Kunne du vært surrogatmor?

GS kunne jeg vært tror jeg. For noen jeg virkelig brydde meg om.

[nolo]

Nabbe: Hvorfor forbyr islam surrogatmødre?

[Nabbe]

Opprinnelig lagt inn av nolo, her.

Nabbe: Hvorfor forbyr islam surrogatmødre?

Dels pga det emosjonelle, dels pga det rent praktiske. Hvem er egentlig barnets mor? Den som ga egget, eller den som har gitt barnet næring? Fordi den kvinne som feks ammer ett barn, blir som en mor for det barnet, og barna blir søsken. Hva da med næring "in uterus"?

Det står naturligvis ikke noe rent forbud i Koranen, i og med at dette er nytt. Før så giftet de seg bare på nytt. Det er forbudt å selge sitt barn i islam, og det er forbudt å kjøpe ett barn.

Forbudet mot surrogatmødre er utledet av andre regler i islam. Feks sees det på som zina (sex utenfor ekteskapet) når en kvinne blir gravid med en annen mann, selv om det ikke har vært noe samleie.

I islam kan man jo gå omkring dette, ved å gifte seg med en annen kvinne, og gjøre henne gravid. MEN man kan ikke inngå ekteskap på falske premisser, feks ved å si at "vi gifter oss, og så får du ett barn, og så oppdrar jeg og kone 1 barnet", det er ikke lov. Ekteskapet i islam, er for livet (eller, jaja, skilsmisse er jo lov da forsåvidt).

[safran]

NEI. Aldri i verden.

[Bergensis]

Eg kunne aldri vore surogatmor, nei.

Først og fremst pga. at eg har hatt tunge og regelrett kjipe svangerskap *korttenkt*


Eg kunne gjerne donert egg forutsatt at det vart gitt til par utanfor Norge.

[Jinx]

Nei, hadde aldri klart å gi i fra meg barnet etter fødselen....

[Martis]

Jeg kan ikke tenke meg å være surrogatmor. Jeg hadde ikke et spesielt lett svangerskap og fødselen var mindre hyggelig. I tillegg hadde det vært svært vanskelig for meg å gi bort barnet etterpå.

[Libra]

Nei det kunne jeg ikke, og det av to grunner. Jeg er ikke en person som trivdes med svangerskapet, jeg var syk, jeg følte meg syk og jeg syntes synd på meg selv i 9 mnd . Men, hovedgrunnen er at jeg nok er redd jeg ville ha knyttet meg til vesenet som jeg hadde båret på, kjent på, snakket til og bekymret meg for, og knyttet meg så mye til det at jeg nok ikke ville ha klart å løsrive meg fra det følelsesmessig. Jeg tror jeg hadde gått resten av livet og følt at jeg hadde gitt opp mitt eget barn, selv om det genetisk ikke hadde vært mitt.

[Tangina]

Nei. Orker knapt tanken på en graviditet til, og hvis jeg skulle orke det, måtte det i hvert fall vært for mitt eget barn. Tror heller ikke jeg ville være i stand til å ha et avhendelig forhold til et barn som lever i min kropp.

[Obelix]

Nei, det tror jeg at jeg ikke kunne tenkt meg.
Frykter at jeg hadde blitt altfor knyttet til barnet i magen.

[Tuneland]

Nei, så plaget som jeg er under svangerskapet, og så vondt som jeg synes det er å føde, så duger ikke jeg til surrogatmor.

[Sitron]

300 000 i tapt lønn? Her til lands taper man ikke lønn. Ikke spesielt mye, hvertfall. Det er EN ting å få betalt for faktiske utgifter/faktiske tap av penger man har. Det er en helt annen ting å få betalt 2-300 000 for selve tjenesten. I surrogatverdenen så kommer utgifter til ting og tang som gravideklær, vaskehjelp osv UTENOM basisfee'en, som gjerne er 20 000 dollar.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

300 000 i tapt lønn? Her til lands taper man ikke lønn. Ikke spesielt mye, hvertfall. Det er EN ting å få betalt for faktiske utgifter/faktiske tap av penger man har. Det er en helt annen ting å få betalt 2-300 000 for selve tjenesten. I surrogatverdenen så kommer utgifter til ting og tang som gravideklær, vaskehjelp osv UTENOM basisfee'en, som gjerne er 20 000 dollar.

Selvsagt kan man tape lønn i forhold til tapt lønnsopprykk, tapt stillingsopprykk, tapt bonus og hva har du, når man lager barn. Det er da en ganske allment kjent sak. Selv når man "bare" går gravid og ikke har vanlig fødselspermisjon etterpå, er den muligheten absolutt til stede, særlig hvis man er sykemeldt store deler av svangerskapet.

