Møter dere opp når det er tilstelninger i barnehagen?

[Elis]

Opprinnelig lagt inn av Benzo, her.

Vi stiller alltid opp begge to, bortsett fra når mannen er ute på reise.

Samme her.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

betyr spørsmålstegn, men shift virker ikke

Har du ikke to shiftknapper?

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Har du ikke to shiftknapper?

Jeg satt på en maskin på skolen hvor verken shift, Alt, Ctrl eller Alt Gr funket.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg tenkte ikke spesielt på deg. Jeg siktet til Livens innlegg.

Jeg trodde du bare tenkte på mitt, i og med at Livens innlegg var et svar til meg hvor jeg kom med et eksempel.

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg tror ikke du er dum

De var da godt.

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Det å undre seg over hvor noen er er ikke dumt i seg selv, men grensene er hårfine for når slike samtaler kan bli dumme, særlig når det gjelder ting som noen "forventer" at alle med største selvfølgelighet stiller opp på.

Selvfølgelig, jeg skjønner det. Men en slik samtale ville jeg aldri deltatt i, og hvis noen prøvde å innlede den ville jeg nok kvelt den ganske fort.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg satt på en maskin på skolen hvor verken shift, Alt, Ctrl eller Alt Gr funket.

Så gøy.

[Pastill]

Tenker som deg. Jeg kommer.

[Hermine]

Vi stiller så fremt vi har anledning.

Jeg er så heldig at jeg har jobben min bare et par minutters gange fra barnehagen, så de gangene jeg ikke er bundet opp i noe spesielt pleier jeg å møte. Mannen har jobben sin lengere unna, og han har oftere problemer med å ta fri midt på dagen.
Barnehagen vår pleier å ha foreldrekaffe, mørketidsfest, grillfest o.l. på slutten av dagen, så da er det enklere for folk å delta.

Jeg synes det er koselig å treffe foreldrene til de andre barna, spesielt de barna som minstemor leker mye sammen med.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Så gøy.

Innmari.

[007]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Så så lenge det ikke er noe ondsinnet i det og man snakker slik at ingen kan bli såret skjønner jeg ikke at en samtale hvor man undrer hvor noen er er dumt i seg selv.

Det er jeg helt enig med deg i. Så lenge det ikke er ondsinnet og så lenge man ikke åpent spekulerer.

Jeg husker luciadagen i forfjor. To mødre kom ikke - de var på julehandel. Dette var samtaleemne rundt flere bord, det ble okket og oiet over mødrenes prioriteringer.
Jeg kjenner godt den ene moren. Hun skulle innlegges på sykehus og opereres for brystkreft dagen etter, og hadde kun denne dagen til å handle på. Venninne (den andre moren) var med og hjalp henne. Dette kunne jeg selvsagt ikke fortelle, men jeg kokte innvendig. Og jeg sa høyt at det kan være mange grunner til at en velger som en gjør. Handling er ikke "god nok" grunn til å utebli uten at man må begrunne hvorfor. Og jeg synes man skal få slippe å alltid begrunne våre valg til alle.

Jeg mener ikke at du slarvet, Glitter, jeg har gjort det samme selv. Jeg har møtt en far på parkeringsplassen, men han kom aldri inn i barnehagen. Og klart jeg undret meg. Hvor ble det av mannen, liksom? Det er høylytt spekulering jeg ikke liker. Og at en skal måle interessen og oppfølgingen av barnet i hvor mange arrangemnet foreldrene stiller på i barnehagen.

[Nooria]

Huff så leit at ikke venninnen din stiller... trist for datteren . Mine foreldre stilte sjelden på slikt, og klok av skade er jeg veldig nøye med sånt. Det kunne faktisk ikke falle meg inn å ikke stille (minst en av oss). Men nå skal det innrømmes at en av oss har hatt fødselspermisjon hele den tiden storebror har gått i barnehage, og det kan jo selvsagt hende vi kommer i knipe en gang i fremtiden.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Trulte, her.

Når jeg vokste opp møtte mamma og pappa eller bare en av dem alltid opp ved tilstelninger (om det var barnehage eller skole). Jeg er derfor opplært til at det ALLTID uten unntak skal være en representant i fra familien ved tilstelninger. Som feks foreldrekaffe, 16 mai toget, påskefrokost, nissefest...

Vi stiller alltid begge to og gjerne med forsterkninger fra annen familie også. Det er jo så moro å være med og se ungene. De er jo så stolte og glade over at vi er der og det behøver jo ikke vare så lenge hvis vi må rekke noe.

