Kvinner og deltid og LO

[Serena]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Fordi de sier at hverdagen er så travel og at de ville blitt stresset av å jobbe fullt. Det lukter- på sikt- sykmelding. Selvsagt ikke permanent, men sånn av og på, noe som er utrolig slitsomt for både elever og kolleger.

Dette har jeg opplevd litt for ofte i skolen, en av grunnene til at jeg har skiftet beite.

Hvis alternativet til å jobbe redusert er å jobbe fullt med hyppige sykemeldinger, så må vel det være bedre å velge redusert selv. Det blir vel minst belastende på samfunnet at man selv ser egne begrensninger og velger redusert stilling (med alt det innebærer av lønnskutt, lavere pensjon etc.) i stedet for å jobbe fullt, men være sykemeldt ofte.

[Katta]

Kie, det blir en annen diskusjon. Den som går på verdier og hva vi verdsetter av arbeid i dette landet. Vi ser det jo på lønninger også, omsorg skal ikke lønne seg på noe nivå. Det å velge deltidsjobb er selvfølgelig noe man må få lov til. Men det er like fullt et problem på samfunnsnivå at mange arbeidsføre mennesker med helt A4 liv ikke bidrar til fellesskapet i den grad de kan. Og det gjelder over alt, bare se på rike redere. Velger de å bidra? Nei, de stikker mest mulig unna. Hva med nær-pensjonister? De tar ut den pensjonen de har krav på ved siden av full lønn. De som fint kan jobbe, men vil få nok i førtidspensjon prioriterer fritid fremfor å bidra. Dette gjennomsyrer hele samfunnet, og det sier seg selv at man ikke skal ta de med ekstra tunge omsorgsoppgaver først.

Likefullt må vi lage et system som gjør at det ikke lønner seg å bidra mindre enn man kan på så mange områder som mulig. Så får man heller ha omsorgslønn så det monner for de som har de virkelig tunge løftene på hjemmebane. Og det er et problem at det er så kjønnsdelt. Det kan godt være fornuftig for endel familier med noe ulønnet permisjon eller deltid mens de har småbarn, men det hadde vært en kjempefordel dersom vi hadde noe, gulrot eller pisk, som gjorde at flere familier fant ut at mor var den som skulle jobbe mest.

[Lavender]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Fordi de sier at hverdagen er så travel og at de ville blitt stresset av å jobbe fullt. Det lukter- på sikt- sykmelding. Selvsagt ikke permanent, men sånn av og på, noe som er utrolig slitsomt for både elever og kolleger.

Men sånn skal ikke arbeidslivet være. Ja det er stress og prestasjoner, men ikke slik at folk blir syke. Jeg ser for meg en ond sirkel med typiske kvinneyrker, lav lønn og normalen er redusert stilling. Og som andre nevner, 30% mindre lønn utgjør ingen skremmende inntektsreduksjon.

Jeg jobber ikke 100% fordi jeg er så samfunnsansvarlig. Men fordi jeg jobber i mannsdominert yrke, har fleksitid og hvor redusert stilling er ikke tema eller praksis. Og 20 til 30% mindre brutto betyr noe. Barna våre har rett under åtte timers dager og reiseveien er kort.

[Bokormen]

Er det virkelig mange som dømmer kvinner som jobber deltid, eller er mange av de som jobber deltid veldig vare på dette? Jeg har jobbet (riktignok ufrivillig) deltid i perioder, men har aldri opplevd negative kommentarer på dette. At vi sendte barna i barnehagen da de var ett, derimot, har vi fått direkte negative innspill på.

Jeg synes det er stor forskjell på å
a) kritisere Kari som jobber deltid

og å

b) presisere at dagens velferdsgoder avhenger av at alle arbeidsføre jobber det de kan i framtiden.

[Pøblis]

Lucifine: Hva mener du med at samfunnet krever to inntekter? Er det kostnadene for å leve du sikter til, eller forventninger?

[lucifine]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Lucifine: Hva mener du med at samfunnet krever to inntekter? Er det kostnadene for å leve du sikter til, eller forventninger?

Jeg merker at samfunnet krever to inntekter pga levekostnader ja. Jeg har nok konkrete eksempler på dette men det blir for personlig for å skrive om det her i det åpne. Velger heller å nevne enslige som knapt får endene til å møtes og som "lever seg ihjel" fordi alt av inntekt ender opp med å gå til levekostnader (mat, husly, forsikringer ol.). Det er lettere når en har to inntekter, regningsbunken blir ikke nødvendigvis mindre selv om en er alene.

