Jeg innrømmer det - jeg får litt hetta av en del mammaer

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Sånn "vi må snakke om det sm skjedde tidligere" setter meg ut, gjør ting større og verre enn det det egentlig var og så husker jeg ikke nøyaktig hva som ble sagt og blir usikker. Jeg føler meg mye lettere krenket av sånne "vi må snakke om det som skjedde i forrige uke" enn at noen smeller der og da.

Jeg kan godt komme og ville snakke om noe som skjedde i forrige uke. Jeg er kjempedårlig på konflikter, i alle fall når jeg er opprørt, og hvis jeg skal ta opp noe jeg er sint eller såret for der og da, vil det bare bli til at jeg begynner å grine, og da mister jeg den mentale balansen jeg trenger for å greie å si ordentlig hva jeg mener (i tillegg til at det neppe gjør det spesielt lettere for den jeg snakker med). Jeg trenger gjerne å ha roet meg og tenkt over hva jeg reagerer på og hvorfor for å kunne snakke på en ordentlig måte om det. (Det er ikke fordi jeg er langsint eller vil "gni" på ting om og om igjen, altså.)

Mener du virkelig at du blir krenket av at noen kommer og vil snakke om noe de ble lei seg eller sint for i forrige uke? Dette er ikke ment som kritikk, altså, bare nysgjerirghet - jeg skjønner at du foretrekker å gjøre opp der og da, men er det krenkende om det blir tatt opp senere? Hvorfor det?

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Mener du virkelig at du blir krenket av at noen kommer og vil snakke om noe de ble lei seg eller sint for i forrige uke? Dette er ikke ment som kritikk, altså, bare nysgjerirghet - jeg skjønner at du foretrekker å gjøre opp der og da, men er det krenkende om det blir tatt opp senere? Hvorfor det?

Jeg føler meg tatt i bakhold på en måte. Jeg møter på en måte uforberedt til et oppgjør, der andre kommer gjennomtenkt og forberedt, litt pil og bue mot gevær-aktig. Det er det jeg opplever som krenkende. Da blir jeg satt ut og mer lei meg, sint og såret enn jeg hadde blitt om folk bare smalt til der og da og sa at NÅ! Nå ble jeg sint/lei meg/såret...Hvis ingen reagerer der og da, så tenker jeg at ting er greit, og får ikke anledning til å fikse opp i evt. dumme ting der og da, men har liksom virkelig bæsjet på leggen, og det gjør meg ekstra usikker og sårbar. Det blir så innmari BIG DEAL.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg føler meg tatt i bakhold på en måte. Jeg møter på en måte uforberedt til et oppgjør, der andre kommer gjennomtenkt og forberedt, litt pil og bue mot gevær-aktig. Det er det jeg opplever som krenkende. Da blir jeg satt ut og mer lei meg, sint og såret enn jeg hadde blitt om folk bare smalt til der og da og sa at NÅ! Nå ble jeg sint/lei meg/såret...Hvis ingen reagerer der og da, så tenker jeg at ting er greit, og får ikke anledning til å fikse opp i evt. dumme ting der og da, men har liksom virkelig bæsjet på leggen, og det gjør meg ekstra usikker og sårbar. Det blir så innmari BIG DEAL.

Jeg skjønner. For meg blir det omvendt - at det føles urettferdig og urimelig om en hissig person (som er flink til å ta konflikten der og da) ikke kan la meg få tid til å roe meg slik at jeg er i stand til å få frem hva jeg mener på en noenlunde saklig måte. Hvis jeg blir presset til å "bli ferdig" med saken/krangelen på stedet, vil det for det første ikke gå så veldig bra der og da, og for det andre vil jeg nesten garantert føle meg dårlig og i ubalanse lenge etterpå, når jeg ser situasjonen tydeligere og greier å analysere/formulere hva jeg opplevde at skjedde, men ikke lenger har noen mulighet til å få frem min side av saken. (For den er vi jo ferdig med for lenge siden, og jeg hadde mulighet til å si hva jeg mente da - bortsett fra at jeg antagelig var for opptatt med å føle meg angrepet og med å ikke begynne å grine til at jeg egentlig klarte å si noe som helst.)

[Harriet Vane]

Ergo: godt vi ikke har noen konflikter gående.

Evt: er det rart det er krig i verden...?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Ergo: godt vi ikke har noen konflikter gående.

Åpenbart. Men det var veldig oppklarende, det du skrev - takk skal du ha. (Det er ikke så lett å finne ut hvordan folk tenker annerledes hvis man ikke spør, og vanligvis vet man jo ikke hva man skal spørre om en gang, fordi man ikke kommer på at det finnes andre måter å tenke på enn den måten man tenker selv.)

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Åpenbart. Men det var veldig oppklarende, det du skrev - takk skal du ha. (Det er ikke så lett å finne ut hvordan folk tenker annerledes hvis man ikke spør, og vanligvis vet man jo ikke hva man skal spørre om en gang, fordi man ikke kommer på at det finnes andre måter å tenke på enn den måten man tenker selv.)

