Hvor i Norge tror du det er best å vokse opp - og hvorfor?

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Kanskje det er fordi folk liker å bo sammen med andre folk de har noe til felles med.
.

Ja, det har selvfølgelig ingenting med integreringspolitikken i Oslo å gjøre. Hvis de ville, kunne selvsagt innvandrere bosette seg i akkurat hvilket nabolag de måtte ønske.
tilbake.

Bergen har også veldig mange interessante museer, selv om jeg ikke gidder å ramse opp alle. Vi har kort avstand til fjellheimen og til fjordene. (Nordmarka- "gå hem og vogg," og det mener jeg faktisk. ) Vi har ikke Opera, den er grei, men hvor mange av dere som skryter av operaen har egentlig vært der? Bergen har også et musikkmiljø som er Oslo langt overlegent. Igjen, i forhold til folketallet.

Nå har jeg egentlig ikke tenkt å gå inn i en diskusjon om hvorvidt Oslo eller Bergen er best, der er vi vel alle rimelig subjektive, men jeg er overrasket over at dere skryter så hemningsløst av Oslo altså.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Syrin, her.

Statistisk sett er det jo Sogn og Fjordane. Lite kriminalitet, god helse, og visstnok høg livslykke. Har aldri budd der sjøl

Kan ikkje hugse kva undersøkelse dette var, men var nokså nyleg.

Jeg har vært mye i de sørlige delene der. Kunne aldri falt meg inn i måneskinn å bodd der.

Men det beste må vel være et landlig område med nær tilknytning til større sted. Jeg bor på bondelandet, i mine øyne, nå. Det er helt fantastisk med natur, strand, fjell og alt rett utenfor døra. Men jeg savner å bare kunne svippe inn til byn på 15 minutter. Så lenge det er god tilgang til tilbud og aktiviteter, gode skoler og barnehagetilbud, så vil jeg tro at et sted som jeg bor på er best. Men det er ikke best her, men det kunne vært det. Nesten.

[shute]

Opprinnelig lagt inn av Syrin, her.

ja, det er sant - og kan godt hende denne er tynn.

Jeg tror så gjerne at voksne innbyggere der har høy livslykke. De er jo nødvendigvis De Som Ble Igjen, de må jo trives der. Resten av oss flyttet så fort vi kunne.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg er selvsagt enig i at kulturtilbudet i Oslo er det beste, men for barn har jeg aldri savnet noe i Trondheim.

Jeg er glad for at jeg ha disse tingene tilgjengelig for barnet mitt. At vi bare kan stikke på en av de nevnte institusjonene uten veldig mye planlegging.

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

I Oslo kan det virke som om det er rom for det meste, bare du holder deg på ditt eget rom. Det er vel ikke fordi menneskene der er så inkluderende at brorparten av alle innvandrere er trykket sammen i enkelte bydeler?

Hvorfor man man har getthofisering er mer komplekst enn det, og man har da bydeler med større innvandrertetthet i Bergen også. Og ja, Oslo kan bli mye mer inkluderende på mange områder, men jeg vil allikevel påstå at det er mer rom for å være seg selv her enn veldig mange andre steder i Norge.

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Og Bergen har naturhistorisk museum.

Det vet jeg, men byen har ikke samme kulturmiksen som Oslo. Hvorfor er det problematisk å inrømme at Bergen ikke har alt som Oslo har når de har mye annet fint?

Og ja, vi benytter oss av Operaen.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Ja, det har selvfølgelig ingenting med integreringspolitikken i Oslo å gjøre. Hvis de ville, kunne selvsagt innvandrere bosette seg i akkurat hvilket nabolag de måtte ønske.
tilbake.

Hva i alle dager snakker du om? Innvandrere kan selvsagt bosette seg akkurat hvor de vil og har råd, akkurat som alle andre. Det er da ikke asylmottak vi snakker om her.

Sitat:

Vi har ikke Opera, den er grei, men hvor mange av dere som skryter av operaen har egentlig vært der?

Du tror du skyter blink med den der på FP? Det er optimistisk på grensen til det søte.

[Syrin]

Opprinnelig lagt inn av shute, her.

Jeg tror så gjerne at voksne innbyggere der har høy livslykke. De er jo nødvendigvis De Som Ble Igjen, de må jo trives der. Resten av oss flyttet så fort vi kunne.

Ha ha ha godt sagt!

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg er glad for at jeg ha disse tingene tilgjengelig for barnet mit. At vi bare kan stikke på en av de nevnte institusjonene uten veldig mye planlegging.

Det skjønner jeg veldig godt, og jeg hadde også satt pris på det hvis vi hadde bodd i Oslo, men tilbudet her er så bra for barn at jeg ikke savner det. Unntatt operaen da.

[løve70]

Jeg stemmer også for Stavanger. Liten by, men med internasjonal atmosfære. Det er gode jobbmuligheter, utdanningstilbudet er ikke så verst, fritidstilbudet til barn er bra. Man har de flotte jærstrendene rett i nærheten, det er ikke så langt å kjøre om man vil gå/stå på ski om vinteren, flyforbindelsen til utlandet er heller ikke så verst.