[Mjau]

Nå har ikke jeg lest hele tråden.
Men en tanke som slår meg er jo at om alle disse som jobber deltid skulle jobbet full tid, ville ikke det bety at flere ville blitt stående utenfor arbeidslivet? Som i at det ville blitt færre stillinger totalt sett?

Jeg mener absolutt at det er dumt med alle deltidsstillingene feks i helsesektoren. Og at det er dumt at det derfor ofte kan være vanskelig å få seg en 100% stilling som sykepleier feks.
Men om alle de som frivillig jobber deltid begynner å jobbe fullt så sier min logiske tenkning meg at det ville blitt færre jobber å ta av, totalt sett.

Jeg så på en partidebatt her forleden at det er over 600 000 som står utenfor arbeidslivet i dag. Det er nok både uføre og arbeidsledige det. Men det er utrolig mange da? Er det ikke da bedre at de som kan jobber deltid, enn at de står helt utenfor? Hva er mest lønnsomt?

Og så hørte jeg tall på radio over arbeidsledige i Trondheim. Husker ikke tallet, men de fleste arbeidssøkende var menn. Og da tenker jeg også at det kanskje er bra at så mange kvinner i alle fall er i arbeid da. Så får det heller være at en del velger seg å jobbe deltid?

Jeg klarer liksom ikke helt å se det store problemet med at noen velger det. Det må da være opp til hver enkelt? Og det må da være bedre å jobbe deltid frivillig, enn å skulle være sykemeldt av og på i store deler av arbeidskarrieren fordi det er den mengden de jobber de faktisk greier?

Det enest eproblematiske må vel være at det som regel er kvinnen som velger å jobbe deltid? Det tror jeg henger sammen med at vi faktisk fortsatt er litt stuck i gammeldagse kjønnsrollemønster på hjemmebane. Man kan la være å like det, men jeg tror det er slik. Jeg tror uansett det er litt feil innfallsvinkel å trøkke til med massiv kritikk mot kvinnene fordi de ikke klarer eller vil jobbe mer enn de gjør.
Jeg er i alle fall ikke noen superwoman som klarer å skulle gjøre absolutt alt som samfunnet tydeligvis forventer av meg.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Mjau, her.

Men en tanke som slår meg er jo at om alle disse som jobber deltid skulle jobbet full tid, ville ikke det bety at flere ville blitt stående utenfor arbeidslivet? Som i at det ville blitt færre stillinger totalt sett?

Jeg tror ikke det er fullt så enkelt. Selv om det er mange som er arbeidsledige, så er det likevel ganske mange ledige stilinger. I noen tilfeller må man hente arbeidstakere fra utlandet for å få besatt stillingene. I andre tilfeller får man ikke tak i ansatte i det hele tatt, og stillingen står ubesatt. Noe som igjen kan føre til lavere produktivitet.

[Mjau]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Jeg tror ikke det er fullt så enkelt. Selv om det er mange som er arbeidsledige, så er det likevel ganske mange ledige stilinger. I noen tilfeller må man hente arbeidstakere fra utlandet for å få besatt stillingene. I andre tilfeller får man ikke tak i ansatte i det hele tatt, og stillingen står ubesatt. Noe som igjen kan føre til lavere produktivitet.

Ja, jeg kan ikke nok om slike ting. Det er derfor jeg skriver det om i et spørsmål, og at det i mitt hode ser ut til å være slik.

[Olympia]

Hos oss er det også mannen som jobber deltid. Sannsynligvis vil han slutte med det når yngste slutter på SFO og kan være alene hjemme en stund før vi kommer hjem.

Noe jeg har merket meg er at han får mye mer anerkjennelse for sitt valg å jobbe deltid enn det jeg innbiller meg at jeg som kvinne hadde fått. Sikkert fordi det er et sjeldent syn at det er far som jobber deltid, men det irriterer meg likevel.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Noe jeg har merket meg er at han får mye mer anerkjennelse for sitt valg å jobbe deltid enn det jeg innbiller meg at jeg som kvinne hadde fått. Sikkert fordi det er et sjeldent syn at det er far som jobber deltid, men det irriterer meg likevel.

På samme måte er man mer likestilte hvis mannen gjør mest husarbeid.

[Toffskij]

Vel, man bidrar faktisk mer til likestilling om mannen jobber deltid og kona ikke gjør det, og om mannen gjør mer husarbeid enn kona. Fordi det bidrar til å gi et større spekter av rollemodeller.

