Venner med på ferie

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Pasta, her.

Dette er jeg veldig enig i. Men mitt standpunkt er at jeg ikke inviterer dem med hvis jeg ikke kan tilby meg å betale for dem.
Det er mye i folk sin private økonomi som naboer/nære venner/perifere venner ikke vet, og som man kanskje føler at man må forklare dersom man får et slikt spørsmål.

Jeg tenker litt motsatt. Jeg er aleneforsørger, det ville vært dyrt for meg å sponse flybilletten til venninner som ble med oss på ferie. da hadde vi ikke spurt. Takk og pris er det ikke en aktuell problemstilling når x spør titt og stadig om en venninne kan være med oss på tur. De betaler alltid reise og har med lommepenger, det er en selvfølgelighet. Også når det gjelder helgeturer til "mormor" som bare bor en kort togtur unna. Da får jeg sms med "hei, så hyggelig at x får ble med til y igjen til helgen. Hvor mye koster toget og hva trenger x penger til i helgen"?

Det ville blitt fryktelig dyrt for meg om jeg skulle ha sponset venner hver gang de er med oss på noe.

[Chanett]

Jeg innrømmer at jeg ikke er så glad i å sende barna med andre. Men jeg gjør det om det passer. På den andre siden vet jeg ikke om jeg gidder å ha med andre barn når bare minsten bor hjemme og vi endelig kan ha roligere ferier. #lat

Og jeg synes at det er hyggelig at barna blir spurt. Så kan vi vurdere om det er for oss.

[allium]

Chanett, det var derfor jeg inviterte med en venninne, yngste var den eneste av mine som skulle være med på ferie, og det ville blitt for rolig. Hun ville kjedet seg, og jeg måtte funnet på ting for å underholde henne. Når hun hadde med en venninne fikk jeg også ferie. Neste år drar hun og venninnen til venninnens familie i Italia. Jeg regner med å betale flybilletten.

Jeg synes det må være greit å spørre så sant man er forberedt på et nei. Jeg kjenner jo foreldrene til venner som er så nære at vi vurderer å ta dem med på ferie, og vet sånn omtrent hvordan økonomi og hverdag ser ut.

[tinkadott]

Vi har hatt med en venn av eldste til Praha i høstferien. Han betalte flybillett selv, og lommepenger. Vi betalte leie av leiligheta, og all mat på restaurant. Med en 17 åring ekstra til middag, frokost og Lunch ute, merkes det at regninga blir høyere, men det har vi forberedt på. Veldig kjekt å ha følge med en venn av eldste på turen!

Hytteturer til de to hyttene vi disponerer, sjef sjelden uten minst ett ekstra barn. Kjekt for oss å ha med venner synes vi. Mange takker fr at de får muligheten.

[amylin]

Jeg må innrømme at det aldri ville falt meg inn som uhøflig om jeg hadde spurt om en venn av ungene ville være med på ferie. Det ville ikke falt meg inn som uhøflig om noen spurte ungene mine heller. Jo, jeg vil gjerne at all tid skal være med ungene, men innser at de blir eldre og at en del av prosessen er at de gjør ting uten meg. Jeg hadde blitt glad om noen var så gode venner med ungene at de ville ha dem med på ferietur.

[Magica]

Malama: tenker du ikke at det er hver sin tur? Jeg er knallhard på det at ting ikke må være likt, være seg at en har fått et blad/en is/vært på kino/vært i bursdag etc uten ar den andre ungen har fått det samme. Hva skal en 1-åring med 500kr i lommepenger på storbyferie liksom. Vent til hun blir 10 og skal på en annen storbyferie, tenker jeg (guttene på 12 og 14 fikk av besteforeldre).

[Malama]

Opprinnelig lagt inn av Magica, her.

Malama: tenker du ikke at det er hver sin tur? Jeg er knallhard på det at ting ikke må være likt, være seg at en har fått et blad/en is/vært på kino/vært i bursdag etc uten ar den andre ungen har fått det samme. Hva skal en 1-åring med 500kr i lommepenger på storbyferie liksom. Vent til hun blir 10 og skal på en annen storbyferie, tenker jeg (guttene på 12 og 14 fikk av besteforeldre).

