Oppfordre jenter til å velge realfag?

[Robyn]

Det som er litt problematisk er at de må velge retningen de skal gå allerede som 15-16-åringer. Det er langt fra alle som har klare meninger om hva de vil bli på det tidspunktet. Andre igjen tror de vet hva de vil men vokser fra det i løpet av de neste par-tre årene.

Min eldste er nå 15 og har ett år igjen på ungdomsskolen. Han har styrken sin i realfag og både vi foreldrene og læreren (som forøvrig også er mattelærer) er skjønt enige om at han burde satse videre på realfag. Får vi viljen vår ender han opp på NTNU om noen år, no pressure.

Heldigvis (får jeg vel si) er sønnen min enig i at det er veien han vil gå, og som mamma er jeg veldig glad for at han interesserer seg for de fagene han er sterkest i.
Men om han ender opp i Trondheim eller velger å gå andre veier gjenstår jo å se. Han har snakket litt om å ta ingeniørutdannelse i forsvaret også. Vi får se.

Det er veldig mye mer åpent i forhold til hva yngste til slutt lander på. Han blir 9 til høsten og vil bli alt fra lege til selger. Personligheten hans kunne nok passet som lege, men foreløpig er jeg usikker på om han har drivkraften som trengs i forhold til utdannelsen. Han har heldigvis noen år å modnes på enda.
Det som er klart er at han har ikke like tydelig sterk i realfag som storebroren allerede var på den alderen, men han er liten enda og mye kan skje.

Og som mamma syns jeg min oppgave er å gi de selvtillit og legge tilrette for at de kan få bli akkurat det de ønsker selv. Og informere om hva som må til for å oppnå drømmen. Det er greit at de vet om studiekrav, poengkrav osv.

[Røverdatter]

Jeg syns det er greit om mine barn vil bli legesekretær, snekker eller hjelpepleier. Det er ikke noe absolutt krav om at de skal ta høyere utdanning hvis de vil noe annet og jeg tror det blir behov for mange med yrkesrettet utdannelse i fremtiden. Jeg er stadig i tvil om jeg syns jeg selv har valgt så veldig lurt selv om jeg jobber i en bransje med relativt store karrieremuligheter.

Jeg husker ikke helt hvem som skremte barna med at de ble dotømmer om de ikke gjorde lekser, men jeg har altså en bekjent i dotømmingsbransjen og de jobber faktisk med mye spennende innen miljøfremming. Alt fra katastrofeberedskap ved naturkatastrofer og oljelekkasjer til sanering av forurenset havbunn og masse annet. Septikk er ikke så vanlig lenger og dotømmerne i dag jobber med mye annet i tillegg til dotømmingen.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Jeg husker ikke helt hvem som skremte barna med at de ble dotømmer om de ikke gjorde lekser, men jeg har altså en bekjent i dotømmingsbransjen og de jobber faktisk med mye spennende innen miljøfremming. Alt fra katastrofeberedskap ved naturkatastrofer og oljelekkasjer til sanering av forurenset havbunn og masse annet. Septikk er ikke så vanlig lenger og dotømmerne i dag jobber med mye annet i tillegg til dotømmingen.

Det var meg, og jeg vet godt at bransjen er noe helt annet enn det jeg hevder overfor Frøkna altså, men akkurat til det formålet, der og da, fungerte det veldig greit med dotømmer.

Jeg hadde snakket meg inn i et hjørne, og ble i beit da hun plutselig spurte "Hva blir de som aldri gjør leksene sine da?", og da kunne jeg jo ikke godt svare med et yrke som noen hun kjenner eller har møtt har, så derfor kom jeg opp med "dotømmer". Jeg tenkte i grunnen ikke så nøye over at det faktisk var et yrke. Jeg får ta en forklaring på hva folk i septikbransjen gjør, og innrømme at de som jobber der nok har gjort leksene sine, de også. Men de kaller seg neppe for "dotømmere", altså.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Det var meg, og jeg vet godt at bransjen er noe helt annet enn det jeg hevder overfor Frøkna altså, men akkurat til det formålet, der og da, fungerte det veldig greit med dotømmer.

