Bombeeksplosjonen - Hva skal vi si til barna? Råd fra psykolog

[Mex]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Men enn så lenge oppfører han seg altså helt kurant og vanlig. Han er normalt en som absolutt stiller spørsmål om ting han lurer på, om troll finnes, om hekser kan komme gjennom vinduet og andre skumle ting han lurer på. Jeg kjenner mitt barn og du kjenner ditt. Hadde han vært eldre hadde jeg vurdert annerledes. Han er enda ikke 4,5, omgås sjelden andre barn og er på ferie med oss.

Oppdager vi at han vet kommer vi ikke til å fornekte, da skal han få tilpasset info.



Har uthevet tingene du skrev som jeg føler traff meg veldig og var vedlig krasst. Særlig siden jeg var en av de få som skrev at temaet ikke var tatt opp i heimen. Det har ikke skjedd noe vanskelig og vondt rundt Junior. De voknse har vært vanlige, han kan ikke lese, han har ikke sett tv. Jeg gjør absolutt min jobb som forelder. Men jeg trenger ikke snakke om alt trist og leit i verden som han enda ikke vet om finnes.

Mener jeg.

Å gi ham tilpasset info (som definitivt hadde utelatt mange opplysninger) skjermer han uansett ikke for at andre kommer med mer groteske utsagn og inntrykk senere. Det tar vi når det kommer, vi har da flere svar enn vi feks hadde både fredag og lørdag.

Vi var samlet 3 familier på lørdag med alle hver vår 4-åring. Ingen av oss har informert dem. De har ikke begrep om hva som skjer. Vi er ikke direkte berørt og nyheter og prating om det tar vi etter at ungene er i seng. Ser ikke at det er noe galt i det.
Det vil for meg være mye verre å fortelle 4-åringen at det har vært en bombe i Oslo og mange er døde, i den grad pappa'n jobber en del i Oslo, og jeg ser for meg at jeg fort kan skape mer redsel enn å betrygge.

[Elise]

Opprinnelig lagt inn av Mex, her.

Det vil for meg være mye verre å fortelle 4-åringen at det har vært en bombe i Oslo og mange er døde, i den grad pappa'n jobber en del i Oslo, og jeg ser for meg at jeg fort kan skape mer redsel enn å betrygge.

Tror du det er bedre at han får høre det i barnehagen, da? Og bli redd uten å ha mamma eller pappa å forklare at det ikke er noe farlig lenger nå?

[Mex]

Opprinnelig lagt inn av Elise, her.

Tror du det er bedre at han får høre det i barnehagen, da? Og bli redd uten å ha mamma eller pappa å forklare at det ikke er noe farlig lenger nå?

Jeg klarer virkelig ikke å se for meg at dette er noe små unger prater om. Kanskje naivt.. Men her går nå praten i ferieturer og monstertruck biler.

[Christa]

I dag tidlig snakket jeg med henne på 7 år om Utøya. Bomben snakket vi om da det skjedde, det kom av seg selv. Vi var i Oslo dagen før på turistdag og mannen jobber der.
Men Utøya har for meg og mannen vært mye vanskeligere og fortelle henne. Men med tanke på at det er en nasjonal katastrofe og at vi i dag skal ha stille minutt, (dette blev hun forberedt på i går men da bare i forhold til bomben i Oslo), så vil vi at hun skal skjønne hvorfor vi gjør det og vi vil ikke at det skal komme fra noen annen enn fra oss. Etter praten har vi sett supernyttinnslagen. De var fine og se sammen og hun kom med en del spørsmål. Hun lurer veldig på om ingen har lært bombemannen å være snill i hjertet sitt...?

Nå kom det en reaksjon der hun fikk veldig vondt i magen og måtte løpe på do.

[Chablis]

Opprinnelig lagt inn av Mex, her.

Jeg klarer virkelig ikke å se for meg at dette er noe små unger prater om. Kanskje naivt.. Men her går nå praten i ferieturer og monstertruck biler.

Ja det mener jeg er naivt. Dette erjoe noe mange barn får informasjon om, jeg er gasnke sikker på at de som vet om dette også snakker om det.

[Ru]

Opprinnelig lagt inn av Mex, her.

Jeg klarer virkelig ikke å se for meg at dette er noe små unger prater om. Kanskje naivt.. Men her går nå praten i ferieturer og monstertruck biler.

Noen barn har eldre søsken og plukker opp en del der. Hva skjer da når disse møtes igjen i barnehagen om kort tid?
Man må i hvert fall være forberedt på at de kan høre det andre steder, dette kommer til å være et aktuelt tema i lang tid fremover.

