Smittsom omsorgssvikt

[Milfrid]

JJ provoserer meg ikke, jeg er bare veldig sjelden (det hender jeg er!) enig i det han skriver. Som sagt, jeg klarer ikke å sette fingen på hva og hvorfor, men det er ikke fordi jeg er provosert, altså. Hadde jeg blitt provosert hadde han jo nådd fram til meg på et vis, men det gjør han ikke.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg vet ikke om jeg tror det er dette. Jeg tror det er like mye det at han sier at det er de voksne som har feilet i og for seg og kler av tradisjonell nordisk barneoppdragelse ved å kritisere grensesetting, regler og konsekvenser/straff/belønning. På den måten kan man få en følelse av å stå der avkledd og avvæpnet, det er min feil og mitt ansvar, men uten verktøy til å gjøre noe med situasjonen.

Det tror jeg du har rett i, og jeg ser ikke på våre antagelser her som motsetninger, mer flere sider av samme sak. Det er ikke så rart om man går i forsvar når noen påstår at tanker og teorier man selv har tuftet egen praksis på er helt feil. Og det at frustrasjonen øker ved at han ikke selv tilbyr noen konkrete andre metoder tror jeg også stemmer. Flere jeg kjenner - og meg selv også i fortvilte situasjoner - gir uttrykk for dette.

Det er her det er viktig å ta han for det han er, som du poengterer. Han kommer aldri til å bli veldig konkret og matnyttig - jeg ser på innspillene hans som food for thought også blir det min jobb å trekke det ned til noe som kan fungere i praksis. Av og til kan hjernen gå varm i prosessen.

Jeg blir inspirert av mange andre mennesker også - kronikker jeg leser i avisene, artikler i magasiner, bøker, folk jeg treffer - men jeg har ikke forventninger til at noen av dem skal presentere meg en fasit for hverdagslivet generelt. Sånn ser jeg på inspirasjon fra JJ også.