Jeg hadde snakket meg inn i et hjørne, og ble i beit da hun plutselig spurte "Hva blir de som aldri gjør leksene sine da?", og da kunne jeg jo ikke godt svare med et yrke som noen hun kjenner eller har møtt har, så derfor kom jeg opp med "dotømmer". Jeg tenkte i grunnen ikke så nøye over at det faktisk var et yrke. Jeg får ta en forklaring på hva folk i septikbransjen gjør, og innrømme at de som jobber der nok har gjort leksene sine, de også. Men de kaller seg neppe for "dotømmere", altså.

Firmanavnet til min kamerat har dotømmer stavet over hele seg, så jeg tror at de fleste tenker dotømmere når de ser dem komme kjørende. Men, nei, yrkestittelen er nok ikke dotømmer.

[Skremmern]

Regnes sykepleie som trøste- og bæreyrke?

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Regnes sykepleie som trøste- og bæreyrke?

Ja.

[Bille]

Når ble sykepleier et lavstatusyrke? I mitt hode er det virkelig ikke det. Og nå snakker jeg ikke bare om lønn, for den kunne sikkert vært bedre. Men å bevisst få en datter fra å bli sykepleier, selv om det er hennes ønske, er virkelig veldig fjernt for meg.

Jeg kommer til å se an ønsker og "anlegg". Det er vanskelig å svare på dette nå.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Bille, her.

Når ble sykepleier et lavstatusyrke? I mitt hode er det virkelig ikke det. Og nå snakker jeg ikke bare om lønn, for den kunne sikkert vært bedre. Men å bevisst få en datter fra å bli sykepleier, selv om det er hennes ønske, er virkelig veldig fjernt for meg.

Jeg kommer til å se an ønsker og "anlegg". Det er vanskelig å svare på dette nå.

Om det er lavstatus eller ikke, synes jeg er underordnet, men det er definitivt et lavtlønnsyrke. Jeg kommer til å fraråde mine jenter å utdanne seg til e yrke som vil gi de langt dårligere økonomiske forutsetninger enn yrker med samme krav til utdannelse.

Det er veldig mange yrker de kan trives like godt med som sykepleier og som betaler langt bedre, og jeg vil anbefale dem å velge et av dem i stedet.

[Silje sol]

Opprinnelig lagt inn av Bille, her.

Når ble sykepleier et lavstatusyrke? I mitt hode er det virkelig ikke det. Og nå snakker jeg ikke bare om lønn, for den kunne sikkert vært bedre. Men å bevisst få en datter fra å bli sykepleier, selv om det er hennes ønske, er virkelig veldig fjernt for meg.

Jeg kommer til å se an ønsker og "anlegg". Det er vanskelig å svare på dette nå.

Enig med Bille her.
Jeg jobber som sykepleier, å synes ikke lønna er så lav lengre.
Jeg tjener vel rundt 350.000kr i året + tillegg, så det nærmer seg 400.000, å det er vel ikke lavt?
Mine barn skal få bli akkurat det de ønsker, bare de trives i yrket sitt og er lykkelige. :enkel:

En annen ting er at jeg hørte en diskusjon på radioen for noen måneder siden, der en forsker mente det ville bli alt for mange med høy utdannelse, og alt for få med fagbrev. Finner ikke noe om dette når jeg søker, kanskje andre hørte det samme?

[Anuk]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg har inttrykk av at mange unge jenter velger ubevisst vekk realfagsjobber som mulige jobber i fremtiden egentlig uten grunn. Derfor tror jeg det er viktig at man minner dem på at det er en mulighet å velge disse yrkene også. Det er mange av disse yrkene som er fleksible, godt lønnet og svært interessante så jeg synes det er skikkelig synd at så mange flinke jenter velger det bort uten å ordentlig vurdere dem.

Helt enig. Poenget er ikke å prøve å få jentene til å velge realfag hvis de ikke vil, men få dem til å se at det kan være muligheter.

