35-timersuke for barnefamilier

[Bokormen]

[quote=Katta;3468348
Jeg lurer imidlertid på hva som skal til for å fjerne problemet planleggingsdager. Kanksje ikke ved å betale alle foreldrene en ekstra ferieuke, men å betale de som planlegger for å planlegge ei helg to ganger i året eller noe sånt?[/quote]

Barnehagen "vår" hadde planlegging på helg i et par år. Problemet forplantet seg bare, det var veldig mange småbarnsforeldre blant de ansatte, og ikke alle kunne reise vekk en hel helg.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Barnehagen "vår" hadde planlegging på helg i et par år. Problemet forplantet seg bare, det var veldig mange småbarnsforeldre blant de ansatte, og ikke alle kunne reise vekk en hel helg.

Må de reise bort for å planlegge? Jeg tenker at i helgen er det stort sett en forelder til. Det blir som når jeg jobber helgevakt, den andre forelderen må ta unger og hus de timene jeg er på jobb. Ikke så kult som helgetur, men jobbing får man da til.

[Nutte]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Må de reise bort for å planlegge? Jeg tenker at i helgen er det stort sett en forelder til. Det blir som når jeg jobber helgevakt, den andre forelderen må ta unger og hus de timene jeg er på jobb. Ikke så kult som helgetur, men jobbing får man da til.

Men du jobber vel ikke 12 dager i strekk? Skal de planlegge på helg så må de ha igjen fri og da går det utover tilbudet til barna.

[Anne C]

Jeg ser ikke på barn som problemer. Vi har vært så heldig at vi har fått de to barna vi ville ha. Flere hadde ikke vært noe for oss, for da hadde ting blitt mye mer hektisk enn vi har lyst til å ha det.

Og det er riktig at det jeg skriver bare er et par enkelteksempler, det sa jeg første gangen jeg skrev det og. Men de er sikkert ikke de eneste som forventer at venner og familie skal stille opp.

Det jeg ikke skjønner er hvorfor barnefamilier skal ha mer "rett på" eller behov for en ekstra uke ferie enn de over 60 år. Velger man å få barn så kan man ikke forvente at staten skal sponse oss i alt. Noe må vi jo klare selv og, selv om det er slitsomt til tider.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Det jeg ikke skjønner er hvorfor barnefamilier skal ha mer "rett på" eller behov for en ekstra uke ferie enn de over 60 år. Velger man å få barn så kan man ikke forvente at staten skal sponse oss i alt. Noe må vi jo klare selv og, selv om det er slitsomt til tider.

Det varierer vel fra familie til familie og sekstiåring til sekstiåring. Men fakta er at sekstiåringene har en slik ekstra uke, barnefamilier har det ikke. Og mange barnefamilier sliter med mengden fridager i løpet av året. Staten skal ikke nødvendigvis fikse dette for småbarnsfamiliene, man må også sørge for å organisere livet sitt best mulig med de forutsetningene man har. Likevel kan man jo tenke litt rundt hvordan fellesgodene fordeles.

[Anne C]

I den kommunen jeg jobbet i før fikk man verferdspermisjon når man trengte fri pga planleggingsdager i barnehagen. Det synes jeg var et fint tiltak. Sånn er det ikke der jeg jobber nå.

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Du kan ikke mene, at unge arbeidstakere som har vært i jobb, i tja si 10 år, fortjener en ekstra ferieuke fordi de har barn? Herregud, når ble det å ha barn en så stor byrde?

Dvs, den uka kunne du sikkert fått, men ville du betalt den selv?

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Fortjener sekstiåringene en ekstra ferieuke altså? Det er jeg mer i tvil om. Dagens sekstiåringer har skummet fløten av velstandsutviklingen i dette landet og trukket stigen opp etter seg. Er det noen som kunne hatt råd til å betale den uka selv så er det dem. Kanskje den burde vært behovsprøvd? Neida, det er helt greit at de har dette godet, men jeg har vel mer sansen for å fordele goder ut fra behov enn ut fra hvem som fortjener dem.

Jeg lurer imidlertid på hva som skal til for å fjerne problemet planleggingsdager. Kanksje ikke ved å betale alle foreldrene en ekstra ferieuke, men å betale de som planlegger for å planlegge ei helg to ganger i året eller noe sånt?