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Vel, man bidrar faktisk mer til likestilling om mannen jobber deltid og kona ikke gjør det, og om mannen gjør mer husarbeid enn kona. Fordi det bidrar til å gi et større spekter av rollemodeller.

Ja, jeg er selvsagt enig i det. Men det er noe med måten folk kommenterer det på. Det er få som berømmer han/oss for at vi er tøffe som tør å gå mot strømmen eller bidrar til økt likestilling eller noe i den duren. Kommentarene går på hvor flink han er som henter barn på skolen og tar mer av husarbeidet.

Men det viser vel bare hvor langt unna et likestillingssamfunn vi er, antar jeg.

[Teofelia]

Jeg synes ikke det er så rart om folk gir positiv respons til folk som gjør noe annerledes og litt "utenfor boksen". Dels er det morsomt å se at folk gjør noe annet enn det man forventer, og dels er det godt å bli utfordret på fordommene sine av og til.

Det er selvsagt idiotisk å berømme en kvinne for å fylle bensin selv (true story), men at en mann som syr klær eller at en kvinne som snekrer terrasse får litt ekstra oppmerksomhet og kredit, er jo ikke så veldig merkelig egentlig. (Det kan være irriterende for vedkommende selv da, hvis man ikke føler seg "utenfor boksen", men opplever at alle andre reagerer, om de reagerer aldri så positivt.)

[Teofelia]

Og det som Toffen sa, så klart.

[Pøblis]

Nå er det slik at den problemstillingen (jobbe redusert og holde seg i jobb kontra jobbe fullt og være ofte sykemeldt) ikke er i tråd med realitetene - da deltidsarbeidende er overrepresentert i sykemeldingsstatistikkene.

[Najade]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Nå er det slik at den problemstillingen (jobbe redusert og holde seg i jobb kontra jobbe fullt og være ofte sykemeldt) ikke er i tråd med realitetene - da deltidsarbeidende er overrepresentert i sykemeldingsstatistikkene.

Det er vel litt for lettvint å konkludere med det, all den tid de deltidsarbeidende kunne vært enda mer sykemeldt om de sto i 100 % jobb. Det kan jo indikere at deltidsarbeidende oftere har kroniske helseproblemer. Et eksempel bare, jeg kjenner ikke til detaljene bak disse tallene.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Najade, her.

Det er vel litt for lettvint å konkludere med det, all den tid de deltidsarbeidende kunne vært enda mer sykemeldt om de sto i 100 % jobb. Det kan jo indikere at deltidsarbeidende oftere har kroniske helseproblemer. Et eksempel bare, jeg kjenner ikke til detaljene bak disse tallene.

Det KAN jo hende, men det vet man jo ikke noe om.

[Xian]

Hei, jeg heter Xian, og jeg jobber deltid. Alle som synes det er påtrengende med personlige erfaringer og historier i slike tråder, kan hoppe direkte til de to siste avsnittene for å se hva jeg mener om saken. De som vil lese vår families begrunnelse for å likevel ha valgt klisjéaktig tradisjonelt kan lese videre herfra.

Jeg reduserte til 70 prosent stilling etter noen måneder med fulltidsjobb etter at permisjonen (+ et halvt år ulønnet permisjon) var ferdig. Ikke fordi vi ble tynt av noen tidsklemme, men fordi jeg hadde lyst til å være mer sammen med Ullungen. Mye mer. Xian-mannen jobber fullt, men har en fleksibel jobb, og er hjemme klokken 16. I perioder krever jobben hans mer, men han kan ordne ting fra sofakroken om kvelden. I min jobb - som jeg er veldig glad i, men som ikke er fleksibel, og krever fysisk tilstedeværelse - er jeg tidligst hjemme klokken 17:30. En time senere et par dager i uken, når jeg har senvakt.

Med 70 prosent jobb, jobber jeg en time mindre hver dag, samt at jeg har fri på fredager. Tiden dette frigjør, bruker jeg til husarbeide (som jeg ikke synes er drepende kjedelig, men en helt grei jobb), og til å være sammen med Ullungen. Da hun gikk i bhg, ville hun stort sett alltid ha fri når jeg var hjemme, og enten jeg vasket huset (assistert av henne), vi var på tur i skogen, på kafé, eller bare hang hjemme, så fikk vi mye tid sammen. Nå går hun på skolen, men fortsatt tilbringer vi mye tid sammen alle tre, siden Xian-mannen er tidlig hjemme fra jobb, og mesteparten av husarbeidet da er gjort.

