Overbeskytter dere?

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Intrigue, her.

Et av mine barn har jeg nok holdt mer tilbake enn de andre. Men jeg har ment hun har hatt behov for ekstra beskyttelse

Å, lykke! Du oppdrar min lillesøsters ekvivalent.

Jeg er så heldig å ha en søster som det er synd på. Hun skal det ikke stilles krav til og hun skal ha masse hjelp hele tiden. det er herlig. Vi andre kalrer oss så fint, at det ikke gjør noe at hun får mer penger, hjelp og oppmeksomhet.

[Inagh]

Jeg syns du er litt kategorisk her, Mim - om ikke du kjenner Intrigue privat og vet hvorfor det ene barnet eventuelt ikke trenger litt ekstra beskyttelse.

Unger er ulike, tro det eller ei - og i en søskenflokk kan godt en være tøff i trynet og klar for å sendes ut i den store verden i en alder av 6, mens en trenger å backes mer opp, både med tanke på selvbilde, selvtillit og mot.

Selv sender jeg f.eks. ikke min gutt alene til skolen ennå, da han tydelig viser at han ikke er klar for det. Jeg syns ikke jeg overbeskytter ham for det, jeg syns tvert i mot at jeg leser hans signaler og svarer på dem. Når jeg så føler han er trygg nok til å begynne å øve på å gå til skolen på egenhånd, kan han f.eks. først få lov å gå hjem selv i begynnelsen - da gjør det ikke noe om han somler og roter på veien.

Hjelm når han sykler er et must, bilsikring - selvsagt - jeg tar ikke slikt noe med i regnskapet overbeskyttelse.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Jeg syns du er litt kategorisk her, Mim - om ikke du kjenner Intrigue privat og vet hvorfor det ene barnet eventuelt ikke trenger litt ekstra beskyttelse.

Unger er ulike, tro det eller ei - og i en søskenflokk kan godt en være tøff i trynet og klar for å sendes ut i den store verden i en alder av 6, mens en trenger å backes mer opp, både med tanke på selvbilde, selvtillit og mot.

Selv sender jeg f.eks. ikke min gutt alene til skolen ennå, da han tydelig viser at han ikke er klar for det. Jeg syns ikke jeg overbeskytter ham for det, jeg syns tvert i mot at jeg leser hans signaler og svarer på dem. Når jeg så føler han er trygg nok til å begynne å øve på å gå til skolen på egenhånd, kan han f.eks. først få lov å gå hjem selv i begynnelsen - da gjør det ikke noe om han somler og roter på veien.

Hjelm når han sykler er et must, bilsikring - selvsagt - jeg tar ikke slikt noe med i regnskapet overbeskyttelse.

Jeg er helt enig i at barn må oppdras litt forskjellig, at enkelte barn trenger mer støtte enn andre. Men samtidig så betyr det jo også at man bør passe på ekstra godt at et engstelig barn får passe utfordringer og blir utfordret, fordi det ikke sørger for det selv. Jeg tror det er veldig lett å havne i den fellen at man støtter barn i det de allerede er flinke på, og ikke støtter og utfordrer dem i det som de trenger trening på. (Jeg mener generelt her altså, og like mye meg som andre)

Verden er ikke rettferdig på den måten at man tar hensyn til hvordan en personlighet er opprinnelig. Et engstelig barn trenger derfor mer hjelp i å bli tøffere, ikke at foreldrene fjerner utfordringer, men at foreldrene har mer fokus i på hvordan dette barnet skal takle utfordringer.

[Inagh]

Jeg er 100% enig med deg der, Esme - men slik jeg leser Intrigues innlegg om et barn som bevisst blir holdt litt tilbake, kan det også tolkes at dette er et barn som har litt for mye pågangsmot, det kan være et grenseløst barn, noen trenger å lære seg å holde seg litt i bakgrunnen med - og dermed holdes litt tilbake framfor andre søsken.

Hadde jeg forresten visst det var så vanskelig å skape folk ut av unger, hadde jeg søren meg droppet prosjektet barn.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Jeg er 100% enig med deg der, Esme - men slik jeg leser Intrigues innlegg om et barn som bevisst blir holdt litt tilbake, kan det også tolkes at dette er et barn som har litt for mye pågangsmot, det kan være et grenseløst barn, noen trenger å lære seg å holde seg litt i bakgrunnen med - og dermed holdes litt tilbake framfor andre søsken.