Summen jeg nevnte var tatt helt ut av løse lufta; jeg aner ikke hva som er standard takst for å være surrogatmor. Poenget mitt er at jeg ikke ville synes det var urimelig overhodet om noen ville ta seg (godt) betalt for å gjøre en nær slektning eller venn en så stor tjeneste.

[Sitron]

Det var nå en vanvittig sum du tok ut av luften.
Om man ønsker å hjelpe nære venner, så burde man kanskje tenke seg om tretten ganger når man ser at man er så steike dyr i drift at det vil ende opp med temmelig høye merutgifter.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Det var nå en vanvittig sum du tok ut av luften.
Om man ønsker å hjelpe nære venner, så burde man kanskje tenke seg om tretten ganger når man ser at man er så steike dyr i drift at det vil ende opp med temmelig høye merutgifter.

Ja, nå vil jo jeg helt eksplisitt IKKE under noen omstendigheter være surrogatmor for noen som helst noen sinne, og hvis jeg skulle vært det, er det ikke veldig sannsynlig at jeg hadde tatt meg betalt for det.

Men hvis jeg, helt hypotetisk, skulle hatt et brennende ønske om at min søster eller venninne skulle vært surrogatmor for meg, så hadde jeg ikke reagert en millimeter på det om de ville hatt godt betalt for jobben.

[Mams]

Om jeg skulle vært surrugatmor ville jeg ikke vært det for noen i familien eller som jeg kjente godt.
Det fordi barnet da ville vært en jeg måtte omgås med ofte og den biten hadde ikke jeg taklet tror jeg.
Da vile det vært bedre med noen som ikke bodde i nærheten og hvor jeg i en viss grad selv kunne hatt kontroll over kontakten med barnet.

Skulle jeg gjort det ville jeg ikkeklart å ta betalt tror jeg. Greit å få dekt faktisk utgifter ja, men i Norge er vi så heldig at det meste er gratis sm har med svangerskap å gjøre. Med unntak av klær da.

Men jeginnrømmer at jeg nok ikke hadde fikset å gå gavid uten å få premie i form av et lite barn.

Eggdonor derimot hadde jeg ikke hatt noen problemer med å være.
Et egg med mine arvestoff i ja, men jeg vil ikek være moren til barnet.
Den personen som bærer fram barnet vil være moren i mine øyne.

SIdestiller det helt med å være sæddonor, regner med at de fleste ikke ser på sæddonatoren som faren til barnet, men evnt partner/ektefele som moren har.
En mor/far er ikke nødvendigvis den biologiske forelderen, men den som er der for barnet etter at det er født.

[gullet]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Ikke planer.

For det første ville jeg ikke klart å bære frem et barn uten å føle av det var mitt barn, så jeg ville ikke klart å gi det fra meg etter fødselen.

For det andre ville det at jeg anså barnet som mitt, garantert føre til problemer i forhold til mitt syn på oppdragelsen og omsorgen barnet skulle få; jeg ville helt sikkert ikke klare å la være å blande meg bort i hvilken oppvekst "mitt" barn ble gitt. (Å være surrogatmor for ukjente ville selvsagt løse akkurat det problemet, men det ser jeg i alle fall ikke noen grunn til å være.)

For det tredje synes jeg rett og slett ikke at det å få (biologisk) egne barn er viktig nok til at jeg synes det er nødvendig å gjøre et slikt offer for noen. Jeg synes selv at adopsjon er et fullgodt alternativ til å føde barn, og derfor ville jeg ikke ha videre forståelse for at noen ønsket at jeg skulle bære frem et barn for dem.

Aldri, og Teofelia forklarer greit hvorfor.

[Sitron]

Poenget er at mange som allerede er surrogatmødre tar seg langt mindre betalt enn hva du kaller godt. Selv om det er vanlig å erstatte for tapt inntekt, så er det IKKE normalt at man erstatter for hva man KUNNE ha fått i form av mulige lønnsopprykk osv. Ergo syns jeg at du er helt vill i dine tanker om hva man bør kompenseres for.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Poenget er at mange som allerede er surrogatmødre tar seg langt mindre betalt enn hva du kaller godt. Selv om det er vanlig å erstatte for tapt inntekt, så er det IKKE normalt at man erstatter for hva man KUNNE ha fått i form av mulige lønnsopprykk osv. Ergo syns jeg at du er helt vill i dine tanker om hva man bør kompenseres for.

Det er da ikke opp til meg å vurdere hva andre folk vil ha kompensasjon for. Som sagt var det bare et ganske tilfeldig, og ikke i det hele tatt velfundert beløp, som i grunnen har lite med diskusjonen å gjøre.

For min del kunne jeg blitt tilbudt 10 millioner og jeg ville fortsatt ikke takket ja.

Egentlig må jeg svare nei på det spørsmålet, men da jeg fikk vite at min mor tilbød seg å bære frem barn for sin søster som slet veldig fikk jeg et litt annet syn på saken. Det ble aldri noe av det da, men selve tanken er litt god.