Fjerner kontantstøtten for toåringer

[D'Arcy]

Jeg er veldig enig med Mindy, og vi vokste tydelig opp samtidig. Mamma var hjemme til jeg var begynt på skolen. Hun var dagmamma til et par unger i nabolaget og ingen gikk i barnehage.

[rine]

Men det er da hundrevis av ting her i landet folk ikke betaler selv, og som vi som jobber betaler for? Det aller meste er jo sponset av staten, jeg nevner i fleng; skyss, skole, lege... Det er faktisk snakk om at man får penger for å ikke benytte seg av et gode det ikke er nok av. Jeg er fullstendig klar over at kontantstøtten er en luksusartikkel, men det er det pinadø mye annet som er også.
Det er greit at de fjerner den. Det hadde vært til å leve med om den ble fjernet for 10 år siden også, men jeg synes likevel ikke argumentene deres holder mål, det er bare det.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Men det er da hundrevis av ting her i landet folk ikke betaler selv, og som vi som jobber betaler for? Det aller meste er jo sponset av staten, jeg nevner i fleng; skyss, skole, lege... Det er faktisk snakk om at man får penger for å ikke benytte seg av et gode det ikke er nok av. Jeg er fullstendig klar over at kontantstøtten er en luksusartikkel, men det er det pinadø mye annet som er også.
Det er greit at de fjerner den. Det hadde vært til å leve med om den ble fjernet for 10 år siden også, men jeg synes likevel ikke argumentene deres holder mål, det er bare det.

Men skole og lege er nødvendigheter. Barnehage er blitt en nødvendighet det også, på lik linje med gamlehjem og eldreboliger. De er et resultat av det samfunnet vi har i Norge, hvor alt er lagt opp til at to skal jobbe for å få hjulene til å gå rundt. I det perspektivet er det fullstendig ulogisk at vi også skal betale folk for å gå hjemme.

Jeg synes det er helt ok at noen velger det, det er lov til å ha andre verdier enn flertallet.

[rine]

MM: Ved kontantstøtten kan det med å la folk beholde pengene sine selv forsåvidt være et godt argument, ved veldig mange andre ting i velferdsnorge: Not so much. Altså, fint for de som har penger nok til å velge noe tilferdsstillende...

[Katta]

Det er forsåvidt godt å se at noen kunne være hjemme nettopp på grunn av kontantstøtten. Jeg har nemlig aldri møtt noen RL som har kunnet det og som ikke i utgangspunktet har jobbet svært lite eller har hatt tvillinger. Men jeg står likevel fast på at hvis man ved hjelp av 3000 kr i mnd kan velge å være uten en inntekt, har man i utgangspunktet ganske solid økonomi (eller har valgt å vente med endel store utgifter). Nå har jeg også slik solid økonomi at vi sikkert kunne valgt å være hjemme ekstra ved litt planlegging. Men da kontantstøtten ble innført var dette komplett uaktuelt for oss da vi hadde en økonomisk situasjon uten noe særlig overskudd, og dette er tilfellet for mange. Uansett, dette er ikke noe argument hverken for eller mot kontantstøtten, men det gjør at jeg ennå blir litt provosert når det blir fremstilt som om de pengene representerer valgfrihet for foreldrene.

Jeg synes det er helt greit at noen er hjemmeværende, at noen velger å jobbe deltid og at noen velger dagmamma istedenfor barnehage. Men dette er ikke noe jeg synes staten skal være med å finansiere fordi det bidrar til å opprettholde en lite gunstig fordeling av kvinner og menn i arbeidslivet og fordi de barna som virkelig burde vært i barnehagen er i flertall blant de som holdes hjemme med foreldrene. Jeg er imidlertid stor tilhenger av full barnehagedekning, det gir trygghet for barn og foreldre både med tanke på økonomi (det gir foreldrene frihet til å jobbe om de ønsker det) og med tanke på trygghet for barna (man slipper å være prisgitt en enkelt mer eller mindre fremmed person med mer eller mindre erfaring til å passe barna sine). Likevel vil det nok alltid være en tid med friksjon mellom foreldrepermisjon og barnehageplasser, derfor synes jeg det er bra slik de gjør det nå at man kan få et noe større pengebeløp i denne perioden slik at man kanskje i noe større grad har valget mellom å strekke pengene noen få måneder hjemme eller å bruke dagmamma.

(Og ja, dagmamma er det siste jeg ville utsette barna mine for med mindre jeg kjente en godt selv. Da hadde jeg heller solgt huset tror jeg. Grunnen til dette er at jeg selv var utsatt for en dagmamma fra helvete, og foreldrene mine ante virkelig ingenting".

[Milfrid]

Altså, jeg mener ikke at man ikke skal betale skatt i Norge, og er helt klart enig i at det er mange ting det er fornuftig å finansiere over skatteseddelen og ikke la det være opp til den enkelte å sette av penger til. Men som du sier selv: kontantstøtten er en ting man fint kunne sagt at folk må sette til side selv. Det er penger som helt klart er kjelke å få, men som ikke er noe som samfunnet kommer til å lide nød om forsvinner.