Jeg er veldig enig med Katta; det handler ikke om hva man fortjener, men hva man har behov for. Jeg har ikke behov for 35-timers uke, veldig mange 60-åringer jeg kjenner har ikke behov for ekstra ferieuke. Men spørsmålet er hvordan vi som samfunn skal løse situasjonen for de som HAR behovet. For de finnes i begge grupper, og tiltak som reduserer arbeidspresset kan hjelpe dem med å stå lengre i arbeid og unngå sykmeldinger/uførhet. Mange av dem med størst behov for mer fritid har også så lav lønn at de ikke kan gå ned i stilling.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Jeg er veldig enig med Katta; det handler ikke om hva man fortjener, men hva man har behov for. Jeg har ikke behov for 35-timers uke, veldig mange 60-åringer jeg kjenner har ikke behov for ekstra ferieuke. Men spørsmålet er hvordan vi som samfunn skal løse situasjonen for de som HAR behovet. For de finnes i begge grupper, og tiltak som reduserer arbeidspresset kan hjelpe dem med å stå lengre i arbeid og unngå sykmeldinger/uførhet. Mange av dem med størst behov for mer fritid har også så lav lønn at de ikke kan gå ned i stilling.

Men altså, ALLE nordmenns behov kan ikke til enhver tid dekkes av det offentlige. Eller arbeidsgiver. Noen av disse tingene er det rett og slett helt aksept øst at vi må ordne opp i selv, og da kan det hende att fritidsaktiviteter må begrenses, middagstidene må forskyves, arbeidstidene må reduseres (en ulønnet permisjon vi faktisk HAR KRAV på at arbeidsgiver innvilger) eller at antallet barn vi velger å få (i den grad vi kan planlegge) avgjøres av kapasitet og økonomi.

Et BEHOV er ikke en statisk faktor, det er faktisk mulig for folk å selv endre premissene for behovene som oppstår. Jeg kjenner folk som har valgt rimeligere bo-løsninger og mindre sentrale bosted, nettopp fordi dette gir mulighet til redusert stilling og kortere reisevei til jobb.

"Mine" 60-åringer har jobbet i over 40 år. De fortjener virkelig disse 5 ekstra dagene med fri. Dagene kan tas ut ette ønske, og hos oss har de gitt mulighet til kortere uker, og også kortere dager.

For de fleste betyr kortere dager at de skal kuttes på ettemiddagen. Hvordan ser man for seg at arbeidslivet skal imøtekomme dette? Er tenåringsforeldrene f.eks, interessert i å oftere måtte stå igjen til kl 16-17, mens barnehageforeldrene går kl 15?

[Éowyn]

Jeg har mang en gang vært misunnelige på seniorene på jobb som ikke bare har en ekstra ferieuke, men i tillegg 12 seniordager i året som de kan ta ut når de vil. Dette ville ha kommet godt med til f.eks. planleggingsdager og når SFO er stengt i hele juli måned.

Hva regnes egentlig som normal arbeidstid pr. uke? Jeg har normaltid 37,5 time i uken så hvis jeg skulle jobbet 35 timer er det snakk om 30 minutter kortere arbeidsdag. Jeg ser for meg at for noen jobber vil dette være enkelt å innføre, men hva med f.eks butikkjobber eller sykehjem? Eller jobber som ikke har en helt klar ramme for når dagen begynner og slutter, men jobber både hjemme og på arbeidsstedet?

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Éowyn, her.

Jeg har mang en gang vært misunnelige på seniorene på jobb som ikke bare har en ekstra ferieuke, men i tillegg 12 seniordager i året som de kan ta ut når de vil. Dette ville ha kommet godt med til f.eks. planleggingsdager og når SFO er stengt i hele juli måned.

I tillegg til at seniorene får mer fri enn yngre arbeidstakere, og som regel bare har seg selv å ta vare på, er det også som regel de som tjener mest i sin yrkesgruppe. Hos oss er det mange seniorer som tar ut pensjon på forskudd fra 62 år, dvs de har en ordning der de jobber 80%, men får 90% lønn. Jeg antar at de også får utbetalt litt av pensjonen. Og følgelig får de vel bortimot mer enn 100% utbetalt. Jeg aksepterer at det er slik, og at det er fint for dem, men hvis man ser på hvem som kunne hatt behov for slike ordninger ville nok det i like stor grad vært småbarnsforeldre. Det er de som regel de som er i tidspress. og det er som regel de som har dårligst råd.

Småbarnsforeldre har fått nok nå, sier AP, nå er det andre grupper sin tur. De sier også at det er de selv som har valgt å få barn og være aktive i yrkeslivet og dermed må ta støyten selv. Jeg syns det er dobbeltmoral. Man skal ikke glemme at regjeringen har gått hardt ut for å få flest mulig i arbeid, med heltidsbarnehage for alle, osv. Og barn vil de jo at vi skal få. Å være "bare" hjemmeværende er knapt sosialt akseptert, og jeg er ikke så sikker på at det å velge å jobbe litt redusert blir sett på som så positivt det heller. Da syns jeg det kan være betimelig å i det minste være villig til å se på alternative ordninger som kan lette hverdagen for småbarnsfamilier. Ut over det å øke fedrekvoten enda mer og enda mer. En konstrukstiv diskusjon mener jeg man i det minste kunne tatt.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

