Hemmeligheter i parforhold

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Hvilket betyr at jeg forteller mannen alt, også ting som blir fortalt meg i fortrolighet.

Mener du virkelig at dersom en venninne betror deg noe som hun ikke vil at du skal si videre til noen, så forteller du det til mannen din likevel?
Om det er slik, ja da er jeg glad du ikke er min venninne.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Mener du virkelig at dersom en venninne betror deg noe som hun ikke vil at du skal si videre til noen, så forteller du det til mannen din likevel?
Om det er slik, ja da er jeg glad du ikke er min venninne.

Ja, det gjør jeg faktisk, med mindre det er en svært god grunn til å la vær.
Han er min aller nærmeste og vi deler alt.
Nå vet mine nærmeste veninner dette, så noe stort problem er det jo ikke.
Men hva skulle de fortalt som han ikke skulle kunne vist om?
Med mindre det direkte inpliserte han og det ville jo vært pussig?

Jeg har forresten aldri opplevd at mine veninner ikke sier videre hemmeligheter som svangerskap ( kommer ikke på flere ting som har vært hemmelig her jeg? :lever nok et kjedelig liv til sine partnere og det er helt ok for meg. Hadde vel nesten blitt mer forbauset om de ikke hadde sakt det til partner.


Edit for legge til:
ikke noe alikevel.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Ja, det gjør jeg faktisk, med mindre det er en svært god grunn til å la vær.
Han er min aller nærmeste og vi deler alt.
Nå vet mine nærmeste veninner dette, så noe stort problem er det jo ikke.
Men hva skulle de fortalt som han ikke skulle kunne vist om?
Med mindre det direkte inpliserte han og det ville jo vært pussig?

Jeg har forresten aldri opplevd at mine veninner ikke sier videre hemmeligheter som svangerskap ( kommer ikke på flere ting som har vært hemmelig her jeg? :lever nok et kjedelig liv til sine partnere og det er helt ok for meg. Hadde vel nesten blitt mer forbauset om de ikke hadde sakt det til partner.


Edit for legge til:
ikke noe alikevel.

For meg handler det faktisk om respekt. Om jeg hadde fortalt en venninne noe som var personlig for meg, og ba henne om å ikke fortelle det til noen inkludert mannen og hun gjorde det likevel så hadde jeg blitt sur, og ville nok aldri mer stolt på henne. Det samme gjelder andre veien, jeg fortalte aldri noe som venninnene mine delte med meg til eksen, det skulle da ellers bare mangle.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

For meg handler det faktisk om respekt. Om jeg hadde fortalt en venninne noe som var personlig for meg, og ba henne om å ikke fortelle det til noen inkludert mannen og hun gjorde det likevel så hadde jeg blitt sur, og ville nok aldri mer stolt på henne. Det samme gjelder andre veien, jeg fortalte aldri noe som venninnene mine delte med meg til eksen, det skulle da ellers bare mangle.

Og da ber jeg om å få slippe å vite.
Sånne hemmeligheter vil jeg ikke bære på

[Tallulah]

Jeg syns det er helt sært å ha felles epost. Jeg ser at endel av jentene jeg gikk på skole med i USA har felles facebookkonto som manen sin også. Det er jo ikke snakk om å nekte hverandre tilgang, men å ikke ha behov for tilgang. Vi stoler jo tross alt på hverandre.

Og å fortelle videre til mannen det som er fortalt en i fortrolighet er jo direkte svikefullt. Jeg kan jo kanskje skjønne at en person som syns det er naturlig har et helt annet forhold til tillit og dermed ikke stoler på mannen sin heller.

[Pepper Lemon]

Jeg har det veldig dårlig om jeg har hemmeligheter, så jeg prøver å unngå det. Jeg blir innesluttet av det, og om jeg må holde noe hemmelig i eget hus har jeg jo ingen steder å være avslappet. Så jeg forteller alt som er. Men det gjelder jo ting som han har en interesse av. Jeg forteller såklart ikke venners hemmeligheter til ham. Det er jo ikke min hemmelighet.

[Floksa]

Jeg tror muligens ikke helt jeg forstår hva for hemmeligheter det er snakk om her?
Om min veninne hadde en fuck you konto hemmelig for mannen sin og fortalte det til meg og jeg delte det med min mann så ser jeg ikke helt det store problemet?
Med mindre mannen hennes var min manns bestevenn og da ville vi jo vært i et helvetes dilemma uansett ?

