Blir våre barn uselvstendige og tafatte individer?

Polyanna · 14-01-09, 15:34

Esme!

Storm · 14-01-09, 15:38

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg har tenkt at det er jo egentlig rart at det er menn mellom 19-25 år som skal være soldater, de er jo klart den mest pysete delen av befolkningen. Nei, erstatt disse med eldre kvinner 60-80 år, så hadde man fått den mest hardbarka og fryktløse hæren i verden!*

*Gitt at man kunne holdt alle store slag og trefninger i godt dagslys, på godt og tørt underlag og garantert ingen veskenappere i nærheten.

Aminta · 14-01-09, 15:39

Katta · 14-01-09, 16:03

hihi Esme

**Adrienne** · 14-01-09, 18:54

av Esme sine tørrvittigheter.

Mams · 14-01-09, 22:20

Det verste er jo at Esma faktisk har rett.

Katarina · 15-01-09, 11:35

Går det an å komme med et seriøst svar nå?

Jeg er ny her, dette er et av mine første innlegg.

Jeg har jobbet fra august til nå i vikariat som kontaktlærer, og har derfor sett hvordan det kan arte seg for en lærer også. Den dag i dag fatter jeg egentlig ikke at jeg torde å gi meg i kast med et sånt vikariat, særlig siden det ble en "pangstart" med en 7. klasse. Er overhodet ikke utdannet innen den sektoren, men ville gi det en sjanse likevel.

Vel, nå har jeg erfaring både som forelder til to førsteklassinger, og som lærer. Og jeg har fått et ganske annet syn på skole etter å ha vært på "den andre siden". Jeg fikk en svært utfordrende klasse, og noe av det som slår meg, er at barn i dag virkelig er "forhandlingsgenerasjonen". De veldig flinke på argumentasjon, og å ofte oppnå det de vil altså. Det er ikke bare av det gode synes jeg.

Skolen la til rette for mange ting. Elevene skulle få ha gymballer for "de kriblende føttene", klart at man jo skjønner at det er vanskelig for en 7. klassing å sitte i ro! Noe som medførte hopp og sprett og tjo og hei... Kasting av disse ballene fram og tilbake, og krangling. Elevene var vant til å få gå seg en tur ut hvis "de ikke klarte å være stille"... De hadde tilgang til toastjern, vannkoker, og hadde fått tillatelse fra den forrige læreren til mikrobølgeovn. Vanlig matpakke var ikke bra nok. Og jeg bare sier GURI, så mye bråk det ble med dette! Puh! Det var MYE å ta tak i, for jeg strammet etterhvert inn på det meste. Noe av det første som jeg tok bort, var gymballene. Jeg advarte dem 2 ganger før jeg gjorde det, og sa at hvis de ikke kunne sitte noenlunde stille på dem, så forsvant de. Og det gjorde de.

En av jentene hadde en skikkelig "løvemamma". Hun var en sånn type som klaget over hele skolen. Det var ikke bare meg det var noe galt med, det var stort sett alle lærerne og ledelsen også. Nesten hvert ledige friminutt jeg hadde, så ringte hun og hadde noe å klage over. Jeg unnlot mange ganger å svare, for dette ble etterhvert nesten ren terror syntes jeg. Og datteren hennes gjorde jo AAAALDRI noe galt! Et eksempel er en gang jeg hadde hatt en gjennomgang i timen. Så skulle elevene løse oppgaver etterpå, og jeg skulle gå rundt og hjelpe dem. 10 hender i været, og jeg gikk rundt. Den aktuelle jenta ble utålmodig, og begynte å hamre med linjalen sin på matboksen. Da jeg var på vei til henne, sa jeg at jeg var på vei mot henne, men siden hun bråkte sånn, så var fikk en annen hjelp før henne. Det tålte hun jo ikke, så i neste friminutt ringte hun hjem til mamma, hvorpå mamma ringte illsint tilbake til meg. Det nyttet nesten ikke å fortelle henne hva datteren hadde gjort. Den mammaen var overhodet ikke samarbeidsvillig! Jeg hadde mange ettermiddagssamtaler med denne moren og datteren, men kom ingen vei. Hva skal en lærer gjøre da?

Vel, dette er en av de mest utfordrende jobbene jeg noen gang har hatt. Det endte med at jeg ble sykemeldt, ble utslitt jeg Og nå sitter jeg her og er arbeidssøker igjen...

