Dømmer du folk etter utseendet?

[Crimina]

Ble sittende og tenke litt på dette etter at jeg så reklame for X Factor.
Det skjer jo ganske ofte at dommerene forhåndsdømmer deltakere p.g.a. utseendet eller væremåte.

Hva tenker dere om dette?
Dømmer dere ofte etter utseendet/kropp?

[Sitron]

Registrerer, dømmer sjelden. Men med mindre man er ufattelig skitten og uflidd, eller det står bimbohore stemplet over hele personen. Da må jeg innrømme at jeg dømmer en smule.

Men her vil nok folk være så inn i hampen PK at de selvsagt ikke dømmer.

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Registrerer, dømmer sjelden. Men med mindre man er ufattelig skitten og uflidd, eller det står bimbohore stemplet over hele personen. Da må jeg innrømme at jeg dømmer en smule.

Men her vil nok folk være så inn i hampen PK at de selvsagt ikke dømmer.

Signerer.

[bina]

Hele spørsmålsstillingen blir rimelig tabloid.

Saken er jo at for de fleste av oss er dette noe som skjer i underbevisstheten. Vi registrerer, som Sitron sier, men vi omsetter også informasjonen, og det er klart at det påvirker oss.

Det er mye som påvirker oss. Utseende, dialekt, klær, hår - men også hva vi vet om folk. F.eks. hvor de bor, hva slags bil de kjører, hvilket parti de stemmer, yrke eller familieforhold.

Og det er åpenbart at inni hver og en av oss finnes noen filtre. Så måler vi folk opp i mot det, og plasserer dem hvor vi tror de hører hjemme.

Så er det slik at når vi gjør dette, som alle gjør, så er også hvordan vi plasserer andre gjenstand for atter andres vurdering av oss. Hvis jeg plasserer folk "feil" i forhold til hva man kulturelt sett mener er riktig, så er jeg fordomsfull.

Dette gjør vi alle, hele tiden, ofte ubevisst, men også bevisst i forhold til spesielt det siste. Det er da vi blir "PK" eller ikke "PK".

De færreste av oss innrømmer dette på individnivå, likevel er det åpenbart at det finnes grupper av mennesker som opplever å bli "dømt". Ikke bare på utseende, men det også. Mørkhudede, muslimer, samer, tatere - dette er grupper som opplever å møte folks fordommer. Samme gjelder homofile, unge mødre, gamle mødre, menn i kvinneyrker, kvinner i mannsyrker, osv.

[Pelen]

Jeg har ikke lest alle svar her. Jeg trodde ikke at jeg gjorde det, jeg trodde virkelig ikke det. Men så var jeg med om en opplevelse der jeg møtte noen som jeg bare hadde kjent på nett. Denne personen visste jeg var raus, varm, smart, intelligent og morsom. Og så møtte jeg denne personen live i en setting med mange andre mennesker. Vi stod og snakket en god stund og hadde det hyggelig.

Etterpå så fikk jeg en slags åpenbaring. Om jeg ikke visste hvordan dette mennesket var så hadde jeg snakket litt, sagt hei osv og så hadde jeg sagt unnskyld og gått videre til neste gruppe mennesker. Det var vondt å erfare dette, men veldig veldig sunt. Jeg er en erfaring rikere og dette tenker jeg mye på. Jeg hadde ikke gitt dette menneske en sjans til å vise sin personlighet.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Pelen, her.

Jeg har ikke lest alle svar her. Jeg trodde ikke at jeg gjorde det, jeg trodde virkelig ikke det. Men så var jeg med om en opplevelse der jeg møtte noen som jeg bare hadde kjent på nett. Denne personen visste jeg var raus, varm, smart, intelligent og morsom. Og så møtte jeg denne personen live i en setting med mange andre mennesker. Vi stod og snakket en god stund og hadde det hyggelig.

