Kvinner og deltid og LO

[lucifine]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Men hvorfor er det nesten ingen menn som jobber deltid? I forhold hvor mannen tjener mest er det kona som velger deltid, men i forhold der kona tjener mest er det fortsatt oftest hun som velger deltid?

Min mann jobber deltid og fungerer virkelig dårlig her i hus. Vi merker at samfunnet nærmest krever at en har to fulle inntekter, så det kniper hardt når han bare jobber 44%.

[Pøblis]

Lucifine: Hva mener du med at samfunnet krever to inntekter? Er det kostnadene for å leve du sikter til, eller forventninger?

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Lisa: Jeg skulle akkurat til å skrive noe lignende ang. eldre kvinner. På min arbeidsplass er det ikke mange av 50+ kvinnene som jobber fullt, altså. Det er hus og heim som må stelles (åpenbart også mellom 8.00 og 16.00), gamle foreldre som må kjøres og hunder som må luftes. Når det er sagt, for en del av disse ville vel alternativet vært 50 % sykmelding hvis de skulle prøvd å jobbe fullt, så det er ikke lett å si hva som er minst lønnsomt for samfunnet.

Ja, jeg ser jo også at mange av de jeg kjenner og ikke minst har i familie på denne alderen jobber redusert av de grunner de nevner.

Men hvorfor ville alternativet vært 50% sykemelding? Man kan vel ikke velge permanent sykemelding?

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Ja, jeg ser jo også at mange av de jeg kjenner og ikke minst har i familie på denne alderen jobber redusert av de grunner de nevner.

Men hvorfor ville alternativet vært 50% sykemelding? Man kan vel ikke velge permanent sykemelding?

Fordi de sier at hverdagen er så travel og at de ville blitt stresset av å jobbe fullt. Det lukter- på sikt- sykmelding. Selvsagt ikke permanent, men sånn av og på, noe som er utrolig slitsomt for både elever og kolleger.

[Mjau]

Nå har ikke jeg lest hele tråden.
Men en tanke som slår meg er jo at om alle disse som jobber deltid skulle jobbet full tid, ville ikke det bety at flere ville blitt stående utenfor arbeidslivet? Som i at det ville blitt færre stillinger totalt sett?

Jeg mener absolutt at det er dumt med alle deltidsstillingene feks i helsesektoren. Og at det er dumt at det derfor ofte kan være vanskelig å få seg en 100% stilling som sykepleier feks.
Men om alle de som frivillig jobber deltid begynner å jobbe fullt så sier min logiske tenkning meg at det ville blitt færre jobber å ta av, totalt sett.

Jeg så på en partidebatt her forleden at det er over 600 000 som står utenfor arbeidslivet i dag. Det er nok både uføre og arbeidsledige det. Men det er utrolig mange da? Er det ikke da bedre at de som kan jobber deltid, enn at de står helt utenfor? Hva er mest lønnsomt?

Og så hørte jeg tall på radio over arbeidsledige i Trondheim. Husker ikke tallet, men de fleste arbeidssøkende var menn. Og da tenker jeg også at det kanskje er bra at så mange kvinner i alle fall er i arbeid da. Så får det heller være at en del velger seg å jobbe deltid?

Jeg klarer liksom ikke helt å se det store problemet med at noen velger det. Det må da være opp til hver enkelt? Og det må da være bedre å jobbe deltid frivillig, enn å skulle være sykemeldt av og på i store deler av arbeidskarrieren fordi det er den mengden de jobber de faktisk greier?

Det enest eproblematiske må vel være at det som regel er kvinnen som velger å jobbe deltid? Det tror jeg henger sammen med at vi faktisk fortsatt er litt stuck i gammeldagse kjønnsrollemønster på hjemmebane. Man kan la være å like det, men jeg tror det er slik. Jeg tror uansett det er litt feil innfallsvinkel å trøkke til med massiv kritikk mot kvinnene fordi de ikke klarer eller vil jobbe mer enn de gjør.
Jeg er i alle fall ikke noen superwoman som klarer å skulle gjøre absolutt alt som samfunnet tydeligvis forventer av meg.

[Penelope]

Flere etterlyser menn med deltid. De finnes. Min mann jobber 70 %.
Dette er et økonomisk valg, og en tidsprioritering.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Mjau, her.

Men en tanke som slår meg er jo at om alle disse som jobber deltid skulle jobbet full tid, ville ikke det bety at flere ville blitt stående utenfor arbeidslivet? Som i at det ville blitt færre stillinger totalt sett?

Jeg tror ikke det er fullt så enkelt. Selv om det er mange som er arbeidsledige, så er det likevel ganske mange ledige stilinger. I noen tilfeller må man hente arbeidstakere fra utlandet for å få besatt stillingene. I andre tilfeller får man ikke tak i ansatte i det hele tatt, og stillingen står ubesatt. Noe som igjen kan føre til lavere produktivitet.

[Mjau]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Jeg tror ikke det er fullt så enkelt. Selv om det er mange som er arbeidsledige, så er det likevel ganske mange ledige stilinger. I noen tilfeller må man hente arbeidstakere fra utlandet for å få besatt stillingene. I andre tilfeller får man ikke tak i ansatte i det hele tatt, og stillingen står ubesatt. Noe som igjen kan føre til lavere produktivitet.

Ja, jeg kan ikke nok om slike ting. Det er derfor jeg skriver det om i et spørsmål, og at det i mitt hode ser ut til å være slik.

[Olympia]

Hos oss er det også mannen som jobber deltid. Sannsynligvis vil han slutte med det når yngste slutter på SFO og kan være alene hjemme en stund før vi kommer hjem.