Definitivt. Jeg skjønner også mye mer etter å ha blitt bedre kjent med deg og Toffen. Feks en klassiker tidligere har vært:
*noe skjer eller blir sagt*
Mim: PANG!
Introvert motpart: Hæ?
Mim:
Introvert motpart:
Mim: ferdig med saken.

To uker senere

Introvert motpart: Du, det der for to uker siden...?
Mim:
Introvert motpart: Altså. Det der som skjedde for to uker siden?
Mim: Hæ? Hva da? :ferdig med saken: Er det noe galt? Kommer du trekkende med den saken igjen? Jeg trodde vi var ferdig med det?
Introvert motpart: Jo, du skjønner, og så ble jeg veldig lei meg, og så fikk jeg ikke sagt det jeg ville si...
Mim:

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg føler meg tatt i bakhold på en måte. Jeg møter på en måte uforberedt til et oppgjør, der andre kommer gjennomtenkt og forberedt, litt pil og bue mot gevær-aktig. Det er det jeg opplever som krenkende. Da blir jeg satt ut og mer lei meg, sint og såret enn jeg hadde blitt om folk bare smalt til der og da og sa at NÅ! Nå ble jeg sint/lei meg/såret...Hvis ingen reagerer der og da, så tenker jeg at ting er greit, og får ikke anledning til å fikse opp i evt. dumme ting der og da, men har liksom virkelig bæsjet på leggen, og det gjør meg ekstra usikker og sårbar. Det blir så innmari BIG DEAL.

Takk for at du setter ord på akkurat det der for meg.
Veldig bra beskrevet.
Jeg har hatt problemer med å forklare det der for et par personer i mitt liv, men det har jeg ikke lenger.
Takk skal du ha, dette skal jeg bruke. Regner med at det greit?

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Takk for at du setter ord på akkurat det der for meg.
Veldig bra beskrevet.
Jeg har hatt problemer med å forklare det der for et par personer i mitt liv, men det har jeg ikke lenger.
Takk skal du ha, dette skal jeg bruke. Regner med at det greit?

Be my guest!

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Definitivt. Jeg skjønner også mye mer etter å ha blitt bedre kjent med deg og Toffen. Feks en klassiker tidligere har vært:
*noe skjer eller blir sagt*
Mim: PANG!
Introvert motpart: Hæ?
Mim:
Introvert motpart:
Mim: ferdig med saken.

To uker senere

Introvert motpart: Du, det der for to uker siden...?
Mim:
Introvert motpart: Altså. Det der som skjedde for to uker siden?
Mim: Hæ? Hva da? :ferdig med saken: Er det noe galt? Kommer du trekkende med den saken igjen? Jeg trodde vi var ferdig med det?
Introvert motpart: Jo, du skjønner, og så ble jeg veldig lei meg, og så fikk jeg ikke sagt det jeg ville si...
Mim:

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Be my guest!

Tænks!

[syllan]

Jeg har ikke lest så mangen inlegg her men jeg kan si at det verste som finnes (syns jeg da) er sånne mammaer som snakker med silke stemme til barna enten det har gjort noe galt eller ikke....Barna må jo bli helt forvirret??

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Introvert motpart: Du, det der for to uker siden...?
Mim:
Introvert motpart: Altså. Det der som skjedde for to uker siden?
Mim: Hæ? Hva da? :ferdig med saken: Er det noe galt? Kommer du trekkende med den saken igjen? Jeg trodde vi var ferdig med det?
Introvert motpart: Jo, du skjønner, og så ble jeg veldig lei meg, og så fikk jeg ikke sagt det jeg ville si...
Mim:

Er det nå jeg skal fortelle at jeg ganske nylig satt og grein over noe Mim skrev på et annet forum i 2004?

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg skjønner. For meg blir det omvendt - at det føles urettferdig og urimelig om en hissig person (som er flink til å ta konflikten der og da) ikke kan la meg få tid til å roe meg slik at jeg er i stand til å få frem hva jeg mener på en noenlunde saklig måte. Hvis jeg blir presset til å "bli ferdig" med saken/krangelen på stedet, vil det for det første ikke gå så veldig bra der og da, og for det andre vil jeg nesten garantert føle meg dårlig og i ubalanse lenge etterpå, når jeg ser situasjonen tydeligere og greier å analysere/formulere hva jeg opplevde at skjedde, men ikke lenger har noen mulighet til å få frem min side av saken. (For den er vi jo ferdig med for lenge siden, og jeg hadde mulighet til å si hva jeg mente da - bortsett fra at jeg antagelig var for opptatt med å føle meg angrepet og med å ikke begynne å grine til at jeg egentlig klarte å si noe som helst.)

Helt sånn som meg. Jeg kan bli så satt ut og tatt på senga, at jeg reagerer både annerledes enn jeg burde, at jeg ikke reagerer, eller at jeg blir sintere enn jeg burde (og kan lett begynne å grine). Når jeg får roet meg litt, så ser jeg gjerne bedre hva jeg selv bør gjøre i alle fall. Tilbakemeldingene fra meg blir gjerne mer saklige da, bedre formulert og gjerne ikke angrep.

