Dømmer du folk etter utseendet?

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Hanne Nabintu Herland? Tja, jeg lurer på hva hun har mellom ørene ut fra det hun har sagt alene. Jeg synes hun sier så utrolig mye dumt.

Husker ikke den tråden egentlig.

Jeg er veldig enig i at hun sier mye dumt. Det som var poenget og som kom frem i den tråden (må finne den før eller senere) var at det var mye som ble sagt om utseendet hennes i negativ forstand. Selv om de fleste sitter på en PK kjepphest og mener at en ikke dømmer så tror jeg vi gjør det. Tenk på FrP velgere (den måtte komme) de får tyn på grunn av partitilhørighet. La oss ta et tankeeksperiment, en som ser ut som en bimboblondine OG som er bærer av en FrP-pin, det hadde vært en veldig mange hadde dømt lenge før dama åpnet munnen.

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Det var vel heller det ufattelig idiotiske hun presterte å vrenge ut av seg som fikk oss til å få fnatt av at utseendet hennes bekreftet enhver fordom som noensinne har eksistert mot bimboer.

For noen men det handlet mye om botoxlepper og sånn til slutt.

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Dette faget hadde jeg i våres. Makan til kjedelig møkkafag. Hun skal ha for å gjøre det helt frivillig.

Jeg tror ikke du har skjønt sql helt jeg. Det er noe av det kulere som er faktisk. Det er med sql man kan redde verden. Uten cheerleader og alt mulig.

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg tror ikke du har skjønt sql helt jeg. Det er noe av det kulere som er faktisk. Det er med sql man kan redde verden. Uten cheerleader og alt mulig.

Jeg tenker at de som gidder pugge spørringer, nøsting og sånt, når det finnes verktøy som genererer dette.. ja da er man RAR.

Har forresten fått høre da, under informasjonsmøte på linja jeg går på, at favorittfaget mitt er et typisk "gutteromsfag" (Unix). Jeg svarte "jeg har vært på mange gutterom jeg, så det kan jeg mye om".

Læreren ble flau. Best for han!

[Pelen]

Jeg har ikke lest alle svar her. Jeg trodde ikke at jeg gjorde det, jeg trodde virkelig ikke det. Men så var jeg med om en opplevelse der jeg møtte noen som jeg bare hadde kjent på nett. Denne personen visste jeg var raus, varm, smart, intelligent og morsom. Og så møtte jeg denne personen live i en setting med mange andre mennesker. Vi stod og snakket en god stund og hadde det hyggelig.

Etterpå så fikk jeg en slags åpenbaring. Om jeg ikke visste hvordan dette mennesket var så hadde jeg snakket litt, sagt hei osv og så hadde jeg sagt unnskyld og gått videre til neste gruppe mennesker. Det var vondt å erfare dette, men veldig veldig sunt. Jeg er en erfaring rikere og dette tenker jeg mye på. Jeg hadde ikke gitt dette menneske en sjans til å vise sin personlighet.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Pelen, her.

Jeg har ikke lest alle svar her. Jeg trodde ikke at jeg gjorde det, jeg trodde virkelig ikke det. Men så var jeg med om en opplevelse der jeg møtte noen som jeg bare hadde kjent på nett. Denne personen visste jeg var raus, varm, smart, intelligent og morsom. Og så møtte jeg denne personen live i en setting med mange andre mennesker. Vi stod og snakket en god stund og hadde det hyggelig.

Etterpå så fikk jeg en slags åpenbaring. Om jeg ikke visste hvordan dette mennesket var så hadde jeg snakket litt, sagt hei osv og så hadde jeg sagt unnskyld og gått videre til neste gruppe mennesker. Det var vondt å erfare dette, men veldig veldig sunt. Jeg er en erfaring rikere og dette tenker jeg mye på. Jeg hadde ikke gitt dette menneske en sjans til å vise sin personlighet.

Hvorfor hadde du ikke blitt kjent med personen? Var det på grunn av utseendet?

[Pelen]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Hvorfor hadde du ikke blitt kjent med personen? Var det på grunn av utseendet?