Men ellers tror jeg ikke at vi gjør barna våre uselvstendige egentlig. Siden begge foreldre jo ofte er i jobb, lærer barna våre seg ganske tidlig å klare seg selv skulle man tro. Det kommer jo veldig an på hva man gjør ut av det selv. Selv følger vi våre jenter noen ganger inn i gangen før skolen begynner, noen ganger ikke. Jentene våre går i hver sin klasse, og de er nødt til å dele på oppmerksomheten på den måten at jeg eller mannen min jo ikke klarer å være to steder samtidig. Dermed har de blitt fulgt annenhver gang. Når det gjelder å gå hjem fra skolen, så får førsteklassingene hos oss rett og slett ikke lov fra skolen eller SFO. De mener at de er for små. Jeg mener noe annet. Jeg mener dermed ikke at de hadde klart seg alene hjemme, men jeg kunne godt tenkt meg at de bare gikk hjem fra skolen for å møte oss hjemme når vi kom hjem. Men det får vi ikke lov til.

Puh! Langt innlegg, men det var mine synspunkter!

Bokormen · 16-01-09, 12:35

Underlig nok kom jeg til å tenke på denne tråden da jeg fikk en klagemelding av den eldste svigerinnen min i dag. Hun er vant til at mamma ordner opp, tilrettelegger, unnskylder og i det hele tatt, om enn ikke i like stor grad som attpåklatt-søsteren. Og hver gang hun opplever noe som er bittelitt krevende eller vanskelig så er det rett ned i kjelleren.

**him** · 16-01-09, 13:21

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Underlig nok kom jeg til å tenke på denne tråden da jeg fikk en klagemelding av den eldste svigerinnen min i dag. Hun er vant til at mamma ordner opp, tilrettelegger, unnskylder og i det hele tatt, om enn ikke i like stor grad som attpåklatt-søsteren. Og hver gang hun opplever noe som er bittelitt krevende eller vanskelig så er det rett ned i kjelleren.

Jeg vil jo tro at det å bli satt krav til er utviklende, men også skremmende. Jeg merker selv at jeg blir stresset av ting som jeg ikke har gjort før. Synes feks det var litt spookey å lede møter, enda jeg har vært på en masse møter selv og jeg innser at det er begrensete måter å lage katastrofer på i møter. (Mulig bløtekakekasting kunne ha laget litt liv? )

Polyanna · 16-01-09, 15:35

Him: Klart det er skummelt å bli stilt krav til, eller å gjøre vanskelige ting. Det viktige overfor barna er kanskje å vise forskjellen på "skummelt" og "farlig"...

**Esme** · 16-01-09, 15:39

Men det er også viktig at vi voksne går foran som gode eksempler. Vi tvinger småbarn til å gjøre masse som de egentlig ikke tør (begynne på skole, være med på turn), men selv så er det så altfor mange som slutter å gjøre skumle ting.

Holde et foredrag? Nei, jeg tør ikke. Kjøre bil i by? Nei, jeg tør ikke. Jeg tror på alvor at man jevnlig skal gjøre ting som man egentlig ikke tør. Ellers blir man en liten lort som gammel. Og hvordan skal man forklare barnet at ting ikke er så skummelt som det virker, om man oppfører seg som en pingle selv?

Maverick · 16-01-09, 15:46

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Men det er også viktig at vi voksne går foran som gode eksempler. Vi tvinger småbarn til å gjøre masse som de egentlig ikke tør (begynne på skole, være med på turn), men selv så er det så altfor mange som slutter å gjøre skumle ting.

Holde et foredrag? Nei, jeg tør ikke. Kjøre bil i by? Nei, jeg tør ikke. Jeg tror på alvor at man jevnlig skal gjøre ting som man egentlig ikke tør. Ellers blir man en liten lort som gammel. Og hvordan skal man forklare barnet at ting ikke er så skummelt som det virker, om man oppfører seg som en pingle selv?

Ja! Viktig, viktig!

**him** · 16-01-09, 15:48

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Him: Klart det er skummelt å bli stilt krav til, eller å gjøre vanskelige ting. Det viktige overfor barna er kanskje å vise forskjellen på "skummelt" og "farlig"...

Tja. Kanskje? Jeg tenker at det er viktig å få erfaringene på kroppen. Slik at man har fått en del erfaring når man skal klare seg selv. Jeg tenker at forkjellen mellom "skummelt" og "farlig" er en ren intelektuell prosess som går helt av seg selv. Jeg tror ikke at folk som har edderkoppfobi, er hypokondere eller har klaustrofobi virkelig tror det er farlig, de er "bare" redde.