I tillegg til at seniorene får mer fri enn yngre arbeidstakere, og som regel bare har seg selv å ta vare på, er det også som regel de som tjener mest i sin yrkesgruppe. Hos oss er det mange seniorer som tar ut pensjon på forskudd fra 62 år, dvs de har en ordning der de jobber 80%, men får 90% lønn. Jeg antar at de også får utbetalt litt av pensjonen. Og følgelig får de vel bortimot mer enn 100% utbetalt. Jeg aksepterer at det er slik, og at det er fint for dem, men hvis man ser på hvem som kunne hatt behov for slike ordninger ville nok det i like stor grad vært småbarnsforeldre. Det er de som regel de som er i tidspress. og det er som regel de som har dårligst råd.

Fantastisk. Det skal vel litt til å kunne får MER fri enn norske småbansforeldre. Med en regjering som bare lar fødseslpermisjonsordningen ese ut, år for år. I tillegg har vi velferdspemisjon ved skolestart, barnehagetilvenning, ammefri, fri til barnas legebesøk, rett til 10 dager fri ved sykt barn eller barnepasser, rett til redusert stilling, rett til fri ved barnas utviklingssamtaler...

At seniorer tjener mer enn jeg, er på sett og vis helt naturlig all den tid erfaring og kompetanse øker med alderen, og jeg håper hvertfall at jeg også vil tjene noe mer enn mine 30 år yngre kollegaer når den tid kommer. Senioerer i arbeidslivet har nok også betalt inn noe mer skatt til fellesskapet, enn det du og jeg har gjort, og AFP er en ordning som finansiereres av pensjonsinnbetalinger fra abeidstaker og abeidsgiver, gjennom mange år.

[ElinM]

Der ser du Billa. Du er fastlåst i tankegangen din som veldig mange andre og er ikke interessert i å tenke nytt og åpne for å vurdere andre løsninger som kanskje er mer tilpasset de varierende behovene folk har i forskjellige faser av yrkeslivet. Det er vel akkurat det som er poenget mitt. Slik er det, og slik skal det være.

Det virker logisk at eldre arbeidstagere skal tjene mest, jeg er helt enig i det. Men er det egentlig det som er mest hensiktsmessig sett ut fra den enkeltes behov?

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Der ser du Billa. Du er fastlåst i tankegangen din som veldig mange andre og er ikke interessert i å tenke nytt og åpne for å vurdere andre løsninger som kanskje er mer tilpasset de varierende behovene folk har i forskjellige faser av yrkeslivet. Det er vel akkurat det som er poenget mitt. Slik er det, og slik skal det være.

Det virker logisk at eldre arbeidstagere skal tjene mest, jeg er helt enig i det. Men er det egentlig det som er mest hensiktsmessig sett ut fra den enkeltes behov?

Ok? Jeg tror BEHOVSprøvd lønn, vil være fullstendig mislykket i et land hvor svært mange ikke frivillig utnytter sitt masksimale potensiale i arbeidslivet (og også ellers). Kommunismen har så vidt meg bekjent ikke heller fungert nevneverdig bra i de landene den er tatt helt ut, så JA, jeg synes lønn og innsats, erfaring og kompetanse bør henge sammen, mer enn alder og antall barn. Mulig jeg er narrowminded og lite kreativ, men jeg tror jeg klarer å se litt forbi egne behov, i det minste. Småbarnsmor til tross.

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Der ser du Billa. Du er fastlåst i tankegangen din som veldig mange andre og er ikke interessert i å tenke nytt og åpne for å vurdere andre løsninger som kanskje er mer tilpasset de varierende behovene folk har i forskjellige faser av yrkeslivet. Det er vel akkurat det som er poenget mitt. Slik er det, og slik skal det være.

Det virker logisk at eldre arbeidstagere skal tjene mest, jeg er helt enig i det. Men er det egentlig det som er mest hensiktsmessig sett ut fra den enkeltes behov?

Jeg syns dette med at man skal få så mye når man er ung, går hånd i hanske med det som går igjen i skoletrådene. Meg, meg, meg. Skal ha, skal ha, skal ha. Tror du ta de barnefamliene som jobbet 35 timer uke, hadde mye høyere lønn enn 55 åringene, hadde makspris meg her og rett meg der - tror du at de hadde godtatt å gå ned i lønn og å få redusert ferie når de passerte 50?

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Der ser du Billa. Du er fastlåst i tankegangen din som veldig mange andre og er ikke interessert i å tenke nytt og åpne for å vurdere andre løsninger som kanskje er mer tilpasset de varierende behovene folk har i forskjellige faser av yrkeslivet. Det er vel akkurat det som er poenget mitt. Slik er det, og slik skal det være.