Hadde jeg forresten visst det var så vanskelig å skape folk ut av unger, hadde jeg søren meg droppet prosjektet barn.

Åja, sånn ja. Nei jeg forholder meg ikke til Intrigues innlegg, det er det umulig å ha noen meninger om all den tid det er noen jeg ikke kjenner.

[Inagh]

He he - kjenner ikke dama sjøl jeg, altså - så for all del, Mim kan ha rett som søren.

Jeg syns bare det var så inmari kategorisk - med mindre, som sagt, Mim kjenner dama og vet hvorfor dette barnet evt. ikke burde bli litt ekstra beskytta.

[Filifjonka]

Det fins noen barn som trenger å bli litt ekstra beskytta. Bare ett av barna mine har brukt hjelm inne en periode. (Ja, der ble vel jeg stempla som hakke gal og overbeskyttende en gang for alle). Han var en helt usannsynlig klatremus fra han var ca. et halvt år, og ble f.eks. funnet med føttene i nederste hylle i kjøkkenoverskapene mens han klamret seg fast i øverste hylle, da var han ikke stor. Han lærte å krabbe før han overhodet hadde vett på å passe seg, og kunne klatre opp på bord og rett utfor kanten. Jeg syntes ikke noe om at han skulle gå rundt med gedigne kuler i hodet konstant, og stå i fare for stadige hjernerystelser, så til slutt kjøpte jeg en myk liten hjelm som han brukte noen ganger - spesielt om ettermiddagen når han begynte å bli trøtt, og hadde ekstra lett for å tryne. Det var veldig nyttig, ellers var alternativet å holde seg en halvmeter bak ham hele tiden. Med de andre barna (dette var nummer to) har det overhodet ikke vært behov for sånne tiltak. For ordens skyld kan jeg jo nevne at han senere ble en rolig gutt og han har ingen diagnoser - han lærte bare å krabbe, gå og klatre litt før han var moden nok til å ta et snev av ansvar.

[amo]

Nei, ikke i det hele tatt.
Men om vi skulle flyttet til en stor by med unger på 5 og 12 år, da tror jeg jeg hadde slitt litt.
Barna våre er oppvokst her, der de kjenner trafikkbildet og miljøet.Stedet er ikke større enn at om at et barn skader seg så vet alle hvem de er og hjelper til,enten kontakter foreldre eller tar de med på legevakten. Om vi flytter så må nok de håpefulle få opplæring på en del ting, og vi må ta stilling til en del ting.

[Mirasol]

Nr 1: Ja
Nr 2: Tja
Nr 3: Nei




Hvertfall om jeg skal dømme ut fra hvor forsiktige de har blitt. Eldste kan være en pingle, mellomste er tøff på enkelte områder, forsiktig på andre. Yngste er et råskinn med mottoet: "Jeg går rett fram samme hva jeg støter på!"

[Polyanna]

rine: Sånn har ikke jeg opfattet begrepet curlingbarn. Jeg mener definisjonen er mer "barn som det blir tilrettelagt for i ekstrem grad" (se for deg kostemenneskene foran curlingkula). Barn som har foreldre som fikser og ordner for dem, ordner sommerjobber, skjeller ut den slemme treneren som har kjeftet på barnet deres, ordner opp i vennekonflikter, sørger for at de får det de ønsker seg. At livets vei er jevn og god å gå på.



Ellers har mim et poeng, sånn på generelt grunnlag (men ingen av oss kan selvsagt uttale oss om akkurat Intrigues barn). Det er veldig lett å forsterke et barns utgangspunkt. Jeg vet at jeg gjør det med mellomsøster. Hun er jo så følsom. Hun må få litt slækk for følelsesutbrudd til alle tider. Hun er så redd av og til, så hun trenger masse ekstra pjusk. Osv.

NOE av det er å se henne. Noe er regelrett stupid dyrking av ikke ok adferd, og jeg må skjerpe meg på det.