Jeg husker veldig godt da jeg selv var student/nyutdannet og traff mange andre i samme situasjon. Når jeg sa at jeg holdt på med IT, så var veldig ofte reaksjonen "åååå det høres vanskelig ut, jeg vil helst jobbe med mennesker jeg". Den holdningen der tipper jeg de har hadd siden de var 14, lenge før de egentlig visste hva de hadde evner og anlegg for.

Ikke noe galt i å ville jobbe med mennesker altså, men kanskje har de litt snevert syn hva slags yrker som involverer mennesker? Jeg jobber kanskje ikke med mennesker, men jeg jobber for mennesker. Hvis jeg ikke kommuniserer og forstår menneskene jeg skal jobbe for, så gjør jeg en dårlig jobb. Jeg tenker at mennesker er en veldig, veldig viktig del i jobben min, selv om jeg jobber med IT. Kanskje man burde åpne jentenes øyne for hva de enkelte yrkene egentlig innebærer?

Sånn for ordens skyld så finnes vel fremdeles dotømmer som yrke? Eller så er det ikke veldig lenge siden, tror jeg. :har sett om dotømmere på Norge Rundt av alle steder:

Jeg vil ikke si til mine unger at "dere burde gå NTNU eller medisin". Det jeg vil si er at de burde passe på å ikke velge vekk matte og fysikk mens de er unge - for da holder de åpne dørene til yrkene hvor man må ha realfag videre. Så er de vesentlig friere til å velge mellom mange flere yrker når de blir eldre og begynner å finne ut av hva de egentlig vil. Det er dumt å lukke døra til en så stor mengde yrker når man er 15 år.

[Stikka]

Ja jeg kommer til å oppfordre min jente til å velge realfag, og min sønn. Om ikke direkte så blir de ihvertfall opplært til at matte er gøy. Jeg var selv skoleflink, men ble ikke pushet av noen, i noen retning. Jeg kunne nok fint ha valgt en realfagsutdannelse i steden for økonomiutdannelsen jeg valgte, hvis jeg hadde blitt rådet i den retningen. Via tilfeldigheter havnet jeg i et teknologiyrke til slutt, og har nå i godt voksen alder begynt på teknologi/realfagsutdannelse. Hadde jeg vist da det jeg vet nå, hadde jeg begynt på dette etter videregående. Så jeg kommer til å råde mine barn basert på mine erfaringer og deres evner. Største er skoleflink, særlig i matte, og minstemann ser ut som er en liten teknofrik allerede.

[Harriet Vane]

Hvis min datter er interessert i å jobbe i helse & omsorg, så ville jeg på det sterkeste oppfordret henne til å bli lege, ikke sykepleier.

Jeg ville i hvert fall tatt diskusjonen veldig nøye med henne om hvorfor interesse for å trøste og bære skulle føre henne inn i en slitsom jobb som er forholdsvis dårlig lønnet, lite fleksibel og lite selvstendig, når man -hvis man er interessert i fagfeltet- heller kan bli lege.

Det er jo dessverre ofte sånn at dersom sønnen sier han vil jobbe på sykehus, så antar man at han vil bli lege, og når datteren sier det, så antar man at hun vil bli sykepleier.

[Appelsin]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Hvis min datter er interessert i å jobbe i helse & omsorg, så ville jeg på det sterkeste oppfordret henne til å bli lege, ikke sykepleier.

Jeg ville i hvert fall tatt diskusjonen veldig nøye med henne om hvorfor interesse for å trøste og bære skulle føre henne inn i en slitsom jobb som er forholdsvis dårlig lønnet, lite fleksibel og lite selvstendig, når man -hvis man er interessert i fagfeltet- heller kan bli lege.

Det er jo dessverre ofte sånn at dersom sønnen sier han vil jobbe på sykehus, så antar man at han vil bli lege, og når datteren sier det, så antar man at hun vil bli sykepleier.