Det kan fort være hver sin tur, men da av ting som KAN noen gang bli den andre sin tur. Bla, kino, is, bursdag, eller 500 kroner i lommepenger til en 1-åring setter jeg i en helt, helt, helt annen kategori enn å faktisk få oppleve en type ferie jeg har et ønske om å engang få gi barna mine, men pr i dag av ulike årsaker ikke har gjort. Det er fort hver sin tur til mye, men ikke til alt her i verden.

Og det er sånn det ER i vårt liv nå og i de kommende årene, så kan det ikke bare få være sånn da? Trenger det være sååååå innmari problematisk at jeg ville sett på det som urettferdig, og ikke realt mot familien, å sende eldste på sydenferie med en kompis?

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

Trenger det være sååååå innmari problematisk at jeg ville sett på det som urettferdig, og ikke realt mot familien, å sende eldste på sydenferie med en kompis?

Hvis det er snakk om at familiens feriebudsjett blir negativt påvirket av at din eldste reiser bort, så forstår jeg det. Men ut over dette klarer jeg rett og slett ikke helt å se at det er urettferdig og ikke realt mot familien at en unge reiser bort. Hva er urettferdig? Blir resten av familien direkte påvirket av at en unge mangler? Eller mener du det er urettferdig at en av ungene får TO ferier? Eller? Jeg bare forstår det ikke.

[Magica]

Malama: du kan mene hva du vil, men litt kjipt hvis du syns at spørsmålet er dustete og urettferdig.

[Malama]

Opprinnelig lagt inn av Magica, her.

Malama: du kan mene hva du vil, men litt kjipt hvis du syns at spørsmålet er dustete og urettferdig.

Jeg synes ikke spørsmålet er dustete eller urettferdig, jeg mener bare at konseptet ikke passer for oss i den nåværende livssituasjon, og er frustert (og til en viss grad snart synes det er dustete, barnslig som jeg kan bli av slik terping) av den totale mangelen på aksept for at jeg mener det hadde blitt en urettferdig balanse om eldstemann skulle dradd på ferie med en kompis nå.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

Jeg synes ikke spørsmålet er dustete eller urettferdig, jeg mener bare at konseptet ikke passer for oss i den nåværende livssituasjon, og er frustert (og til en viss grad snart synes det er dustete, barnslig som jeg kan bli av slik terping) av den totale mangelen på aksept for at jeg mener det hadde blitt en urettferdig balanse om eldstemann skulle dradd på ferie med en kompis nå.

Jeg tror ikke det er så vanlig å ha med barn på 6-7 år til utlandet, som ikke er egen familie? Man må jo kunne diskutere ut fra et nivå der det er aktuelt med slike invitasjoner? For øvrig skjønner jeg at man gjerne vil dra til syden, eller annet artig sted, selv første gang. Hvis man ser for seg at det er et sted man kan dra.

Men dette har ingenting med hva som er urettferdig å gjøre. Vi har samme kjønn og aldersforskjell for dere, og begrunner støtt ting med at det er ulik alder/ulike venner som inviterer/ulik ferie i skole/barnehage. Ja, det føles støtt urettferifg - men sånn er også livet.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Jeg tror ikke det er så vanlig å ha med barn på 6-7 år til utlandet, som ikke er egen familie? Man må jo kunne diskutere ut fra et nivå der det er aktuelt med slike invitasjoner? For øvrig skjønner jeg at man gjerne vil dra til syden, eller annet artig sted, selv første gang. Hvis man ser for seg at det er et sted man kan dra.

Men dette har ingenting med hva som er urettferdig å gjøre. Vi har samme kjønn og aldersforskjell for dere, og begrunner støtt ting med at det er ulik alder/ulike venner som inviterer/ulik ferie i skole/barnehage. Ja, det føles støtt urettferifg - men sånn er også livet.

Også er jo unger forskjellige, min eldste kunne sikkert reist på ferie uten noen foreldre når han var 5-6, mens minstemann som nå er 7 enda ikke hadde vært klar for noe sånt.

[Filifjonka]

Urettferdig for de andre barna var aldri noen problemstilling for min del. Sånt jevner seg gjerne ut i det lange løp, og jeg syns bare ungene har godt av å unne andre noe innimellom.

