Legges barna for tidlig, eller for sent?

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Her blir det tydeligvis feil uansett kva ein seier.....
Poenget er at for nokre barn hjelper det å ha gode rutiner. For andre ikkje.
Du kan vere heldig(=flaks) å få eit barn som responderer på faste rutiner og valga du gjer, men du kan også vere uheldig(=uflaks) og få eit barn der dei samme valga/rutinene ikkje virkar i det heile tatt.
Du er sikkert kjempeflink, Floksa. Valga dine har sikkert vore viktige og hatt effekt, men det er mulig at dine valg og rutiner ikkje hadde virka på andre barn.

Nemlig.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Du kan vere heldig(=flaks) å få eit barn som responderer på faste rutiner og valga du gjer, men du kan også vere uheldig(=uflaks) og få eit barn der dei samme valga/rutinene ikkje virkar i det heile tatt.

Det var akkurat det jeg mente. Jeg har vært veldig heldig og fått et barn som responderer godt på det jeg gjør. Jeg er en streng mamma på mange områder, dels av eget valg og dels fordi jeg må for å få hverdagen til å henge sammen. Mens på andre punkter er jeg ikke streng i det hele tatt, f.eks. fantes det ikke en eneste rutine hos oss da gutten var baby og alle rutiner som etterhvert kom, laget han selv. Jeg kjørte helt samme "kveldsopplegg" som Skremmeren, og jeg tror det er helt tilfeldig at jeg fikk et barn som "ga uttrykk" for et behov for å legge seg i egen seng på et stille rom på kveldstid, allerede fra han var 3-4 mnd. gammel og som hadde en fast døgnrytme allerede før han var 6 mnd. gammel. Men dette "rutinebehovet" ser jeg jo igjen i andre ting, der det ikke er så positivt. Det ble f.eks. helt krise i dag da jeg leverte i barnehagen og frokostspisingen foregikk på den andre avdelingen enn han er vant til at det gjør.

[ingling]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Jeg blir litt matt jeg. Flaks?

Selvfølgelig, om man har unger som sovner, sover og stort sett spiser er greit utvalg mat. Da har man flaks......
Man skal i allefall ikke klappe seg selv litt på skulderen og tenke at "jo, de valgene vi har tatt, har tydeligvis vært de rette for våre barn".

Neida, man har hatt flaks....

Men Floksa, det der kan jo snus igjen da. Det er ikke sånn at vi som har unger som våkner tidlig eller er våkne på natten ikke har tatt valg, laget rutiner, prøvd både det ene og det andre, eller at vi som har kresne unger ikke har tatt valg og fulgt anbefalinger og prøvd både det ene og det andre, osv.

Jeg skal være dønn ærlig på at før jeg fikk barn, trodde jeg at det var mye enklere å få dem til å sove godt og smake på alt. Gode rutiner, konsekvente regler, alt sånt. Men så er det ikke alltid sånn. Da må en prøve seg frem, få råd, se på rutiner, og av og til bare akseptere at ting er som de er og håpe at de går seg til. Men ikke pokker om jeg er med på at jeg har tatt dårlige valg for ungene mine fordi en av dem rangler på natten og den andre er kresen.

[Polyanna]

Eller pastaskruer, for den del.

[Myria]

Våre får heller ikke mer enn ett alternativ til middag. Det fører i praksis til at lillebror ikke spiser noenting mellom 12 og 19.

[Chanett]

Man blir nok voksen på en gulrotbit i ny og ne. *mantra*

Forøvrig registrere jeg at jeg blir softere med årene. Som førtiåring tar jeg det meste på strak arm utenom tenåringssurskap. Takke meg til treåringer som trasser og ikke vil sove. Det er barnemat, det. *svimmelavdagensntediskusjon*

[Novla]

Jeg kunne som b-menneske muligens ha levd med å få a-unger, om de bare hadde vært konsekvente, men hva pokker gjør man når treåringen er b-menneske om kvelden og a-menneske om morgenen? I går sovnet han 21.30, etter nærmere to timers styr, men 05.15 i morges var han på beina.

[Skremmern]

Det er jo ikke kritikk av de som har barn som responderer bra å si at barnet må være mottagelig for det, er det?

[Floksa]

Men er det noen som har nevnt dårlige valg da? Noe som ikke virker kan fortsatt være et godt valg men i feil setting. Ingen barn er like og dermed finnes det heller ingen oppskrift. Mine løsninger virker på mine barn. For andre kan de være verdiløse. Men at hvem barna blir handler om flaks er jeg bare ikke med på. Når ting ikke virker her er det ikke fordi vi har uflaks. Det høres veldig ansvarsfraskrivende ut. Når ting ikke virker er det fordi vi ikke har funnet de rette knappene. Så får vi lete etter dem. Ikke trekke på skuldrene og tenke uflaks.