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Men det er også viktig at vi voksne går foran som gode eksempler. Vi tvinger småbarn til å gjøre masse som de egentlig ikke tør (begynne på skole, være med på turn), men selv så er det så altfor mange som slutter å gjøre skumle ting.

Jeg er veldig enig med deg Esme. Men jeg tror også det er viktig at vi pusher barna våre på noe slik at de får førstehånds erfaring med å utfordre seg selv. Og jeg tror at man må tørre selv, hvis man virkelig skal kunne pushe andre.

Kommentaren min gikk mer på at det er ikke rart eller merkelig at folk er redd for ting de ikke har erfaring med. Det er ikke skamfullt å være redd, men man må lære seg teknikker som gjør at man tør, selv om man er redd.

16-01-09, 15:48

Jeg har ikke lest hele tråden, men jeg svarer likevel.

Da jeg var liten var det ingen som passet på noe som helst. Jeg måtte finne ut av ting selv. Og slik vil jeg ikke at det skal være å være mine barn. Dermed passer jeg mer på dem enn jeg ble passet på.

Jeg er en sånn mamma som er lett å stresse opp. Jeg er redd høyder. Jeg er redd trafikk. Jeg er redd for å gå gjennom isen og for å drukne.

Men jeg vet at en hel del av disse redslene er lite reelle - det er bare mine panikker. Dermed praktiserer jeg dem på meg selv. Jeg går ikke lenger ut på isen enn jeg er komfortabel med. Jeg går ikke ut på kanten hvis det er høyt ned. Men jeg er bevisst på at ungene ikke trenger å arve mine "greier". De kan få gå på isen når jeg vet at den er trygg, selvom jeg er skvetten av meg innerst inne. De kan få være alene hjemme hvis de ønsker det iblant og de formanes ikke til å unngå alt det jeg er redd for.

Og når de ønsker å flytte en grense så forsøker jeg å leve etter eget prinsipp om at når de er klare til å konfrontere den grensen så er den grensen klar til å revurderes.

De kjøres med andre ord ikke bort til kompisen i andre enden av gata - de går alene dit. Men de bor i det huset de bor i fordi hagen er stor nok og inngjerdet nok til at mora deres slapp å sitte på tuppa gjennom hele småbarnsperioden deres. Men det vet de ikke at var grunnen for valg av bolig.

gajamor · 16-01-09, 15:48

Jeg ble presset til mye da jeg var barn. Det førte til at jeg tør det meste nå, jeg har en bra CV, og har få begrensninger for hva jeg begir meg ut på (a la kjøre bil på glatta, skru sammen skap, få unger). Men det gjør også at jeg har strevd mye med flink-pike-syndromet, og har store problemer med å sette grenser for meg selv.
Mine barn skal ikke hindres i å gjøre noe de ønsker fordi det er skummelt eller vanskelig, men de skal heller ikke presses i så stor grad som jeg ble det.

Polyanna · 16-01-09, 22:07

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Men det er også viktig at vi voksne går foran som gode eksempler. Vi tvinger småbarn til å gjøre masse som de egentlig ikke tør (begynne på skole, være med på turn), men selv så er det så altfor mange som slutter å gjøre skumle ting.

Holde et foredrag? Nei, jeg tør ikke. Kjøre bil i by? Nei, jeg tør ikke. Jeg tror på alvor at man jevnlig skal gjøre ting som man egentlig ikke tør. Ellers blir man en liten lort som gammel. Og hvordan skal man forklare barnet at ting ikke er så skummelt som det virker, om man oppfører seg som en pingle selv?

hør-hør! :Prøver:

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg tenker at forkjellen mellom "skummelt" og "farlig" er en ren intelektuell prosess som går helt av seg selv. Jeg tror ikke at folk som har edderkoppfobi, er hypokondere eller har klaustrofobi virkelig tror det er farlig, de er "bare" redde.

Tja, jeg klarer ikke helt å frikoble høydeskrekken min, og intellektualisere den. Høyder ER jo helt åpenbart livsfarlig! Faller man utfor Prekestolen, så... Og det er jo åpenbart overhengende sannsynlig at det skal skje! Kanten er jo DER! Hallo!

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Kommentaren min gikk mer på at det er ikke rart eller merkelig at folk er redd for ting de ikke har erfaring med. Det er ikke skamfullt å være redd, men man må lære seg teknikker som gjør at man tør, selv om man er redd.

Sant. Min kommentar var ment som en utdyping.

emm · 17-01-09, 11:08

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Tja, jeg klarer ikke helt å frikoble høydeskrekken min, og intellektualisere den. Høyder ER jo helt åpenbart livsfarlig! Faller man utfor Prekestolen, så... Og det er jo åpenbart overhengende sannsynlig at det skal skje! Kanten er jo DER! Hallo!

Og SOM den kanten lokker og roper da. Store høyder er som magneter.

17-01-09, 19:19

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg har tenkt at det er jo egentlig rart at det er menn mellom 19-25 år som skal være soldater, de er jo klart den mest pysete delen av befolkningen. Nei, erstatt disse med eldre kvinner 60-80 år, så hadde man fått den mest hardbarka og fryktløse hæren i verden!*

*Gitt at man kunne holdt alle store slag og trefninger i godt dagslys, på godt og tørt underlag og garantert ingen veskenappere i nærheten.

18-01-09, 08:36

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Og SOM den kanten lokker og roper da. Store høyder er som magneter.

Sånn føler jeg det også.
Jeg får sånn "Tenk om jeg bare hopper nå?" følelse. Noen ganger når jeg ser store høyder på tv til og med.

Men på den lyse side - jeg er redd for så mye rart at jeg anser høydeskrekken for å være en normal ting ved meg jeg.

Og hvis noen prøver å hinte om at jeg er pysete så tar jeg frem trumfkortet mitt: "Hvor mange rundt bordet her har egentlig førerkort på motorsykkel?" Det er utrolig hvor ofte den kan avslutte en diskusjon. :fornøyd:

14-01-09, 15:34	#141
Polyanna Yes, we can!! Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 51.252 Blogginnlegg: 199	Sv: Blir våre barn uselvstendige og tafatte individer? Esme! __________________ Feilen med verden er at de dumme er så skråsikre på alt - og de kloke så fulle av tvil. Bertrand Russel

14-01-09, 15:38	#142
Storm En som trener Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 10.656 Blogginnlegg: 145	Sv: Blir våre barn uselvstendige og tafatte individer? Opprinnelig lagt inn av Esme, her. Jeg har tenkt at det er jo egentlig rart at det er menn mellom 19-25 år som skal være soldater, de er jo klart den mest pysete delen av befolkningen. Nei, erstatt disse med eldre kvinner 60-80 år, så hadde man fått den mest hardbarka og fryktløse hæren i verden!* *Gitt at man kunne holdt alle store slag og trefninger i godt dagslys, på godt og tørt underlag og garantert ingen veskenappere i nærheten.

14-01-09, 15:39	#143
Aminta ƒœß†˙∂ü∂é††é? Medlem siden: Aug 2007 Innlegg: 5.905	Re: Sv: Blir våre barn uselvstendige og tafatte individer? __________________ "Natten her, er ikke bare et stjernevær. Den er summen av livet og alt som er!" (-André Bjerke.)

14-01-09, 16:03	#144
Katta maler Medlem siden: Jul 2008 Hvor: Trondheim Innlegg: 31.242 Blogginnlegg: 92	Sv: Blir våre barn uselvstendige og tafatte individer? hihi Esme

14-01-09, 18:54	#145
Adrienne Hertuginne Medlem siden: Sep 2006 Hvor: Østlandet Innlegg: 18.493 Blogginnlegg: 40	Sv: Blir våre barn uselvstendige og tafatte individer? av Esme sine tørrvittigheter. __________________ Å dra nytte av gode råd krever større visdom enn å gi dem. John Churton Collins

14-01-09, 22:20	#146
Mams er grønn og fin. Medlem siden: Oct 2006 Hvor: Akershus Innlegg: 13.045 Blogginnlegg: 8	Sv: Blir våre barn uselvstendige og tafatte individer? Det verste er jo at Esma faktisk har rett. __________________ Hvordan hybelkaniner formerer seg? De bestøver hverandre selvsagt.