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Jeg tror muligens ikke helt jeg forstår hva for hemmeligheter det er snakk om her?
Om min veninne hadde en fuck you konto hemmelig for mannen sin og fortalte det til meg og jeg delte det med min mann så ser jeg ikke helt det store problemet?
Med mindre mannen hennes var min manns bestevenn og da ville vi jo vært i et helvetes dilemma uansett ?

Hvorfor hadde dere vært i et dilemma? Det er jo du som blir betrodd noe, og da skal du jo selvsagt ikke fortelle det videre.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Hvorfor hadde dere vært i et dilemma? Det er jo du som blir betrodd noe, og da skal du jo selvsagt ikke fortelle det videre.

Vri litt på det og si hun fortalte meg at hun var utro mot mannen da.
Fortsatt ikke noe dilemma? Fortalt i fortolighet og ikke noe man skal fortelle videre?
Jeg er faktisk ikke enig og mulig det gjør meg til en dårlig veninne, men hemmeligheter har aldri vært min greie. Det innebærer som regel at man går bak ryggen på noen og det liker jeg svært dårlig!
Jeg HÅPER virkelig mine nærmeste ikke tenker slik og dermed avstår fra å fortelle meg ting jeg brude visst fordi det er fortalt i fortrolighet??

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Vri litt på det og si hun fortalte meg at hun var utro mot mannen da.
Fortsatt ikke noe dilemma? Fortalt i fortolighet og ikke noe man skal fortelle videre?
Jeg er faktisk ikke enig og mulig det gjør meg til en dårlig veninne, men hemmeligheter har aldri vært min greie. Det innebærer som regel at man går bak ryggen på noen og det liker jeg svært dårlig!
Jeg HÅPER virkelig mine nærmeste ikke tenker slik og dermed avstår fra å fortelle meg ting jeg brude visst fordi det er fortalt i fortrolighet??

Så dersom jeg hadde fortalt at jeg slet psykisk og grunnen til det, så handler det automatisk om at man går bak ryggen på noen?

Om en av mine venninner hadde fortalt meg at hun var utro, så hadde jeg fortsatt ikke fortalt det til mannen min, men om jeg anså hennes mann som en venn, så ville jeg gitt henne sjansen til å fortelle det selv, før jeg evt fortalte det til han.


Nei, jeg tror det er like greit at vi ikke er venninner, jeg kunne faktisk ikke hatt en venninne som jeg ikke kunne stole 100% på.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Så dersom jeg hadde fortalt at jeg slet psykisk og grunnen til det, så handler det automatisk om at man går bak ryggen på noen?

Om en av mine venninner hadde fortalt meg at hun var utro, så hadde jeg fortsatt ikke fortalt det til mannen min, men om jeg anså hennes mann som en venn, så ville jeg gitt henne sjansen til å fortelle det selv, før jeg evt fortalte det til han.


Nei, jeg tror det er like greit at vi ikke er venninner, jeg kunne faktisk ikke hatt en venninne som jeg ikke kunne stole 100% på.

Du ville ikke fortalt meg om psykiske plager og grunnen fordi jeg ville stoppet deg og sakt at jeg ikke vil vite.
Å forvente at man kan stole 100% på veninner er for meg en sånn fortissgreie man skrev i brevvenn annonser. Ikke noe som er virkelighetsorientert.
Men jeg vet jo at det er delvis dette som gjør at jeg blender godt med menn og ikke riktig så godt med kvinner. Mine hemmeligheter er mine og til nød mannens, ingen andre skal bære byrden med dem.

Dersom jeg har behov for å betro meg til noen og de stopper meg og sier de ikke vil vite det jeg skal si så er vennskapet faktisk terminert fra min side. Om jeg har noen så nær at jeg ville betrodd meg til dem og de så svikter meg om jeg trenger å snakke fordi de ikke vil vite så vil jeg ikke ha dem som venn mer.

Jeg mener da som en venn som er så nær at det er aktuelt å dele mer enn overflaten med vedkommende.

Jeg har forøvrig selv bedt om å slippe å høre en gang, så jeg er ikke noe bedre selv da. En venninne som var kronisk utro mot mannen sin og likte å fortelle om det i friske og fine farger fikk beskjed om at jeg ikke ville vite om det. Og vennskapet terminerte seg forsåvidt også da. Greit nok igrunnen.

Men om en venninne for eksempel går i tanker om å bryte med mannen sin og trenger å snakke om det så er det en selvfølge at dette blir hos meg.

[Kate]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Hvilket betyr at jeg forteller mannen alt, også ting som blir fortalt meg i fortrolighet.

Det synes jeg er utrolig råttent gjort mot de som åpner seg og deler noe som de tydeligvis ønsker skal være mellom dere. Jeg må si jeg er sjeleglad jeg ikke har deg som venn.

