Hvilket forhold har du til kropp og vekt?

[Dragen]

For meg er vekt bare et tall. Jeg veier nesten åtti kilo (166 cm), men ser ikke ut som om jeg er et gram over søttito, som er fem kg over min idealvekt. BMI sier at jeg er overvektig, men sunn fornuft sier at jeg ikke er det.

Jeg syns jeg burde trene litt, men er lite bekymret for vekten. Det er imidlertid veldig festlig å fortelle at jeg veier åtti kilo, folk pleier å bli litt sjokkerte av det.

[trøtt]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Tja. Fordi.

Fordi jeg syns det er tåpelig, unødvendig, barnslig, teit, fjollete, jålete og de burde fokusere energien et helt annet sted enn å være så jævla sjølopptatt.

Det er det som ligger bak.

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Jeg spyr litt av folk som ikke klarer å se at andre kan ha issues som de selv mener er tåpelige.

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jepp. Og alle som er overvektige burde ta seg sammen og slutte og ete så mye. Og de som er anorektiske bør ta seg sammen og begynne og ete.

ja så enkelt høres det ut.

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Du vet like godt som meg at disse "knipe seg i sideflesket og stønne over tre kilo for mye" er IKKE de du snakker om der.

Hvordan vet du det? Ser du hvordan folk kjemper inni seg?

Opprinnelig lagt inn av Kaprifol, her.

Det er et luksusproblem å ha to-tre kilo ekstra. Det burde heller være fokus på å ha en velfungerende, frisk kropp.

Joda i en ideell verden er det helt riktig. Hva om man har et par tre kilo for mye og en kropp som ikke er frik eller velfungerende? Kommer det frem i en slik undersøkelse?

Opprinnelig lagt inn av Hønni, her.

Ja, hvis man har et velfungerende indre. Det henger dessverre ikke sammen med omverdenens syn på om man "bare har tre kg for mye".

Jeg har siden jeg var 13 vært spiseforstyrret, og jeg har siden da sett en tykk person i speilet og på bilder. Nå klarer jeg derimot å ta på meg fornuftsbrillene og ser til min store forskrekkelse at jeg var slank og flott når jeg var tenåring. Det visste jeg faktisk ikke!

Jepp jeg har også fått de fornuftsbrillene etterhvert og ser hvordan jeg virkelig så ut.

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

I Hønnis eksempel sier hun at hun ikke så at hun selv var fin. Som du ser av innlegget mitt først her oppe, så skrev jeg om de som vet de er passe, men klager over et par kilo for mye. Det er stor forskjell på det og det å ha en sykdom.

Jeg vet at jeg er passe, men jeg syns likevel jeg er for tykk. Det er noe som er ødelagt hos spiseforstyrrede mennesker og det er vanskelig å reparere det. Jeg har en fornuft som forteller meg at jeg er passe, men jeg har et speil som forteller meg at jeg ikke er det. Speilet viser at jeg kunne gått ned noen kg. Jeg har kommet ganske langt i mitt spiseforstyrrede hode når jeg klarer å la fornuften vinne, men tankene mine klarer jeg ikke helt å bli kvitt. Forskjellen er at jeg nå har sluttet å spy for jeg lar fornuften vinne, men jeg blir likevel ikke fornøyd. (det er faktisk 13 år siden jeg sluttet å spy regelmessig og enda klarer jeg ikke å se et korrekt bilde i speilet, det sier litt om hvor lenge det sitter i).

Det blir nok ikke bedre at jeg langtfra har en frisk og velfungerende kropp.

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg driter vel i sykdommen, det er ikke de jeg snakker om. :teskje:

Poenget er at du vet ikke om de som har svart passe er spiseforstyrret eller ikke. Det er ikke noe alternativ i denne pollen som kan vise det.

[Lykkex3]

Som tidligere treningsnarkoman, nå som benkensliter, er jeg ikke veldig fornøyd med kroppen, nei. Føler at jeg bør spise veldig sunt hele tiden, selvom jeg vet at det som trengs er trening. Fra å ha en kropp som trente minimun 4 ganger i uken til 0 ganger i uken sier det seg selv at det ikke ser så veldig bra ut
Samtidig er jeg svært, svært forsiktig med å nevne sånne ting her hjemme. Med en datter på snart 9, skal man passe seg veldig for kroppsfokusering. Vi har ingen vekt, synlig iallefall, og kjører aldri slankekurer/dietter på noen som helst måte.
Det er bare oppi mitt syke lille hodet at dette er ett problem (og på nettsider da )

[Sitron]

Herrejesus, enkelte begriper ingenting.

[Divine]

Jeg skjønner hva Sitron mener, og jeg kan også bli indignert over de som kniperne seg i det imaginære sideflesket. Men det er da ingen motsetning mellom dette og det å forstå at noen av disse sidefleskkniperne kan ha til dels store psykologiske problemer mht. kropp og vekt.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg skjønner hva Sitron mener, og jeg kan også bli indignert over de som kniperne seg i det imaginære sideflesket. Men det er da ingen motsetning mellom dette og det å forstå at noen av disse sidefleskkniperne kan ha til dels store psykologiske problemer mht. kropp og vekt.

Det jeg synes er verst, egentlig, er de som sitter og kniper seg i et imaginært sideflesk mens de syter over de 3-4 kiloene sine til ei som veier 150 kg. Det blir litt som å klage over influensa til en som har kreft, for å sette det på spissen. Folk må selvsagt få øse ut sin frustrasjon til venner, men litt antenner kan man ha, synes JEG.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Folk må selvsagt få øse ut sin frustrasjon til venner, men litt antenner kan man ha, synes JEG.

Ja, det er det jeg også reagerer på.

