Bør lærere tåle å bli spyttet på?

[Maverick]

Denne trådtittelen blir morsommere og morsommere for hver gang jeg leser den, for jeg hører Oddvar Stenstrøm så klart i hodet!

"JA! ALLE LÆRERE BØR BLI SPYTTET PÅ! ALLE SOM EN!"

:tabloid:

[Magica]

Jeg er ikke helt sikker på hva vi diskuterer lengre, men det jeg selv har erfart som lærer og med mine kollegaer er:

- lærere ønsker å hjelpe elever som har problemer
- lærere ønsker at alle elever har det bra med seg selv og hjemme

Hvilke verktøy som brukes og hvor enkelt det er å hjelpe avhenger av mange forskjellige årsaker, gjerne ytre.

Noen ting "ordner seg selv" med litt tid, og hvor lang tid det må ta fins det ingen fasit på. Av og til tar det for lang tid. Man må observere, og gjøre det klokeste man kan.

Eksempel:
- elev med dødssyk mor. Observeres ekstra godt for å fanges opp hvis adferd/læring endres. Eleven klarer seg utmerket på skolen, og ingen tiltak trengs, mer enn at eleven VET at alle stiller opp hvis behov.

- elev med narkoman mor som ikke har vært i bildet på minst 10 år. Dette kommer frem som følge av dårlig adferd. Eleven får da hjelp utenfra, men har store relasjonsproblemer, viser det seg. Vi forstår bedre hva som skjer.

Alle som jobber med mennesker vet at det ikke fins noen fasitsvar på alt, og at vi må gjøre vårt beste.

[kie]

*trampeklapp*

Du peker på noe veldig viktig, synes jeg.

En ting jeg har tenkt litt på: Det stilles til tider enorme og ganske urealistiske krav til lærere i dag. Forventningene er noen ganger skyhøye og kanskje sitter også påstander om "inkompetanse" løst dersom en lærer ikke løser en bestemt oppgave eksemplarisk.

Jeg tror at en lærer som av leder, foreldre eller rett og slett sin arbeidsplass sin kultur stadig møter "dette burde du fikse" lett kan gå veldig i forsvar dersom noen kommer inn på temaer som handler om forbedring av lærerutdanningen, kompetansebygging og det å kjenne sine begrensninger. Altså: Hvordan møtes lærere som sier at "akkurat her kommer jeg til kort"? Er det en fair ting å si? Eller kan det fort bli en "udugelig lærer"-greie utav det? Jeg prøver å forstå hvorfor det noen ganger på meg kan virke som om noen lærere går veldig i forsvar og leser anklager om inkompetanse der det ikke var intensjonen. Og hvorfor det ikke er greit å si at det noen ganger er et misforhold mellom kravene i yrket og den ballasten man har gjennom sin utdanning og sine rammevilkår.

Og er det litt som det oppleves av en del foreldre når det kommer til atferd hos barn? At det er mer forståelse for at man trenger opplæring og ikke kan alt i utgangspunktet dersom et barn f.eks. får diabetes, men så fort problemet utarter seg i forhold til atferd så forventes det at gode foreldre og gode pedagoger ikke har behov for spesialisert kunnskap? Jeg har i alle fall opplevd store forskjeller i holdninger når det gjelder opplæring av foreldre til barn med f.eks. diabetes og foreldreveiledning til foreldre som har barn med f.eks. ADHD eller sliter med atferdsvansker ellers. Er det litt sånn i skolen også?

Og før noen evt. blir fornærmet: Legg merke til at det er mange spørsmålstegn og få påstander i innlegget mitt.

[Perhonen]

Et barn med diabetes kan dø på grunn av manglende kunnskap. Et barn med Adhd er bare et problem. Dessuten er det viktig at man som behandler hos blant annet bup vektlegger hvor man best bruker sine ressurser.
Litt kynisk ja. Og problemet ligger dessverre i økonomiske og menneskelige ressurser der også. Jeg bad om veiledning og oppfølging i forhold til medisinering, men fikk timene utsatt gang på gang på grunn av menneskelige ressurser. Med syv ubesatte lege/psykolog stillinger innfor bup der vi tilhørte skjønner jeg godt at også de rev seg i håret. Så når ressursene ikke fins rundt omkring, hvem skal da hjelpe skolen? Hvor skal pengene tas i fra? Kanskje ville mindre klasser ført til at det ble mindre spytting? Og hva skal en lærer gjøre om han ikke tåler å bli spyttet på? Sykmelde seg? Få eleven utvist? Gå i fra klassen og smelle døra etter seg?