Det er lite trøst å gi når man er lege, synes jeg, og det er jeg glad for, for det var ikke en interesse for omsorg primært som gjorde til at jeg ønsket å bli lege. Jeg liker å være den som vurderer, avgjør, som bestemmer behandlingsopplegg og gir tilbakemeldinger til pasienten. Og må innrømme at jeg liker å kunne tre til side og overlate trøst og omsorg til det mer kontinuerlige avdelingspersonellet, eller til pårørende, når jeg føler at det meste er sagt.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Appelsin, her.

Det er lite trøst å gi når man er lege, synes jeg, og det er jeg glad for, for det var ikke en interesse for omsorg primært som gjorde til at jeg ønsket å bli lege. Jeg liker å være den som vurderer, avgjør, som bestemmer behandlingsopplegg og gir tilbakemeldinger til pasienten. Og må innrømme at jeg liker å kunne tre til side og overlate trøst og omsorg til det mer kontinuerlige avdelingspersonellet, eller til pårørende, når jeg føler at det meste er sagt.

Så vidt jeg skjønner er det ikke så mye trøsting som blir sykepleiere til del heller. I alle fall har jeg inntrykk av at veldig mange klager (med god grunn) over at arbeidspresset ikke tillater den omsorgen de gjerne skulle gitt.

Samtidig er det flere legetyper som gir godt rom for "trøsting". Jeg antar for eksempel at fastleger har mye mer "trøsting" i sin arbeidsdag enn sykehusleger.

[Appelsin]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Så vidt jeg skjønner er det ikke så mye trøsting som blir sykepleiere til del heller. I alle fall har jeg inntrykk av at veldig mange klager (med god grunn) over at arbeidspresset ikke tillater den omsorgen de gjerne skulle gitt.

Samtidig er det flere legetyper som gir godt rom for "trøsting". Jeg antar for eksempel at fastleger har mye mer "trøsting" i sin arbeidsdag enn sykehusleger.

Akkurat på mitt arbeidssted er det miljøarbeidere med ulik bakgrunn, ikke bare sykepleiere. Jeg ga mye trøst som fastlege og ble godt likt på grunn av det, men det var ikke den delen av jobben jeg likte best eller har best anlegg for.

De (ørti) gangene jeg var innlagt på KK i fjor hadde for øvrig sykepleierne tydeligvis god tid til å gi trøst (som jeg ikke ville ha ), men det er nok veldig variabelt hva man rekker, avhengig av arbeidsstedet.

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Hvis min datter er interessert i å jobbe i helse & omsorg, så ville jeg på det sterkeste oppfordret henne til å bli lege, ikke sykepleier.
.

Nå er det jo ikke sånn at det er alle gitt å bare bestemme seg for å bli lege. Uansett hvor mye man jobbet beinhardt for å nå målet så tror jeg at veldig mange ikke ville greie å komme inn, og når man først kommer inn så er det vel også et ganske krevende studie.

Sykepleierstudiet krever kun studiekompetanse så vidt jeg vet.

Er forsåvidt enig i rådet ditt, men da bør det vel tas i betraktning om man antar at avkommet er av de som kan greie å bli lege om de bestemmer seg for det.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av mkj, her.

Nå er det jo ikke sånn at det er alle gitt å bare bestemme seg for å bli lege. Uansett hvor mye man jobbet beinhardt for å nå målet så tror jeg at veldig mange ikke ville greie å komme inn, og når man først kommer inn så er det vel også et ganske krevende studie.

Sykepleierstudiet krever kun studiekompetanse så vidt jeg vet.

Er forsåvidt enig i rådet ditt, men da bør det vel tas i betraktning om man antar at avkommet er av de som kan greie å bli lege om de bestemmer seg for det.

Akkurat det der er veldig greit. Hvis du kommer inn på medisin, så er du skoleflink nok til å klare å gjennomføre. (Det er dem som ikke klarer det, men da er det ikke fordi de ikke var skoleflinke nok da de startet.)

Er egentlig sykepleiere lavtlønte lenger? De jeg vet om som er sykepleiere tjener da slett ikke så dårlig. Det vil si - de tjener ikke dårlig om man tar inn i regnestykket deltidsstillinger og sånn. Men om man sammenligner de aller fleste halve stillinger med fulle så blir det jo ganske stor forskjell.