Ok å kjefte på sutrete barn (eller foreldrene) på restaurant/kafe?

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Hvorfor er det forskjell? Jeg foretrekker fulle folk som hoier enn småunger som kviner. Jeg utstår virkelig ikke sutring og det ødelegger humøret mitt fullstendig.

Fordi fulle, voksne folk burde vite bedre selv om de har drukket. Unger skjønner ikke alltid at de er til plage for andre. Vel, er folk fulle nok skjønner de vel ikke bæret de heller, men allikevel - det blir noe annet synes jeg. Støynivået er vel like ille, men jeg har mer forståelse for at små barn kan lage støy, liksom. Fulle, hoiende folk er harry, jeg utstår det ikke.

Nå er min gutt en turbo, så jeg unngår som regel spisesteder uten lekerom. Lekerom er bra, da forsvinner han i en halvtime og vi og alle andre får matro. Dolly Dimples på Forus er en finfin plass.

[Amelie]

Det er forskjell på barn og fulle voksne, Sitron.
De voksne har gått mange år i livets skole, de små har nettopp begynt og vet ikke lærereglene ennå.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Fordi fulle, voksne folk burde vite bedre selv om de har drukket. Unger skjønner ikke alltid at de er til plage for andre. Vel, er folk fulle nok skjønner de vel ikke bæret de heller, men allikevel - det blir noe annet synes jeg. Støynivået er vel like ille, men jeg har mer forståelse for at små barn kan lage støy, liksom. Fulle, hoiende folk er harry, jeg utstår det ikke.

.

Det spiller da ingen rolle om det er voksne eller barn, så lenge omgivelsene reagerer, eller ikke, på begge situasjoner. Hvorfor skal det være akseptert å si fra til fulle folk som man finner sjenerende, mens unger som ikke kan/har lært å oppføre seg kan gjøre som foreldrene ønsker? I begge situasjoner har man voksne som er ansvarlige for oppførselen som utøves, men av en eller annen grunn så er det altså akseptert at edru voksne lar ungene sine være støyforurensere.

Det er ingen forskjell på støy. Er den sjenerende, så ER den sjenerende.

Jeg blir alltid like perpleks over at normalt oppegående mennesker automatisk går inn i forsvarsmodus når det kommer til noe unger gjør som andre finner sjenerende.

Jeg hadde ikke brydd meg så veldig om fulle, rølpete voksne som hoiet og sang heller jeg, om jeg gikk på ei thaisjappe før 18 en helgekveld.
Men jeg hadde kanskje hatt større forventninger til at de voksne kunne ta litt hensyn til at det var andre tilstede, enn et lite barn.
Hadde det derimot vært senere på kvelden hadde saken stilt seg annerledes. Hadde den vært etter kl 20 f.eks, så hadde jeg antakelig forventet at det var barnefritt.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Heilo, her.

Ansvarsfraskrivelse fra hvem da?

Det jeg prøvde å si noe om var at man bør ta ansvaret for seg selv, og ikke irritere seg så mye over andre. For meg er det damen som klaget som burde ta ansvar for seg selv og sin eget behov for å ikke høre normal barnelyd ved å unngå spisesteder hvor dette må påregnes. Jeg tror oppriktig talt at de fleste foreldre gjør så godt de kan for å unngå ubehagelige situasjoner med urimelig mye barnegråt/sutring osv, rett og slett fordi dette er aller mest slitsomt for foreldrene selv. (HI hadde jo som hun beskrev det selv tenkt å komme seg ut så fort de hadde spist.) Da trenger ikke jeg eller andre sette seg til doms over foreldrene og gjøre situasjonen verre for dem i tillegg.

Den eneste man kan ta ansvaret for og forandre er til syvende og sist seg selv. Så hvis man opplever situasjoner der andre menneskers tilstedeværelse oppleves som fryktelig irriterende så tror jeg at det som regel er mest konstruktivt å prøve å gjøre noe med egen irritasjon. Enten ved å tenke annerledes om situasjonen (det kan være en million grunner til at en unge er sutrete eller at foreldrene ikke klarer å gjøre noe med situasjonen akkurat der og da), eller hvis man ikke klarer dette, å ta seg selv ut av den irriterende situasjonen.

Hvis du tolker dette som at jeg fraskriver meg ansvaret fra hva mine barn til enhver tid måtte lage av lyd så har du misforstått meg.

Du sa
Enig med de som sier at om man vil ha MATRO så får man spise hjemme hos seg selv.