Som følge av dette, er familiens samlede inntekt lavere enn den kunne ha vært. Men vi klarer oss fint. (Fordelen med å være lavtlønnet, er at 30 prosent lønnsreduksjon ikke utgjør store summer. ) Jeg vet at vi er priviligerte som kan velge å leve slik - samtidig så er det jo et bevisst valg. Vi kommer aldri til å kunne kjøpe oss en hytte, f eks. Men i likhet med de aller fleste i dette landet, lider vi på ingen måte noen nød, tvertimot har mer enn vi trenger. Jeg er fullstendig klar over at det er en risiko her. Dersom vi går fra hverandre, og jeg blir alene i pensjonisttilværelsen, vil jeg få dårlig råd. Jeg kan likevel ikke se for meg at jeg vil angre på disse årene da Ullungen var liten, og vi hadde masse tid sammen. Vi ventet på Ullungen i så mange år. Etter at vi fikk henne går tiden mye raskere, og vi ønsker å ha mest mulig av den sammen.

Jeg føler ikke at jeg ligger samfunnet til byrde - og tanken på at jeg ikke skal ha rett til å ta del i velferdsgodene er meg fjern. Jeg har jobbet (fullt) siden jeg var 19 år gammel. Jeg er en ressurs for nabolaget, får stort sett nabounger inn her før skolen, fordi jeg har god tid om morgenen. Det siste skal nok ikke gi meg mange cruiseferier eller overvintringer i Spania når jeg blir pensjonist. Men det er like fullt et valg jeg står for.

Blant våre venner jobber stort sett alle fullt. Antakelig fordi de har fleksible jobber. De fleste av mine venninner har gått jublende tilbake i jobb etter endt permisjon. Bestilt vaskehjelp, og stortrivdes med å bryne seg på andre ting enn småbarnslivet, som de ærlig innrømmer har kjedet dem. Jeg har aldri dømt dem for dette. Hvorfor skulle jeg? De har heller aldri fordømt meg og vårt valg.

Jeg er enig i mye av det LO-Gerd skriver. Og også i Inga Marte Thorkildsens 8. mars-utspill (selv om jeg, hvis jeg var henne, hadde rykket ut og understreket at jeg mente økonomisk mindre verdifullt, for slik det ble fremstilt var det en gyllen mulighet for opposisjonspartiene til å hoppe frem og påstå at regjeringen og SV ikke bryr seg om familien). Det er kjempeviktig å bevisstgjøre kvinner på at valget om deltid, kan komme til å svi enda hardere økonomisk når man blir pensjonist. Spesielt hvis man blir alene. Det er også viktig og riktig å ta opp det negative og urettferdige i at far må jobbe mer enn 100 prosent for å dekke inn mors deltid. (Skjønt det er altså ikke bestandig at det er slik.)

Men jeg synes det er beklagelig og forunderlig at det blir så steile fronter i diskusjonen, og ja, jeg opplever en ganske massiv fordømmelse av kvinner som jobber deltid. For det er lett å si at alle bør jobbe 100 prosent når man selv har en fleksibel jobb. En jobb der man bestemmer arbeidstiden selv, har mulighet til å jobbe hjemme, til å gå tidlig en dag og heller ta det igjen dagen etter, stikke ut en tur og ordne ting (f eks pass), ta en telefon som medfører å vente i kø, følge et barn til tannlegen osv... Eller, for å ta et nærliggende eksempel, kunne ta en pust i bakken i løpet av arbeidsdagen, og debattere kvinner og deltid på FP. Det postes mange innlegg her i løpet av en arbeidsdag. Jeg sier på ingen måte at de som gjør dette, ikke passer jobben sin. Men de har en langt friere jobb enn mange andre, og dette kan være greit å ta innover seg.

[Trixie]

Xian:

Jeg er så enig.
Mannen her jobber fullt, men har fleks, han har kjernetid fra 9-15 tror jeg det er. Han kan ta igjen hjemme på kveldstid, ha hjemmekontor når det passer seg sånn. Men han jobber 100% og vel så det.

Min jobb, som jeg forhåpentligvis begynner i neste år er ikke slik. Som førskolelærer så er man tilstede, og det å gå fra, for en legetime, eller hva har du er ikke lett. Ei heller er det tid til en pust i bakken med fp eller fb. Men jeg gleder meg, det er en fantastisk jobb.
Men jeg vet sannelig ikke om jeg kommer til å jobbe 100%. Det kommer jo ann på mye. Men økonomi og pensjon er en ting jeg må begynne å tenke på. Samtidig så er familien tjent med å ha en mamma som ikke er helt skureklut når hun kommer hjem.