Ok å kjefte på sutrete barn (eller foreldrene) på restaurant/kafe?

[jane]

Jeg synes ikke det er ok å kjefte på noen. Men altså, man kan selvsagt godt snakke med folk i en vennlig tone, om man er så ømfintlig at man blir plaget av lyder fra barn.

Selv bryr jeg meg ikke noe om unger som sutrer og bråker på restaurant. Men jeg må si jeg stusset en gang. Et par ved vårt nabobord, med to små barn. Foreldrene satt og pludret sammen, mens barna hoiet, skrek, og kastet mat rundt seg. Foreldrene syntes tydeligvis det var helt greit.

[Maverick]

Mine barn har vært svært sjarmerende restaurantgjengere som toåringer. Det er en naturlig bieffekt av å ha en mor som er challenged på kjøkkenet.

For øvrig er det lettere å flytte på meg selv enn irriterende barn.

[Pappalille]

For et samfunn vi lever i! Vi skal ikke høre lyder, vi skal ikke bli utsatt for ubehagelige lukter, vi skal ikke snakke, vi skal ikke tie, vi skal ikke, skal ikke skal ikke.

I min verden finnes det barn, stille og bråkete, ungdommer, bråkete, de kommer bare i én versjon, voksne, ofte mer bråkete enn mange og eldre som nesten alltid sutrer. Noen stinker (etter min oppfatning) andre ser rare ut og andre igjen oppfører seg ubehagelig. Hvor skal grensene gå for hva vi kan forlange av menneskene rundt oss i det offentlige rom?

Jeg benytter herved min rett til å sutre.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Pappalille, her.

Jeg benytter herved min rett til å sutre.

Så lenge du ikke gjør det på min restaurant, så er det selvsagt greit.

[Milfrid]

Jeg gruer meg til vi skal hjem til Norge igjen og det blir problematisk å ta med unger ut og spise .

Altså, jeg synes virkelig at unger som skriker og herjer har lite og ingenting på restauranter å gjøre, uavhengig av klokkeslett. Og ja, jeg har gått hjem med en hylskrikende unge under armen et par ganger. Men i Norge er jo det stort sett bare Peppes og McDonnalds som er tillatt om man har unger, og klokken har passert seks om kvelden. Man må for alt i verden ikke forstyrre de som er ute og har en ungefri kveld, og unger som ler eller snakker høyt er ti ganger mer irriterende enn voksne som gjør det samme. Per def. .

Det er vesentlig mye kjekkere å gå ut og spise på steder hvor unger er velkomne, hvor de har forstått at man kommer et langt stykke med tegnesaker til ungene, feks. Det er ikke nødvendig med lekerom og full pakke.

Forøvrig sitter ikke foreldrene med iPhonen, men den er helt genial å gi til ungene, når man vil nyte siste skvetten av vinglasset, og ungene er vel forsynt.

Ellers er jeg enig i at man tåler mer når man ser at foreldrene gjør en liten innsats enn om foreldrene veldig tydelig er tilhenger av fri barneoppdragelse. Ungene våre er veldig klar over at det bærer strake veien ut av restauranten om de ikke oppfører seg, og det har til og med sunket inn hos minstemann etter hvert. Men mitt inntrykk er at toleransegrensen for unger er vesentlig lavere i Norge enn i en god del andre land, for å si det mildt.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Joy Stark, her.

Det slår meg at når hun synes det slitsomt med lyder rundt seg når hun spiser ute på ei thaisjappe så burde hun ha holdt seg hjemme -

Det er da litt merkelig at de som kan oppføre seg på restaurant blir bedt om å holde seg hjemme? Hvis det er snakk om at en av partene burde gått hjem, mener jeg.

Opprinnelig lagt inn av LilleBulla, her.

Enig, om man er opptatt av matro bør man holde seg hjemme

: peker opp på svaret til J S:

Opprinnelig lagt inn av Pappalille, her.

Hvor skal grensene gå for hva vi kan forlange av menneskene rundt oss i det offentlige rom?

.