Det utsagnet er lett å tolke på den måten at man ikke trenger å ta hensyn til andre når man er ute. Vil man ha matro, får man værsågod holde seg hjemme, liksom. Og det er faktisk ikke sånn at alle foreldre gjør hva de kan for å unngå ubehagelige situasjoner med urimelig mye barnegråt/sutring osv. Ja, barn lager lyd og det er helt normalt. Og det er forskjell på lyder og hva man bør tåle. Og man må nok påregne mye unødvendige lyder fordi ikke alle foreldre bryr seg om slikt. Ikke alle foreldre ikke gidder å gjøre noe med barnas oppførsel når det går utover andre. Jeg har sagt fra én gang til en som satt med en hylende baby på en skoleforestilling. Vi hørte ingenting, vi som satt rundt. Bare denne hylende babyen. Da jeg pent spurte om hun kunne gå ut med barnet, som hadde hylt ustoppelig hele tiden, ble hun kjempesint. Det var nemlig hennes rett å høre forestillingen. Sånne foreldre får jeg krupp av.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Det spiller da ingen rolle om det er voksne eller barn, så lenge omgivelsene reagerer, eller ikke, på begge situasjoner. Hvorfor skal det være akseptert å si fra til fulle folk som man finner sjenerende, mens unger som ikke kan/har lært å oppføre seg kan gjøre som foreldrene ønsker?

Om et barn bråker over grensen for hva man hadde tålt fra en voksen, så er det vel greit å si ifra? Personlig så irriterer jeg meg mindre om foreldrene prøver å roe enn om de gir blanke.

Men mange irriterer jo seg lettere over små barn og har lettere for å kjefte da enn om det hadde vært mye mer støy fra voksne, og det synes jeg også blir feil. Barn har like lov til å være i det offentlige rom som voksne.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Det er ingen forskjell på støy. Er den sjenerende, så ER den sjenerende.

Ikke uten videre enig. Den støyen jeg fant svært sjenerende på flyet nylig, ble langt mindre sjenerende da jeg oppdaget grunnen. Jeg ble med ett mer tolerant, fordi det var en forståelig grunn, og da ble lyden mindre plagsom også.

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Du sa
Enig med de som sier at om man vil ha MATRO så får man spise hjemme hos seg selv.

Det utsagnet er lett å tolke på den måten at man ikke trenger å ta hensyn til andre når man er ute. Vil man ha matro, får man værsågod holde seg hjemme, liksom. Og det er faktisk ikke sånn at alle foreldre gjør hva de kan for å unngå ubehagelige situasjoner med urimelig mye barnegråt/sutring osv. Ja, barn lager lyd og det er helt normalt. Og det er forskjell på lyder og hva man bør tåle. Og man må nok påregne mye unødvendige lyder fordi ikke alle foreldre bryr seg om slikt. Ikke alle foreldre ikke gidder å gjøre noe med barnas oppførsel når det går utover andre. Jeg har sagt fra én gang til en som satt med en hylende baby på en skoleforestilling. Vi hørte ingenting, vi som satt rundt. Bare denne hylende babyen. Da jeg pent spurte om hun kunne gå ut med barnet, som hadde hylt ustoppelig hele tiden, ble hun kjempesint. Det var nemlig hennes rett å høre forestillingen. Sånne foreldre får jeg krupp av.

Det er settingen som avgjør. Her er jeg helt enig. Da er det ikke greit med hyling hvis den vedvarer.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Ikke uten videre enig. Den støyen jeg fant svært sjenerende på flyet nylig, ble langt mindre sjenerende da jeg oppdaget grunnen. Jeg ble med ett mer tolerant, fordi det var en forståelig grunn, og da ble lyden mindre plagsom også.

My point exactly. Jeg synes altså det er stor forskjell på voksne, fulle folk og små barn, fordi jeg har mer forståelse for at små barn ikke skjønner at de er til sjenanse ved å bråke. Jeg begynner selvsagt å irritere meg litt om barna virkelig brøler og plager de andre gjestene uten at foreldrene foretar seg noe, men stort sett klarer jeg å ignorere litt barnemas. Det er jo forskjell på steder også, på forestillinger og slikt bør man jo ta mer hensyn enn på feks. McDonalds.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Ikke uten videre enig. Den støyen jeg fant svært sjenerende på flyet nylig, ble langt mindre sjenerende da jeg oppdaget grunnen. Jeg ble med ett mer tolerant, fordi det var en forståelig grunn, og da ble lyden mindre plagsom også.