Noe jeg har merket meg er at han får mye mer anerkjennelse for sitt valg å jobbe deltid enn det jeg innbiller meg at jeg som kvinne hadde fått. Sikkert fordi det er et sjeldent syn at det er far som jobber deltid, men det irriterer meg likevel.

[lucifine]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Lucifine: Hva mener du med at samfunnet krever to inntekter? Er det kostnadene for å leve du sikter til, eller forventninger?

Jeg merker at samfunnet krever to inntekter pga levekostnader ja. Jeg har nok konkrete eksempler på dette men det blir for personlig for å skrive om det her i det åpne. Velger heller å nevne enslige som knapt får endene til å møtes og som "lever seg ihjel" fordi alt av inntekt ender opp med å gå til levekostnader (mat, husly, forsikringer ol.). Det er lettere når en har to inntekter, regningsbunken blir ikke nødvendigvis mindre selv om en er alene.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Jeg tenker at de individuelle historiene egentlig er litt uinteressante - det er det samfunnsproblematiske i at det 1) er stort sett kvinner som reduserer jobb og 2) at en haug arbeidsføre mennesker velger å jobbe mindre som er problematisk. Personlig synes jeg også at det er merkelig at de jeg kjenner til som snakker om tid og mammahjertet som brister av å være så mye borte fra barna, ofte har menn som jobber veldig mye.

Enig, unntaksretorikk er fristende, såklart, men det er jo problemet i forhold til samfunnet vi alle er en del av, som LO-lederen snakker om. At alt for mange kvinner bruker barna som grunn til ikke yte det de ellers hadde kapasitet til.

Jeg tror kanskje mange av dem egentlig hadde jobbet redusert uansett, jeg da, men med andre årsaker som grunn.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Mjau, her.

Nå har ikke jeg lest hele tråden.
Men en tanke som slår meg er jo at om alle disse som jobber deltid skulle jobbet full tid, ville ikke det bety at flere ville blitt stående utenfor arbeidslivet? Som i at det ville blitt færre stillinger totalt sett?

Jeg mener at Norge er i underskudd av arbeidstakere (det er jo derfor vi importerer svensker, polakker og filipinere an mass)

Jeg har egentlig ikke noen formening om hva som bør gjøres i forhold til penger inn/penger ut problematikken for den norske stat, men at noe blir å skje er jeg overbevist om. Mulig at deltidsarbeidende ikke får fulle rettigheter i forhold til velferdsgoder?

For min del er det uaktuelt å jobbe deltid av diverse grunner. Jeg ønsker å jobbe 100% (det vil si: Hadde jeg fått kloa i masse gryn skulle jeg gått ned i stilling og satset på "prosjektet mitt" - som jeg kanskje i denne diskusjonen bør nevne ikke er barna mine, men det regner jeg som rimelig utopisk. )

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Noe jeg har merket meg er at han får mye mer anerkjennelse for sitt valg å jobbe deltid enn det jeg innbiller meg at jeg som kvinne hadde fått. Sikkert fordi det er et sjeldent syn at det er far som jobber deltid, men det irriterer meg likevel.

På samme måte er man mer likestilte hvis mannen gjør mest husarbeid.

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

På samme måte er man mer likestilte hvis mannen gjør mest husarbeid.

Nettopp!

[Toffskij]

Vel, man bidrar faktisk mer til likestilling om mannen jobber deltid og kona ikke gjør det, og om mannen gjør mer husarbeid enn kona. Fordi det bidrar til å gi et større spekter av rollemodeller.

[Teofelia]

Jeg synes ikke det er så rart om folk gir positiv respons til folk som gjør noe annerledes og litt "utenfor boksen". Dels er det morsomt å se at folk gjør noe annet enn det man forventer, og dels er det godt å bli utfordret på fordommene sine av og til.

Det er selvsagt idiotisk å berømme en kvinne for å fylle bensin selv (true story), men at en mann som syr klær eller at en kvinne som snekrer terrasse får litt ekstra oppmerksomhet og kredit, er jo ikke så veldig merkelig egentlig. (Det kan være irriterende for vedkommende selv da, hvis man ikke føler seg "utenfor boksen", men opplever at alle andre reagerer, om de reagerer aldri så positivt.)

[Teofelia]

Og det som Toffen sa, så klart.

[Bokormen]

Det er vel samme mekanisme som gjør at man blir imponert over andre som velger litt mot strømmen? Jeg blir imponert over de få gutta som tør å delta alene på råsaballerinadanseskolen vi har her, f.eks.

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Vel, man bidrar faktisk mer til likestilling om mannen jobber deltid og kona ikke gjør det, og om mannen gjør mer husarbeid enn kona. Fordi det bidrar til å gi et større spekter av rollemodeller.

Ja, jeg er selvsagt enig i det. Men det er noe med måten folk kommenterer det på. Det er få som berømmer han/oss for at vi er tøffe som tør å gå mot strømmen eller bidrar til økt likestilling eller noe i den duren. Kommentarene går på hvor flink han er som henter barn på skolen og tar mer av husarbeidet.

Men det viser vel bare hvor langt unna et likestillingssamfunn vi er, antar jeg.

[Bokormen]

Jeg synes det er interessant å se hvordan ting har forandret seg de siste 30-40 årene, og også hvordan mange har kjempet imot forandringene. Jeg tror (her synser jeg altså) at selv de mest ihuga tilhengerne av tradisjonell fordeling av barn og oppgaver har et annet syn på det enn hva som var vanlig før.