Alkoholforbruk - hva regner du som "normalt"?

Jeg drikker gjerne vin alene, jeg også forresten. Skal jeg la være fordi Mannen er ute og farter, liksom?

[Candy Darling]

Det sa jeg IKKE, det, såh!

[Tussa]

Jammen har ikkje denne formiddagen på kontoret i haustferiemodus gått som en vind i dag. Alkohol og samsoving, jej!

[Kirsebær]

Jeg kan fint drikke alene. Noen ganger vil jeg ikke være sammen med mine folk. Da kan jeg dra alene til byen på formiddagen, ta en pils til maten, dra på en eller annen kneipe og drikke øl og lese bok helt til noen ukjente dumper ned på bordet mitt.
Det er stas, syns jeg.

[Magica]

Jeg er oppvokst med mye alkohol, i alle mulige sosiale sammenhenger som likør til kaffen på søndager samt drinker og vin hver helg.

Selv for min del har dette variert gjennom åra, jeg drikker nok moderat vil jeg si.

Jeg og min kjære drikker gjerne vin fredag eller lørdag, av og til begge, noen helger ikke. Vi deler som regel ei flaske vin, hvis det er fredag sovner vi vel ofte før den er tom.

Jeg drikker vin på jentefester i helgene, men dette skjer jo bare noen få gangeri året. Jeg drikker gjerne vin til mat på ferie og på jobbreiser der det passer seg.

Ungene er nå 9 og 11, og jeg kan godt ta meg et rødvinsglass mens de er våkne.

Har alkoholisme i familie med smugdrikking, så da banner jeg på at jeg heller står for at jeg koser meg med et glass vin så ungene ser det, enn drikking i smug.

Min kjære er vininteressert og vi har vinkjeller med over 250 flasker. Stas! Drikker bare god vin.

[Ole Brumm]

Alt for sjeldent!
Jeg drikker et glass vin eller to til maten en gang i blant, det varierer veldig hvor lang tid det blir i mellom, plutselig er det to glass fredag og lørdag også går det en mnd til neste gang (eller mer). Jeg kan også ta meg en rusbrus bare fordi jeg har lyst på en kveld. Drikke mer enn to enheter gjør jeg ytterst sjeldent, kanskje to ganger i året på spesielle anledninger eller fester og det er sjelden jeg blir full.

[Benzo]

Jeg drikker sjelden alkohol. Når barna blir større og sover litt lengre, skal jeg nok unne meg litt mer. Jeg sover svært dårlig etter å ha drukket alkohol, selv ett glass vin kan føre til at jeg våkner etter et par timers søvn og blir liggende søvnløs.

[Syrin]

Har, som Heilo (trådstarter), vokse opp i ein heim med foreldre som tok eit sterkt, uttalt ikkje-religiøst standpunkt mot alkohol. Det same gjald røyking forresten. Og narkotika. Det var del av samme pakken. Menneske som drakk alkohol (uansett mengde) var sett ned på som svake og dumme. Ingen likte det egentlig - dei drakk kun for å ikkje skille seg ut.

Nåvel, eg drakk ikkje i oppveksten - kunne aldri ha falle meg inn. Eg opplevde den eine veninna etter den andre snøvlande i grøftekanten. Og med min ballast heimefrå, så mista eg litt av respekten for dei, og eg fekk om mulig enda mindre lyst til å drikke. Skrekken for å miste kontrollen over seg sjølv var veldig stor. Eg syns det var skammelig (og igjen -dette kom av arven frå mine foreldre). Folk rundt meg på eigen alder syns eg var VELDIG rar - for ikkje var eg kristen, og ikkje drakk eg. På to sekund blei ein stempla som sær og kjedelig. Og gløymt. Når eg blei 18 blei eg den evige sjåføren. Etter nokre episodar der eg prøvde å hjelpe sørpe fulle venner heim gadd eg ikkje meir og slutta å dra på festane. Det var dørgande kjedelig ettersom folk blei fulle. Eg kjende berre avsky, og var og lei av å måtte forklare meg. Dessutan var eg jo berre ein nyttig idiot. Den gråaste musa i bygda. Eg ville heller lese bøker heime enn å gå på dans.

Friheten ved å flytte vekk og begynne å studere var fantastisk - folk møtte meg som eit normalt menneske. Studentfestane kunne vere harde, men folk var meir tolerante - dessutan la vel ikkje så mange merke til at glaset eg blei servert forsvann på mystisk vis i ein krok. Eg hadde det kjekt på fest, i alle fall før folk blei sørpe fulle. Der var diskusjonar og absurditetar, musikk og dans, og masse vennskap. Eg drakk min første øl som 25-åring, og syns det smakte godt. Etter det har eg blitt veldig glad i vin også. Eg drikk aldri meir enn ei øl eller to glas vin. Då kjenner eg at hovudet har endra seg, og da vil eg ikkje meir. Eg har aldri vore full - og vil aldri i verden bli det heller. Eg kan like gjerne drikke på ein onsdag som ein lørdag. Det gjer meg ingenting om ungane ser meg drikke vin eller øl.