Etterpå så fikk jeg en slags åpenbaring. Om jeg ikke visste hvordan dette mennesket var så hadde jeg snakket litt, sagt hei osv og så hadde jeg sagt unnskyld og gått videre til neste gruppe mennesker. Det var vondt å erfare dette, men veldig veldig sunt. Jeg er en erfaring rikere og dette tenker jeg mye på. Jeg hadde ikke gitt dette menneske en sjans til å vise sin personlighet.

Hvorfor hadde du ikke blitt kjent med personen? Var det på grunn av utseendet?

[Pelen]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Hvorfor hadde du ikke blitt kjent med personen? Var det på grunn av utseendet?

Ja, på grunn av utseendet. Personen har Jeg hadde snakket med vedkommende en kort stund og så sansynligvis gått videre. Men nå visste jeg jo hva denne personen stod for og vi hadde det kjempehyggelig.

Jeg trodde virkelig ikke at det påvirket meg. Jeg har f.eks. hatt en kollega som sikkert veide 100 kg for mye en som hadde en klesstil som ikke eksisterte osv, men han var jo bare den hyggelige fyren og hun den morsomme dama og jeg mener at det ikke påvirket min relasjon til dem. Men tydeligvis så har utseendet kunnet påvirke meg første gangen jeg møter noen. Jeg gir dem ikke en real sjanse til å vise hvem de faktisk er om det bare er bekjente og ikke mennesker jeg "må" bli kjent med. Jeg mener at jeg nå har forandret meg, jeg er veldig mer bevisst på dette nå.

[SpetakkelRandi]

Ja dessverre gjør jeg det. ubevisst.. både på den ene og andre måten.

Jepp, det gjør jeg. :tilstår:
Ikke på den mest tradisjonelle måten kanskje, men jo - svaret blir fremdeles ja.

[Gremli Skremli]

Jeg forhåndsdømmer daglig. Anbefales på det varmeste! Det innebærer nemlig at man blir positivt overrasket når man blir bedre kjent med folk.

[Nin]

Jeg dømmer aldri folk etter utseende og jeg oppdrar ungene mine til å heller ikke gjøre det. Man kan ikke se på utsiden hva som bor i ett menneske.
Det er en skam at mange gjør dette, og når det kommer til x-faktor må jeg si at jeg skjemmes på dommernes vegne når de sitter der og forhåndsdømmer. Oppegående, voksne mennesker som deltar i et tv-show, de burde skamme seg!

[Apple]

Ja, det gjør jeg. Jeg registrerer og tolker ivhertfall ganske kjapt. Dette gjelder nåde utseende, klær, kroppsholdning osv. Men jeg er veldig klar over det og er ikke redd for å revurdere mine konklusjoner når jeg blir bedre kjent med personen.

Jeg tenker at utseende sier endel om en person. Ikke ting man ikke kan velge selv, som stor nese, lav høyde osv, men på hvordan vi velger å fremstå. Eks klær og hår.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Nin, her.

Jeg dømmer aldri folk etter utseende og jeg oppdrar ungene mine til å heller ikke gjøre det.

Hvordan gjør du det? Rent praktisk, mener jeg?

[Nin]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Hvordan gjør du det? Rent praktisk, mener jeg?

Hvordan gjør jeg det?
Jeg har aldri blitt dømt etter utseende i den grad at jeg har merket det selv. En helt normal kjerring, i normale klær, med normalt utseende, velstelt, en som ingen glaner to ganger på.
Og jeg har vært dømmende, jeg har glatt dømt mennesker etter utseende i større og mindre grad.
Så begynte folk å dømme meg. Stygge blikk, stygge kommentarer, risting på hodet, uttrykk med avsmak i osv. Det er noe av det jævligste jeg har vært med på, det såret mer enn jeg noen gang kunne forestilt meg.
Og hvorfor begynte de med det? Jo, fordi jeg har en unge som er mørk og ikke ser ut som meg og de fleste andre i byen her vi bor.
Jeg er tøff, men dette var vondt, spesielt for mammahjertet. Og jeg tok meg skikkelig nær av det, har brukt lang tid på å takle det.