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Vi leser hverandres post og bruker hverandres telefoner og har felles e-post. Jeg kunne ikke levd i et parforhold der partner nektet meg å bruk hans telefon, hadde passord på epost og pc-bruker osv. Men det er meg, jeg vet godt at det funker fint for andre.

Hadde jeg hatt det sånn, hadde jeg gradvis blitt kvalt.

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Nå vet mine nærmeste veninner dette, så noe stort problem er det jo ikke.
Men hva skulle de fortalt som han ikke skulle kunne vist om?

Det er da mange ting. Jeg har et par venninner jeg snakker om det meste til. Når vi går turer i kveldsmørket vi to, snakker vi om ting som er mellom oss og ikke ment for andres ører. Hadde hun gått hjem og fortalt mannen sin om de tingene jeg hadde fortalt henne, hadde vårt vennskap aldri blitt det samme gode, nære som det er i dag. Det hadde vært et svik. Det samme gjelder meg. Jeg forteller da ikke videre de tingene hun snakker om.

Jeg tror du går glipp av mye. Det å ha en nær relasjon til en god venn er virkelig verdifullt.

[Pappalille]

Jeg vil bare få kommentere det som ble sagt om stereotypen "sladrekjerring" her. Min nåværende arbeidsplass er i aller høyeste grad mannsdominert, og det har veldig mange av mine tidligere arbeidsplasser også vært. Menn sladrer og "slærver" akkurat like mye og like giftig som kvinner!

Om ikke mer og verre ...

[Maverick]

Det var et eksempel, Pappalille.

Jeg jobber med hovedsakelig menn og er svært klar over situasjonen, men jeg har også møtt mine versjoner av sladrete fru Pedersen.

[Tallulah]

Uten at jeg vet helt sikkert, så tror jeg ikke Pappalille refererte til ditt innlegg aC. Jeg oppfattet at det var en respons på min og Floksas diskusjon om at hun trivdes best med menn siden hun ikke holdt på hemmeligheter.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Uten at jeg vet helt sikkert, så tror jeg ikke Pappalille refererte til ditt innlegg aC. Jeg oppfattet at det var en respons på min og Floksas diskusjon om at hun trivdes best med menn siden hun ikke holdt på hemmeligheter.

Jeg skrev vel ikke at det var fordi jeg ikke holder på hemmeligheter vel?
Det er din konklusjon.

Jeg skjønner ikke den derre dame greia med turer i mørket og prat over rødvinsglasset og fnising i telefonen og hemmeligheter. Det er ikke en relasjon jeg noen gang har ønsket meg og derfor heller ikke noe jeg går glipp av.
Men har sosiale koder jeg forstår

Og at jeg ikke holder på hemmeligheter vel vel også ganske drøyt å skrive. Jeg vil ikke vite hemmeligheter og det er vel to forskjellige ting?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Og at jeg ikke holder på hemmeligheter vel vel også ganske drøyt å skrive. Jeg vil ikke vite hemmeligheter og det er vel to forskjellige ting?

Du sa jo eksplisitt at du forteller mannen din om ting som andre forteller deg i fortrolighet. Det er nok det folk mener når de sier at du ikke holder på hemmelighet.

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Hvilket betyr at jeg forteller mannen alt, også ting som blir fortalt meg i fortrolighet.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Du sa jo eksplisitt at du forteller mannen din om ting som andre forteller deg i fortrolighet. Det er nok det folk mener når de sier at du ikke holder på hemmelighet.

Så har jeg også senere eksplisitt forklart at dette vet mine nære veninner og om noen (hvem skulle det være ) andre skulle ønske å dele av sitt innerste hjerte til meg så ber jeg dem la vær.
Jeg har vært for manges søppelbøtte til at jeg som voksen lenger aksepterer det. Jeg er ikke psykolog eller sjelevenn. Den biten er forbeholdt mine 2 besteveninner, min mann, min mor og mine søstre.
Som alle er fortrolige med at min mann er min nærmeste
Så ingen hemmeligheter fortalt videre.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Jeg har vært for manges søppelbøtte til at jeg som voksen lenger aksepterer det. Jeg er ikke psykolog eller sjelevenn.

Men er det å høre på andre og andres fortellinger og opplevelser å være en søplebøtte? Det er helt skremmende, altså, min mor bruker nemlig akkurat samme uttrykk. Hun vil ikke vite noe, for hun vil ikke forholde seg til andre, hun tror nemlig at hun må *gjøre* noe med alt hun får vite, hun skjønner ikke at man kan nøye seg med å lytte og anerkjenne.