Kvinner og deltid og LO

[Mjau]

Nå har ikke jeg lest hele tråden.
Men en tanke som slår meg er jo at om alle disse som jobber deltid skulle jobbet full tid, ville ikke det bety at flere ville blitt stående utenfor arbeidslivet? Som i at det ville blitt færre stillinger totalt sett?

Jeg mener absolutt at det er dumt med alle deltidsstillingene feks i helsesektoren. Og at det er dumt at det derfor ofte kan være vanskelig å få seg en 100% stilling som sykepleier feks.
Men om alle de som frivillig jobber deltid begynner å jobbe fullt så sier min logiske tenkning meg at det ville blitt færre jobber å ta av, totalt sett.

Jeg så på en partidebatt her forleden at det er over 600 000 som står utenfor arbeidslivet i dag. Det er nok både uføre og arbeidsledige det. Men det er utrolig mange da? Er det ikke da bedre at de som kan jobber deltid, enn at de står helt utenfor? Hva er mest lønnsomt?

Og så hørte jeg tall på radio over arbeidsledige i Trondheim. Husker ikke tallet, men de fleste arbeidssøkende var menn. Og da tenker jeg også at det kanskje er bra at så mange kvinner i alle fall er i arbeid da. Så får det heller være at en del velger seg å jobbe deltid?

Jeg klarer liksom ikke helt å se det store problemet med at noen velger det. Det må da være opp til hver enkelt? Og det må da være bedre å jobbe deltid frivillig, enn å skulle være sykemeldt av og på i store deler av arbeidskarrieren fordi det er den mengden de jobber de faktisk greier?

Det enest eproblematiske må vel være at det som regel er kvinnen som velger å jobbe deltid? Det tror jeg henger sammen med at vi faktisk fortsatt er litt stuck i gammeldagse kjønnsrollemønster på hjemmebane. Man kan la være å like det, men jeg tror det er slik. Jeg tror uansett det er litt feil innfallsvinkel å trøkke til med massiv kritikk mot kvinnene fordi de ikke klarer eller vil jobbe mer enn de gjør.
Jeg er i alle fall ikke noen superwoman som klarer å skulle gjøre absolutt alt som samfunnet tydeligvis forventer av meg.