Hvilket forhold har du til kropp og vekt?

[Candy Darling]

Nå synes jeg noen her skyter spurv med gigantkanonenr. Det må være lov til å ha en BMI på 22 og likevel ha lyst til å gå ned 2 kg. Helt uten å være spiseforstyrret. Jeg går ikke og knuger på det, jeg er ikke besatt av tanken, jeg spiser stort sett sunt men skeier ut med sjokolade for ofte. Det er derfor det ikke funker noe særlig.

Og selvsagt driver jeg ikke og bitcher om dette til folk som er sykelig overvektige. Jeg snakker ikke om det til tynne folk med spiseforstyrrelser heller. Til og med er jeg veldig forsiktig i det hele tatt til folk jeg ikke kjenner, på samme måte som jeg er med barnløshet og andre potensielt sårbare tema.

Jeg vet ikke helt om jeg, som Polyanna, heller skulle ønske at jeg kunne bli fornøyd som jeg er. Jeg er ikke kjempemisfornøyd, det ødelegger ikke livskvaliteten min, liksom. Men for meg er det kanskje justeringsfaktoren. Den som gjør at jeg ikke går opp de to kiloene i året som er så farlige og lett for. Som gjør at jeg plutselig veier 15-20 kg for mye i stedet for de små kosmetikkiloene.

Det er lov å klage over hodepine selv om noen har kreft (men man ikke trenger å gjøre det til dem og etter de har fortalt om sine lidelser). Det er lov å bli irritert på ungene sine selv noen ikke blir gravide. Det er lov å bli for mett selv om barn sulter i Afrika. Det er dumt å la et lite problem bli til et kjempestort, men selv det er ikke kriminelt.