Det virker logisk at eldre arbeidstagere skal tjene mest, jeg er helt enig i det. Men er det egentlig det som er mest hensiktsmessig sett ut fra den enkeltes behov?

Det har vært mitt poeng også. Jeg er ikke sikker på hva jeg mener om saken, jeg er fremdeles i tenkeboksen og synes debatten er spennende. "Sånn er det og sånn har det vært"-argumentet er derimot litt tøysete. "Staten skal ikke sponse familieplanlegging gone wrong" var slem.

At folk gjerne før de får barna kan tenke gjennom antall barn og egen kapasitet, er jeg veldig enig i. Men samtidig er det litt uheldig å la sånne holdninger ligge til grunn når man skal vurdere hvem sine og dermed hvilke argumenter som skal få veie tyngst i en diskusjon. Å ha et skjevt blikk over på motparten, vurdere gyldigheten utifra hvor mange barn vedkommende har og hvor de kanskje velger (eller ikke-velger) å bosette seg, er ikke bra i min bok, ikke nå fokuset bør være hva som tjener samfunnet og alle de som bor i det, best.

For behovene varierer jo. Å være avhengig av andre for å få kabalen til å gå opp er utmattende over tid. Vi hadde det sånn da storesøs var baby. Mannen jobbet 2-3 dager i strekk, og jeg var i 100 % turnus. Vi hadde ikke et eneste familiemedlem som kunne hjelpe til. Alt dreide seg om kabalen, og det gikk utover både det ene og det andre. Men vi klarte heldigvis å gjøre om på det takket være et fleksibelt jobbmarked, og hverdagen nå, med 4 barn, er langt enklere (selv når jeg ikke er i permisjon). Det er ikke nødvendigvis sånn at det er antall barn som kan skape problemer (og igjen fører denne takke-sæ-sjøl-mentaliteten til at ting som jo er positive, som f.eks. barn, blir omgjort til et problem eller en byrde). Det kan være jobb, bosted, avstander, og selv om det likefullt er vårt ansvar å drifte Familen AS, synes jeg nå som i diskusjoner rundt permisjon at "det er ikke statens ansvar, du har deg selv å takke" er et tullete argument. Vi betaler skatt til felleskassa alle samme, så å avspise grupper av samfunnet med "sånn er det bare" vitner om manglende evne til refleksjon. Alt man diskuterer behøver ikke å bety sugerør i statskassa, men for å få ballen til å rulle og se alternativ må man se an behovene først.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Der ser du Billa. Du er fastlåst i tankegangen din som veldig mange andre og er ikke interessert i å tenke nytt og åpne for å vurdere andre løsninger som kanskje er mer tilpasset de varierende behovene folk har i forskjellige faser av yrkeslivet. Det er vel akkurat det som er poenget mitt. Slik er det, og slik skal det være.

Det virker logisk at eldre arbeidstagere skal tjene mest, jeg er helt enig i det. Men er det egentlig det som er mest hensiktsmessig sett ut fra den enkeltes behov?

Hva slags ordninger mener du hadde vært mer hensiktsmessig? Oppriktig nysgjerrig her nå, det er ikke ondsinnet ment.

[Mex]

Jeg har normaltid med 40 timers uke. (37,5 + ubetalt lunsj)

[Tallulah]

Bare en kommentar til det å ha for mange barn. Selvsagt er det noen som har det, jeg skjønner ikke at det skal være spesielt usjarmerende eller vågalt å si. Men det er jo ikke et fastsatt nummer. For noen er ett barn for mye, andre tre, mens andre igjen håndterer 12 helt greit.

Jeg syns ikke det er frekt å mene at folk bør tenke gjennom om de har kapasitet til det, før de får barn.

[Cuyahoga]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Bare en kommentar til det å ha for mange barn. Selvsagt er det noen som har det, jeg skjønner ikke at det skal være spesielt usjarmerende eller vågalt å si. Men det er jo ikke et fastsatt nummer. For noen er ett barn for mye, andre tre, mens andre igjen håndterer 12 helt greit.

Jeg syns ikke det er frekt å mene at folk bør tenke gjennom om de har kapasitet til det, før de får barn.

Og jeg synes det er en stor forskjell på å si at folk bør tenke gjennom hvor mange barn de har kapasitet til på forhånd, og på å si til en konkret bruker at "du, du har kanskje for mange barn". Det siste høres ut som en hersketeknikk.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Cuyahoga, her.

Og jeg synes det er en stor forskjell på å si at folk bør tenke gjennom hvor mange barn de har kapasitet til på forhånd, og på å si til en konkret bruker at "du, du har kanskje for mange barn". Det siste høres ut som en hersketeknikk.

Ja, jeg ser at det er en forskjell altså, og også at man kan bli såret av å lese det.