Eg har framleis aversjonar når folk blir snøvlefulle. Beklagar.

Mannen drikk om mulig mindre enn meg, men har fått sin kvote i oppveksten.


Eg har aldri drukke vin eller øl slik at mine foreldre ser det, men dei har sett at vi har flasker. Det er aldri blitt kommentert.

[Maverick]

Jeg har nok et forholdsvis høyt alkoholforbruk. Det viser seg at jeg er veldig, veldig glad i vin, både som smaksopplevelse og som skuldersenker. Det er slett ikke uvanlig å drikke et glass vin på kvelden, også i ukedagene, i det Maverickske hjem.

Jeg kan vel også havne i en og annen grøftefyll, men det begynner å bli lenge siden sist. Tidligere hadde jeg et mye høyere alkoholforbruk. Noe pga. bransjen jeg jobber i, og noe pga. virkelighetsflukt. Det var ikke spesielt heldig, og jeg tok grep.

De senere årene har jeg vært svært bevisst på å velge å ikke drikke, eller drikke minimalt, i settinger hvor jeg tidligere ikke begrenset meg. Det er utvilsomt problematisk å jobbe i en bransje hvor det er fullstendig normalt å se sine kunder, kolleger og andre kontakter sørpedritings med jevne mellomrom, det er bare å innrømme.

[nolo]

Jeg drikker både alene og sammen med andre, og nesten bare vin. Øl begrenser seg til uterestaurant, og hvor ofte skjer det her på Vestlandet, liksom? Sprit drikker jeg aldri. Denne uken har jeg drukket vin sammen med venninner en tirsdag, vært på quiz med venner og drukket kaffe og Claustaler fordi jeg ville kjøre hjem, og drukket vin her hjemme med mannen i går kveld.

[Libra]

Opprinnelig lagt inn av Tussa, her.

Drikkepress? Virkelig? At om det blir servert vin på sosiale sammenkomstar så føle dokke press til å drikke?

Jeg føler ikke et personlig drikkepress og jeg klarer fint å stå imot det som evt. kommer. Men man er unormal når man ikke drikker, man må aktivt takke nei, hver gang det serveres en runde. Det forventes også at man ikke bare svarer nei takk. Man skal helst svare: nei takk, jeg skal ikke ha i dag fordi jeg ... Er gravid/kjører bil/skal tidlig opp i morgen. Jeg har ikke lyst på følges veldig ofte opp med spørsmålet: hvorfor ikke?

Opprinnelig lagt inn av Heilo, her.

Ikke fordi det blir servert, men fordi mange blir så tydelig satt ut og/eller fornærmet og/eller forlegne og/eller slår høylytte vitser om det.

På fest tror jeg mange finner det ubehagelig at det er noen er edrue og tilregnelige til stede.

Det er ikke bare drikkepress som er problematisk. At alkoholservering er helt selvfølgelig i jobbsettinger _kan_ også være ekskluderende. Det er en del som har problematisk forhold til alkohol. Mener å huske at ca 10 % av befolkningen anses å ha et skadelig forhold til alkohol.

For min del begynner jeg å bli lei av å delta som eneste edruelig person i festlige lag. Det var lenge greit og jeg hadde det like gøy som resten. Men etter mange år så begynner det å bli kjedelig. Jeg dropper ut oftere og oftere.

[Divine]

Jeg regner mitt forhold til alkohol som veldig avslappet. Siden jeg har et vanskelig forhold til mat, og tenker mat hele tiden, er det deilig å vite at jeg ikke føler det på samme måte når det gjelder alkohol. Jeg er nesten aldri ute på byen, men drikker gjerne vin til maten ute. Hjemme deler mannen og jeg ei flaske vin eller to i helgene, og noen ganger tar vi oss et glass på ukedagene. Noen ganger drikker jeg ikke opp glasset engang. Jeg drikker gjerne dette glasset foran ungene. Jeg har ingen problemer med det.

Jeg er oppvokst i et hjem nesten uten alkohol. Det har ALDRI vært servert alkohol i festlige lag. Det eneste jeg husker er at stefaren min noen ganger tok seg én øl på lørdagskveldene. Mamma liker ikke alkohol, og stefaren min syntes ikke noe om at det skulle drikkes foran oss ungene. Jeg husker hvor sjokkert jeg var da jeg var seksten og hjemme hos en kamerat og så foreldrene hans komme krabbende opp trappa, så fulle var de. Jeg trodde ikke "normale" foreldre holdt på sånn, men ingen andre så ut til å fortrekke en mine.

[shute]

...

[Mariss]

Jeg drikker endel vin. Kanskje 1-3 glass flere ggr i uka. Om det er "normalt", som du spør om i overskriften, vet jeg ikke....men jeg er halvt fransk så for meg og den franske storfamilien er det normalt.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av shute, her.