[Tjorven]

Mannen og jeg er like gamle. Han har aldri gått i barnehage og var hjemme med moren sin til han begynte på skolen. Jeg begynte i barnehage da jeg var 5 måneder. Han vokste opp i svært rurale områder, mens jeg bodde utenfor Oslo. Kanskje slikt har noe å si på hvordan man har vokst opp? Bokpstnadene var SVÆRT forskjellige, så det gjør kanskje forskjellen i hvorvidt mor må eller ikke må jobbe.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Mannen og jeg er like gamle. Han har aldri gått i barnehage og var hjemme med moren sin til han begynte på skolen. Jeg begynte i barnehage da jeg var 5 måneder. Han vokste opp i svært rurale områder, mens jeg bodde utenfor Oslo. Kanskje slikt har noe å si på hvordan man har vokst opp? Bokpstnadene var SVÆRT forskjellige, så det gjør kanskje forskjellen i hvorvidt mor må eller ikke må jobbe.

Jeg er vokst opp i Stavanger, altså i en by. Vi bodde de første årene i en leilighet vi leide av familie, bodde så noen år i borettslag før vi kjøpte besteforeldrene mine sitt hus (til takst). Mor begynte da å jobbe. Før det hadde hun jobbet som dagmamma litt til og fra, så forsåvid jobbet hun jo da vi var små også, men fra hjemmet.

Det ble atskillig mer romslig økonomi da mor begynte å jobbe, for å si det slik. Mannen min har også vokst opp med hjemmeværende mor, som først begynte å jobbe deltid da minstemann begynte på skolen. Vi er fra samme by.

Men ja, levekostnader vil selvfølgelig spille en rolle, da som nå. Og også i "gamle dager" fantes det jo damer som så verdien i å jobbe.

[007]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Når i alle dager vokste du opp, Mindy?

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Omtrent samtidig som meg, kanskje?

Og meg.

Opprinnelig lagt inn av Mindy Macready, her.

På 70-tallet. Med en far i statens vegvesen og en mor som var hjemme til jeg var 7-8 år.

Jeg hadde gså hjemmeværende mamma og en pappa som var buss-sjåfør. Jeg kjenner meg igjen i alt du skriver.

[Katta]

Jeg hadde også hjemmeværende mor og en far som jobbet mye, men ikke tjente all verden inntil jeg var ca 7. Dvs mamma studerte deler av tiden. Og det er klart at den økonomiske situasjonen for en vanlig barnefamilie var helt annerledes da enn nå. Av det følger blant annet at det ikke var så mange "selvfølgelige" utgifter som nå, og man skilte seg ikke ut slik man ville gjort idag ved å velge en slik arbeidsfordeling. Det er garantert mulig å velge å leve slik nå også hvis man virkelig vil og finner rimelig nok bolig. Jeg mener imidlertid at dette ikke er noe staten skal være med å finansiere. En trygg overgang tilbake i jobb etter permisjon synes jeg er mer matnyttig, selv om dette heller strengt tatt ikke er nødvendig.

Skavvise. Jeg vokste altså også opp på søttitallet. Da verden var meget annerledes enn nå, og hvor velstand ikke var like stor som i dag, men jeg kan ikke huske at det var så gildt å ha hjemmeværende mamma da heller. Barna ble gjerne sendt ut for å leke alene mesteparten av dagene slik jeg husker det. Det at man hadde mindre penger og luksus enn nå er ikke ensbetydende med at man fikk så mye mer omsorg.

Ikke kjenner jeg så mange ungdommer i dag som må ha enebolig, sydentur, to fine biler og full pakke koste barna hva det koste vil heller. Det er noen sånne kjerringer som meg som får attpåklatten halvveis inn i alderdommen og selvsagt har hatt mange år å etablere bolig og sånt på, men selv sånne velger bort sydenferien to år på rad med et smil for å finansiere den delen kontantstøtten ikke dekker av inntektsmangelen for å se at begge foreldre kan ha lang tid hjemme med ungen. På søttitallet var ikke sånt noe alternativ tror jeg.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Barna ble gjerne sendt ut for å leke alene mesteparten av dagene slik jeg husker det. Det at man hadde mindre penger og luksus enn nå er ikke ensbetydende med at man fikk så mye mer omsorg.

Jeg er selvsagt enig i dette siste, ikke noe er ensbetydende med noe som helst, men dette første kjenner jeg ikke igjen i det hele tatt. Jeg ser det hevdes, og det kan godt hende det var sånn noen steder, men jeg kjenner det ikke igjen i det hele tatt fra der jeg vokste opp. Vi lekte ute ja, men vi "ble ikke sendt ut".

[rine]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Jeg er selvsagt enig i dette siste, ikke noe er ensbetydende med noe som helst, men dette første kjenner jeg ikke igjen i det hele tatt. Jeg ser det hevdes, og det kan godt hende det var sånn noen steder, men jeg kjenner det ikke igjen i det hele tatt fra der jeg vokste opp. Vi lekte ute ja, men vi "ble ikke sendt ut".