Ja, på grunn av utseendet. Personen har Jeg hadde snakket med vedkommende en kort stund og så sansynligvis gått videre. Men nå visste jeg jo hva denne personen stod for og vi hadde det kjempehyggelig.

Jeg trodde virkelig ikke at det påvirket meg. Jeg har f.eks. hatt en kollega som sikkert veide 100 kg for mye en som hadde en klesstil som ikke eksisterte osv, men han var jo bare den hyggelige fyren og hun den morsomme dama og jeg mener at det ikke påvirket min relasjon til dem. Men tydeligvis så har utseendet kunnet påvirke meg første gangen jeg møter noen. Jeg gir dem ikke en real sjanse til å vise hvem de faktisk er om det bare er bekjente og ikke mennesker jeg "må" bli kjent med. Jeg mener at jeg nå har forandret meg, jeg er veldig mer bevisst på dette nå.

[Inagh]

Jeg er vel ikke bedre enn at jeg gjør meg mine syndige tanker om folk som enten ser altfor "utlevde" ut, kler seg som bimboer, har hentesveis eller går med merkelige klær.

(Og hva som er merkelige klær, se det avhenger av humøret mitt. )

Og jepp - jeg har fått fordommene mine i fjeset opptil flere ganger. De jeg husker best var to finske punkegutter som bodde på et lite hotell jeg jobba i resepsjonen på. Jeg husker de satt i resepsjonen første kvelden, da jeg kom på seinvakt, og jeg tenkte "herre min, de to der må jeg holde et godt øye på, de følger det nok bråk med."

Å så feil jeg tok. Gutta kunne skremt fanden på flatmark med utseende sitt, og de var rimelig lei av at uansett hvor de gikk, ble de stoppet av politiet. Men fy søren for to nydelige små pusekatter av gutter de to var. Åh, hvor skjønne de var når jeg ble kjent med dem.

Og sånn utenom det - Jan Thomas og andre Botox-tryner har jeg min egen evne til å dømme umiddelbart.

[slaraffen]

Hmm. Når jeg er på butikker (spesielt klesbutikker) har folk en tendens til å spørre meg om hvor de finner "denne toppen i blå". Det virker faktisk som om det skjer oftere og oftere Jeg har aldri jobbet på klesbutikk. Hva sier det om meg egentlig?

Her er den tråden om den vi omtalte så lite pent. Det var lov fordi hun hadde et selvvalgt utseende tror jeg. Har ikke lest hele tråden igjen men her er den om ikke annet.
http://www.foreldreportalen.no/forum...abintu+herland

[Inagh]

Slike damer tilstår jeg glatt at jeg dømmer etter utseende. Min fordom sier rett ut at hun er mindre intelligent.

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Slike damer tilstår jeg glatt at jeg dømmer etter utseende. Min fordom sier rett ut at hun er mindre intelligent.

Min også. Linni er i helt samme kategori og det før jeg så henne første gang, det var kun på stemmen.

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Jeg tenker at de som gidder pugge spørringer, nøsting og sånt, når det finnes verktøy som genererer dette.. ja da er man RAR.

Har forresten fått høre da, under informasjonsmøte på linja jeg går på, at favorittfaget mitt er et typisk "gutteromsfag" (Unix). Jeg svarte "jeg har vært på mange gutterom jeg, så det kan jeg mye om".

Læreren ble flau. Best for han!

Eh. Du får ikke autogenerert sql for litt mer avanserte greier, Joika. :hvisker:
Det er bare for barneromsspørringene det. Skal du skrive noe som er litt skikkelig og som skal gå litt fort så er det notepad.

[maggypop]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Jeg tenker at de som gidder pugge spørringer, nøsting og sånt, når det finnes verktøy som genererer dette.. ja da er man RAR.

Har forresten fått høre da, under informasjonsmøte på linja jeg går på, at favorittfaget mitt er et typisk "gutteromsfag" (Unix). Jeg svarte "jeg har vært på mange gutterom jeg, så det kan jeg mye om".

Læreren ble flau. Best for han!

Rar på svensk da, eller?

Opprinnelig lagt inn av maggypop, her.