En kompis av meg jobbet som miljøarbeider noen år i skolen. Og stortrivdes. Da det ble nedskjæringer gikk hans stilling først. Dette er en mann som har utdanning som barnevernspedagog, og med flere vekttall i psykologi på universitetet. Skolen skal først og fremst formidle læring og ikke drive miljø arbeid. Kanskje på tide våre politikerere begynner å se på hva skolen faktisk er og trenger og ser at det holder ikke med en lærer pr 30 elever til å løse de sammensatte problemene mange elever har. Her hvor jeg bor var helsesøster lenge en god forebyggende faktor for mange elever. Hvor er helsesøster nå, jo hun er oppsagt. Det kommer en annen innom to timer pr uke...for å veie og måle og dele ut vaksiner. Mer en det rekker hun ikke.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Perhonen, her.

Kanskje på tide våre politikerere begynner å se på hva skolen faktisk er og trenger og ser at det holder ikke med en lærer pr 30 elever til å løse de sammensatte problemene mange elever har.

Veldig enig.
Flere i min familie jobber i skolen i et område der det er mange sosiale problemer. Hver gang man hører om gjengoppgjør etc. i nyhetene, så er det som regel et eldre søsken eller noen andre i familien til en av elevene.

I tillegg er det mange traumatiserte barn. Det kan være ganske fortvilende å håndtere all bagasjen elever som f.eks. har sett flere familiemedlemmer bli drept eller som har vært barnesoldater osv. har. For ikke å snakke om de utfordringene som dukker opp i konfliktsituasjoner da. Da er det ikke alltid greit å ha inspeksjon i friminuttene, liksom. Og BUP og andre faginstanser mangler ressurser. Så da blir det jo skolen som må deale med det som måtte oppstå.

Det er godt samarbeid og dyktige folk i disse instansene, altså. Og samarbeidet med politi, barnevern og andre er godt. Men behovet er så mye større enn det man får hjelp til.

[Perhonen]

Hadde besøk av en kompis (han jobber med rusmisbruk) i dag som snakket om rusproblematikk blant unge og skolens store betydning i forhold til forebyggende arbeid. Han snakket om at en tung rusmisbruker koster samfunnet opptil 15 millioner pr år. En misbruker. Med en slik kostnad, og et syn på skolen som forebyggende, skjønner jeg ikke hvorfor de ikke bevilger mer penger til skolen.

[kie]

Jeg nevnte forresten denne diskusjonen for søsteren min som studerer spes.ped. I følge henne har en stor del av elevene med atferdsvansker også faglige vansker. Jeg husker ikke ordrett hva hun sa, men hun snakket litt om hvordan det å møte opp til oppgaver man ikke mestrer hver eneste dag påvirker atferden og hvilken rolle man inntar.

[Perhonen]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Jeg nevnte forresten denne diskusjonen for søsteren min som studerer spes.ped. I følge henne har en stor del av elevene med atferdsvansker også faglige vansker. Jeg husker ikke ordrett hva hun sa, men hun snakket litt om hvordan det å møte opp til oppgaver man ikke mestrer hver eneste dag påvirker atferden og hvilken rolle man inntar.

Jeg lærte om betydningen av å være i flytsonen... En elev som ikke opplever mestring får heller ingen flyt. Noen ganger kan vel også faglige vansker føre til adferdsvansker. Og angst/skolevegring.

[kie]

Ja. Jeg tror også det bak mange tilfeller der ting går virkelig galt er en historie der en skole ropte varsko uten hell.

[Perhonen]

Mange ganger roper nok skolen varsku, og mange andre også. Men hva hjelper det når det ikke fins penger? Skolen mangler ressurser, barnevernet mangler ressurser, bup mangler ressurser, det er lange ventelister over alt. Mange mange unge venter på hjelp. Mange familier venter på og trenger hjelp. Hvor går det galt? Prioriteres arbeidet feil? Kan pengene og de menneskelige ressursene som allerede fins utnyttes bedre? Hvilke arbeidsoppgaver skal prioriteres før andre? Hva er viktigst?