Jeg føler meg fristet til å ta en tante Sofie: Hvis bare alle var som jeg, så ville alt bli bra...:nynner:

Jeg tåler fint litt ungebråk hvis jeg er ute og spiser, men jeg blir også irritert over sutrete unger. Har egentlig aldri skjønt hvorfor man på død og liv må ut og spise med en sutrerte toåring, men det er vel en annen sak. Kjipe voksne som ikke tåler noenting fra barn, er irriterende, ja. Dumme foreldre som ikke tar ansvar for skrikete og bråkete unger, er også i aller høyeste grad irriterende. Synes jeg.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Har egentlig aldri skjønt hvorfor man på død og liv må ut og spise med en sutrerte toåring, men det er vel en annen sak. Kjipe voksne som ikke tåler noenting fra barn, er irriterende, ja. Dumme foreldre som ikke tar ansvar for skrikete og bråkete unger, er også i aller høyeste grad irriterende. Synes jeg.

Tja, det hender jo at man er på reise og da må man spise ute, det hender at man er midt i flytting og da må man spise ute, og det hender at man ikke orker å lage middag en dag. Det kan jo ikke være sånn at småbarn ikke skal kunne bevege seg i det offentlige rom heller.

Men ellers så er jeg enig i resten av avsnittet.

[Hondacrv]

Apropos; Husker da vi kom ned i spisesalen på Holms hotell på Geilo med en toåring og skulle spise buffet på kvelden. Da var det mange så så stygt på oss allerede før vi hadde fått bordet vårt....

[Skremmern]

Og det kan jo tenkes at toåringen blir sutrete på restauranten, men er blid i det man forlater hjemmet. Disse toåringene er ikke akkurat forutsigbare, men klart, småbarnsforeldre bør igrunn låse seg inne en fem-seks år, for tenk om man irriterer noen.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Og det kan jo tenkes at toåringen blir sutrete på restauranten, men er blid i det man forlater hjemmet. Disse toåringene er ikke akkurat forutsigbare, men klart, småbarnsforeldre bør igrunn låse seg inne en fem-seks år, for tenk om man irriterer noen.

Jeg har ikke inntrykk av at noen ønsker det. Derimot møtes jeg mange på nett som later til å tro at verden pent må innrette seg etter dem og Bølla (7) Primadonnaen (5) og Surven (2).

[Skremmern]

Jeg har aldri møtt på sånne foreldre heldigvis. De jeg møter gjør det de kan for å roe ned barna sine. Jeg tok tog for en stund siden (satt riktignok i familievognen), etter fire timer med hyling ga jeg egentlig opp. Jeg hadde bysset, sunget, ammet, tatt dype knebøy, spasert rundt, skiftet bleie, masert mage, ogogog *trekker pusten*, men ingenting hjalp. Det var sikkert helt forferdelig for de rundt oss, men jeg gav altså opp.

[Joika]

Jeg kan ikke komme på en eneste setting jeg ville valgt ha med meg en toåring ut å spise frivillig, uten at det ble forventet av noen andre (dvs familieselskap ol). Sitte og vente på å få bestilt, vente på mat, vente på regning.... mye venting. Det er ikke min ide av en koselig kveld med familien, for det hadde garantert blitt brukt mye energi på stagging, avledning, "sitt stille" osv. Dette i tillegg til apspektet at man potensielt plager andre. Take-away virker forlokkende i forhold.

Men, det er mulig min er litt ekstra lite veloppdragen, hehe.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Men, det er mulig min er litt ekstra lite veloppdragen, hehe.

Det er selvsagt mulig, eller så kan deg hende det er forskjell på unger. Vi nølte aldri med å ta med Frøkna på restaurant da hun var to: hun oppførte seg aldeles eksemplarisk, stort sett. Vi har til og med hatt henne med på gourmetrestaurant, uten å bli uglesett for det.

Nr. to har ikke helt den samme tilliten, for å si det mildt.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Tja, det hender jo at man er på reise og da må man spise ute, det hender at man er midt i flytting og da må man spise ute, og det hender at man ikke orker å lage middag en dag. Det kan jo ikke være sånn at småbarn ikke skal kunne bevege seg i det offentlige rom heller.