[Magica]

Jeg syns i alle fall det er hyggelig uansett hva det spørres om om det er sydentur/hytta/camping i Sverige/fotballtur til Manchester/bestemor på Toten-tur.

[zinatara]

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

Jeg synes ikke spørsmålet er dustete eller urettferdig, jeg mener bare at konseptet ikke passer for oss i den nåværende livssituasjon, og er frustert (og til en viss grad snart synes det er dustete, barnslig som jeg kan bli av slik terping) av den totale mangelen på aksept for at jeg mener det hadde blitt en urettferdig balanse om eldstemann skulle dradd på ferie med en kompis nå.

Jeg hadde nok aldri invitert med et barn på alder med din eldste eller latt mine 07 og 09 barn være med noen til utlandet. Jeg lot storesøster være med besteforeldrene en tur etter tredje klasse, men de kjenner henne jo bedre enn det foreldre av venner gjør. De to yngste prøver seg litt på overnatting hos venner nå og det er egentlig nok. Så jeg kan godt skjønne at det ikke passer dere på dette tidspunktet.

De fleste jeg kjenner som har tatt med andres barn på ferie har hatt barn som er 11 år +. Man vil jo gjerne vente til de er litt selvstendige og kan takle å være hjemmefra en stund. Etter hvert vil jo ungene dra på turer eller leirer med ulike aktiviteter de går på og sommerene vil ikke bli like for alle tre uansett.

Sommerferien er jo 2 måneder lang og så lenge dette blir planlagt godt i forveien kan man jo kanskje ut tilpasse det til sin egen ferie.

Det viktigste for meg hadde iallefall vært å bli spurt før det ble nevnt for ungene. Jeg klarer fint å spørre om kostnader eller bare si nei dersom det ikke passer. I forhold til en sydentur så hadde nok hvor godt jeg kjente foreldrene og hvorvidt jeg stolte på dem betydd mer enn om jeg måtte betale flybillett.

[My]

Hvis mitt eget barn ble invitert ville jeg tatt det forgitt at jeg skulle betale billetten og sendt med lommepenger, men at mat og sånt som inngang til opplevelser etc ble påspandert. Samme omvendt, med mindre det var snakk om spesielle tilfeller der vi ønsket å gi et barn muligheten til å oppleve noe han eller hun ellers ikke ville hatt muligheten til (der vi visste at foreldrene hadde problemer av ulike slag). Og selvsagt ville vi klarert med foreldrene først, før det ble luftet for barna, uansett betalingsnivå, og forventet det samme andre veien.

Her var tiåringen nylig invitert med tante og onkel på weekend med fly og hotell i København (pga mye bonuspoeng, så der betalte vi ikke for henne, utover lommepenger, siden hele greia for tante og onkel var å få brukt bonuspoengene). Hadde overhodet ingen skrupler i forhold til småsøsknene. De får heller bli med på noe en annen gang.

[Guttemammis]

Jeg kan "invitere"/ta med flere kompiser av gutta på kino, spillexpo, byfest ol.
Men forventer at de betaler billetter og innganger selv og har egne lommepenger, det sier jeg også når de blir spurt (eller de spør).
Har vi venner fra Oslo på overnatting en helg, spanderer vi selvsagt ting vi finner på (kino ol.).

[Candy Darling]

Jeg ser sydentur med venner som helt urealistisk frem til tenårene, i hvert fall. Men en helg på hytta gjør vi allerede.

Jeg hadde heller ikke latt det komme i veien for tid vi har planlagt sammen, men barna mine har veldig mye mer sommerferie enn jeg selv har, så vi bruker allerede mange tusen kroner på å finne noe de kan gjøre mens vi jobber.

[rine]

Jeg tror ikke vi hadde giddet å betale for ta en venn med til Syden (= flytur utenlands) men tar gjerne med venner på turer innenlands uten å forvente at foreldrene dekker reise og opphold. Hvis vi en gang hadde vært i en situasjon der det var naturlig å be andres unger med på tur, tror jeg nok at jeg ville luftet ideen om at foreldrene betalte transport og vi kost/losji, eller noe sånt.

Og voksne som spør barna om slike ting før de spør foreldrene, gjør meg ordentlig, ordentlig sur. :har en slik i nær omgangskrets: