Utsagn i artikkel om at kvinner vil forsørges, fra Dagbladet

[Skremmern]

Teofelia og rine: Ser dere ikke hvor innmari nedlatende, arrogante og regelrett bedritne dere er i denne debatten? :hilsen lat, sliten, unnasluntrer som duller med barn hele dagen:

Jeg har store problemer med å delta på et saklig nivå i denne debatten, og har derfor holdt meg til korte, ikke-personlige svar så langt.

Jeg legger opp til en hel dag med aktiviteter for meg og mine små. Jeg daffer ikke rundt hjemme og lar ungene seile sin egen sjø, vi spiser ikke ferdigmat eller bruker TV-en som barnevakt.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Teofelia og rine: Ser dere ikke hvor innmari nedlatende, arrogante og regelrett bedritne dere er i denne debatten? :hilsen lat, sliten, unnasluntrer som duller med barn hele dagen:

Jeg har store problemer med å delta på et saklig nivå i denne debatten, og har derfor holdt meg til korte, ikke-personlige svar så langt.

Jeg legger opp til en hel dag med aktiviteter for meg og mine små. Jeg daffer ikke rundt hjemme og lar ungene seile sin egen sjø, vi spiser ikke ferdigmat eller bruker TV-en som barnevakt.

Selv om du er beundringsverdig dyktig på å finne på aktiviteter med barna dine, virkelig, det synes jeg, så er det jo likevel ikke sånn at man automatisk kan sidestille det å være hjemme med to barn med fulltidsjobb.

Og det er fint at det finnes foreldre som tar de grepene som noen ganger er nødvendige for å få familielivet til å gå ihop. Men det er et stort samfunnsproblem at det er stort sett kvinner som gjør viktige grep for familien mens menn tar viktige grep for karrieren. Det gjør at kvinner blir en fattigere klasse enn menn. Det er ingen som krangler på at det er et problem at innvandrere tjener mye dårligere enn nordmenn, selv om de også gjør svært viktige jobber. Innvandrere tar jo også de lavt betalte jobbene "frivillig".

Men samfunnet som sådan hadde hatt godt av at det var mer jevnt fordelt mellom kjønn og folkegrupper å ta omsorgplikter, høytlønnsjobber og lavtlønnsjobber. Og det må gå an å se akkurat det der selv om an er hjemmeværende selv, at det hadde vært fint om det hadde vært mer jevnt fordelt. Det er ikke nødvendigvis personlig kritikk selv om det kan føles personlig.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Dette er en av de gangene jeg ikke skjønner meg på det som ser ut som dobbeltmoral. For det er da vitterlig flere som har fortalt om problematikken med utbrenthet og folk som stadig blir sykmeldte når man mener de heller bør stikke fingeren i jorda og redusere stillingen slik at ikke det offentlige skal finansiere gjentatte mislykkede forsøk på å få til alt. Samtidig så moraliseres det fort (synes jeg) over de som faktisk har gjort nettopp det. De har kanskje en 40% stilling, men makter kanskje i større grad å unngå sykmeldinger etc. i den stillingen.

Jeg har to tanker i hodet samtidig her, så jeg synes ikke jeg er spesielt dobbeltmoralistisk. Jeg mener det er bedre at en person (kvinne eller mann) reduserer stillingen sin hvis de vet at de ikke klarer å stå i full jobb enn å belaste en allerede overbelastet sykelønnsordning. Samtidig har jeg ingen problemer med å se at det at så mange kvinner jobber deltid også er et stort samfunnsproblem. Vi snakker vel egentlig om et dilemma de luxe her, og jeg kan ikke annet enn å være veldig enig med både det du, Esme og Teofelia (og flere) skriver her, selv om dere egentlig er på forskjellig sider i debatten.

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Teofelia og rine: Ser dere ikke hvor innmari nedlatende, arrogante og regelrett bedritne dere er i denne debatten? :hilsen lat, sliten, unnasluntrer som duller med barn hele dagen:

Jeg har store problemer med å delta på et saklig nivå i denne debatten, og har derfor holdt meg til korte, ikke-personlige svar så langt.

Jeg legger opp til en hel dag med aktiviteter for meg og mine små. Jeg daffer ikke rundt hjemme og lar ungene seile sin egen sjø, vi spiser ikke ferdigmat eller bruker TV-en som barnevakt.

Jeg har ikke uttalt meg om hva du gjør med barna dine om dagen, og synes du er veldig touchy her. Det eneste jeg har reagert på er at du sammenligner det å være hjemme med barn med en fulltidsjobb. Mulig det ikke var bedritent og arrogant () å påstå det, men ganske provoserende overfor alle de (vi) som faktisk jobber full dag og må finne tid til aktivitetet og husarbeid etter arbeidstid.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Det eneste jeg har reagert på er at du sammenligner det å være hjemme med barn med en fulltidsjobb. Mulig det ikke var bedritent og arrogant () å påstå det, men ganske provoserende overfor alle de (vi) som faktisk jobber full dag og må finne tid til aktivitetet og husarbeid etter arbeidstid.

Jeg synes det å være hjemme med barn er mer slitsomt enn å være i fulltidsjobb, jeg. Men det er mulig jeg mangler noen husmorgener eller noe sånt. For meg var det definitivt en fulltidsjobb og noe helt annet enn fritid. Men så skilte jeg også veldig på hverdag og helg, "arbeidstid" og fritid osv. Vi var ikke hjemme bare for å ha søndag hele uka, liksom.

[Teofelia]

Der fant jeg oppdaterte tall for 2009. Antall kvinner i fulltid har steget noe, og antall menn i fulltid har sunket noe mer, ser jeg, men fortsatt alt for stort gap til at det er fornuftig å tro at helseaspektet er det fremtredende.

Jeg skal prøve å finne tall for ufrivillig deltid også.

Sitat:

Færre kvinner og flere menn jobber i dag deltid enn for ti år siden. I dag jobber 41 prosent av de sysselsatte kvinnene og 14 prosent av mennene deltid. Men mange kvinner som har deltidsarbeid ønsker å jobbe mer. Siden 1972 er menns ukentlige arbeidstid redusert med omkring fem timer. Kvinners arbeidstid har i den samme perioden sunket med halvannen time.

www.ssb.no/arbeid

Teo - det der er jo tallet på deltid av de som er sysselsatt. I tillegg kommer de som da ikke jobber i det hele tatt. Dermed vil jeg tro tallene sammenfaller bedre med de eldre resultatene.

Pensjonspoeng - ja, man får noe for å være hjemme med barn. Er det virkelig noen som mener at de skarve poengene man får de få årene barna er så små utjevner det å ha lønnet arbeid?

Og jeg ser som en selvfølge i denne diskusjonen at man holder syke utenfor. Syke som ikke kan jobbe kan selvsagt ikke jobbe og har heller ikke tatt et valg om å være hjemme. De har også krav på trygder slik at de ivaretas som selvstendige økonomiske indivder.

For at man skal kunne diskutere de valgene folk tar så må man ha som utgangspunkt at man diskuterer de som faktisk kan velge.

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Poengene man får tilsvarer faktisk det mange kvinner tjener i full jobb.

Jo - men det er bare for noen få år. I løpet av en hel opptjeningsperiode så er det der ganske lite.

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Ja, går man hele livet i deltidsjobb spiller det liten rolle.

Men jeg er kynisk nok til å tenke at det spiller liten rolle uansett - når vi blir pensjonister får vi minstepensjon alle sammen.

Joa - men mannen som har jobbet og jobbet gjerne mye også hele veien vil da gjerne ha deltatt i de ordningene som ikke er offentlige. Jeg har feks en hel del planer privat for min pensjonsalder.

Det er selvsagt ikke noe som hindrer hjemmeværende i å kjøpe seg de samme ordningene, men min erfaring er at de i minimal grad faktisk gjør dette.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Det jeg ofte tar meg i å savne i debatter omkring dette, er litt kvinnesolidaritet fra godt utdannede (og i helsemessige gunstige yrker), godt betalte og godt gifte kvinner, overfor de som virkelig sliter og prøver å finne en løsning som virker samtidig som de sitter med langt færre valgalternativer. Noen ganger går løsningen på bekostning av egen pensjonisttilværelse, men da må man kanskje se litt på hvilke alternativer man satt med også før man avskriver de kvinnene som dumme. Litt mer kvinnesolidaritet og litt mindre arroganse tror jeg faktisk kunne ha bidratt til å løse noe.

Jeg syns det er nok av solidaritet og hjelpsomhet ute og går jeg, for de som faktisk trenger det og ber om hjelp. De som sier at de har funnet en fin-fin løsning og de bryr seg ikke om at de har dårligere vilkår, hvorfor skal man ha ekstra sympati med dem?

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Ja, og for de som i utgangspunktet er friske, men som gang på gang blir såpass slitne at det kvalifiserer til sykmelding er det den løsningen som er nærmest det du skisserer. Men så er jo spørsmålet også om det er en god løsning. For den enkelte, for arbeidsgiverne og for det offentlige.

Jeg tror neppe noen får andre typer trygdeytelser i en sånn situasjon, når det er totalbelastningen som er problemet og ikke helsen i utgangspunktet. I tillegg synes jeg det er direkte skremmende at man så fort stiller spørsmål omkring helsen, tåleevnen osv. og veldig lite om selve totalbelastningen og eventuelle forskjeller i den. Det blir for enkelt å bare konkludere med at kvinner er "det svake kjønn" og, for å være ærlig, så hadde jeg virkelig trodd at vi hadde kommet lenger.

Det jeg ofte tar meg i å savne i debatter omkring dette, er litt kvinnesolidaritet fra godt utdannede (og i helsemessige gunstige yrker), godt betalte og godt gifte kvinner, overfor de som virkelig sliter og prøver å finne en løsning som virker samtidig som de sitter med langt færre valgalternativer. Noen ganger går løsningen på bekostning av egen pensjonisttilværelse, men da må man kanskje se litt på hvilke alternativer man satt med også før man avskriver de kvinnene som dumme. Litt mer kvinnesolidaritet og litt mindre arroganse tror jeg faktisk kunne ha bidratt til å løse noe. For det er jo klart at det er et problem at en stor andel kvinner blir en økonomisk "underklasse" på sine eldre dager. Jeg vil påstå at det mange ganger også er etter å ha ytt en uunnværlig innsats som fikk hele resten av "maskineriet" til å gå rundt. Prisen kvinner betaler for dette er for drøy. Så hvorfor ikke se litt på dette fremfor å slenge forakt på toppen av det hele?

Eller er det virkelig noen som tror at tallene i statistikken bare dreier seg om frognerfruer som bruker tiden på lunsjer og pilates?

Det er altså ren og ektefølt brennende og ihuga interesse for kvinners stilling i samfunnet, solidaritetstenkning med kvinner, engasjement for kvinners formelle og uformelle posisjoner og fremtidsutsikter som gjør at jeg er meget betenkt over at så mange kvinner ender med ingen jobb eller deltidsjobb. Jeg mener det er det radikalt motsatte av kvinnesolidaritet og forfekte som en smart løsning å forsørges av mannen sin.

Hadde jeg vært arrogant så hadde jeg vel fnyst av de som ender opp uten noen verdens ting når gubben stikker av med sekretæren sin og sagt - se på meg, det der skjer ikke meg. Men fordi jeg er oppriktig opptatt av at kvinner ikke skal lukke seg selv ute fra for mange muligheter her i samfunnet så er jeg altså engasjert i at kvinner skal forstå viktigheten av sin egen økonomiske uavhengighet. Ut fra rene, skjære nestekjærligheten og søsterfellesskapet.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Det jeg ofte tar meg i å savne i debatter omkring dette, er litt kvinnesolidaritet fra godt utdannede (og i helsemessige gunstige yrker), godt betalte og godt gifte kvinner, overfor de som virkelig sliter og prøver å finne en løsning som virker samtidig som de sitter med langt færre valgalternativer. Noen ganger går løsningen på bekostning av egen pensjonisttilværelse, men da må man kanskje se litt på hvilke alternativer man satt med også før man avskriver de kvinnene som dumme. Litt mer kvinnesolidaritet og litt mindre arroganse tror jeg faktisk kunne ha bidratt til å løse noe. For det er jo klart at det er et problem at en stor andel kvinner blir en økonomisk "underklasse" på sine eldre dager. Jeg vil påstå at det mange ganger også er etter å ha ytt en uunnværlig innsats som fikk hele resten av "maskineriet" til å gå rundt. Prisen kvinner betaler for dette er for drøy. Så hvorfor ikke se litt på dette fremfor å slenge forakt på toppen av det hele?

Eller er det virkelig noen som tror at tallene i statistikken bare dreier seg om frognerfruer som bruker tiden på lunsjer og pilates?

Nei tallene i statistikken handler stort sett om kvinner som tjener såpass mye dårligere enn mannen sin at det blir ansett som en selvfølge at det er de som skal jobbe redusert. Og jeg må si at når man påpeker at det er et problem at det gjør at kvinner blir økonomisk dårlig stilt så får man jo svar fra de ressurssterke kvinnene som sier at det er et totalt fritt valg, og ikke si noe som helst at det er bekymringsfullt at mange gjør dette thank you very much. Enslige kvinner, som ofte virkelig har dårlig råd har ikke denne muligheten, så det er ikke noe fattigmannsproblem dette her, det er snakk om kvinner som har menn som tjener godt. I grove trekk da.

Og kvinnesolidaritet betyr ikke at man skal kosemose alt og ikke kunne diskutere viktige saker, kvinnesolidaritet betyr at man kjemper for at kvinner som gruppe skal ha det like bra som menn som gruppe. Enten får man argumentere for at hver enkelt skal ha sitt frittstående valg helt uavhengig om andre kvinner i yrkeslivet blir bedømt ut fra hvordan kvinner som gruppe blir ansett, eller så ønsker man kvinnesolidaritet og da går det begge veier altså.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Nei tallene i statistikken handler stort sett om kvinner som tjener såpass mye dårligere enn mannen sin at det blir ansett som en selvfølge at det er de som skal jobbe redusert. Og jeg må si at når man påpeker at det er et problem at det gjør at kvinner blir økonomisk dårlig stilt så får man jo svar fra de ressurssterke kvinnene som sier at det er et totalt fritt valg, og ikke si noe som helst at det er bekymringsfullt at mange gjør dette thank you very much. Enslige kvinner, som ofte virkelig har dårlig råd har ikke denne muligheten, så det er ikke noe fattigmannsproblem dette her, det er snakk om kvinner som har menn som tjener godt. I grove trekk da.

Og kvinnesolidaritet betyr ikke at man skal kosemose alt og ikke kunne diskutere viktige saker, kvinnesolidaritet betyr at man kjemper for at kvinner som gruppe skal ha det like bra som menn som gruppe. Enten får man argumentere for at hver enkelt skal ha sitt frittstående valg helt uavhengig om andre kvinner i yrkeslivet blir bedømt ut fra hvordan kvinner som gruppe blir ansett, eller så ønsker man kvinnesolidaritet og da går det begge veier altså.

Word.

[him]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Dette er en av de gangene jeg ikke skjønner meg på det som ser ut som dobbeltmoral. For det er da vitterlig flere som har fortalt om problematikken med utbrenthet og folk som stadig blir sykmeldte når man mener de heller bør stikke fingeren i jorda og redusere stillingen slik at ikke det offentlige skal finansiere gjentatte mislykkede forsøk på å få til alt. Samtidig så moraliseres det fort (synes jeg) over de som faktisk har gjort nettopp det. De har kanskje en 40% stilling, men makter kanskje i større grad å unngå sykmeldinger etc. i den stillingen.

Det er vel flere grunner til det blir slik
a) Det er ikke de samme folkene som deltar i de samme debattene
b) Det er de samme folkene som deltar i de samme debattene, men de mener at de som blir sykemeldte pga faren for utbrenthet ikke kan forklare det høye tallet som man diskuterer her.

Opprinnelig lagt inn av kie

Så hva skal de egentlig gjøre, mener dere? Når det nå engang er slik at de blir slitne i en slik grad at det utløser sykmeldinger. Det kan jo være greit å huske på at det som lar seg gjennomføre for en, ikke gjør det for en annen. Det er forskjeller i familier og arbeidsbelastning, det er forskjell i folks helse og, ikke minst, det er forskjeller i type jobb når det kommer til helseslitasje, fleksibilitet (hjemmekontor etc) og familievennlighet.

Jeg synes man skal innse at selv om man selv hadde gode grunner til å ta de valgene man gjorde så er det ikke slik at det er en veldig homogen gruppe man snakker om her. Og at de valgene en selv har tatt ikke nødvendigvis er representative for gruppen.

Opprinnelig lagt inn av kristine, her.

Nå tror jeg du misforstår meg, Esme. Jeg forlanger hverken trøst eller kred for noe som helst. Jeg syns bare vi kvinner med fordel kan bli flinkere til å støtte opp om hverandre, eller ikke kritisere hverandre så mye.

I private/personlige relasjoner: JA! I debatter: Nei. Man må kunne se forskjeller på enkeltpersoner og grupper. Jeg personlig har ingen problemer med homofile, men hvis 90% av Norges befolkning hadde blitt homofile i løpet av natten hadde vi fått store omveltninger i samfunnet, og disse omveltningene hadde hatt positive og negative konskekvenser. Det er noe med mengden folk som gjør at samfunnet endres.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg synes man skal innse at selv om man selv hadde gode grunner til å ta de valgene man gjorde så er det ikke slik at det er en veldig homogen gruppe man snakker om her. Og at de valgene en selv har tatt ikke nødvendigvis er representative for gruppen.

Selvsagt er det ikke noen homogen gruppe. Men det ser ofte ut som om mange tror det i slike debatter. Ikke alle hjemmeværende er frognerfruer, altså.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Og jeg må si at når man påpeker at det er et problem at det gjør at kvinner blir økonomisk dårlig stilt så får man jo svar fra de ressurssterke kvinnene som sier at det er et totalt fritt valg, og ikke si noe som helst at det er bekymringsfullt at mange gjør dette thank you very much. Enslige kvinner, som ofte virkelig har dårlig råd har ikke denne muligheten, så det er ikke noe fattigmannsproblem dette her, det er snakk om kvinner som har menn som tjener godt. I grove trekk da.

Har du noe statistikk på dette? Eller er det bare ditt inntrykk fra folkene du omgås?

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Har du noe statistikk på dette? Eller er det bare ditt inntrykk fra folkene du omgås?

Vel. For å kunne velge å gå hjemme så må man få pengene fra ett eller annet sted. Om man ikke har noen som forsørger en så kan man ikke ta dette valget.

[Minerva]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Nei tallene i statistikken handler stort sett om kvinner som tjener såpass mye dårligere enn mannen sin at det blir ansett som en selvfølge at det er de som skal jobbe redusert. Og jeg må si at når man påpeker at det er et problem at det gjør at kvinner blir økonomisk dårlig stilt så får man jo svar fra de ressurssterke kvinnene som sier at det er et totalt fritt valg, og ikke si noe som helst at det er bekymringsfullt at mange gjør dette thank you very much. Enslige kvinner, som ofte virkelig har dårlig råd har ikke denne muligheten, så det er ikke noe fattigmannsproblem dette her, det er snakk om kvinner som har menn som tjener godt. I grove trekk da.

Og kvinnesolidaritet betyr ikke at man skal kosemose alt og ikke kunne diskutere viktige saker, kvinnesolidaritet betyr at man kjemper for at kvinner som gruppe skal ha det like bra som menn som gruppe. Enten får man argumentere for at hver enkelt skal ha sitt frittstående valg helt uavhengig om andre kvinner i yrkeslivet blir bedømt ut fra hvordan kvinner som gruppe blir ansett, eller så ønsker man kvinnesolidaritet og da går det begge veier altså.

Jeg fikk lyst til å trekke frem et bra innlegg fra tidligere i tråden. Det siste avsnittet er vel egentlig det vi diskuterer? :lyspære: Er vi som er hjemme/jobber deltid med på å undertrykke kvinnegruppen som helhet? Eller er det ok at vi tar vårt valg fordi vi er priviligerte som kan?

Jeg mener at jeg som kvinne, og vi som familie, må få lov til å ta et slikt valg som angår oss, et valg om vår livskvalitet og vår tid. Samtidig utelukker ikke det at jeg ser at det er mye å jobbe med når det gjelder forventningene til hva en kvinne skal være i samfunnet. Jeg mener at det ene ikke nødvendigvis er ødeleggende for det andre så lenge man er bevisst om følgene det økonomisk innebærer og for rollene i familien.

(Sidespor: Og hva med de som ikke jobber deltid men som i stedet ansetter en au pair? Som kanskje drar fra sine egne barn for å tjene penger? Er dette med på å opprettholde kvinners status og rettigheter i Norge, men kanskje ikke i verden? )

[Heilo]

Opprinnelig lagt inn av Cille, her.