Det mente jeg ikke heller. Personlig hadde jeg heller bestilt take-away enn å gå på restaurant med sutrete toåring, det går jo an selv om man bor på hotell eller om man nettopp har flyttet. Ikke bare av tanke på de andre gjestene, men like mye fordi restaurantbesøket ikke ville blitt særlig hyggelig, verken for ungen elller for den øvrige familien.

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Og det kan jo tenkes at toåringen blir sutrete på restauranten, men er blid i det man forlater hjemmet. Disse toåringene er ikke akkurat forutsigbare, men klart, småbarnsforeldre bør igrunn låse seg inne en fem-seks år, for tenk om man irriterer noen.

Det kan tenkes, men hadde toåringen blitt veldig sutrete og til stor sjenanse for de andre gjestene, ville jeg tatt han med hjem igjen.
Småbarnsforeldrene trenger da ikke låse seg inne, det holder med barna.

[Avatar]

Denne passet jo fint i denne diskusjonen. Ergrer seg over barn på flyet.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Avatar, her.

Denne passet jo fint i denne diskusjonen. Ergrer seg over barn på flyet.

Jeg ergrer meg ikke over barn på fly. Men jeg kunne aldri tenkt meg å fly business med ungene mine, enkelt og greit fordi jeg vet at jeg ikke hadde kost meg en plass men hatt skuldrene under haka mens jeg passet på at mine egne unger laget minst mulig lyd. Med tanke på hvor himla mye man betaler for de plassene, og med tanke på at mange som velger det er på jobbreise og trenger søvnen før de skal rett på jobb, så hadde jeg aldri hatt samvittighet til å sitte der med en unge som kanskje slo seg vrang. For da kan man jo ikke akkurat ta ungen med bak og plage de som sitter der heller. Jeg har diskutert det med flere som mener at om man har betalt for å sitte foran, så skal man ikke bry seg om ungen lager bråk, men jeg kjenner at jeg ikke er helt der. Vi kunne ha flydd foran, men har ikke gjort det, fordi jeg vet at hvis minstemann blir veldig trøtt eller veldig sulten, så kan han bli fryktelig sint. Uavhengig av hvor store setene er, eller om det er tv foran dem. Og da hadde ingen rundt ham hatt det særlig kjekt. Bak i flyet er det generelt mer bråk, og de som sitter der har ingen forventninger om en fryktelig behagelig reise heller .

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Det kan tenkes, men hadde toåringen blitt veldig sutrete og til stor sjenanse for de andre gjestene, ville jeg tatt han med hjem igjen.
Småbarnsforeldrene trenger da ikke låse seg inne, det holder med barna.

Jeg hadde spist ferdig først.

[Katta]

Det hender jeg ønsker meg til et hjørne uten buisness-folk når jeg reiser med småbarn. For disse med pen dressjakke og koffert/bærbar pc er ofte litt mer enn middels lite tolerante selv om barnet ikke lager mye lyd. Det holder ofte i grunnen at det _er_ der før de ser veldig brydd ut.

Jeg er for øvrig tilhenger av å velge restaurant etter behov. Hvis jeg skal ha romantisk date uten barn går vi ikke på Egon en søndag kl 16. Da vet jeg at halve byens barnefamilier inkludert naboene sitter rundt der. Imidlertid forventer jeg der en god del toleranse for vanlig barnebråk. På samme måte tar jeg ikke med meg ettåringen på Chablis klokken 20 en lørdagskveld. Der ville ikke han greid å holde nødvendig standard. Åtteåringen min hadde kanskje greid det, men selv han ville jeg følt var en mann for mye der og da tror jeg. Jeg føler veldig på hva andre måtte tenke om oss.

Egentlig er det litt morsomt det der med at vi gjerne vil se at foreldrene prøver å ordne opp når et barn beveger seg litt utenfor forventet adferdsspekter. Jeg er ingen høyrøstet person, så hvis jeg skal vise tydelig at jeg gjør noe med situasjonen tror jeg de hadde blitt mer utrygge og det hadde virket mot sin hensikt hvis hensikten er å roe barnet ned. Men jeg tenker sånn selv også, jeg blir litt irritert hvis foreldre tilsynelatende bare aksepterer at barna forstyrrer hele flyet/toget/restauranten.