[Elise]

Jeg tror ikke dette kommer til å forsvinne, så jeg tror ikke det er mulig at ungene ikke får høre noe om det. Da er det bedre om de allerede vet noe, har fått en forklaring fra de som er nærmest seg selv, enn at de bare får høre noe av f.eks de eldste i barnehagen eller unger i gata som bare er uforståelig, ufullstendig og skummelt, og som man får følelsen av at man ikke fortjener å få vite noe om, siden foreldrene ikke har informert. Jeg er likevel enig i at han har litt lav alder til å forstå noe særlig av det, men jeg har fortalt litt til 3-åringen min likevel. Hun gadd ikke å høre noe særlig på meg da.

[Chablis]

Opprinnelig lagt inn av Elise, her.

Jeg tror ikke dette kommer til å forsvinne, så jeg tror ikke det er mulig at ungene ikke får høre noe om det. Da er det bedre om de allerede vet noe, har fått en forklaring fra de som er nærmest seg selv, enn at de bare får høre noe av f.eks de eldste i barnehagen eller unger i gata som bare er uforståelig, ufullstendig og skummelt, og som man får følelsen av at man ikke fortjener å få vite noe om, siden foreldrene ikke har informert. Jeg er likevel enig i at han har litt lav alder til å forstå noe særlig av det, men jeg har fortalt litt til 3-åringen min likevel. Hun gadd ikke å høre noe særlig på meg da.

Enig med deg.
Vi har fortalt til snart 5-åringen vår, jeg vil ikke at han skal høre fra andre.

[polarjenta]

Jeg valgte som sagt og informere snart 6åringen, men jeg tror faktisk ikke dette er noe som kommer til å bli snakket om her. Jo, vi er opptatte av det her i nord, men samtidig er avstanden stor, så for ungene blir det fjernt. Min sønn var mest opptatt av om gjerningsmannen kunne klare å rømme fra fengsel, og når han ble betrygget på at det ikke kom til å skje, så spurte han ikke mere. Så for vår del kunne jeg valgt å ikke informere og det ville vært like greit som å informere rett og slett.
3åringen var her når jeg og storebror snakket, men han brydde seg ikke, og han kommer ikke til å skjønne det uansett.

I går overhørte jeg en samtale mellom min yngste og en kompis.
Min spurte kompisen om han hadde fått med seg at det hadde kommet terror til Oslo. Kompisen var litt usikker - derfor valgte jeg å følge med for å se om jeg burde stoppe samtalen. Jeg fikk ikke helt tak i om foreldrene hans hadde forklart noe.

Min forklarte at det var en fyr som ikke greide å bli venner med folk som andre folk kan og til slutt så fant han ut at han skulle bli like mektig som Voldemort sånn at folk skulle i det minste være redd ham. Derfor sprengte han en bombe der statsministern jobber og ødela masse midt i Oslo og etterpå reiste han til et sted der ungdommer var på ferie og skjøt mange der. Men nå er han tatt av politiet og alle kan se at han er skikkelig eid og ikke noe tøff i det hele tatt.

Kompisen så ut til å slå seg til ro med forklaringen. Jeg tenker at det virker som om de er greit beskyttet mot det verste når de har informasjon om fakta - i alderstilpasset versjon.

Eldste har forøvrig fått se både dramatiske tv-bilder og det hele med beskjed om at han får sensurere selv og tenke over om GTA og COD egentlig er noen veldig fine spill.

[Heiko]

Selvsagt snakket barn sammen, og de leker sammen. Gjennom leken bearbeider de og da er det natulig at det som har skjedd på Utøya og i regjeringskvartalet blir en del av leken og den dialogen som foregår paralelt med leken.

[Katta]

Det kommer jo an på hvor små barn det er også og hvor nært det blir på et vis. De som bor i oslo eller er direkte berørt på et vis vil vel ha informasjonsbehov i yngre alder enn mine unger som opplever dette som en nyhetssak som tross alt er ganske langt unna for dem. Skolebarna synes jeg jo bør vite hva som har skjedd uansett, de minste barna er vel ikke i stand til å ta dette inn over hodet med mindre det er noen de kjenner som er direkte rammet. Det vanskeligste må være 4-5-åringer, der skjønner jeg godt man kan være i tvil om man skal snakke med dem om det eller ikke.

[Mex]

Hadde jeg hatt skolebarn, hadde jeg ikke vært i tvil.
Jeg har sagt at det har skjedd noe fælt som de prater om på tven, det er ikke noe farlig mer, men mange voksne er litt lei seg. Men jeg kan garantert si at de barna han møter i barnehagen verken vet hva regjering eller utøya er.