Helse og sosialdepartementet fastlo for noen år tilbake at så mange som 20% av barn og unge utvikler angst/depresjon/adferdsvansker. Arbeidet i forhold til forebygging måtte begynne alt i barnehagen. På min grunnutdanning lærte vi svært lite om dette. Ut fra det jeg har forstått fra lærere, lærer heller ikke de noe særlig om det. I barnhagen tenker mange at de ser at noe er galt, men de vet ikke hva eller hva de skal gjøre. De tenker at de overlater problemet til skolen, og så er problemet løst. Og slik går nå årene. En barnehage jeg jobbet i erfarte at barn i barnehagealder som ble henvist til bup kunne risikere å vente i to år før de fikk time. Og ja, årene går. Problemet eskalerer i barneskolen, for kanskje slå ut for fullt i ungdomskolen når ungdommen gjerne får puberteten på toppen av de andre problemene.
Lærerne skal, slik jeg har forstått det, først og fremst formidle kunnskap, og ikke jobbe med hverken psykiske vansker eller adferdsvansker. Allikevel havner største byrden faktisk på skolen, lærerne og barnas medelever, for ikke snakke om det enkelte barnet selv. Det er ikke lett for barnet selv heller å lever i et kaos av tanker og følelser og håpe at noen kan hjelpe en.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av smurfine, her.

Nei, lærere skal ikke tåle å bli spyttet på. Ingen skal. Og ingen skal spytte... Å spytte er ingen invitasjon til dialog.

Jeg tenker at "hore" heller ikke ville være særlig kommunikasjonsfremmende....

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg tenker at "hore" heller ikke ville være særlig kommunikasjonsfremmende....

Det er vel nettopp det han vil frem til, at kommunikasjons-skillsa til disse ungdommene ikke er på topp, og det må lærere forstå og ta konsekvensen av. Jeg syns utspillet hans er litt flåsete, men er enig i hva han egentlig formidler. Ungdommer som spytter og kaller lærere for hore blir ikke velfungerende av voldsomme straffer hvis ingen følger dem opp og viser forståelse.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Det er vel nettopp det han vil frem til, at kommunikasjons-skillsa til disse ungdommene ikke er på topp, og det må lærere forstå og ta konsekvensen av. Jeg syns utspillet hans er litt flåsete, men er enig i hva han egentlig formidler. Ungdommer som spytter og kaller lærere for hore blir ikke velfungerende av voldsomme straffer hvis ingen følger dem opp og viser forståelse.

Ja.
Jeg har nettopp tatt over en klasse der gutta gikk helt i vranglås med en lærer pga av det som skisseres over her. Vi fungerer utmerket sammen - og det er ikke fordi hun er crap og jeg er superduper. Det er fordi jeg setter grenser samtidig som jeg er veldig tydelig på at jeg liker dem som mennesker.

De sier det selv også. At de synes det er hyggelig å være sammen med en lærer som liker dem.

Jeg tar i utgangspunktet ikke drittoppførsel fra elever personlig. Om det vedvarer, så sjekker jeg gjerne, ved å spørre direkte om det er noe jeg gjør som de misliker siden de snakker surt/er negative. Da blir de gjerne forskrekket og svarer at nei, det er det ikke. De er ofte så fastlåst i eget opprør på mange fronter at de nesten ikke legger merke til egen negative oppførsel engang.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg tar i utgangspunktet ikke drittoppførsel fra elever personlig. Om det vedvarer, så sjekker jeg gjerne, ved å spørre direkte om det er noe jeg gjør som de misliker siden de snakker surt/er negative. Da blir de gjerne forskrekket og svarer at nei, det er det ikke. De er ofte så fastlåst i eget opprør på mange fronter at de nesten ikke legger merke til egen negative oppførsel engang.

Lurt. Tankevekkende det siste du sier der.

[maria78]

Samfunnet er stadig i utvikling og ungdommen møter stadig nye utfordringer, vi voksne skal ikke godta alt mulig men en lærer må regne med å måtte takle forskjellige situasjoner og problemer. Jeg jobber også med barn og er veldig glad for at jeg er tålmodig men med klare og tydelige grenser. Ser mange barn som trenger veiledning og må ledes i riktig retning, er desverre ikke alle mann kan hjelpe men å jobbe med mennesker krever mye styrke, kjærlighet og klare grenser.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Det er vel nettopp det han vil frem til, at kommunikasjons-skillsa til disse ungdommene ikke er på topp, og det må lærere forstå og ta konsekvensen av. Jeg syns utspillet hans er litt flåsete, men er enig i hva han egentlig formidler. Ungdommer som spytter og kaller lærere for hore blir ikke velfungerende av voldsomme straffer hvis ingen følger dem opp og viser forståelse.

Godt sagt. Jeg glemmer aldri den TV-aksjonen som omhandlet "pøbelbarn" og hvordan de ofte hadde det hjemme eller andre grunner til at de handlet som de gjorde. Ikke at det gjelder alle, men det er verdt å tenke over.

[rine]

Hva er en "voldsom" straff for å kalle noen hore, da?