15-01-09, 11:35	#147
Katarina Aktiv Medlem siden: Apr 2008 Hvor: Øvre Romerike Innlegg: 136	Sv: Blir våre barn uselvstendige og tafatte individer? Går det an å komme med et seriøst svar nå? Jeg er ny her, dette er et av mine første innlegg. Jeg har jobbet fra august til nå i vikariat som kontaktlærer, og har derfor sett hvordan det kan arte seg for en lærer også. Den dag i dag fatter jeg egentlig ikke at jeg torde å gi meg i kast med et sånt vikariat, særlig siden det ble en "pangstart" med en 7. klasse. Er overhodet ikke utdannet innen den sektoren, men ville gi det en sjanse likevel. Vel, nå har jeg erfaring både som forelder til to førsteklassinger, og som lærer. Og jeg har fått et ganske annet syn på skole etter å ha vært på "den andre siden". Jeg fikk en svært utfordrende klasse, og noe av det som slår meg, er at barn i dag virkelig er "forhandlingsgenerasjonen". De veldig flinke på argumentasjon, og å ofte oppnå det de vil altså. Det er ikke bare av det gode synes jeg. Skolen la til rette for mange ting. Elevene skulle få ha gymballer for "de kriblende føttene", klart at man jo skjønner at det er vanskelig for en 7. klassing å sitte i ro! Noe som medførte hopp og sprett og tjo og hei... Kasting av disse ballene fram og tilbake, og krangling. Elevene var vant til å få gå seg en tur ut hvis "de ikke klarte å være stille"... De hadde tilgang til toastjern, vannkoker, og hadde fått tillatelse fra den forrige læreren til mikrobølgeovn. Vanlig matpakke var ikke bra nok. Og jeg bare sier GURI, så mye bråk det ble med dette! Puh! Det var MYE å ta tak i, for jeg strammet etterhvert inn på det meste. Noe av det første som jeg tok bort, var gymballene. Jeg advarte dem 2 ganger før jeg gjorde det, og sa at hvis de ikke kunne sitte noenlunde stille på dem, så forsvant de. Og det gjorde de. En av jentene hadde en skikkelig "løvemamma". Hun var en sånn type som klaget over hele skolen. Det var ikke bare meg det var noe galt med, det var stort sett alle lærerne og ledelsen også. Nesten hvert ledige friminutt jeg hadde, så ringte hun og hadde noe å klage over. Jeg unnlot mange ganger å svare, for dette ble etterhvert nesten ren terror syntes jeg. Og datteren hennes gjorde jo AAAALDRI noe galt! Et eksempel er en gang jeg hadde hatt en gjennomgang i timen. Så skulle elevene løse oppgaver etterpå, og jeg skulle gå rundt og hjelpe dem. 10 hender i været, og jeg gikk rundt. Den aktuelle jenta ble utålmodig, og begynte å hamre med linjalen sin på matboksen. Da jeg var på vei til henne, sa jeg at jeg var på vei mot henne, men siden hun bråkte sånn, så var fikk en annen hjelp før henne. Det tålte hun jo ikke, så i neste friminutt ringte hun hjem til mamma, hvorpå mamma ringte illsint tilbake til meg. Det nyttet nesten ikke å fortelle henne hva datteren hadde gjort. Den mammaen var overhodet ikke samarbeidsvillig! Jeg hadde mange ettermiddagssamtaler med denne moren og datteren, men kom ingen vei. Hva skal en lærer gjøre da? Vel, dette er en av de mest utfordrende jobbene jeg noen gang har hatt. Det endte med at jeg ble sykemeldt, ble utslitt jeg Og nå sitter jeg her og er arbeidssøker igjen... Men ellers tror jeg ikke at vi gjør barna våre uselvstendige egentlig. Siden begge foreldre jo ofte er i jobb, lærer barna våre seg ganske tidlig å klare seg selv skulle man tro. Det kommer jo veldig an på hva man gjør ut av det selv. Selv følger vi våre jenter noen ganger inn i gangen før skolen begynner, noen ganger ikke. Jentene våre går i hver sin klasse, og de er nødt til å dele på oppmerksomheten på den måten at jeg eller mannen min jo ikke klarer å være to steder samtidig. Dermed har de blitt fulgt annenhver gang. Når det gjelder å gå hjem fra skolen, så får førsteklassingene hos oss rett og slett ikke lov fra skolen eller SFO. De mener at de er for små. Jeg mener noe annet. Jeg mener dermed ikke at de hadde klart seg alene hjemme, men jeg kunne godt tenkt meg at de bare gikk hjem fra skolen for å møte oss hjemme når vi kom hjem. Men det får vi ikke lov til. Puh! Langt innlegg, men det var mine synspunkter! __________________ Katarina, mamma til H & S f. 2002

16-01-09, 12:35	#148
Bokormen Absolute Beginner Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 8.883 Blogginnlegg: 13	Sv: Blir våre barn uselvstendige og tafatte individer? Underlig nok kom jeg til å tenke på denne tråden da jeg fikk en klagemelding av den eldste svigerinnen min i dag. Hun er vant til at mamma ordner opp, tilrettelegger, unnskylder og i det hele tatt, om enn ikke i like stor grad som attpåklatt-søsteren. Og hver gang hun opplever noe som er bittelitt krevende eller vanskelig så er det rett ned i kjelleren.