[Matilda]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Når ting ikke virker er det fordi vi ikke har funnet de rette knappene. Så får vi lete etter dem. Ikke trekke på skuldrene og tenke uflaks.

Og noen ganger må man bare innse at man har lett nok, og at man heller skal bruke kreftene sine på å overleve til ungene blir større, istedet for å slite seg ut på å prøve og stadig gå og bebreide seg sjøl for at man ikke får det til. Og kanskje kan det være til hjelp å kalle det uflaks. Det handler ikke om ansvarsfraskrivelse, men om at noen av oss trenger å akseptere at vi ikke kan ta ansvar for eller kontrollere alt. Noen ting bare er sånn.

Det betyr jo likevel ikke at vi lar alt flyte, at ungene ikke følger rutiner eller at vi ikke tror oppdragelse påvirker dem.

[ingling]

Opprinnelig lagt inn av Matilda, her.

Og noen ganger må man bare innse at man har lett nok, og at man heller skal bruke kreftene sine på å overleve til ungene blir større, istedet for å slite seg ut på å prøve og stadig gå og bebreide seg sjøl for at man ikke får det til. Og kanskje kan det være til hjelp å kalle det uflaks. Det handler ikke om ansvarsfraskrivelse, men om at noen av oss trenger å akseptere at vi ikke kan ta ansvar for eller kontrollere alt. Noen ting bare er sånn.

[Timar]

Opprinnelig lagt inn av Matilda, her.

Og noen ganger må man bare innse at man har lett nok, og at man heller skal bruke kreftene sine på å overleve til ungene blir større, istedet for å slite seg ut på å prøve og stadig gå og bebreide seg sjøl for at man ikke får det til. Og kanskje kan det være til hjelp å kalle det uflaks. Det handler ikke om ansvarsfraskrivelse, men om at noen av oss trenger å akseptere at vi ikke kan ta ansvar for eller kontrollere alt. Noen ting bare er sånn.

Jeg kan helt ærlig og oppriktig si at vi hadde flaks med vår første. Jeg var helt skjelven ved tanken på å ta med hjem dette lille knøttet fra sykehuset, skjønte ikke opp og ned på henne, på soving, mat, rutiner og kunne nok klart å rote til ganske mye før jeg ble trygg nok i mammarollen. Men så hadde vi altså flaks med at vi fikk ei frøken som var rolig, blid og trygg i alle situasjoner og som sovnet lett og godt og sov hvor som helst. Hadde vi hatt uflaks, hadde vi fått vår nummer 2 som nummer 1, uten noe som helst erfaring med baby. Det hadde rett og slett ikke blitt særlig vellykket

Mannen driver med nattavvenning her, og sånn ref Polyannas innlegg, så hadde det visst vært fuckings uaktuelt at det var morgen halv seks i dag Men altså, han sovnet igjen til slutt, det hadde nok ikke alle andre barn gjort.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Matilda, her.

Og noen ganger må man bare innse at man har lett nok, og at man heller skal bruke kreftene sine på å overleve til ungene blir større, istedet for å slite seg ut på å prøve og stadig gå og bebreide seg sjøl for at man ikke får det til. Og kanskje kan det være til hjelp å kalle det uflaks. Det handler ikke om ansvarsfraskrivelse, men om at noen av oss trenger å akseptere at vi ikke kan ta ansvar for eller kontrollere alt. Noen ting bare er sånn.

Det betyr jo likevel ikke at vi lar alt flyte, at ungene ikke følger rutiner eller at vi ikke tror oppdragelse påvirker dem.

Noen ting er bare sånn. Kolikk er bare sånn.
Men jeg er uten et eneste selvbebreidende gen i kroppen, mulig det er derfor jeg ser det annerledes?
Vi har også hatt (og har) problemer vi aldri fant ut av før de løste seg selv. Men det har aldri slått meg å føle meg misslykket eller oppleve det som et nederlag?
Alle unger er unike og de kommer ikke med bruksanvisning.
Men at det er flaks. Nope!

