett fra at jeg er tykkere enn det som egentlig er kledelig, jeg synes jeg har pent smil og pene øyne og tidvis pent hår, og jeg har ikke noen grunn til å tro (eller bekymre meg for) at andre folk synes jeg ser mindre bra ut enn jeg synes selv.

Jeg sier sjelden til andre at jeg synes de er pene. Nesten aldri, egentlig. Jeg kan kommentere hår, klær og slikt, men det faller meg ikke naturlig å komplimentere utseendet til folk. Unntatt på FP, der sier jeg det relativt ofte.

[Estrella]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Mange ganger. Det er da slikt man har en mann til.

Jepp.

[Esme]

Jeg har blitt kalt pen en del ganger, men det var oftere før gitt.

Jeg er helt vanlig av utseende, men er charmig som helvete når jeg vil. Så jeg lurer folk.

[Filifjonka]

Jeg blir flau når noen sier at jeg er pen. Og tror at folk sier det for å være snille eller noe. Men det er jo selvføgelig hyggelig også.

Det var en gang for ikke så mange år siden en ukjent mann som kom bort til meg på en togstasjon og sa at jeg var veldig pen. Tror ikke han var full, men det var jo en merkelig situasjon. Hva skulle jeg si liksom? Eh, takk...

[Toffskij]

Men det er jo charmig som helvete som kan brukes til noe. Om man er billedskjønn, men uten noen gnist eller utstråling overhodet, regner jeg med at det bare er måtelige gevinster å hente.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Er det så fælt å synes at man er pen selv, forresten? Det var da veldig mye «jeg er helt alminnelig» og «jeg ser det ikke selv» her? Jeg synes jeg er ganske pen, jeg. Regelmessige trekk, store øyne, fin profil, pent smil osv.

Jeg synes ikke det er fælt å si at man selv er pen, men jeg synes det er ganske pinlig om omverdenen ikke er enig.
Jeg har en bekjent/venninne som alltid omtaler seg som pen, fin og søt, og jeg synes hun er fullstendig alminnelig og middelmådig. Hun har pent hår og veldig pene negler, men hun er absolutt ikke det jeg vil omtale som pen. (Ikke mannen min heller, jeg har selvsagt spurt han.) Jeg har også sett at andre har reagert på at hun kaller seg pen, sett at de har studert henne med et litt undrende blikk hvor hele ansiktsuttrykket har sett ganske spørrende og avslørende ut. Som i "Hæ? Er du pen? Jaja..."

Det er jo også veldig forskjellig hva man legger i det å være pen. Jeg tror jeg er litt kritisk.

[Maxine]

Jeg blir kalt søt jeg. Det er et bortforklarende ord for at man ikke er pen, tror jeg

[Sonja Sockersöt]

Rett som det er, uten at jeg helt skjønner det. Jeg er virkelig ikke i nærheten av å være pen, jeg ser rett og slett drita kjedelig ut. Men sjarmerende kan jeg nok være.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Jeg synes ikke det er fælt å si at man selv er pen, men jeg synes det er ganske pinlig om omverdenen ikke er enig.

Men det er mest hvis man driver og sier det, da? For det er jeg enig i at blir ganske merkelig og småkleint, uansett hva det er man går rundt og sier om seg selv. F.eks. at man til stadighet sier at man er smart, eller morsom, eller en spesielt dyktig prosjektleder, eller hva det er, uten at noen har spurt eller det er naturlig å snakke om det. Det ville være smårart også om omverdenen var enig, synes jeg, da er det temmelig selvgodt og ikke så hyggelig. Og hvis man er relativt alene om oppfatningen, blir det en veldig rar situasjon, det kan jeg godt se.

Men hvis jeg i stillhet syntes jeg var veldig morsom, og folk rundt meg åpenbart ikke syntes det, ville jeg ikke syntes det var pinlig. (Jeg ville kanskje heller vurdert å skaffe meg noen omgangsvenner med med bedre sans for humor. )

[Myrsnipa]

Ja, men ikke før etter at jeg ble 18 og bevegde meg ut på byen. Fikk jo sjokk!
Hører komplimenter på utseende hver gang jeg er ute på byen, og syns selvsagt det er koselig all den tid jeg har plagdes ekstremt med kviser og stort sett følt meg som en vandrende vulkan.

[MsM]

Opprinnelig lagt inn av Chanett, her.

Ja, flere ganger av ulike mennesker. Jeg tenker i mitt stille sinn at de som kaller meg pen trenger en optiker.

Ha ha. Sånn tenker jeg og. Som regel er det nok et resultat av tykke ølbriller. Tror ikke noen har sagt det edru

[Odelia]

Taien, jeg er ganske sikker på at jeg har sagt at jeg synes du er pen - og ikke bare én gang. Du har pene ansiktstrekk så det forundrer meg at du ikke har fått høre det før (du er sikker på at du ikke bare er døv for det ordet?).

[Njulaif]

Nei, jeg kan ikke huske at jeg noen gang har hørt noen si at jeg er pen.
Mannen min forteller meg at jeg er søt og "finingen hans", men heller ikke han har noen gang sagt at jeg er pen så vidt jeg kan huske. Det stemmer jo rimelig bra med min egen oppfatning også, for jeg synes ikke jeg er pen i det hele tatt.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Men det er jo charmig som helvete som kan brukes til noe. Om man er billedskjønn, men uten noen gnist eller utstråling overhodet, regner jeg med at det bare er måtelige gevinster å hente.

Ikke sant? Fri og bevare meg for folk som har "jevne ansiktstrekk og gnistrende hvite tenner" som sitt fremste fortrinn.

[Lenam]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Jeg vokste opp som en av de erklært mindre pene jentene i klassen (man hadde da lister), og det var sårt. Det er deilig å ha passert 30, og være helt komfortabel med å ikke være en av de pene. Jeg kan være klok og morsom, og jeg skulle ønske jeg visste at det ville slå bedre an etterhvert, da jeg var 10 år.

Jeg raget alltid i toppen på de der penest i klassenlistene. Ikke for at jeg var penest i klassen, på INGEN måter. Men jeg var kul og morsom og hadde mest guttevenner og det var de som stemte frem de der grusomme listene.

Slike lister hadde jo lite med utseende å gjøre, men tenk så mange jenter som har gått rundt og med dårlig selvtilitt trott at de var stygge bare for at de tilfeldigvis havnet langt bak på slike lister.

[Filifjonka]

Er det vanlig med sånne lister?!