Forskjellsbehandling med julekalender

[Milfrid]

Veldig enig med Skilpadda og hennes meningsfeller i denne tråden. Og for
datteren din sin skyld glad for at han ga seg. Du skal ikke se bort fra
at han innså idiotien, selv om han ikke vil innrømme det.

Jeg har hatt stesøsken som ikke bodde fast hos oss. Og uendelig mange krangler i den forbindelse. Min stefar hadde en veldig lite logisk forståelse av rettferdighet, han også . Min mormtok kampene, og var rimelig illustrativ en del ganger . Han tok som oftest poenget på en sånn "jeg gir meg
men er ikke enig"-måte.

Vi hadde heller ingen far å rømme til, og min stefar forstod aldri at han og ekskona ødela ungene med å konkurrere om hvem som kunne sy størst mulig puter under armene deres og gi dem mest Ting. Mannen dinhar savner nok datteren og synes alt er vanskelig, men det blir helt feil om det skal være fest hver gang ungene hans kommer. De trenger Tid med pappa, ikke Ting.

Kanskje dere hadde hatt godt av et samlivskurs for å ta opp hvordan man best lever i en familie med dine og mine barn?

Lykke til!

[Butterfly]

Jeg vil bare takke for alle svar og tips jeg har fått. Ser noen mener jeg ikke har stilt opp for min datter og det syns jeg er sårende. Jeg skrev i innlegget at jeg pratet med han lenge først og forklarte hva jeg mente men når han bare kom med den ene setningen om at det var forskjellsbehandling så måtte jeg bare gå før det ente opp med at vi lagde en stor krangel over noe som egentlig ikke bør være det. Nå er han hjemme om ikke så lenge og jeg syns det er bra han ga seg men jeg vil gjerne vite hvorfor også. Så dere får nok et svar i morgen om hva som skjer videre. Takk for alle svar.

[Mams]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Egentlig så burde han jo slutte å stille opp for sine egne barn. Eller få jenta deres sin far til å komme på banen. Ellers er det forskjellsbehandling uansett hvem som eier huset.


:innser at jeg ville blitt uvenner med ham ganske fort.:

Må bare

[AprilRyan]

Det at han er så irrasjonell kan jo bunne i hans egne følelser og frykt. Synes han det er trist at barna ikke bor hos dere hele tiden? Er han redd for selv å forskjellsbehandle barna, så redd at det tipper over?

[Butterfly]

Opprinnelig lagt inn av AprilRyan, her.

Det at han er så irrasjonell kan jo bunne i hans egne følelser og frykt. Synes han det er trist at barna ikke bor hos dere hele tiden? Er han redd for selv å forskjellsbehandle barna, så redd at det tipper over?

Han syns nok det er trist at han ikke ser ungene sine så ofte som han ønkser og når han selv måtte ønske det, men som jeg sa og han har sagt selv så har de jo valgt å gå fra hverandre fordi di ikke kunne leve sammen og de burde kanskje tenkte enda mer over det hvis de syns det er så grusomt og gjerne før de skaffet seg nye partnere også. Men syns de har en ganske grei ordning, de prater vel sammen nesten hver dag på telefon, er på allidrett sammen med barna hver tirsdag, syns nesten de er unormalt mer sammen en det andre separerte foreldre er men det har jeg ikke lagt meg oppi enda, selv om jeg har nevnt at jeg noen gang syns det blir litt mye. Han sier selv at han er opptatt av å ikke gjøre forskjell, vet ikke om han er redd for det. Men han mener samtidig at hans må få litt mer oppmerksomhet og kos, og jenten hans får innmellom sitte lengre oppe om kvelden fordi han tross alt bare ser de en uke av gangen som han sier. Trur nok aldri vi blir helt enige om alt når det gjelde slike ting. Men får sette oss ned å snakke om det i kveld før de kommer til oss igjen.

[allium]

Opprinnelig lagt inn av Butterfly, her.

jenten hans får innmellom sitte lengre oppe om kvelden fordi han tross alt bare ser de en uke av gangen som han sier.

Og det er altså ikke forskjellsbehandling? Såvidt jeg forstår er ditt barn like gammelt som hans jente? Så må hun gå og legge seg, mens hans barn får sitte oppe.

For det første er det forskjellsbehandling og vil oppleves som urettferdig av ditt barn. For det andre svikter han barnet sitt ved ikke å gi barnet det hun trenger av faste rammer og nok søvn. Skjer det på dette området, vil jeg tippe at det etter hvert skjer på andre, og med begge barna hans. Han kan ikke sette grenser, for han ser dem så lite. I så fall gjør han dem en bjørnetjeneste, og jeg er helt enig med Milfrid i at litt rådgivning er på sin plass.

