Hvilket forhold har du til kropp og vekt?

[Maz]

Jeg synes også sitrusfrukten spikkes ihjel her. Det er jo vanlig at man når man slank er seg ikke helt får med seg hodet bestandig og føler seg tykkere enn det de er. Der har jeg vært selv.

Likevel så synes jeg det er for dumt. t Selv om jeg har slitt med spiseforstyrrelser selv, så tror jeg faktisk det ikke blir det spor bedre av at det er legitimt å ønske seg tynnere når en er mager.

Flere runder i IKS har skremt meg og jeg har følt hvor smittsomt" bullimi er. Det er noe med å ville bli frisk av spiseforstyrrelser som jeg følte manglet hos mange. En anorektiker som kjemper med seg selv for å spise og en overspiser som kjemper med seg selv for å rspise måltider og begrensede posjoner har MYE til felles, de kan ta små stegt i fellesskap.

Jeg tror et VIKTIG steg på veien er hva vi forteller oss selv. Har en en BMI på 22 og føler seg feit, så har en en liten feilkobling, og det må man jobbe med. Ikke akseptere og jatte med. Mange setter likhetstrekk mellom det og føle avsky mot seg selv og det å føle seg feit. Avskyen kan ingen slankekur ta fra deg, det handler vanligvis om noe annet, og definitivt om en er slank/ tynn.

Per i dag er jeg nå stor, men er på vei nedover. Jeg vet hodet ikke vil henge med, jeg vet jeg vil ønske å fortsette nedover også når målet er nådd. Jeg har vært der mange ganger før. Poenget er jo da og klare å se realiteten i øynene og kjenne på en egentlig føler heller enn å ta den "billige" utveien å skylde på flesket.

Sykdom er sykdom, men når det gjelder spiseforstyrrelser så er det nødvendig med en vilje til å bli frisk. Det er ingen hvilepute uansett om du er bullimiker med eller uten oppkast, anorektiker eller tvangsspiser. Den viktigste kuren mot alle spiseforstyrrelser sitter i hodet, og det er en god del av det en må ta selv.