16-01-09, 13:21	#149
him Leser Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 17.524 Blogginnlegg: 5	Sv: Blir våre barn uselvstendige og tafatte individer? Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her. Underlig nok kom jeg til å tenke på denne tråden da jeg fikk en klagemelding av den eldste svigerinnen min i dag. Hun er vant til at mamma ordner opp, tilrettelegger, unnskylder og i det hele tatt, om enn ikke i like stor grad som attpåklatt-søsteren. Og hver gang hun opplever noe som er bittelitt krevende eller vanskelig så er det rett ned i kjelleren. Jeg vil jo tro at det å bli satt krav til er utviklende, men også skremmende. Jeg merker selv at jeg blir stresset av ting som jeg ikke har gjort før. Synes feks det var litt spookey å lede møter, enda jeg har vært på en masse møter selv og jeg innser at det er begrensete måter å lage katastrofer på i møter. (Mulig bløtekakekasting kunne ha laget litt liv? ) __________________ "The further a society drifts from the truth, the more it will hate those that speak it." - George Orwell

16-01-09, 15:35	#150
Polyanna Yes, we can!! Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 51.252 Blogginnlegg: 199	Sv: Blir våre barn uselvstendige og tafatte individer? Him: Klart det er skummelt å bli stilt krav til, eller å gjøre vanskelige ting. Det viktige overfor barna er kanskje å vise forskjellen på "skummelt" og "farlig"... __________________ Feilen med verden er at de dumme er så skråsikre på alt - og de kloke så fulle av tvil. Bertrand Russel

16-01-09, 15:39	#151
Esme Mother of Dragons Medlem siden: Nov 2006 Hvor: Trondheim Innlegg: 20.029 Blogginnlegg: 76	Sv: Blir våre barn uselvstendige og tafatte individer? Men det er også viktig at vi voksne går foran som gode eksempler. Vi tvinger småbarn til å gjøre masse som de egentlig ikke tør (begynne på skole, være med på turn), men selv så er det så altfor mange som slutter å gjøre skumle ting. Holde et foredrag? Nei, jeg tør ikke. Kjøre bil i by? Nei, jeg tør ikke. Jeg tror på alvor at man jevnlig skal gjøre ting som man egentlig ikke tør. Ellers blir man en liten lort som gammel. Og hvordan skal man forklare barnet at ting ikke er så skummelt som det virker, om man oppfører seg som en pingle selv? __________________ It takes a great deal of effort to sustain a conservative, trustworthy persona.

16-01-09, 15:46	#152
Maverick Offline Medlem siden: Sep 2006 Hvor: Oslo Innlegg: 50.342 Blogginnlegg: 1262	Sv: Blir våre barn uselvstendige og tafatte individer? Opprinnelig lagt inn av Esme, her. Men det er også viktig at vi voksne går foran som gode eksempler. Vi tvinger småbarn til å gjøre masse som de egentlig ikke tør (begynne på skole, være med på turn), men selv så er det så altfor mange som slutter å gjøre skumle ting. Holde et foredrag? Nei, jeg tør ikke. Kjøre bil i by? Nei, jeg tør ikke. Jeg tror på alvor at man jevnlig skal gjøre ting som man egentlig ikke tør. Ellers blir man en liten lort som gammel. Og hvordan skal man forklare barnet at ting ikke er så skummelt som det virker, om man oppfører seg som en pingle selv? Ja! Viktig, viktig!

