"Hvorfor drikker du ikke"

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Myrull, her.

Hva mener dere? Synes dere det er naturlig og spørre hvorfor folk velger å være avholds?

Det må være en privatsak synes jeg og jeg kunne aldri funnet på å spørre på en sånn måte som HI beskriver her. Hadde jeg spurt noen, måtte det være noen som var såpass nær meg at jeg regnet med at det var en grei ting å spørre om, på linje med andre personlige spørsmål. Jeg ville ikke ha stilt spørsmålet til fremmede eller til perifere bekjente/kolleger.

[lillemy01]

for meg så er det slik uansett situasjon møter jeg ett menneske som sier de ikke drikker, spiser fisk, røyker, eller noe annet så sier jeg rett og slett bare å ok ikke noe mer ofte uten å en og. Jeg har da ingenting med hva det menneske øsnker å gjøre eller ikke gjøre. Spesielt hvis det er snakk om ett menneske jeg nettop har møtt. Jeg hater at mennesker skall bry seg om meg og mitt og da lar jeg andre mennesker også være i fred. Samme når det gjelder sammlivsbrudd osv har personen lyst til å snakke om problemene sine så lytter jeg og trøster men om de ikke har lyst å snakke om det hadde det ikke falt meg inn å begynne å snakke om det!

[Bloppy]

Jeg innrømmer glatt at jeg godt kunne funnet på å spørre om hvorfor noen ikke drikker overhodet.

Men jeg maser ikke om folk gir inntykk av at de ikke vil fortelle. Jeg spør fordi jeg er genuint interresert i andre mennesker og hvorfor de har tatt de valgene de har tatt. For veldig mange har faktisk tatt et valg.
Og jeg er interresert i å høre om hvorfor de har kommet frem til det.
Dette gjelder ikke bare dette, men generelt.

På samme måte skjønner jeg ikke at det er så innmari pes å bare svare at "jeg liker ikke" etc om man ikke vil snakke om det av en eller annen grunn.

Mulig jeg er rar, men om folk spør meg om valg jeg har tatt, så svarer jeg da på det. Og er det noe jeg ikke av en eller annen grunn har lyst til å snakke om så sier jeg jo bare det.
Jeg klarer bare ikke å se at det er noe problem jeg :vet ikke:

Og jeg drikker ikke speielt mye jeg heller. Spesielt ikke om det er med folk jeg ikke kjenner, langt hjemmefra og vanskelig å komme hjem etc. Jeg har mine grunner til det, og om folk spør så får de svar.

[vixen]

Jeg kjenner faktisk ingen som er avholds jeg. Hvis jeg hadde blitt kjent med noen så hadde jeg nok kanskje spurt uten å tenke meg noe særlig om. Ser ikke noe galt i det heller egentlig. Jeg ble spurt om jeg røykte her en dag på jobben og da svarte jeg jo bare "nei, aldri gjort". Nå er det ikke slik at alle jeg kjenner drikker hele tiden, men blant de jeg kjenner så går man liksom ut ifra at folk er gravide dersom de ikke vil ha vin til maten (hvis de ikke kjører).

Er vel mest det at man er superlei av det spm og det at akkurat den personen spurte. Den som spør tenker ikke på det, mens den som alltid blir spurt blir lei.

[Skremmern]

Det er jo gjerne sånn at enkelte har veldig store problemer med å forstå andres valg, spesielt hvis de avviker veldig fra egne valg. "Jammen, det smaker jo så godt?!"

Jeg er ikke avholds, men drikker en gang i skuddåret. Men jeg liker veldig godt en kald pils en varm sommerkveld. :lengter:

Opprinnelig lagt inn av Magica, her.

Hvordan folk er det dere egentlig omgås?

Dette, derimot, har jeg ingen forståelse for.

[mocci]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg kan lett se for meg at det kan være sånn for folk som ikke drikker alkohol også. Man føler at andre med sine spørsmål og kommentarer på en måte gjør det å ikke drikke til en større "greie" enn det kanskje er.

Signerer denne. For meg er det no biggie at jeg er avholds, det føles overhode ikke som noe tap og er heller ikke noe jeg dveler ved i det daglige. Det ser derimot ut til at andre som ikke forstår mitt valg, blåser det hele opp til en stor greie.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av mocci, her.

Signerer denne. For meg er det no biggie at jeg er avholds, det føles overhode ikke som noe tap og er heller ikke noe jeg dveler ved i det daglige. Det ser derimot ut til at andre som ikke forstår mitt valg, blåser det hele opp til en stor greie.

Sånn er det for meg som ikke spiser reker også. Folk synes det er skikkelig trist på mine vegne - men for meg er det helt greit. Ber aldri om spesialservering, klarer meg fint med loff, majones og salat. Andre sitter og akker og ojjer seg, og det synes jeg er ganske kjipt.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Isolde, her.

Synes det er utrolig stort drikkepress i det norske samfunnet. Til og med når jeg var 16 måtte jeg forsvare at jeg ikke drikker.