To ting har jeg lært. Jeg har lært meg å takle å bli dømt. Og ikke minst, jeg har lært meg å ikke dømme andre mennesker ved første øyekast. Alle fortjener en sjanse uansett.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Nin, her.

Hvordan gjør jeg det?
Jeg har aldri blitt dømt etter utseende i den grad at jeg har merket det selv. En helt normal kjerring, i normale klær, med normalt utseende, velstelt, en som ingen glaner to ganger på.
Og jeg har vært dømmende, jeg har glatt dømt mennesker etter utseende i større og mindre grad.
Så begynte folk å dømme meg. Stygge blikk, stygge kommentarer, risting på hodet, uttrykk med avsmak i osv. Det er noe av det jævligste jeg har vært med på, det såret mer enn jeg noen gang kunne forestilt meg.
Og hvorfor begynte de med det? Jo, fordi jeg har en unge som er mørk og ikke ser ut som meg og de fleste andre i byen her vi bor.
Jeg er tøff, men dette var vondt, spesielt for mammahjertet. Og jeg tok meg skikkelig nær av det, har brukt lang tid på å takle det.

To ting har jeg lært. Jeg har lært meg å takle å bli dømt. Og ikke minst, jeg har lært meg å ikke dømme andre mennesker ved første øyekast. Alle fortjener en sjanse uansett.

Det jeg mente var hvordan oppdrar du barna dine til å ikke dømme på utseende.

[Nin]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Det jeg mente var hvordan oppdrar du barna dine til å ikke dømme på utseende.

Sorry.
Jeg prater med dem om det. Nå har jeg tre unger her som er søsken til ett som ofte blir dømt etter utseende så de får jo kjenne litt på det de og.
Vi prater mye om at man ikke skal forhåndsdømme, alle fortjener en sjanse uansett. Vi prater om å dømme etter utseende,mobbing, erting, utestenging og hva dette gjør med et menneskesinn. Nå om dagen har vi to tenåringer i hus så dette er et tema det blir snakket mye om her i huset.
Om jeg får ungene til å bli personer som ikke dømmer andre vet jeg ikke, men vi gjør så godt vi kan og foreløpig er jeg kjempestolt av dem. Spesielt 13 åringen som har en egen evne til å "ta seg av" de som ofte blir dømt og holdt utenfor fordi de ikke er akkurat så kule som de etter normen på ungdomsskolen bør være.

[Anne C]

Jeg må nok innrømme at jeg må ta meg selv i nakken noen ganger. Jeg prøver å ikke dømme, men jeg gjør det og finner som regel ut at jeg hadde feil.

[Crimina]

Det må jo være tøft for enkelte av deltakerende å se dette senere på tv.
Hvordan dommerene kritiserer deltakeren etter at deltakeren har gått ut av rommet.
Noen melder seg nok på kun for moro skyld, veddemål osv..
Men noen er jo seriøse, og blir jo direkte knust når drømmen ikke går i oppfyllelse.

[Trulte]

Jeg synes alle mennesker er pene bare de er stelt og ikke uflidde.
Jeg reagerer på uflidde og kjasne folk i den grad at jeg ikke har lyst til å sitte ved siden av dem.

I forhold til et slikt program så går jeg ut fra at de som melder seg på har sett ett og annet lignende program før og vet hva de risikerer å gå til.

Å si at man ikke ser på utseende i det hele tatt i relasjon til andre mennesker blir feil for meg. Det er klart man legger merke til hvordan folk ser ut, lukter og høres. Man vil gjerne trekkes mer mot en som er delikat enn mot en som har snørr i hele fjeset liksom.

Men jeg ser ikke ned på noen med rar nese eller noe sånt.