Jeg synes også det ser litt stusselig ut for dem som aldri har med noen.

[trøtt]

Ja jeg stiller opp. I dag skulle jeg være eksamensvakt akkurat når toget skulle gå, men fikk en snill kollega til å sitte for meg. Hadde ikke jeg fått det til i dag så hadde jeg eldste på 12 som hadde vært der alene med han. Noen må stille opp i mine øyne, men jeg skjønner at det av og til ikke går.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Anda, her.

Vi forsøker så godt vi kan å møte på slike arrangementer, nettopp fordi jeg aner skuffelsen hos Andungen de gangene vi har kommet sent, eller Andamannen ikke har kommet. Heldigvis har jeg en fleksibel jobb, slik at det går greit.

Men jeg synes ikke det var spesielt gøy i starten, særlig ikke da han var enda mindre, det var mest "arbeid". Nå synes jeg det er helt OK, bl.a. fordi jeg synes jeg blir bedre kjent med ungen min av å se ham i situasjoner der jeg vanligvis ikke er.

Og ja, jeg vil også gjerne prate med de andre foreldrene. Ikke fordi jeg er så glad i småprat eller fordi jeg trenger flere venner, men fordi det er viktig for meg å få et forhold til foreldrene til de ungene barna mine forholder seg til i dag, og ikke minst i tiden fremover når de blir mer selvstendige. Det gir meg en trygghet, bla.a. Om foreldrene er interessante eller ikke er i grunnen helt poengløst for meg i den sammenhengen.

Veldig enig med deg.

Såframt man har mulighet, bør man absolutt vise barnet at man er interessert i hans/hennes hverdag ved å møte opp på slike tilstelninger.

Jeg jobber som lærer og slutter aldri å forundre meg over det dårlige oppmøtet på foreldremøter. I de tilfellene jeg har lest diskusjoner om dette på nett, er det stadig noen som sier at de synes det er "kjedelig" å delta på slike møter.



Det er som å vifte en rød klut foran meg! Er et møte som omhandler barnet ditt sin hverdag kjedelig ? Hvordan kan det være kjedelig??

Det er nå én ting; men igjen - man viser faktisk interesse for barnet sitt ved å delta på foreldremøter. Det gir et signal til lærerne ( og ja, vi skjønner at man av og til kan være forhindret fra å delta), men ungene vet faktisk ganske tidlig selv om foreldrene dro på møtet eller ikke. Og det er ikke sjeldent at jeg har opplevd at barn synes dette er leit og flaut. For hvis dette gjelder hvert eneste møte, hvert eneste år, er jo det et ganske tydelig signal til barnet om manglende interesse.

Og for det tredje; om møtet skulle være 100% uinteressant, så er det en verdifull arena mht. å bli kjent med foreldrene til klassekameratene til barnet ditt. Det er veldig viktig å kjenne til de andre foreldrene - kanskje spesielt når barnet blir eldre, mer selvstendig og masse på farten. Da er det godt å kjenne til hverandre og slå av en prat om grensesetting og ellers ha litt større sosial kontroll på barnets liv utenfor huset.

Dette ble en liten avsporing, men alikevel to sider av samme sak.

Vil også legge til at man skal være forsiktig med å spekulere så mye over hvorfor foreldre ikke stiller opp. Jeg har jobbet i en klasse hvor hele tre av mødrene hadde sosial angst. Jeg er glad for at de har vært åpne om dette, for det har gjort situasjonen mye ryddigere for oss, barna og dem selv. Mange sliter i sosiale tilstelninger, og det har jeg stor respekt for ( selv er jeg heldigvis spart for denslags : oversosial skravlebøtte: ). De jeg irriterer meg over, er foreldre som tropper opp på "morsomme" tilstelninger og slarver&spiser kake - men som skyr foreldremøter og dugnader som pesten ...

[Lenam]

Vi stiller som regel begge to.

[Trixie]

Ja, så langt det er mulig. Dette er første året jeg har barnehagebarn, men har til nå vært med på alt. Men jeg har jo forståelse for at foreldre ikke kan stille i jobbtid. Vi har heldigvis det som er etter arbeidstid.