Det er vel kanskje mer vanlig at en sekstenåring må forsvare at han ikke drikker enn at en førtiåring må det?

Jeg kan gjerne finne på å spørre folk om hvorfor de ikke drikker. Ikke fordi jeg er så fryktelig nysgjerrig av meg, mer fordi det gjerne blir et emne man slumper inneom på en fest der det serveres alkohol. Sånn kan det f.eks foregå:
-Skal jeg ta med et glass vin til deg også?
-Nei takk, jeg drikker ikke.
-Javel, er du sjåfør i kveld, eller pleier du ikke å drikke?
-Jeg liker ikke alkohol.
-Sier du det? Skal jeg ta med et glass brus eller en kaffe, da?

For meg blir det stor forskjell på å stille spørsmålet slik og på å rope ut: Hva! Hvorfor drikker du ikke!
Jeg synes ikke det er spesielt oppsiktsvekkende at folk ikke drikker, og det kunne aldri falt meg inn å prøve å overtale noen til å gjøre det, men jeg ser ikke at spørsmålet i seg selv er mer tåpelig enn andre spørsmål i samme kategori.

Sånn ellers synes jeg det er stor forskjell på å drikke alkohol foran barna og på å være full foran dem. Det første kan jeg gjerne gjøre, det andre kunne aldri falt meg inn. For meg blir det unaturlig og rart å bestille cola til maten hvis jeg egentlig har lyst på øl. Ikke fordi jeg på død og liv må lære dem at alkohol er naturlig, men fordi det er naturlig og fordi jeg ikke ønsker å "late som" noe som helst.

[Malama]

Men kunne ikke samtalen likegjerne vært?
-Skal jeg ta med et glass vin til deg også?
-Nei takk, jeg drikker ikke.
-Sier du det? Skal jeg ta med et glass brus eller en kaffe, da?

[Malama]

Jeg sier ikke at det er tabu, jeg bare spørr om det ikke likegjerne kunne vært sånn.

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

Jeg sier ikke at det er tabu, jeg bare spørr om det ikke likegjerne kunne vært sånn.

Men det påpeker du vel fordi du synes det er en uting å spørre om?

[Sitron]

Har du ikke lest tråden, Monsoon?

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Har du ikke lest tråden, Monsoon?

Jo, jeg har forsåvidt det. Men jeg skjønner du mener det er noe jeg har gått glipp av, siden du spør sånt.

Det jeg hang meg opp i her var det med at Rine gjengir en samtale jeg synes er rimelig uskyldig. Så når Malama foreslår å fjerne det spørsmålet om man ikke drikker generelt, eller om man er sjåfør, så forstår jeg det som at det er en ufin ting å si. Og det er greia jeg ikke skjønner. Om man forteller at man er avholds, og da får spørsmålet om man er traumatisert, om man er religiøs eller whatnot - da skal jeg være med på at man er litt kørka. Men om spørsmålet er om man er avholds, og ikke hvorfor, så synes jeg det høres helt greit ut.

[Sitron]

Ja, og om du har lest tråden så vil du se at det ofte ikke BLIR uskyldige samtaler ut av slike spørsmål.

[Pelle]

Nei, men eksempelet til rine vil jeg vel anse for å være relativt uskyldig. Samme gjelder meg selv, nettopp fordi jeg ikke er en av de som graver etter grunner. Så hvorfor skal jeg da kutte ut et uskyldig spørsmål?

Ei heller anser jeg det som tabu å spørre høflig hvorfor noen ikke drikker alkohol.

[Sitron]

Nei, det heter jo selvsagt hvilken type eller hva slags.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Rug, her.

Monsoon - jeg tror det er fordi at vi som får det spørsmålet så veldig ofte opplever at det ikke er uskyldig. Mange som spør gjør det nettopp når de har noe innabords selv, og da blir man merkelig nok ikke lenger så diskré som man kanskje tenker selv.

Får jeg spørsmålet og jeg merker at det ikke ligger noe mer bak - da er det selvsagt helt greit. Det må da være lov å interessere seg for andre menneskers valg. Men det hører til sjeldenhetene, langt de fleste gangene ligger det en skjult anklage bak spørsmålet. Som om de er redde for at jeg skal ødelegge moroa for dem, eller noe.

Jeg kan bare svare for meg selv, og i mitt tilfelle er det et uskyldig spørsmål og heller ingen skjult anklage bak.

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Litt fordi man er vant til at det da kommer spørsmål. Og ikke bare spørsmål, man er vant til at folk da (med mindre man kan komme med en Grunn som forklarer hvorfor man gjør sære valg) begynner å argumentere som om det at man har valgt å ikke drikke er et valg av en livsførsel man anser som Bedre på en sånn måte at den som drikker føler at man må argumentere for sitt eget valg og havner litt i forsvarsposisjon.