Negativt er selvsagt været og kulturtilbudet kan selvsagt ikke sammenlignes med Oslo.

[Syrin]

Men alvorlig, eg blir litt forvirra her nå - dette overraskar meg litt. Eg har ingen problem med å akseptere at Oslo er ein fin by å bu i, men at barn der er meir lykkelige enn andre barn i Norge kan de vel ikkje for alvor påstå?

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Det skjønner jeg veldig godt, og jeg hadde også satt pris på det hvis vi hadde bodd i Oslo, men tilbudet her er så bra for barn at jeg ikke savner det. Unntatt operaen da.

Nei, det er helt fair. Hadde vi bodd et annet sted i utgangspunktet så hadde vi sikkert ikke savnet det i hverdagen vi heller, da hadde vi jo benyttet oss av hva det stedet tilbød. Men siden vi nå først bor her og trives er jeg glad for at det å stikke på de store nasjonale institusjonene er lett. Vi har familie som bor 45 minutter utenfor Oslo, og for dem så var det en ekspedisjon å dra på Naturhistorisk Museum. Da føler jeg meg priviligert som kan følge opp et spørsmål om f.eks. dinosaurer, vikinger og mumier med et besøk samme dag for å se det på ordentlig.

[Chablis]

Om jeg skulle velge nå, hadde vi bosatt oss en plass på Sunnmøre. Da har man natur, fjell og alt sånt utenfor døra.
Vi flyttet ut av Oslo når vi fikk barn, jeg vil nemlig ikke at mitt barn skal vokse opp der. Vi bor i nærheten av Oslo , så alle tilbudene man har der kn lett brukes.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Syrin, her.

Men alvorlig, eg blir litt forvirra her nå - dette overraskar meg litt. Eg har ingen problem med å akseptere at Oslo er ein fin by å bu i, men at barn der er meir lykkelige enn andre barn i Norge kan de vel ikkje for alvor påstå?

På individnivå blir det jo veldig vanskelig å påstå at noen er mer lykkelige ett sted enn ett annet. Jeg mener at det var en undersøkelse av oppvekstvilkår for noen år tilbake som konkluderte med at barn hadde det best i by eller i nærhet til by, men jeg husker ikke helt.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

.
Hvorfor man man har getthofisering er mer komplekst enn det, og man har da bydeler med større innvandrertetthet i Bergen også. Og ja, Oslo kan bli mye mer inkluderende på mange områder, men jeg vil allikevel påstå at det er mer rom for å være seg selv her enn veldig mange andre steder i Norge.

Det vet jeg, men byen har ikke samme kulturmiksen som Oslo. Hvorfor er det problematisk å inrømme at Bergen ikke har alt som Oslo har når de har mye annet fint?

Og ja, vi benytter oss av Operaen.

Ghettofisering vil det bli i alle byer med større innvandring, den er grei. Mitt argument var altså at jeg også synes det er fullt mulig å være den man er i Bergen. Vi er store nok til det. Jeg tror ikke en homofil elev i Bergen har det verre enn en i Oslo.

Jeg har ikke sagt at Bergen er bedre enn Oslo, og at dere har flere kulturtilbud, ligger vel i sakens natur, siden byene er veldig forskjellige størresesmessig. At Munch-museet skal være bedre enn Troldhaugen, at Vikingskipet er bedre enn Sjøfartsmuseet og at Oslo Spektrum er bedre enn Griegallen, blir jo rent subjektive oppfatninger, vil jeg tro.

Sitat:

Hva i alle dager snakker du om? Innvandrere kan selvsagt bosette seg akkurat hvor de vil og har råd, akkurat som alle andre. Det er da ikke asylmottak vi snakker om her.

Nå synes jeg du er ganske på jordet her.
Jeg snakker om i praksis, du holder deg til teori, går jeg ut fra?

Sitat:

Du tror du skyter blink med den der på FP? Det er optimistisk på grensen til det søte.

Kanskje det. Ser bare en som har svart ja til nå. Veldig fristet til å lage poll, da.

[Dixie Diner]

Vi har ganske mange gode museer her også, hermetikkmuseet, oljemuseet, arkeologisk museum (spennende), barnemuseet (), Stavanger Museum, Jernaldergården, sjøfartsmuseet, kunstmuseet og mange flere. Og så denne Vitenfabrikken som skal ha et av verdens (?) høyeste standard på Planetariet sitt, dit MÅ jeg dra snart! Jeg misunner Oslo litt for det tekniske museet da, det er morsomt og eldste elsker det. Dit skal vi i sommer. Reptilmuseet også.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Nei, det er helt fair. Hadde vi bodd et annet sted i utgangspunktet så hadde vi sikkert ikke savnet det i hverdagen vi heller, da hadde vi jo benyttet oss av hva det stedet tilbød. Men siden vi nå først bor her og trives er jeg glad for at det å stikke på de store nasjonale institusjonene er lett. Vi har familie som bor 45 minutter utenfor Oslo, og for dem så var det en ekspedisjon å dra på Naturhistorisk Museum. Da føler jeg meg priviligert som kan følge opp et spørsmål om f.eks. dinosaurer, vikinger og mumier med et besøk for å se det på ordentlig.