[Vianne Rocher]

Flaks, genetikk- hva er forskjellen?
Mine barn er født b-mennesker. De skiller mellom natt og dag fra de kommer ut og begynner tidlig med fast leggetid (fordi de insisterer på det selv), og nesten ikke noe på dagtid (min 5mnd. gamle baby har som regel 3 20-30 minutters dupper om dagen). Han legger seg klokken 20 og sover til klokken 09.00 hver dag, kun avbrutt med et par ammepauser i løpet av natten. Eldste kan godt holde til på sent og tar igjen søvnen morgenen etter. Og han hater å stå opp tidlig og er stort sett møkksur og ikke tilsnakkende når han tvinges opp tidlig.
Jeg klapper ikke meg selv på skuldra fordi dette er noe vi som foreldre har fått til, selv om vi også har vært flinke med rutiner fra starten av. For jeg har jo ikke gjort noe for å få de til å oppføre seg sånn, de var født slik. Rochermannen var også en slik baby, og i voksen alder er vi begge ordentlige b-mennesker som kun trenger en helg på å snu døgnet totalt. Jeg var derimot skikkelig morgenfugl som barn og sto gjerne opp 07-08-tiden. Så da tenker jeg at det er flaks at Rochermannens sovegener har slått til to ganger. Det er ikke noe vanskelig å ta vare på det sovemønsteret hos oss, vi er jo alle like og en til som liker å dra seg på morran og som synes all aktivitet før klokken 12 på en fridag er tull glir rett inn .

[tink]

Jeg tror på en kombinasjon av flaks og miljø, og at vi kan akseptere andres sine prioriteringer og tanker. Men det blir jo ingen spennende diskusjon av det.

Er forøvrig rørt over at jeg endelig har klart å starte en tråd som går over flere sider.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

Jeg tror på en kombinasjon av flaks og miljø, og at vi kan akseptere andres sine prioriteringer og tanker. Men det blir jo ingen spennende diskusjon av det.

Er forøvrig rørt over at jeg endelig har klart å starte en tråd som går over flere sider.

Jeg har alltid (nesten iallefall) hatt barn som har sovnet etter 5-15 min etter at de har lagt seg. I hverdagen har de lagt seg ca samtidig, altså i 19:30-20:00 tiden. De er 5,5 og 8 år.

Nå deler de rom Det funker IKKE. Da kan de legge seg 19:30, og være våken til 21:30.. Og da er de GRUSOMT trøtte når jeg vekker de ca 06:20 morgenen etter. Så samsoving, etter flere år alene på rom, det funker ikek så godt hos oss har jeg erfart

Men jeg har barn som trenger ganske mye søvn, og jeg tror dette er individuelt.

[Neket]

Opprinnelig lagt inn av Nessie, her.

Jeg har alltid (nesten iallefall) hatt barn som har sovnet etter 5-15 min etter at de har lagt seg. I hverdagen har de lagt seg ca samtidig, altså i 19:30-20:00 tiden. De er 5,5 og 8 år.

Nå deler de rom Det funker IKKE. Da kan de legge seg 19:30, og være våken til 21:30.. Og da er de GRUSOMT trøtte når jeg vekker de ca 06:20 morgenen etter. Så samsoving, etter flere år alene på rom, det funker ikek så godt hos oss har jeg erfart

Men jeg har barn som trenger ganske mye søvn, og jeg tror dette er individuelt.

Det funker ikke her heller, selvom mine normalt er greie å legge. De bare fjaser. De har delt rom i noen uker nå pga oppussing, og jeg har måttet legge minste først og vente til hun har sovnet før eldste blir sendt i seng. Da har det gått fint. De er 7 og 11.

[Crimina]

Mine unger får også den søvnen de trenger i følge den artikkelen. 8 åringen og 9 åringen legger seg kl 20. Og 10 og 11 åringen legger seg kl 21.

Jeg selv er A menneske, og liker å stå opp tidlig. Nyter litt tid for meg selv før barna står opp. Et par av de minste liker å sove lenge.

[Neket]

Jeg skjønner ikke at man skal ta seg så nær av det når noen kaller det flaks. Enkelte ting er rett og slett et spørsmål om flaks/uflaks:

Jeg har barn som stort sett har sovet natten gjennom siden de var 4-5 uker: Flaks. Man kan ikke oppdra en baby til å sove natten gjennom.

En venninne har kollikkbaby som nesten ikke sov på seks mnd: Uflaks. Man kan ikke oppdra en baby til ikke å ha kolikk.

Barna mine kommer ikke inn til oss om natten, for det vet de at ikke er lov (untatt hvis de er syke). De vet også at det ikke er lov å spise nugatti på hverdager, men det hender de gjør det likevel. Vi er minst like strenge på det med nuggatien, flaks for oss at det var nattevandringen de valgte å høre etter på.

[Candy Darling]

Jeg har vært heldig med mine barn når det gjelder soving. Også har jeg vært flink til ikke å føkke det opp. For det er klart man kan det også.