Det kan vel kanskje være noen som prater om at en har skutt noen, men jeg tror ikke de begriper alvoret eller hva som faktisk har skjedd.

[Anne C]

Jeg har fortalt min 5.5 åring litt om dette. Han skjønner ikke så mye av det. Han var mest opptatt av om min beste venninne var på det ødelagte kontoret sitt enda.

[Kaija]

De to store gutta mine ble informert litt etter litt gjennom fredagen og lørdagen. Vi var på hytta, så det var bare radio og min bittelille mobil m dårlig nettdekning å følge med på, så de er blitt naturlig skånet fra vonde bilder. Jeg har fortalt ganske rett fram hva som er skjedd, uten å male ut detaljer. Feig, slem og ond er ord vi har brukt om gjerningsmannen. Syk i tankene og følelsene forbeholder jeg til folk som er blitt diagnostisert med slikt, og jeg likte ikke den vinklingen på Supernytt.

Minsten snakket jeg med nå. Jeg spurte om han visste hvorfor jeg hadde hørt så masse på radio og slikt. Men han hadde ikke fått med seg noe. Jeg fortalte at det var en mann som hadde gjort skikkelig slemme ting, og at jeg og mange andre var opptatt av hva som skjedde videre. Minsten spurte. -Var det en slemming? Da var det veldig greit å holde på den betegnelsen. Så nå heter han "den feigeste teiteste slemmingen". Vi snakket litt om hva han hadde gjort som var så fælt, og om at politiet hadde fanget ham og satt ham i fengsel, og der kom han til å være veldig lenge. Så snakket vi om at dersom noen mener noe annet enn en selv kan vi snakke sammen, og forklare det vi mener, i stedet for å gjøre slemme ting med hverandre. Ikke en enkel prat å ta med minsten, men det gikk lettere enn jeg hadde trodd.

[Balanse]

DetMed at det små bearbeider via lek gav meg en liten problemstilling I dag. Junior hadde sett I Dagbladet mens jeg ikke fulgte med.. Og nå lekte han nettopp at han sa " God natt " og så skjøt I luftrn... Det klarte jeg ikke å la ham leke, så jeg sa at slik lek er ikke lovå leke nå, fordi det som har mistet noen blir lei seg. Hva synes dere?

[Heiko]

La de leke i vei, men snakk med dem om hva de leker. Det er nå de trenger å leke den type leker. Nå har ikke ungene mine leker som er våpen, men de flest barn klarer jo å bruke fantadien sin og lage det meste om til en pistol eller gevær. Som sagt snakk om hva du ser de leker, sett ord på det og jeg er fan av å si noe om de følelsene som settes i sving både hos barna og meg som voksen. Å si at det ikke er lov å leke slike leker er nesten som å si at det ikke er lov å snakke om det som et vanskelig.

[Christa]

Min datter har etter vår prat i dag lekt med Barbie og Ken. Hørte at Ken var låst inne og ikke kom ut igjen, først må han lære og være snill i hjertet sitt.
Etter lek så kom igjen spørsmålet om bombemannen ikke har lært seg og være snill i hjertet sitt og vi snakket enda en gang om det.
Jeg tror det er viktig at de får snakket og lekt seg gjennom det som skjer og så få vi voksne være til stede og svare på spørsmål og tenke sammen med dem.

[ullmor]

Opprinnelig lagt inn av Balanse, her.

DetMed at det små bearbeider via lek gav meg en liten problemstilling I dag. Junior hadde sett I Dagbladet mens jeg ikke fulgte med.. Og nå lekte han nettopp at han sa " God natt " og så skjøt I luftrn... Det klarte jeg ikke å la ham leke, så jeg sa at slik lek er ikke lovå leke nå, fordi det som har mistet noen blir lei seg. Hva synes dere?

Lek er bearbeidelse og fantasi, og derfor synes jeg ikke man skal sensurere barna, akkurat som at man ikke skal nekte voksne å snakke om det de har behov for.

[Balanse]

Opprinnelig lagt inn av Heiko, her.

La de leke i vei, men snakk med dem om hva de leker. Det er nå de trenger å leke den type leker. Nå har ikke ungene mine leker som er våpen, men de flest barn klarer jo å bruke fantadien sin og lage det meste om til en pistol eller gevær. Som sagt snakk om hva du ser de leker, sett ord på det og jeg er fan av å si noe om de følelsene som settes i sving både hos barna og meg som voksen. Å si at det ikke er lov å leke slike leker er nesten som å si at det ikke er lov å snakke om det som et vanskelig.

Jeg er helt enig, og tar med meg det fine rådene. Når jeg umiddelbart sensurerte idag var det nok ryggmargsrefleks på grunn av at vi var rett ved domkirken.