Nå har vi Vitensenteret, Vitenskapsmuseet, Nordenfjeldske kunstindustrimuseum, Trøndelag teater, Kunstforeningen, Ringve Museum og botanisk hage, Nova og Prinsen kino her, for å nevne de jeg kommer på i farten, så jeg er ikke ukjent med konseptet "stikke innom en kulturinstitusjon".

Poenget mitt er egentlig at selv om disse er i mindre målestokk enn det man finner i Oslo, så er ikke det så veldig nøye fra et barneperspektiv. Det viktigste er at man gir ungene en anledning til å bli vant med å bruke et kulturtilbud, ikke nødvendigvis størrelsen på de enkelte institusjonene.

[apan]

Helt ærlig tror jeg ikke det er så stor forskjell på å vokse opp i den ene og den andre byen jeg. Jeg er enig med Teofelia i at skillet mellom kulturinstitusjoner feks i Oslo og Trondheim ikke er spesielt stort for et barn, selv om utvalget kan være noe større i Oslo. Til gjengjeld vil jo jeg si at jeg synes avstandene i Trondheim er mindre, selv om man selvsagt kan bo midt i byen i Oslo og ha kort vei til alt. Dette blir imidlertid nyanser som jeg ikke tror har markant mye å si for livskvalitet.

Da tror jeg i mye større grad det er forskjell på å vokse opp i bygd og by. Jeg har selv vokst opp i en liten kommune utenfor Oslo, og det er helt uaktuelt å flytte til et sånt sted med mine barn. Da er vi inne på dette med nærhet til ting som skjer (enda det var relativt nært til mye derfra også, særlig hvis man sammeligner med en del andre bygder i Norge), men også valgmuligheter, sneversyn og lite fleksibilitet. Nå har vi valgt å la barna våre vokse opp i Oslo, men hadde det ikke vært for at vi har all familie og mange venner her, hadde jeg gjerne tatt dem med til en annen større by isteden, type Trondheim eller Bergen.

Jeg har jo selv bodd i Trondheim i mange år, og på svært mange områder kan ikke Oslo måle seg med bartebyen dessverre . Jeg husker fremdeles første gang jeg tilfeldigvis møtte en venninne i Oslo sentrum uten at vi hadde planlagt det på forhånd på en lørdag. Det var et virkelig høydepunkt, for sånt skjer jo ikke særlig ofte - på Nordre derimot var det andre boller på den fronten.
Nå har vi etablert oss i en av Oslos drabantbyer, og her er det mindre forhold sånn sett, men ikke akkurat noen trivelig gågate .

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg har ikke sagt at Bergen er bedre enn Oslo, og at dere har flere kulturtilbud, ligger vel i sakens natur, siden byene er veldig forskjellige størresesmessig.

Det har jeg ikke sagt at du sa heller. Du sa at Bergen hadde alt Oslo hadde, og mere til. Bergen har masse supert som ikke Oslo har.

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Nå har vi Vitensenteret, Vitenskapsmuseet, Nordenfjeldske kunstindustrimuseum, Trøndelag teater, Kunstforeningen, Ringve Museum og botanisk hage, Nova og Prinsen kino her, for å nevne de jeg kommer på i farten, så jeg er ikke ukjent med konseptet "stikke innom en kulturinstitusjon".

Poenget mitt er egentlig at selv om disse er i mindre målestokk enn det man finner i Oslo, så er ikke det så veldig nøye fra et barneperspektiv. Det viktigste er at man gir ungene en anledning til å bli vant med å bruke et kulturtilbud, ikke nødvendigvis størrelsen på de enkelte institusjonene.

Det er jeg selvfølgelig enig i. Sånn sett har jo de aller fleste internasjonale storebyer et enda større tilbud enn Oslo igjen. Jeg kjenner lite til Trondheim, men slik jeg skrev i et tidligere innlegg så har både Bergen og Stavanger ting jeg gjerne skulle sett at var mer tilgjengelig her også. Jeg har aldri påstått av andre byer ikke har noe å tilby, altså. Jeg har sagt at jeg føler meg priviligert som har det vi har i umiddelbar nærhet.

[Tjorven]

Jeg tenker som apan at forskjellen mellom de 4 største byene i Norge ikke er all verden. Forskjellen ligger heller i storby, småby og distrikt.

Jeg er vokst opp i en småby (ca 25 000 innbyggere), og det vil jeg ikke utsette mine barn for. Selv om min barndom helt sikkert er påvirket av mer enn hjemstedskommune.

[Maverick]

Jeg er på Operaen stadig vekk.

[Maverick]

Altså, knegg og sånn.