[amylin]

Vi er med på tilstelinger i bhg. Desverre fikk jeg ikke med meg 16.mai-toget i dag, men det fikk besteforeldrene. Synes ikke det er noen plikt å stille opp, men det er noe jeg absolutt gjør fordi det er gøy, koselig og morsomt.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg jobber som lærer og slutter aldri å forundre meg over det dårlige oppmøtet på foreldremøter. I de tilfellene jeg har lest diskusjoner om dette på nett, er det stadig noen som sier at de synes det er "kjedelig" å delta på slike møter.



Det er som å vifte en rød klut foran meg! Er et møte som omhandler barnet ditt sin hverdag kjedelig ? Hvordan kan det være kjedelig??
.

Bare så det er sagt, jeg har fire barn fra 5 til 20 år, og jeg vil tippe enten jeg (eller barnas far) har vært til stede på 98% av alle foreldremøter. Altså ganske mange møter så langt.

Jeg går på møtene, fordi jeg vil følge med på det som angår barna, men jeg innrømmer gjerne at noen av dem har vært fryktelig kjedelige. Og det er ikke fordi jeg ikke er interessert i barnas hverdag.
Veldig ofte er det noen foreldre som vil diskutere saker som kun angår deres eget barn eller to til, f.eks. en bestemt skolevei og hvem som går sammen.... Endel mennesker er "møteplagere" og holder seg ikke for gode til å bruke alles tid på uvesentligheter. Jeg har vært på et møte der en mor holdt på i tjue minutter med at datteren mistet så mange hårstrikk og spenner, og hvor mye disse kostet, og for et stort problem dette var. Jeg syns ikke alltid lærere/førskolelærere er like flinke til å stoppe denslags, og strukturere hva som skal tas opp med alle foreldrene til stede. Det er kjedelig.

[Sitron]

Foreldremøter går altfor sent.

Stiller på alt vi får til å stille på. Var på dugnad sist tirsdag i øspøs regnvær, og det var helt greit. Det må gjøres, og det er med på å bevisstgjøre ungene til ikke å kaste sand utover asfalten osv, og man gjør noe sammen for å få det fint rundt seg.
Det er også med på å gjøre det hyggelig for barnet mitt der det tilbringer mange timer hver dag, så selv om man har andre ting man har mer LYST til, så gjør man det simpelthen bare.
Synes forresten det er koselig med påskefrokost, julelunsj, foreldrekaffe osv - for det er ikke ofte man får pratet med de andre foreldrene, eller de ansatte annet enn i hente/bringesituasjon, så vi etterstreber i det lengste å møte på sånne ting.
Dessuten vil jeg at barna mine skal oppleve at vi er opptatt av hvordan de har det, og at vi gjerne vil være sammen med dem der DE er stort sett hver dag.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Bare så det er sagt, jeg har fire barn fra 5 til 20 år, og jeg vil tippe enten jeg (eller barnas far) har vært til stede på 98% av alle foreldremøter. Altså ganske mange møter så langt.

Jeg går på møtene, fordi jeg vil følge med på det som angår barna, men jeg innrømmer gjerne at noen av dem har vært fryktelig kjedelige. Og det er ikke fordi jeg ikke er interessert i barnas hverdag.
Veldig ofte er det noen foreldre som vil diskutere saker som kun angår deres eget barn eller to til, f.eks. en bestemt skolevei og hvem som går sammen.... Endel mennesker er "møteplagere" og holder seg ikke for gode til å bruke alles tid på uvesentligheter. Jeg har vært på et møte der en mor holdt på i tjue minutter med at datteren mistet så mange hårstrikk og spenner, og hvor mye disse kostet, og for et stort problem dette var. Jeg syns ikke alltid lærere/førskolelærere er like flinke til å stoppe denslags, og strukturere hva som skal tas opp med alle foreldrene til stede. Det er kjedelig.

Jeg vil tro at det er mange ulike måter et foreldremøte kan avholdes på. Noen lærere er sikkert flinkere enn andre til å gjøre møtet interessant samt å holde en fast struktur på det hele. (Selv har jeg faktisk ønsket meg noen møteplagere noen ganger - vi har mange beskjedne foreldre, få ber om ordet, og da kan det bli litt lite dynamikk ...)

Jeg skjønner hva du sier - men selv om du ikke er så begeistret for møtene, møter du tydeligvis opp uansett.
Det kommer jeg også til å gjøre når mine små begynner på skolen.
Det er bare snakk om to ganger i året(per barn ...) - og om bare 20% av møtet har vært interessant, ville det være verdt det for min del.
Jeg vil være en aktiv deltaker i mine barns liv.