Jeg synes norsk samfunn har et integrert alkoholpress på mange områder, og at reaksjonene som kommer når dette påpekes i blant er nesten litt - påfallende fornektende.

Ja! Jeg har heldigvis bare fått et par dumme kommentarer som jeg ikke har tatt meg det spor nær av, men flere venner av meg har opplevd ubehagelige "konfrontasjoner" i forbindelse med at de ikke drikker. Ei venninne skulle på julebord med jobben en gang og ble møtt med "skal du ikke drikke??" og "hva gjør du her da?" da hun kom. Folk var såpass sjokkerte over at hun ikke drakk på julebordet at hun faktisk gikk hjem tidlig fordi hun følte det ble ubehagelig å være der.

[ingling]

I ikke-gravid tilstand tar jeg gjerne et glass vin eller to i uken også - altså ikke hver dag da, men jeg kan fint drikke vin på en mandag hvis jeg føler for det. I helgen blir det som oftest også et glass eller to, men mer enn det tar ingen av oss så sant vi og vesla er hjemme, hun er såpass liten enda og våkner en del på natten osv., så det er greit å være opplagt neste dag. Når jeg er på konferanser e.l. tar jeg gjerne et ekstra glass, men jeg er nok såpass til småbarnsmor at sengen frister mer enn fester nå for tiden. Det er jo litt livsfaseavhengig det der. Jeg har hatt faser i livet der jeg har drukket betydelig mer, og kanskje litt mye i korte perioder, men aldri på et nivå der jeg har mistet kontrollen. Jeg trives med det mer moderate forbruket, og drikker aldri sprit lenger, bare vin og en sjelden gang Corona (tåler ikke annet øl).

[Myrsnipa]

Skriver på iPhone så det blir kort, men jeg drikker kun på fest og tar meg svært sjelden bare ett glass, og foretrekker cola på fredagskveldene hjemme.
Drikker gjerne ett glass så ungene ser det, og er vokst opp med at fest er noe koselig selv om de voksne danset og drakk på stua.

Men, det jeg lurte på- mange virker svært samkjørte med sine partnere her. Hva når man er litt på hver sin planet?
Min kjæreste drikker vesentlig oftere enn meg, og mer på fest. Jeg jobber med å "godkjenne" dette. Han syns jeg er rar som ikke liker fredagsvinen.

Noen fler som ikke er på "bølgelengde" med sine partnere der?

[Blå]

For å svare Myrsnipa så er vi ganske på bølgelengde. Mannen kan nok drikke litt mer enn meg, men det er fordi han tåler mer uten å bli dårlig og han er heller ikke så opptatt av kaloriinntaket som jeg er. Men vi mener stort sett det samme om når vi drikker og ikke drikker. Og det er jeg veldig glad for. Jeg ser at dette godt kan være et område det ellers kunne blitt diskusjon på.

[Mex]

Opprinnelig lagt inn av Myrsnipa, her.

Noen fler som ikke er på "bølgelengde" med sine partnere der?

Meg og mannen sitter på hver vår planet der. Han har i alle år vi har vært sammen hatt et mye større konsum enn meg. Og det har tildels ført til uenigheter. Nå heldigvis begynner han selv å innse at det kan bli for mye noen ganger.

Jeg har egentlig sagt rett ut til han at jeg ikke liker han når han blir for full, så da drar jeg hjem og så får han feste videre uten meg.

[Elise]

Opprinnelig lagt inn av Myrsnipa, her.

Skriver på iPhone så det blir kort, men jeg drikker kun på fest og tar meg svært sjelden bare ett glass, og foretrekker cola på fredagskveldene hjemme.
Drikker gjerne ett glass så ungene ser det, og er vokst opp med at fest er noe koselig selv om de voksne danset og drakk på stua.

Men, det jeg lurte på- mange virker svært samkjørte med sine partnere her. Hva når man er litt på hver sin planet?
Min kjæreste drikker vesentlig oftere enn meg, og mer på fest. Jeg jobber med å "godkjenne" dette. Han syns jeg er rar som ikke liker fredagsvinen.

Noen fler som ikke er på "bølgelengde" med sine partnere der?

Kunne skrevet avhandling om akkurat det der, men han liker ikke at jeg diskuterer det på nett, etter at jeg en gang "slo i bordet" med argumenter og eksempler på hvordan andre par har det, da jeg i frustrasjon hadde en lang tråd på akkurat det (lenge før FPs opprinnelse).

Det har rett og slett vært på nippet til at dette med alkohol har ødelagt forholdet vårt, da livsstilen hans passet ikke inn med familielivet jeg hadde sett for meg. Han prioriterte rett og slett festing med gutta foran helg med familien, absolutt hele tida. Men nå er han på et mer "normalt" nivå, ut med gutta en gang hver 2-4.helg og en øl etter ungene er lagt enten fredag eller lørdag.