[Blånn]

Jeg er nok ikke overbeskyttende, tror jeg. Jeg har noen absolutte krav som jeg ikke firer på og det er bilsikring, sykkelhjelm, skikkelig beskyttelsesutstyr på rollerblades og hjelm med gitter på isen. Dette gjelder også for meg, mannen har ikke hjelm som passer når han er på skøyter. Barna er heller ikke uten tilsyn ved vann.

Bortsett fra dette er barna høyt og lavt. På området her får de gå fritt omkring, men ikke ned til elva. I sommer har vi opptil flere ganger hentet ned barn som henger fast i trær, sist gang måtte vi sage over en stamme...

[007]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

rine: Sånn har ikke jeg opfattet begrepet curlingbarn. Jeg mener definisjonen er mer "barn som det blir tilrettelagt for i ekstrem grad" (se for deg kostemenneskene foran curlingkula). Barn som har foreldre som fikser og ordner for dem, ordner sommerjobber, skjeller ut den slemme treneren som har kjeftet på barnet deres, ordner opp i vennekonflikter, sørger for at de får det de ønsker seg. At livets vei er jevn og god å gå på.

Det er slik jeg oppfatter begrepet også. Og for curlingbarna blir det dobbelt så tøft å møte asfalten som for andre som har fått prøvd seg litt. For asfalten kommer, før eller senere. Og mens "herda" barn får skrubbsår på knær og håndflater, knekker curlingbarna begge fortenna.

[Blånn]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Det er slik jeg oppfatter begrepet også. Og for curlingbarna blir det dobbelt så tøft å møte asfalten som for andre som har fått prøvd seg litt. For asfalten kommer, før eller senere. Og mens "herda" barn får skrubbsår på knær og håndflater, knekker curlingbarna begge fortenna.

Apropos skrubbsår. Jeg hadde to elever en vår, en gutt og ei jente. Jenta falt et par ganger på asfalten på skolen og fikk noen bittesmå skrubbsår på kneet (som fikk plaster bare for syns skyld). Dagen etter kom jenta på skolen med knebeskyttere slik at hun ikke skulle få flere skrubbsår. Da jeg så gutten la jeg merke til at han dro litt på beinet og da jeg skulle håndhilse oppdaget jeg at begge hendene var bandasjert. Jeg lurte på hva som hadde skjedd og han hadd veltet på sykkel dagen før og skrubbet opp begge håndflatene, hoften og begge knærne, men det gikk veldig bra med ham altså (hans ord). Litt forskjell på holdninger.

[Miss Norway]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Nei, jeg er vel ganske lite overbeskyttende. Bortsett fra i trafikken. De får til tider grafiske detaljer om hva som kan skje om de ikke passer seg for biler, så det er mulig jeg merker dem i sjelen for livet.

Jepp, der er jeg også ganske tydelig av meg. Og fyrstikker/åpen ild. Jeg har vist dem grafiske bilder av brannskader og sånn. Ja, sikkert ikke pedagogisk, men jeg tar bare ikke sjansen på at flammekilder skal oppfattes spennende. Og så er jeg alltid litt bekymret når vi er i nærheten av sjøen, sånn ca halve skoleferien. Selv om begge svømmer. Men brann og trafikk og hav er jo farlig, som i dødelig ikke sant - blåmerker etter knall og fall og klatring og skliing har begge ungene rikelig av og null oppmerksomhet for de for dem også.

Jeg er nok ikke en curlingmamma uansett definisjon tror jeg. Jeg lar dessuten ungene ordne opp i egne konflikter og prøver å lære de andre mødrene å ligge unna når "Tuppen og Lillemor"-intriger dukker opp med jevne mellomrom. Det er ikke alltid lett. :bezzerwizzer:

[Intrigue]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Å, lykke! Du oppdrar min lillesøsters ekvivalent.

Jeg er så heldig å ha en søster som det er synd på. Hun skal det ikke stilles krav til og hun skal ha masse hjelp hele tiden. det er herlig. Vi andre kalrer oss så fint, at det ikke gjør noe at hun får mer penger, hjelp og oppmeksomhet.

Å ja er det sånn din lillesøster har det, sånn har ikke min datter det.

Jeg er nok ikke din lillesøsters mor.

