Gavespleising - single betaler mindre?

[Maz]

Opprinnelig lagt inn av Tito, her.

Gjett om jeg gleder meg til hun forhåpentligvis en gang får barn. Jeg kommer nok ikke til å dy meg fra å komme med noen kommentarer når hun oppdager at barn og hunder er to helt forskjellige ting.

Jeg tror faktisk ikke det er så helt forskjellig jeg. Å belønne ønsket adferd, være konsekvent osv er ikke så veldig dumt å ha med i bagasjen.

Jeg har "vært" svigerinnen din, untatt det hundefokuset. Og jeg fikk barn sent og forventet å svelge mange kameler. Det er nesten skremmende hvor få kameler jeg har måttet svelge, og hvor mye jeg har lært av å observere og reflektere over andres feil.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Tito, her.

Hun mener at å oppdra barn er like lett som å oppdra hunder, og siden hun er så flink til å oppdra hunder vil det bli en enkel sak for henne å være mor en gang - bare hun finner seg en mann og får barn da. Og hun er veldig "flink" til å påpeke alle feilene vi andre gjør i vår oppdragelse av våre barn.

Gjett om jeg gleder meg til hun forhåpentligvis en gang får barn. Jeg kommer nok ikke til å dy meg fra å komme med noen kommentarer når hun oppdager at barn og hunder er to helt forskjellige ting.

Åh herregud, sånne folk får jeg flass av. Klart mange barnløse kan uttale seg og faktisk følge opp meningene sine når de en gang får barn, men når de er direkte belærende overfor de med barn, på en usympatisk måte, blir jeg forbanna. Har vært borti sånt selv, og jeg gleder meg også til den dagen de får barn. Jeg gleder meg spesielt til den dagen svogeren min blir pappa.

[leliane]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Ikke fordommer, aC. Erfaringsbaserte antagelser. Ikke småsøsken generelt, tror jeg, men attpåklatter. Rart at det skal være så mye vanskeligere for dem å ordne opp med banker og studier og bolig og hva-har-du enn det var for oss...

Det verste er at de har et eller annet med seg som gjør at man blir helt sugd opp i det, og støtter og hjelper og trøster og ordner. For stakkars, det er så synd på dem. Det var ingen som kom og hjalp meg da jeg måtte lete under sofaputene etter mynter til å kjøpe middag.

Notert...

:mamma-til-attpåskatt:

[Maverick]

Fnis. Noen er bitre.

Som minst av fire søsken kan jeg fortelle at jeg, som singel, betaler like mye som mine tre søsken som alle er gift/samboere når vi har spleiset på ting til våre foreldre.

[Maverick]

Jeg kaster stein i glasshus siden min far har måttet trå svært støttende til for sin yngste datter, men tja. Jeg lurer på (tror) at dette er en slags myte (dvs, jeg håper!), og at det bare er veldig lettere å se alle de gangene yngre søsken (eller søsken generelt) får hjelp enn når en selv får det.

Det var ikke ment alvorlig fra min side, altså. Vi, dvs jeg, lillebror og lille-fostersøster, har blitt behandlet ganske likt av forendrene våre, tror jeg. Men jeg har definitivt lagt mest i gavepotten ved spleising, ja. :dumsnillogikkesåveldigbitter:

[Maverick]

Jeg er ikke snurt sånn på alvor, altså.

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Jeg er ikke snurt sånn på alvor, altså.

Åjoddah! Furten lillesøster. Typisk.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Emma, her.

Åjoddah! Furten lillesøster. Typisk.

Paaaappaaaaaa! Hun eeeeerter!

Fnis.

[Polyanna]

Nja, det er jo ikke rart om det finnes en viss overrepresantasjon av attpåklatter som faller i den kategorien. De har både storesøsken og foreldre til å passe på, det er lett å gå inn i "minstemann"rollen, de er gjerne den siste som blir boende hjemme hos foreldre som kanskje er litt nostalgiske over en fase som straks er over.

Jeg merker det allerede med minsten her i huset. Han er mye mer "baby" for meg enn de andre var da de bikket halvtannet år...

[Maverick]

Noe må man ha igjen for å alltid måtte slåss med sånne som er større enn seg.

[safran]

Jeg er attpåklatt.

[Tjorven]

I familien til mannen er det teknisk umulig å kjøpe spleisegaver. Attpåklatter, stesøsken, halvsøsken, enorme inntekstforskjeller ...... you name it. Det er uendelig mange kilder til konflikter.

Verst av alt er mannens yngste søster. I alder er hun voksen nå. Hun bare oppfører seg som hun fremdeles er barn. Behøver jeg å nevne at hun er 14 år yngre enn mannen min?

[trøtt]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Egentlig synes jeg småsøsken burde betale mer, siden de alltids får mest av foreldrene.

det var dagens. Noen burde fortalt min mor det.

Vi deler på antall søsken når vi spleiser på gaver til andre i familien. Har aldri tenkt at det kunne være feil. Vi får heller ikke mer i gave av mamma selv om vi har fått oss partner.

[rajraj]

Når det gjelder søskengaver og gaver til foreldrene, synes jeg det høres fornuftig ut å dele det på antall søsken - uavhengig av om de er gift eller ikke.

Når det gjelder vennegaver, derimot, synes jeg det bør deles på antall personer som bidrar til gaven.

[Nooria]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Tenker dere virkelig på hvor mye man får igjen når det gjelder gaver?

Det er kanskje noe man tenker på dersom man får 5 gaver i året og kjøper 100 .

Jeg har selv vært singel lenge. Jeg er glad i å gi gaver og har alltid gitt til voksne og barn i familie og blant venner. Likevel har tanken slått meg når jeg får kanskje 2-3 gaver til bursdagen (da jeg var singel fikk jeg vel bare fra moren min) men gir gaver flere ganger i mnd.

Høres ut som du kanskje har en del familie og ikke har opplevd problemstillingen på kroppen.

[Maz]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Tenker dere virkelig på hvor mye man får igjen når det gjelder gaver?

Ikke noe absolutt tankegang der men at det føles litt surt å gi massevis og få veldig lite tilbake forstår jeg.

Jeg synes det er greiest å gi gaver som blir litt jevnbyrdige. Vi gir forskjellige verdier til forskjellige deler av familien, vi legger oss på linje med dem rett og slett. Barn holdes utenom. Mazungen er jo mellom 18 og 25 år yngere enn sine søskenbarn. Gaver fra tanter til henne er jo grovt regnet i samsvar med hva Tante Maz har gitt deres unger gjennom tidene.

Å få en superflott gave til noen som du gir noe bagatellmessig til er litt ekkelt, for meg er det selvfølgelig og jeg regner med andre også føler det slik. Da tenker jeg ikke nødvendigvis penger men like gjerne tid og omtanke.

[Pusurkine]

I en vennegjeng synes jeg iallefall at man skal betale pr hode.
Kanskje er der det anderledes for familie, men skal ikke svigerbarna gi noen gave de da?

Det dreier seg om 75 kroner i forskjell for dere her altså, såpass kan man vel gi som svigerbarn?