En annen ting: Jeg har en venninne som også er svært overvektig, og vi har begge erfart at slanke mennesker liksom skal symptatisere med oss og nikke og si at "ja, jeg har gått opp to kilo jeg også, så jeg vet godt hvordan du har det." Venninna mi sier at folk sikkert sier det for å være snille og vise at de bryr seg, men noen ganger blir settingen litt absurd.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Ja, det er det jeg også reagerer på.

En annen ting: Jeg har en venninne som også er svært overvektig, og vi har begge erfart at slanke mennesker liksom skal symptatisere med oss og nikke og si at "ja, jeg har gått opp to kilo jeg også, så jeg vet godt hvordan du har det." Venninna mi sier at folk sikkert sier det for å være snille og vise at de bryr seg, men noen ganger blir settingen litt absurd.

Den har jeg også fått servert ja. Skjønner at de sier det for å sympatisere, men jeg kjenner jeg må himle litt.

Forresten så synes jeg det spikkes VOLDSOMT på det Sitron sier i denne tråden, ærlig talt.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Det jeg synes er verst, egentlig, er de som sitter og kniper seg i et imaginært sideflesk mens de syter over de 3-4 kiloene sine til ei som veier 150 kg. Det blir litt som å klage over influensa til en som har kreft, for å sette det på spissen. Folk må selvsagt få øse ut sin frustrasjon til venner, men litt antenner kan man ha, synes JEG.

Akkurat det kan tyde på kraftig underutvikla antenner, eller muligens et virkelig elendig selvbilde og skikkelig store psykiske problemer?

For min del så klager jeg ikke over vekta til andre enn veldig nære søstre i nøden. Men det blir liksom noe annet enn å svare på en poll på FP. Der må man jo få lov til å være ærlig, selv om noen i tråden kan veie 150 kg? Hvis ikke er det jo strengt tatt hun som laget pollen som burde fått bank

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Herrejesus, enkelte begriper ingenting.

Jepp. Alle, alle andre er domme!

[trøtt]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Herrejesus, enkelte begriper ingenting.

Nei det beviser du godt i denne tråden.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Herrejesus, enkelte begriper ingenting.

Det har du helt rett i Men selvinnsikt har du i alle fall

[trøtt]

At man svarer "passe, men syns jeg er for tykk" eller hva nå alternativet var betyr da ikke at man går å klager over sine 3kg ekstra til 150kg tunge mennesker.

[Tusta]

Jeg er litt overvektig og ønsker meg ned i vekt - er på vei

Men spør du legen min så er jeg veldig overvektig og MÅ ned i vekt. Men jeg er fornøyd som jeg er, om jeg klarer å gå ned 10 kg til så er jeg enda mer fornøyd. Jobber med saken - det tar bare atlfor lang tid.

[Agent Scully]

Syns det var litt vanskelig å pollesvare idag. Jeg veier 10kg for mye, men jeg har jo noe på gang i magen og skal være svært fornøyd dersom jeg får et svangerskap der jeg ikke går så mye opp i vekt som forrige gang. Om 2 år vil jeg være svært misfornøyd med de 10 kg, men akkurat nå går det greitt. Syns det har vært vanskelig å gå ned i vekt i prøvetiden - man kan si det har blitt endel trøstespising/trøstefesting imellom slagene. Jeg har imidlertid tro på at jeg skal klare å gå ned i vekt når jeg er ferdig med svangerskap og amming.

[Røverdatter]

Jeg har et ganske skrudd forhold til kropp og vekt og ikke minst til mat og sjokolade. Nå er jeg 5-7 kg. overvektig og forhåpentlig på vei nedover. Jeg må ha stålkontroll på kosthold og veie meg hver dag for å holde vekten i sjakk. Det klarer jeg ikke alltid, og da går det som det har gjort nå. Jeg legger på meg.

Jeg svarte at jeg er litt overvektig og på vei nedover.

Jeg kan forresten melde meg inn i sytegjengen Sitron ikke liker. Jeg syns jeg veier for mye selv om det bare er snakk om noen få kilo og har et relativt anstrengt forhold til kroppen min. Men jeg klager ikke høylytt og mye over det da, det er mest i mitt eget hode med mindre det er et tema i en diskusjon.

[Dixie Diner]

I diskusjoner som dette blir det helt klart noe annet enn det å sitte i en venneflokk og syte over 2 kg til ei på over 100, selvsagt. Det falt seg bare naturlig å nevne "problemstillingen" når vi først var inne på temaet.

[Kaija]

Jeg er ganske overvektig, og planlegger og planlegger at jeg skal trimme og slanke meg. Det er bare litt problematisk å finne motivasjon, tid og overskudd til å få det til. Men jeg SKAL snart få gått ned de kiloene som skal til for å få lov til å ta bort puppene.

-Noen dager er jeg glad i kroppen som den er, men litt for ofte henger jeg meg opp i stor rumpe, store pupper, dobbelthake og ellers flesk som tyter og disser både her og der.

[Smash]

Jeg svarte at jeg er normalvektig og fornøyd med det, eller noe i den duren.

Akkurat nå er jeg 33 uker på vei, så jeg er vel ikke normalvektig for øyeblikket. Men jeg har lagt på meg 6 kilo fram til nå, og det i grunnen ikke så verst siden jeg spiser akkurat det som passer meg.
Har et veldig avslappet forhold til vekt og mat, men det er nok fordi jeg alltid har spist det jeg ville og holdt vekta siden jeg gikk ut av 9.klassen.

Det jeg er litt spent på er om jeg får hjerteinfarkt som 40-åring fordi jeg ikke er så nøye på hva jeg spiser...Men det er vel en annen diskusjon.

[Ke@]

Har et veldig anstrengt forhold til mat og kropp.
BMI er innenfor normalen, men jeg føler meg likevel ikke bra.