Min datter har en kognitivskade som gjør at hun nok vil mer enn hun evner, ikke ser konsekvenser og dermed ikke har den nødvendige dømmekraft i en hver situasjon.
Hun kunne gjerne tenke seg å gå alene til byen som tiåring, men uten stedsans er det ikke lett å finne fram. Hun vil ikke påforånd kunne tenke ut en strategi for hvordan hun skal løse problemet.
Søsteren, som da er lillesøsteren, til MIN DATTER og ikke lille søsteren til den lilla heksa kunne gå alene i byen som tiåring, hun kunne finne kulturskolen eller kinoen, om det var dit hun skulle.
Ja jeg har holdt storesøster mer tilbake og yt mer hjelp/bistand til henne.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

rine: Sånn har ikke jeg opfattet begrepet curlingbarn. Jeg mener definisjonen er mer "barn som det blir tilrettelagt for i ekstrem grad" (se for deg kostemenneskene foran curlingkula). Barn som har foreldre som fikser og ordner for dem, ordner sommerjobber, skjeller ut den slemme treneren som har kjeftet på barnet deres, ordner opp i vennekonflikter, sørger for at de får det de ønsker seg. At livets vei er jevn og god å gå på.

Enig i det. Skrev jeg ikke noe om at CB er bortskjemte, da? Burde kanskje presisert bedre, men jeg mente noe a là det du skriver her. Jeg er altså uenig i at curlingbarn er barn som går med hjelm på lekeplassen.
Veldig ofte blir det jo startet tråder på FP der det blir klaget nettopp over den slemme læreren/treneren/ kompisen, men det er tross alt bedre å få ut frustrasjonen på nettet, i stedet for å "act on it" i alle tilfeller. Mener jeg da.

[Harriet Vane]

Det var umulig å vite med utg.pkt i det du skrev Intrigue. Jeg er bare veldig skeptisk til å tillegge enkelte medlemmer i søskenflokken spesielle behov -når de ikke egentlig har det - for det gir grunnlag for søskenforskjellbehandling langt opp i årene og utover arveoppgjøret. Vi hadde en tråd for en tid tilbake om roller i søskenflokken, og nesten alle de flinke jentene hadde gjennomgående en stakkars lillebror eller lillesøster (helt uten kognitive skader) som ble konsekvent dillet mer med enn den flinke som alltid klarte seg selv. Og disse forskjellene ga seg også utslag i hjelp, barnevakt, penger, oppmerksomhet til barnebarn osv.

Så mitt utsagn var generelt, med utg.pkt i det du skrev, ikke det du ikke skrev som jeg umulig kunne vite.

[emm]

Med fare for å stå laglig til for hugg Mim.

Vi har nok alltid passet litt ekstra på storesøster pga nakkeskaden hun fikk ved fødsel. Jeg har hatt skrekksenarioere i hodet om hva som skjer om hun fikk en ekstra smell på nakken ved fall, og fikk advarsler fra fagfolk om dette også. Om hun pga nakken ble tregere motorisk eller pga av vår redsel for nakken at hun ble senere, det kan vi ikke vite 100%. Men vi har tatt valgene på bakgrunn av hva fysio og lege har rådet oss til hele veien. Nå ser det hele til å gå kjempefint, og jeg har blitt mye tøffere på henne vegne. Hun driver med både dans og ski, og jeg tenker ikke mer på det. Men jeg ser at hun var senere ute enn lillesøsteren. Det kan finnes grunner for å overbeskytte, men med en grunn er det vel strengt tatt ikke overbeskyttelese. Omverdenen vil kanskje kunne oppleve det slik, men de ser da heller ikke hele bildet.

[Harriet Vane]

Det er forskjell på nakkeskade og et litt sart sinn/heftig temperament/lå være litt pjusk, synes jeg.

[Divine]

Jeg har gått fra å underbeskytte eldstemann til å overbeskytte yngstemann. Siden yngstemann ikke kunne være alene noen steder før han ble fem år, så sitter det i meg at jeg fortsatt føler at han må passes på. Jeg får fortsatt angst når han er mer enn 10 m unna meg, jeg får skrekkvisjoner om at han stikker av, løper rett ut i veien, osv. Jeg jobber med saken, og lar han få gjøre stadig flere ting alene. Men han HAR dog også ekstra behov og må nok passes litt ekstra på, men det er veldig vanskelig å vite hva som er reelle farer og hva som er overdreven angst fra min side.