[Ullvott]

Det ser ut til at dere har en diskusjon om hva som egentlig er rettferdig behandling av barna, og hvem som har siste ord i saker som gjelder ditt barn. Det er jo tross alt hun som tilbringer hver dag under samme tak.

Barna hans er jo sikkert med på ting og får ting når de ikke er hos dere. Rettferdighet kan ikke måles utelukkende ved å se på hva barna får av ting og opplevelser når de er hos dere all den tid de tilbringer halvparten av tiden med moren sin også.

Lykke til uansett.

[Garbella]

Opprinnelig lagt inn av Butterfly, her.

Han syns nok det er trist at han ikke ser ungene sine så ofte som han ønkser og når han selv måtte ønske det, men som jeg sa og han har sagt selv så har de jo valgt å gå fra hverandre fordi di ikke kunne leve sammen og de burde kanskje tenkte enda mer over det hvis de syns det er så grusomt og gjerne før de skaffet seg nye partnere også. Men syns de har en ganske grei ordning, de prater vel sammen nesten hver dag på telefon, er på allidrett sammen med barna hver tirsdag, syns nesten de er unormalt mer sammen en det andre separerte foreldre er men det har jeg ikke lagt meg oppi enda, selv om jeg har nevnt at jeg noen gang syns det blir litt mye. Han sier selv at han er opptatt av å ikke gjøre forskjell, vet ikke om han er redd for det. Men han mener samtidig at hans må få litt mer oppmerksomhet og kos, og jenten hans får innmellom sitte lengre oppe om kvelden fordi han tross alt bare ser de en uke av gangen som han sier. Trur nok aldri vi blir helt enige om alt når det gjelde slike ting. Men får sette oss ned å snakke om det i kveld før de kommer til oss igjen.

Dere har nok en stor utfordring foran dere i forhold til dette. At han føler det sårt må han ta på sin kappe og ikke legge over på ungene.

Jeg har og samboer og vi har to barn hver. Hans 50/50 og mine langt mer. Vi diskuterer hver eneste utfordring og finner en løsning/kompromiss vi kan leve med som ikke forskjellsbehandler ungene mer enn det aldersgapet ville gjort uansett.

At hans barn får være lenger oppe når de er hos dere er en glimrende måte å skape splittelse og misunnelse mellom ungene på i steden for å skape felleskap mellom ungene.

Dersom dere ikke finner ut av dette vil det kunne være den direkte årsaken til at forholdet deres ikke holder. Å se på at sitt eget barn blir forskjellsbehandlet fordi de andre er der halvparten av tiden er ikke noe man orker å se på.

[Tallulah]

Isj, dette høres ikke noe hyggelig ut. Jeg syns du har fått mange fornuftige svar fra bl.a. Skilpadda og Milfrid. For å få ham til å forstå må du prøve å få frem at han faktisk forskjellsbehandler andre veien, og at din måte er den rettferdige. Det kan ikke være gøy å måtte diskutere med noen som er såpass stae og lite villige til å faktisk diskutere, så jeg anbefaler å ta opp dette på generell basis når det ikke er knyttet til en case. Rett og slett hvordan dere skal behandle barna, og hvordan familie dere ønsker å være både når det bare er dere tre, og når hans barn er der.

[tormu]

"så min datter får ikke åpne pakke de dagene hans unger ikke er hos oss,"
Hårreisende. Fy flate. Tenkt deg de andre barna i barnehagen som snakker om hva de har fått hver dag? Du får be han typen sette deg inn i dattera di sin situasjon og slutte å være så ego.

[Tallulah]

Det virker litt som han mener at han skal bestemme over både sine barn og ditt barn, men du ikke får lov til å bestemme over noen av dem?

Det høres ut som det absolutt er på sin plass å finne noen rammer og kjøreregler som dere kan leve med begge to, og som ikke vil ramme noen av barna som urettferdigheter. Er man to så er man to og begges synspunkter skal frem i lyset, men når uenigheter går ut over barna slik det ville gjort med en slik kalenderløsning som han tegner opp, da må noe gjøres. Det at det er et felles barn på vei krever jo også at endel utfordringer snakkes om både på forhånd og underveis.

Det høres også ut som det er såpass sterke følelser i sving at det nok er lurt å få rådgivning utenfra hos noen som kan se begges synspunkter og sette det i perspektiv. Det er ikke slik at en har rett og en har feil når det gjelder følelser. De ER og de skal taes på alvor. Men om den enes følelser får lov til å bli styrende for hvordan man velger å løse uenigheter i et felles hjem og samliv så vil samarbeidet få alvorlige knekker. Og selv om følelser skal tas på alvor så er de ikke en veldig rasjonell rettesnor. Ihvertfall ikke før man har fått kjent på dem en stund og beslyst dem både sånn og slik.