(Sidespor: Og hva med de som ikke jobber deltid men som i stedet ansetter en au pair? Som kanskje drar fra sine egne barn for å tjene penger? Er dette med på å opprettholde kvinners status og rettigheter i Norge, men kanskje ikke i verden? )

Veldig viktig sidespor! Jeg synes det er veldig mye problematisk med au pair-ordningene. Jeg regner med at Cille henviser til at mange av de som jobber som au pairer må dra fra egne barn for å tjene penger, og ikke at norske mødre og fedre ansetter au pairer for selv å kunne gjøre det. Det er dessverre veldig mange eksempler på barn som blir etterlatt med for dårlige omsorgspersoner i hjemlandet og som blir skadelidende fordi foreldrene ønsker eller ser seg tvunget til å ta arbeid i utlandet enten som au pairer eller som bygningsarbeidere, servicearbeidere osv. For disse foreldrene som gjerne vil gi sine barn et bedre økonomisk fundament enn de selv har, utdanning osv kan man virkelig snakke om å være fanget mellom a rock and a hard place. Og igjen blir det tydelig for meg hvor vanvittig priviligerte vi tross alt er i Norge. I mange land tror jeg man ville ha oppfattet hele denne tråden som både kvalmende, latterlig og totalt uforståelig... (Det betyr jo ikke at ting ikke kan bli bedre også her.)

[Heilo]

Jeg synes slike diskusjoner som denne er vanskelig å ha en bastant mening om. På den ene siden har man det poenget som kie veldig godt formulerte, om at det for noen ER vanskelig å jobbe 100% uten å bli utslitt og syke av det. Årsaken til at noen ikke klarer å jobbe 100% er så mange, og inkluderer medfødt/utviklet helsetilstand, barns helse/andre sosiale problemer, egne og andres forventinger til å ha alt på stell og helt klart også manglende likestilling mellom ektefeller/samboere som gjør at mange kvinner fortsatt er dobbeltarbeidende. Og når noen velger å jobbe deltid så kan det skyldes alt fra hensyn til egen helse, ønske om å prioritere barn/familie, middelklassenormer om perfekte hjem og hjemmebakte muffins, ideologiske valg om å redusere forbruk osv... Jeg synes det er problematisk å gjøre seg til dommer over andres valg, samtidig som jeg helt klart ser de samfunnsmessige og strukturelle problemene som oppstår når det blir en forventning både fra arbeidsgivere og "folk flest" om at kvinner er mer tilbøyelige til og gjerne kan jobbe deltid, fordi det er "naturlig" på en eller annen måte.

Det jeg hadde lyst til å skyte inn i denne debatten er at vi i Norge egentlig er utrolig priviligerte og kan velge mye mer enn man kan i mange andre land. For eksempel så er vi mange som kan velge å både ha en jobb vi trives med og hvor vi realisererer oss selv og forsørger oss selv mer eller mindre, samtidig som vi har noe tid tilbake til barn, familie, egen helse osv. Vi har så mange permisjonsordninger, pensjonspoeng for omsorg for små barn, rett til å jobbe redusert stilling osv at vi faktisk kan fortsette å være i jobb (om enn ikke full stilling for alle), mens mange kvinner i f.eks. Storbritannia når de får barn opplever at valgmulighetene rett og slett er å enten jobbe vanvittig mye (lange arbeidsdager, få rettigheter ifht syke barn, egen sykdom osv) eller ikke jobbe i det hele tatt. Da forsvinner all kontakt med arbeidslivet, all egen inntekt og all selvrealisering. Sammenlignet med det synes jeg deltidsarbeid fremstår som en bedre løsning tross alt.

[Neket]

Jeg syns det er å dra det litt langt å legge ansvaret for likestillingsdebatten over på de som velger å være hjemme. Ja, det er litt trist at det "alltid" er kvinner som velger å jobbe redusert, eller ikke jobbe i det hele tatt. Det er mange kvinner som ønsker å være hjemme. Det er sikkert mange av disse kvinnene som har private pensjons-avtaler, og mange som ikke har det. Men det er et valg de har tatt, som må respekteres.

Dersom en mann velger å jobbe deltid for å kunne hente tidlig i barnehagen, eller ikke jobbe i det hele tatt for å være hjemme med barna når de er små, blir valget som regel applaudert. Mens en kvinne vil sannsynligvis oppleve at andre kvinner dømmer det valget hun har tatt. Er det likestilling?