Tror du? Jeg gidder ikke forsvare at jeg drikker alkohol, og jeg forventer heller ikke en forsvarstale fra de som ikke gjør det. Nå er nå engang alkohol ofte en "viktig" (i mangel av et bedre ord) ingrediens i mange sosiale settinger, så det er vel ikke så rart at det blir lagt merke til om man aldri rører det. Hvis jeg er i en konfirmasjon og legger merke til at en av gjestene som er fra Bergen har bunad fra Nord-Møre, kan jeg gjerne finne på å spørre om hvorfor hun har valgt den bunaden. Å gjøre det er jo ikke det samme som at jeg har en agenda om å reklamere knallhardt for bergensbunaden i neste sekund. For alt jeg vet, kan det jo hende dama er lutalei av å få spørsmål om bunadsvalget sitt, men jeg tenker at man kanskje bør tåle såpass?

Eller var dette en dårlig sammenligning?

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Tror du? Jeg gidder ikke forsvare at jeg drikker alkohol, og jeg forventer heller ikke en forsvarstale fra de som ikke gjør det. Nå er nå engang alkohol ofte en "viktig" (i mangel av et bedre ord) ingrediens i mange sosiale settinger, så det er vel ikke så rart at det blir lagt merke til om man aldri rører det.

Ja, man legger jo merke til folk, enten de ikke drikker alkohol eller de ikke spiser kjøtt eller man skiller seg ut på annen måte. Men jeg har opplevd at når Gravid-argumentet eller Jeg-må-kjøre-argumentet ikke er tilstede, og man heller ikke oppgir religion eller alkoholisert far som grunn at folk begynner å argumentere. Veldig. Og hvor jeg aner en du-synes-sikkert-du-er-bedre-enn-meg-siden-du-velger-å-være-edru-holdning i bakgrunnen. Men nå er jeg kanskje sær også i og med at jeg takker ja til alkohol til maten, men begrenser meg veldig slik at jeg aldri blir synlig påvirket? Jeg vet ikke. Og at jeg er mer steil på å ikke drikke alkohol når jeg har ansvaret for små barn enn gjennomsnittet. Jeg kan kanskje skjønne at det blir oppfattet som at jeg er kritisk mot andres valg, men hey- hvem var det som spurte?

A: litt vin?
B: nei takk, jeg drikker ikke
A: åh.... skal jeg finne noe annet da kanskje.... jeg har... tja..... isvann og cola?
B: det er ikke nødvendig, men litt isvann kunne være godt.
A: Kan jeg spørre... hvorfor drikker du ikke vin? Liker du det ikke?
B: Joda, men jeg er ganske nøye på å ikke drikke alkohol når jeg har ansvaret for små barn, og jeg skal hente mini i barnehagen etterpå...
A: Ok.... *pinlig pause*.... men det blir jo bare tull, du vil jo ikke ha noe promille nesten på det tidspunktet du er i barnehagen, du kunne nesten ha kjørt. Og barna kan umulig merke noen forskjell med så lite innabords... mine barn har i hvertfall aldri reagert når vi har tatt oss et glass vin eller to. Vi er selvfølgelig ikke fulle i nærheten av ungene da, men litt vin kan man jo ta uten at det gjør noe.

og vips diskusjon

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Ja, man legger jo merke til folk, enten de ikke drikker alkohol eller de ikke spiser kjøtt eller man skiller seg ut på annen måte. Men jeg har opplevd at når Gravid-argumentet eller Jeg-må-kjøre-argumentet ikke er tilstede, og man heller ikke oppgir religion eller alkoholisert far som grunn at folk begynner å argumentere. Veldig. Og hvor jeg aner en du-synes-sikkert-du-er-bedre-enn-meg-siden-du-velger-å-være-edru-holdning i bakgrunnen.

Det forutsetter jo at man selv, innerst inne, har en eller annen form for dårlig samvittighet fordi man drikker alkohol. Hvis man ikke har det, er det jo ingen grunn til å gå løs på noen fordi de velger å ikke gjøre det. :innser at det må finnes mange "drankere" med dårlig samvittighet der ute:

[Milfrid]

Hmm, jeg har aldri opplevd å få spørsmål om hvorfor jeg ikke drikker de gangene jeg ikke har gjort det, og jeg har heller aldri spurt noen om hvorfor de ikke drikker, og det hadde aldri ramlet meg inn i halvsøvne å gjøre det heller. Har jeg noe med det, liksom?

Jeg har nok helt sikkert sagt "Liker du virkelig ikke vin!?" Om noen har gitt uttrykk for det, men så har jeg helt sikkert sagt "synes du sprit er godt?"" og "liker du ikke reker?!" Og "orker du virkelig å spise østers?!" også. Alt på kontoen for vanlige samtaler og undring over at noen kan like/ikke like noe jeg hater/elsker, og uten mål om å overtale personene til å innta noe de ikke ønsker/liker.

Mange ganger når jeg leser tråder på FP føler jeg at jeg lever i en parallell verden, jeg kjenner meg virkelig ikke igjen. Drikkepress? Jeg har avholds venner og kolleger som er med på både vorspiel og nachspiel uten at noen reagerer på deres avholdenhet. Jeg liker min parallelle verden, og kan godt forstå at de som møter mas om hvorfor de ikke drikker blir gretne av det.