Rar på svensk da, eller?

:rar:

[Gremli Skremli]

Jeg forhåndsdømmer daglig. Anbefales på det varmeste! Det innebærer nemlig at man blir positivt overrasket når man blir bedre kjent med folk.

[Vianne Rocher]

Ja, jeg gjør det.

Jeg prøver jo å være åpen. Men det med å dømme etter utseende er jo hjernens måte å plassere ukjente inn i noe kjent, tenker jeg. Jeg dømmer stort sett ikke så mye på ansikt(pen/stygg), men mere på holdning, hårsveis, klær og diverse "tilbehør".

Jeg har jo selvsagt møtt mine fordommer i døren flere ganger og vet at man ikke skal skue hunden på hårene og tror jeg stort sett klarer å møte folk med noenlunde åpent sinn.
Samtidig har jeg jo også fått bekreftet fordommene mine noen ganger. Fordommer trenger, i mitt hode, ikke alltid å være negative tanker.

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Eh. Du får ikke autogenerert sql for litt mer avanserte greier, Joika. :hvisker:
Det er bare for barneromsspørringene det. Skal du skrive noe som er litt skikkelig og som skal gå litt fort så er det notepad.

Fyttekatta. Jeg skal aldri jobbe med databaser og sql.

[Polyanna]

Det Teo sa, at det er grundig dokumentert at man til og med behandler pene BARN bedre enn de mindre pene, fikk jeg til min store gru oppleve i fjor. Altså, det skrekkelige er at jeg sikkert har gjort det ofte, med mange barn, men her ble jeg obs på det.

På mellomsøsters avdeling i barnehagen begynte det en ny liten frøken. Verdens virkelig aller vakreste jente. Hun er søt som et drops, virkelig. Og snill og høflig og alt. Og aller-aller-minst, ikke fylt tre år. Hun ble straks avdelingens maskot - de større jentene forgudet henne.

Og så ble jeg plutselig oppmerksom på, litt ut på høsten, at jeg møtte denne jenta helt annerledes enn de andre barna i mylderet i garderoben. Jeg var "Hei, A...", til en og "Hei, B..." til en annen og "HEEEI, N...-vennen " til dette lille dropset.

Jeg lurer på hva det å bli møtt på den måten gjør med deg gjennom livet? Det kommer kanskje an på personligheten i bunnen? Og verdiene man får med seg og sånt? For enten må man jo bli en veldig hyggelig, trygg og glad person av alltid å bli møtt med smil og glede, ellers så må man bli skrekkelig, grusomt selvopptatt.

Jaja, foreløbig ser det ut til at fin personlighet og verdier har vunnet. Hun er fortsatt knusbedårende, helt uten intigemakeri, snill med de små og venner med alle. <--- Se, jeg er der fortsatt!

[Divine]

Min eldste sønn var veldig pen som baby og småbarn. Alle bare oiet og akket seg når de så han på bussen, i butikken, osv. og det var ikke måte på. Selvsagt ble jeg stolt, men samtidig veldig redd for at han skulle bli skikkelig oppesen. Men etter hvert ble utseendet hans mer vanlig, og det var egentlig en lettelse, for jeg ville at han skulle være mer enn "det peeeeene barnet". Han har likevel alltid vært av det penere slaget, og for meg, som alltid har hatt store komplekser pga. utseendet mitt, er det veldig deilig å se hvordan han har det bra med seg selv. OK, han klager over hudormer og manglende øreflipper ( ), men det stikker ikke så dypt. Så jeg må innrømme at jeg er lettet over at han har vært heldig med utseendet.

Jeg er derimot litt mer bekymret for yngstemann. Han er utrolig søt og sjarmerende, men hans far var sterkt plaget med huden da han var yngre, og jeg lurer på hvordan jeg kommer til å takle det hvis jeg får et barn som kommer til å slite med dårlig hud eller andre utseendemessige ting. På grunn av mine egne komplekser ang. utseende og kropp, er jeg livredd for at jeg skal komme til å takle det dårlig hvis jeg ser mine barn gå gjennom noe av det samme.