Jeg ble aldri sendt ut for at min mor skulle vaske huset, iallfall.

[Mams]

Jeg er også født og oppvokst på 70 tallet.
Med en mamma som gikk hjemme til jeg var 9 år, pappa var reisemontør (transformatorer) og reiste ganske mye i perioder.
Jeg hadde mye hjemmesydde klær fram til mamma startet å jobbe.
Bil fikk vi ikke før jeg var blitt noen år, mamma og pappa solgte huset og flyttet i blokkleilighet. Mye fordi ting ble tungvindt når pappa var ute og reiste.
(vi bodde på Kolbotn og de måtte ta buss for å handle har de fortalt)
Det var greit når det bare var søsknene mine, men jeg knotet det litt til.

Men når vi flyttet i blokk så fikk vi oss hytte faktisk, på Magnor.
Den ble solgt når mamma og pappa kjøpte huset jeg nå bor i.
De tok opp 50 000 i lån og mamma var kjempebekymret over hvordan de skulle klare det. (dette har jeg fått vite i ettertid altså)

[Milfrid]

Jeg har aldri argumentert for at det nødvendigvis er et pluss å være hjemme med mor, slik som var veldig vanlig der jeg vokste opp. Jeg sa bare at de som var hjemme måtte forsake en god del ting for å være hjemme. Om du leser innleggene mine så ser du at jeg ikke er tilhenger verken av kontantstøtten eller at barn skal gå hjemme. Men jeg synes det er helt ok at noen velger det likevel. Jeg sier bare at da må man bære der økonomiske selv (og det var der sammenlkningen min med "da jeg var ung" kom inn for å illustrere at det aldri har vært fett for normale familier å ha en hjemmværende forelder.

Og jeg for min del kjenner hauger av barnefamilier med enebolig til mangfoldige milioner, to biler og fete ferier. Men de er selvfølgelig i jobb begge to, det sier seg selv at de ikke har råd til å gå hjemme. Og ikke har de ønske om det heller.

[Katta]

Det har aldri vært fett for normale familier å bare ha en inntekt, men det var vanlig for unger å ha hjemmesydde klær og bare få leker to ganger i året. Det er ikke vanlig nå, derfor vil forsakelsen oppleves tøffere både for foreldrene og de eldre barna. Jeg synes ikke det er et argument for at staten skal sponse det, men jeg tror faktisk det er vanskeligere nå. Man vil jo gjerne fremstå som normal.

[emm]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Det har aldri vært fett for normale familier å bare ha en inntekt, men det var vanlig for unger å ha hjemmesydde klær og bare få leker to ganger i året. Det er ikke vanlig nå, derfor vil forsakelsen oppleves tøffere både for foreldrene og de eldre barna. Jeg synes ikke det er et argument for at staten skal sponse det, men jeg tror faktisk det er vanskeligere nå. Man vil jo gjerne fremstå som normal.

Det er nok mye i dette. Samtidig så tror jeg mange kunne hatt godt av å se litt ut av sin egen verden også. Det er faktisk ikke slik for alle, at fordi de jobber så har de råd til alt som her ramses opp. Fattig er et litt vanskelig ord å bruke kanskje, men at mange har lavtlønnsyrker, et par barn og bor trangt, ja de eksemplene vet jeg finnes. I fleng. Rett og slett folk som tjener dårlig og har langt færre valgmuligheter, selv uten å ha en forelder hjemme. Folk som jubler over at barna har fått en plass på Hudøy i ferien, for da får de faktisk oppleve noe annet enn blokka der de bor.

[Shaggwell]

Behovsprøvd kontantstøtte hadde vært fint.

[Nooria]

Jeg er veldig takknemlig for at vi rakk å få kontantstøtte for alle tre før det fjernes.

[Milfrid]

Hjemmesydde klær er jo siste mote nå, bare se på FP. Og så er det jo noe med at det ikke lønner seg å sy klær lengre, for klær i butikker er så mye rimeligere. Moteklær må man kanskje forsake, men der tror jeg vi som tjener godt kan være forbilder og ikke kle ungene våre opp i superdyre klær. Som de ikke vil gå med et par mnd senere, for da er de ikke in lengre.

Jeg synes i grunnen det er trist hvor mye vi forbruker, bare fordi vi kan. Jeg er ikke sikker på om verden er blitt et veldig mye bedre sted som følge av at alle har bedre kjøpekraft. Jeg vet ikke om jeg liker tidsklemmen vi har havner i, og ser jo veldig godt hvor mye bedre familien har det i den situasjonen vi er i nå, med meg som studerer hjemme fra. Samtidig som jeg veldig klart ser poenget med at kvinner (og menn!) trenger å være selvstendige og økonomisk uavhengige. Jeg kunne aldri gått hjemme uten å vite at jeg kan klare meg selv om det skulle bli nødvendig. Og ungene kommer til å oppdræ til det samme som jeg ble: utdannelse og jobb er viktig.

Men om det er veien til lykkeTM er jeg ikke 100% sikker på.