16-01-09, 15:48	#153
him Leser Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 17.524 Blogginnlegg: 5	Sv: Blir våre barn uselvstendige og tafatte individer? Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her. Him: Klart det er skummelt å bli stilt krav til, eller å gjøre vanskelige ting. Det viktige overfor barna er kanskje å vise forskjellen på "skummelt" og "farlig"... Tja. Kanskje? Jeg tenker at det er viktig å få erfaringene på kroppen. Slik at man har fått en del erfaring når man skal klare seg selv. Jeg tenker at forkjellen mellom "skummelt" og "farlig" er en ren intelektuell prosess som går helt av seg selv. Jeg tror ikke at folk som har edderkoppfobi, er hypokondere eller har klaustrofobi virkelig tror det er farlig, de er "bare" redde. Opprinnelig lagt inn av Esme, her. Men det er også viktig at vi voksne går foran som gode eksempler. Vi tvinger småbarn til å gjøre masse som de egentlig ikke tør (begynne på skole, være med på turn), men selv så er det så altfor mange som slutter å gjøre skumle ting. Jeg er veldig enig med deg Esme. Men jeg tror også det er viktig at vi pusher barna våre på noe slik at de får førstehånds erfaring med å utfordre seg selv. Og jeg tror at man må tørre selv, hvis man virkelig skal kunne pushe andre. Kommentaren min gikk mer på at det er ikke rart eller merkelig at folk er redd for ting de ikke har erfaring med. Det er ikke skamfullt å være redd, men man må lære seg teknikker som gjør at man tør, selv om man er redd. __________________ "The further a society drifts from the truth, the more it will hate those that speak it." - George Orwell

16-01-09, 15:48	#154
Slettet bruker Passiv Innlegg: n/a	Sv: Blir våre barn uselvstendige og tafatte individer? Jeg har ikke lest hele tråden, men jeg svarer likevel. Da jeg var liten var det ingen som passet på noe som helst. Jeg måtte finne ut av ting selv. Og slik vil jeg ikke at det skal være å være mine barn. Dermed passer jeg mer på dem enn jeg ble passet på. Jeg er en sånn mamma som er lett å stresse opp. Jeg er redd høyder. Jeg er redd trafikk. Jeg er redd for å gå gjennom isen og for å drukne. Men jeg vet at en hel del av disse redslene er lite reelle - det er bare mine panikker. Dermed praktiserer jeg dem på meg selv. Jeg går ikke lenger ut på isen enn jeg er komfortabel med. Jeg går ikke ut på kanten hvis det er høyt ned. Men jeg er bevisst på at ungene ikke trenger å arve mine "greier". De kan få gå på isen når jeg vet at den er trygg, selvom jeg er skvetten av meg innerst inne. De kan få være alene hjemme hvis de ønsker det iblant og de formanes ikke til å unngå alt det jeg er redd for. Og når de ønsker å flytte en grense så forsøker jeg å leve etter eget prinsipp om at når de er klare til å konfrontere den grensen så er den grensen klar til å revurderes. De kjøres med andre ord ikke bort til kompisen i andre enden av gata - de går alene dit. Men de bor i det huset de bor i fordi hagen er stor nok og inngjerdet nok til at mora deres slapp å sitte på tuppa gjennom hele småbarnsperioden deres. Men det vet de ikke at var grunnen for valg av bolig.

16-01-09, 15:48	#155
gajamor Travelt opptatt Medlem siden: Sep 2007 Innlegg: 6.842 Blogginnlegg: 3	Sv: Blir våre barn uselvstendige og tafatte individer? Jeg ble presset til mye da jeg var barn. Det førte til at jeg tør det meste nå, jeg har en bra CV, og har få begrensninger for hva jeg begir meg ut på (a la kjøre bil på glatta, skru sammen skap, få unger). Men det gjør også at jeg har strevd mye med flink-pike-syndromet, og har store problemer med å sette grenser for meg selv. Mine barn skal ikke hindres i å gjøre noe de ønsker fordi det er skummelt eller vanskelig, men de skal heller ikke presses i så stor grad som jeg ble det. __________________ Litjtausa 06. Lille skatt 07