På et fly så er det ikke så jævla lett å fjerne verken seg eller lyden.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Jeg har sagt fra én gang til en som satt med en hylende baby på en skoleforestilling. Vi hørte ingenting, vi som satt rundt. Bare denne hylende babyen. Da jeg pent spurte om hun kunne gå ut med barnet, som hadde hylt ustoppelig hele tiden, ble hun kjempesint. Det var nemlig hennes rett å høre forestillingen. Sånne foreldre får jeg krupp av.

Det der er uholdbart, og rett og slett så frekt at jeg ikke finner ord. Slike ting ødelegger jo for barna som opptrer også, jeg blir så forbanna!

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

På et fly så er det ikke så jævla lett å fjerne verken seg eller lyden.

Nei. Men jeg opplevde, merkelig nok, at lyden ble mindre plagsom da jeg forstod grunnen til den.

[Snippa]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Men jeg opplevde en gang å spise lunsj på bordet rett ved siden av en toåring som satt og kom med gjennomtrengende og ekstremt høye skrik (ikke gråting, bare hyling), uten at moren lot seg merke med det i det hele tatt.

Jeg opplevde det samme nå relativt nylig, bare at mora reagerte. Hun hylte høyere tilbake, hver gang, og holdt på å le seg i hjel hver gang. Charming

[Teofelia]

Kjefting er sjelden korrekt, uansett omstendigheter. Ellers synes jeg som en generell regel det er helt ok å si fra til foreldrene når ungene deres bråker mer enn det som passer seg på en restaurant. Akkurat når man når grensen for hva som passer seg, vil variere mye i forhold til type bråk, type restaurant og tid på kvelden. (Jeg synes selvsgt det er ok å si fra til voksne som bråker mer enn det passer seg også.)

Esme hadde et godt poeng. Det er langt mindre irriterende om man ser at foreldrene jobber med saken. Om foreldrene sitter med hver sin ipod eller noe så vil sutring irritere meg langt mer enn om foreldrene lover ungen en is.

[Pebbles]

Vel, jeg tror de fleste i denne diskusjonen ser nyansene - selv om man mener at voksne bør påregne og godta litt støy fra små barn på familierestauranter er det samtidig en selvfølge at man forventer at barnas foreldre tar rimelige hensyn som å forsøke å avlede barnet eller gå om det hyler uavbrutt.

Men det er forskjell på "barn også" - stor forskjell på en liten toåring som sutrer frodi han er utilpass og sliten og en sjuåring som herjer fritt.

Uansett er det definitivt voksne mennesker som tillater seg å være dritsære i det offentlige rom jeg av, ikke slitne småbarn.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Men det er forskjell på "barn også" - stor forskjell på en liten toåring som sutrer frodi han er utilpass og sliten og en sjuåring som herjer fritt.

Det er jo en kjempeforskjell. Jeg synes generelt at man får være litt overbærende med helt små barn. Man kan gjerne si at foreldrene isåfall bør spise hjemme, men det kan jo være det til vanlig går fint? - og man må jo faktisk prøve av og til for å sjekke om det går da. Barn har også lov å være i det offentlige rom, og i halv sekstiden på en uformell sjappe, må man regne med litt lyd.

Jeg hadde blitt rimelig sur om noen fortalte meg at jeg burde avlede en toåring som survet, men ikke var spesielt høylytt, med en is. Jeg velger selv om jeg skal avlede barna mine, særlig med spiselige ting. Det betyr ikke at jeg synes det er greit at foreldrene ikke gjør noe selvsagt.

[Sitron]

Jeg har aldri sett/hørt en toåring som sutrer stille.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg har aldri sett/hørt en toåring som sutrer stille.

Nei vel, deg om det .

[Dixie Diner]

Jeg har sett toåringer som sutrer ganske så "stille" mange ganger. Da mener jeg litt surveleppe, litt "buhu" og sånt, ikke vræling og hoiing og grafsing i andres mat og sånt. For det er det faktisk toåringer (og eldre barn) som gjør, og da er det jo ikke lenger særlig ok for de andre gjestene. Når vi venter på maten er ofte toåringen min litt sutrete fordi han er mer matvrak enn mora og skjønner at vi skal spise, så den ventetiden kan være en utfordring. Men det går stort sett greit med litt avledning, og som regel spiser vi jo på plasser som har lekerom eller lignende. Men på ferier og sånt kjenner vi jo ofte ikke spisestedene og vet hvor tilrettelagt de er for barn.