Når det er sagt... en uke etter er jo litt lenge. Men gjerne en dag etter eller noe. I det minste fått formulert noe vettugt.

[Pelen]

Bra beskrevet Skilpadda og Mim. Jeg er en Mim så nå fikk jeg litt forståelse for motparten og det er flott!

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Er det nå jeg skal fortelle at jeg ganske nylig satt og grein over noe Mim skrev på et annet forum i 2004?

Hæ? :svart samvittighet på generelt grunnlag: Hva? Hvorfor? Jeg er blitt MYE snillere siden 2004, altså.

[Line*]

Ja, jeg glemte å takke Skilpadda. Ble så fasinert av Mims beskrivelse av meg selv.
Jeg fikk også bedre forståelse for motparten gjennom det Skilpadda skrev.

[Harriet Vane]

Det er veldig lett å tenke at dem som ikke reagerer som en selv på en måte reagerer "feil", og at man gjør mot andre slik man ville foretrukket at andre gjorde mot en selv. Min mor er skrekkelig konfliktsky og introvert, en som følger magefølelser og hjerte, opplever verden veldig bokstavelig osv. Hennes ønske om å få være i fred når hun har det vanskelig har medført en del leie episoder og at vi aldri kommer til å bli nære noen gang. For hun lar meg i stikken (min tolking) når hun i beste vilje lar meg være i fred (fordi det er det hun selv liker) når ting er vanskelig. Og samtidig må jeg sitte på hendene mine og holde aktivt munn, for å ikke springe etter henne og komme med noen Pauli ord der og da....

For selv om det er deilig FOR MEG å bli ferdig med ting, er det ikke sikkert at konflikten blir mindre eller bedre håndtert om det gjøres på min måte. Dette gjelder jo både i arbeidslivet og familien. Og jeg tror at når man er bevisst på dette, så kan man lettere jenke seg og la andre få den tiden de trenger eller man er trygg på at man kan ta det der og da.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

For selv om det er deilig FOR MEG å bli ferdig med ting, er det ikke sikkert at konflikten blir mindre eller bedre håndtert om det gjøres på min måte.

Nei, nettopp. Blir den liggende og ulme, og den ene parten føler at h*n ikke har blitt hørt eller tatt hensyn til, så er man jo ikke ferdig med saken, selv om eventuelt begge parter tror det.

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Dette gjelder jo både i arbeidslivet og familien. Og jeg tror at når man er bevisst på dette, så kan man lettere jenke seg og la andre få den tiden de trenger eller man er trygg på at man kan ta det der og da.

Når man er bevisst denne forskjellen, burde det være langt lettere å finne et kompromiss som begge kan jobbe med. Hvis man f.eks. greier å si der og da at "vet du, dette synes jeg vi må snakke om, men jeg må bare summe meg litt først så jeg greier å sette ord på hva jeg mener", så skulle ikke den påfølgende diskusjonen (som jo også bør skje litt tidligere enn to uker etter ) komme fullt så mye som lyn fra klar himmel?

[daffy]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg skjønner. For meg blir det omvendt - at det føles urettferdig og urimelig om en hissig person (som er flink til å ta konflikten der og da) ikke kan la meg få tid til å roe meg slik at jeg er i stand til å få frem hva jeg mener på en noenlunde saklig måte. Hvis jeg blir presset til å "bli ferdig" med saken/krangelen på stedet, vil det for det første ikke gå så veldig bra der og da, og for det andre vil jeg nesten garantert føle meg dårlig og i ubalanse lenge etterpå, når jeg ser situasjonen tydeligere og greier å analysere/formulere hva jeg opplevde at skjedde, men ikke lenger har noen mulighet til å få frem min side av saken. (For den er vi jo ferdig med for lenge siden, og jeg hadde mulighet til å si hva jeg mente da - bortsett fra at jeg antagelig var for opptatt med å føle meg angrepet og med å ikke begynne å grine til at jeg egentlig klarte å si noe som helst.)

Slik er jeg også. Jeg syns det er utrolig ufint å irettesette andre foran tredje person. Jeg blir helt satt ut av det selv og gjør det aldri mot andre. Men interessant å høre hvordan Mim og "den andre" typen folk føler.

Ikke rart det er krig i verden, nei.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av daffy, her.

Slik er jeg også. Jeg syns det er utrolig ufint å irettesette andre foran tredje person. Jeg blir helt satt ut av det selv og gjør det aldri mot andre. Men interessant å høre hvordan Mim og "den andre" typen folk føler.

Ikke rart det er krig i verden, nei.

Men det å ta det foran andre blir vel egentlig en annen diskusjon? For selv om jeg liker å ta ting med en gang, ville jeg, dersom det var en stor ting, ta personen til side. Men jeg ville helst ha tatt det umiddelbart, ikke lenge etterpå. Dersom noen tar feil i noe, jeg er uenig i noe eller noen hopper i sofaen, blåser jeg i om det er vitner til stede.