16-01-09, 22:07	#156
Polyanna Yes, we can!! Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 51.252 Blogginnlegg: 199	Sv: Blir våre barn uselvstendige og tafatte individer? Opprinnelig lagt inn av Esme, her. Men det er også viktig at vi voksne går foran som gode eksempler. Vi tvinger småbarn til å gjøre masse som de egentlig ikke tør (begynne på skole, være med på turn), men selv så er det så altfor mange som slutter å gjøre skumle ting. Holde et foredrag? Nei, jeg tør ikke. Kjøre bil i by? Nei, jeg tør ikke. Jeg tror på alvor at man jevnlig skal gjøre ting som man egentlig ikke tør. Ellers blir man en liten lort som gammel. Og hvordan skal man forklare barnet at ting ikke er så skummelt som det virker, om man oppfører seg som en pingle selv? hør-hør! :Prøver: Opprinnelig lagt inn av him, her. Jeg tenker at forkjellen mellom "skummelt" og "farlig" er en ren intelektuell prosess som går helt av seg selv. Jeg tror ikke at folk som har edderkoppfobi, er hypokondere eller har klaustrofobi virkelig tror det er farlig, de er "bare" redde. Tja, jeg klarer ikke helt å frikoble høydeskrekken min, og intellektualisere den. Høyder ER jo helt åpenbart livsfarlig! Faller man utfor Prekestolen, så... Og det er jo åpenbart overhengende sannsynlig at det skal skje! Kanten er jo DER! Hallo! Opprinnelig lagt inn av him, her. Kommentaren min gikk mer på at det er ikke rart eller merkelig at folk er redd for ting de ikke har erfaring med. Det er ikke skamfullt å være redd, men man må lære seg teknikker som gjør at man tør, selv om man er redd. Sant. Min kommentar var ment som en utdyping. __________________ Feilen med verden er at de dumme er så skråsikre på alt - og de kloke så fulle av tvil. Bertrand Russel

17-01-09, 11:08	#157
emm Men først, kaffe! Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 9.552	Sv: Blir våre barn uselvstendige og tafatte individer? Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her. Tja, jeg klarer ikke helt å frikoble høydeskrekken min, og intellektualisere den. Høyder ER jo helt åpenbart livsfarlig! Faller man utfor Prekestolen, så... Og det er jo åpenbart overhengende sannsynlig at det skal skje! Kanten er jo DER! Hallo! Og SOM den kanten lokker og roper da. Store høyder er som magneter.

17-01-09, 19:19	#158
Skvetten Passiv Innlegg: n/a	Sv: Blir våre barn uselvstendige og tafatte individer? Opprinnelig lagt inn av Esme, her. Jeg har tenkt at det er jo egentlig rart at det er menn mellom 19-25 år som skal være soldater, de er jo klart den mest pysete delen av befolkningen. Nei, erstatt disse med eldre kvinner 60-80 år, så hadde man fått den mest hardbarka og fryktløse hæren i verden!* *Gitt at man kunne holdt alle store slag og trefninger i godt dagslys, på godt og tørt underlag og garantert ingen veskenappere i nærheten.

18-01-09, 08:36	#159
Slettet bruker Passiv Innlegg: n/a	Sv: Blir våre barn uselvstendige og tafatte individer? Opprinnelig lagt inn av emm, her. Og SOM den kanten lokker og roper da. Store høyder er som magneter. Sånn føler jeg det også. Jeg får sånn "Tenk om jeg bare hopper nå?" følelse. Noen ganger når jeg ser store høyder på tv til og med. Men på den lyse side - jeg er redd for så mye rart at jeg anser høydeskrekken for å være en normal ting ved meg jeg. Og hvis noen prøver å hinte om at jeg er pysete så tar jeg frem trumfkortet mitt: "Hvor mange rundt bordet her har egentlig førerkort på motorsykkel?" Det er utrolig hvor ofte den kan avslutte en diskusjon. :fornøyd:

Blir våre barn uselvstendige og tafatte individer?

Sv: Blir våre barn uselvstendige og tafatte individer?

Sv: Blir våre barn uselvstendige og tafatte individer?

Re: Sv: Blir våre barn uselvstendige og tafatte individer?

Sv: Blir våre barn uselvstendige og tafatte individer?

Sv: Blir våre barn uselvstendige og tafatte individer?

Sv: Blir våre barn uselvstendige og tafatte individer?

Sv: Blir våre barn uselvstendige og tafatte individer?

Sv: Blir våre barn uselvstendige og tafatte individer?

Sv: Blir våre barn uselvstendige og tafatte individer?

Sv: Blir våre barn uselvstendige og tafatte individer?

Sv: Blir våre barn uselvstendige og tafatte individer?

Sv: Blir våre barn uselvstendige og tafatte individer?

Sv: Blir våre barn uselvstendige og tafatte individer?

Sv: Blir våre barn uselvstendige og tafatte individer?

Sv: Blir våre barn uselvstendige og tafatte individer?

Sv: Blir våre barn uselvstendige og tafatte individer?

Sv: Blir våre barn uselvstendige og tafatte individer?

Sv: Blir våre barn uselvstendige og tafatte individer?

Sv: Blir våre barn uselvstendige og tafatte individer?