At han bruker uttrykk som "mitt hus" o.l er ikke akkurat noe som fremmer samarbeid, men det er ikke sikkert at det menes like hardt som det høres ut. Er det likevel sånn at han ikke ser på det som et felles hjem som du har like mye eierskap i, og har like stor rett til å bli hørt i forhold til, så syns jeg det er ille. Det skal du ikke akseptere. Jeg skjønner de som reagerer instinktivt på slike uttalelser.

Å skulle samarbeide om mine barn og dine barn er en utfordring som mange strever med, og å løse dem på best mulig måte er noe som bør prioriteres høyt. Unger som blir skadelidende i sånne konflikter får mye vondt med seg i ryggsekken.

Jeg vil helt klart signere de som mener at løsningen ikke er å gå i illsint konflikt hvor man setter seg i hver sin skyttergrav og nærmest roper at "dette her rører du ikke - det er MIN greie som JEG bestemmer over". Løvemamma-instinktet er vel og bra det, men ikke brølemoduset. Å velge å ta diskusjonen når man er alene syns jeg er vel så beskyttende som å ta diskusjonen ( noe som slik flere beskriver reaksjonene sine her ville blitt en real krangel) når barnet ikke er tilstede. Det fins mange gode løvemammaer i verden som er både diplomatiske og avbalanserte.

Lykke til, håper dere finner ut av alt sammen!

[vixen]

Signerer Rattata!

Siden dere venter felles barn snart og dermed får mange små "dine, mine, våre" så hadde jeg villet gått på et samlivskurs, parterapi eller lignende. Kanskje blir det den beste investeringen dere har gjort?

Lykke til uansett.

[Pegasus]

Nå har jeg ikke lest alle svarene du har fått Butterfly, men jeg synes kjæresten din er urimelig.
Jeg kan fortelle hvordan vi gjør det her i huset- sønnen min bor 50/50 her og hos faren. De dagene han er her, er det pakke i kalenderen her. Og de dagene han er hos faren, er det pakke i kalenderen hos faren. Altså 24 pakker totalt, ikke 48 pakker selv om han bor to steder.

[United]

Om dette handler om at hans unger ikke får åpnet kalendergavene hver dag, så får han sende kalenderne dit, da. Nå virker det bare som om han ikke vil din datter skal få noe hans unger ikke får, nemlig åpne med han til stede. Om fyren ikke ser det er mer urettferdig at hans får dobbelt sett og i tillegg åpner hver dag, er det lov å bli drit forbannet,

[Filifjonka]

Og livet til datteren din skal jo ikke settes på vent til de dagene hans barn er der. De opplever vel morsomme ting når de er hos moren sin også. Jeg ble faktisk litt rystet av hele tankegangen.

[Siwa]

Har ikke lest hele tråden, men vil bare si at jeg synes du tenker rett ang kalendergavene til barna

Har selv en datter fra tidligere forhold som bor her kun 50%, og to felles barn med ny mann.. Alle 3 får kalendergaver, men min datter får bare for de dagene hun er her, også får hun gaver de dagene hun er hos pappan sin.. Dette har VI som voksne avtalt at SÅNN skal det være

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Og livet til datteren din skal jo ikke settes på vent til de dagene hans barn er der. De opplever vel morsomme ting når de er hos moren sin også. Jeg ble faktisk litt rystet av hele tankegangen.

Jeg også, kjenner jeg.

[Huldra]

Fikk dere snakket sammen i går? Fikk du ut av han hvorfor han plutselig ga seg? Hadde han snakket med noen kanskje?

[TheVoice]

Jeg vet at storejenta mi får kalendergaver når hun er hos far, så vanligvis har hun ikke hatt kalendergaver hjemme de dagene. Men siden det er klin umulig å få en avtale med faren vet jeg ikke når hun skal dit og ikke... så i år lagde jeg 24 gaver og ferdig med det. Det blir litt dobbelt opp noen dager, men det får hun heller få. Litt bonus kan man vel han år man må være "pakk-esel" hele barndommen. Uanstt vil jo hun se at søsteren har fått itng mens hun var borte, så jeg syns det ergreit at hun også skal få.


Jeg syns det er verre med julegavene. Lillesøster får bare en brøkdel av hva storesøster (som har 4 familier) får. Det er kjempeekkelt.