Jeg er sjokkert! (om bhg. og sikring av barn i bil)

[Miss Norway]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Og det spiller ingen rolle hvilke forhold man kjører i.

Det er DER det perspektivløse kommer inn. Jeg fatter ikke at du kan synes det er nøyaktig like viktig å være 100% sikret i bil når man kjører 100 km/t på E18 og når man flytter bilen 20 cm nærmere veggen i garasjen.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Nei, Skremmern. Det er tåeplig. Selvsagt mener jeg ikke at "bilsikring er fanatisme". Djeez. Ok, nå lover jeg meg selv at dette er siste innlegg fra meg i denne debatten.

Men altså: Når man overhodet ikke kan forstå at noen EN gang tar en beslutning om å kjøre dårlig sikret 250 meter i en 30-sone og uten avkjørsler og setter det i sammenheng med ALL bilsikring ALLTID, og trekker inn ulykkesstatistikk som gjelder HELT annen type bilkjøring og dermed er saken knekkende likegyldig, DA mener jeg at man har bikket over i fanatismen, ja.

Flaks for meg at det var siste innlegg. Men du, det innblikket du har i fremtiden, kan jeg få låne det? Det er ikke snakk om ufoer og meteorer, det er snakk om hensynsløse, uforsiktige bilister som ferdes på veien i hopetall. Det er snakk om unger som kan løpe ut i veien foran bilen, løse dyr. Lav sol som treffer deg slik at du ikke ser en fotgjenger, litt glatt vegbane i et skyggeparti, en ryggende bil ut fra en avkjørsel, en som skifter kanal på radioen, snakker i mobiltelefon, rusa medtrafikanter ...Lista er lang.

Alt jeg sier er sannsynlig, og det skjer. Men hvis min regel om å alltid sikre barnet forsvarlig er fanatisme, ettersom sjansen for at noe skal skje er lav, hva skal jeg da si om de som ikke sikrer barna og baserer det på korte strekninger og lave fartsoner?

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Kaz, her.

Mulig jeg har misforstått litt men, det begynte vel med at vi snakket om hva vi gjorde hvis barnet skulle være med en annen hjem fra barnehagen. Og da svarte endel, blandt annet jeg, at hvis vi ikke har et sete tilgjengelig så ville vi takke nei. Det var aldri snakk om å kjøre til Babyshop eller la barnet bli alene i en stengt barnehage (litt usaklig kanskje? ).

Miss Norway nevnte i et tilfelle tidsklemma, og det fikk hun forståelse for.

Den situasjonen som Guniss beskrev, var et nødstilfelle, hvor valg mulighetene var helt annerledes enn "la barnet være med noen hjem" og "hente det selv". Og da er valget lett for meg. I sånne situasjoner velger jeg bilsete.

To diskusjoner, som går litt på tvers av hverandre med andre ord;
Nødstilfelle kontra hyggelig besøk hos kamerat.

Det kan hende jeg også hadde gjort som Gunnis, faktisk har jeg det, en gang da Storebror var liten. Første og siste gang. Jeg tror de fleste som har opplevd en sånn situasjon, gjør alt de kan for å unngå å måtte ta slike avgjørelser igjen.

Dette var omtrent det jeg ville si, så da slapp jeg kaste bort hjerneceller på det. *tar en ny slurk vin*

[Ryli]

Opprinnelig lagt inn av Kaz, her.

Mulig jeg har misforstått litt men, det begynte vel med at vi snakket om hva vi gjorde hvis barnet skulle være med en annen hjem fra barnehagen. Og da svarte endel, blandt annet jeg, at hvis vi ikke har et sete tilgjengelig så ville vi takke nei. Det var aldri snakk om å kjøre til Babyshop eller la barnet bli alene i en stengt barnehage (litt usaklig kanskje? ).

Jo da, det var sånn det begynte. Men jeg fikk inntrykk av at flere mente at det overhodet ikke fantes unnskyldninger for ikke å sikre barnet optimalt, selv i ekstreme tilfeller, og det var det jeg ville sette fingeren på. Derfor synes jeg ikke det var verken usaklig eller utenfor diskusjonen (sånn den hadde utviklet seg). Jeg mente selvsagt heller ikke at barnet skulle sitte igjen i en mørk og tom barnehage alene, det er jo ikke sånn det funker. Hos oss er det i hvert fall sånn at en av personalet blir igjen til barnet blir hentet, og så vanker det en klekkelig overtidsbot på foreldrene når de kommer.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Men jeg syns bare at den "tabben" eller hva man skal kalle det, får uproporsjonalt mye pepper i forhold til andre handlinger som faktisk er farligere. Det virker bare litt - irrasjonelt? - på meg. JEG syns det er rarere at folk tør å sykle i trafikken med disse sykkeltrallene, lovlig eller ikke lovlig.

Jeg er enig med Polyanna. Hvis det er risikoen man er mest opptatt av er det helt legitimt å sammenlinge faren ved å kjøre usikret i bil og det å kjøre sikret i sykkel. Og da blir mange av innleggene her litt pussige. Jeg er opptatt av sikkerhet. Men jeg oppfatter (selvfølgelig) ikke meg selv som spesielt fanatisk. Jeg sikrer både meg selv og ungene, men det er mye rutine i det. Jeg tror helt sikkert at det er plasser i Norges land hvor det går helt greit å kjøre uten belte. Hvis man feks kjører i bare 20 km i timen så har man lavere fart i bil enn med sykkel.

Hvis man derimot er opptatt av å være lovlydig er jo det en helt annen sak. Det er jo helt andre prioriteringer og vurderinger. Selv er jeg ikke spesielt lovlydig. Grunnen til at jeg ikke myrder folk ligger mer i moralske forestillinger hos meg enn akkurat straffetekniske vurderinger.

Ett eksempel på ting vi har gjort som er ulovlig, men ikke farlig er at eldste jenta fikk sitte på farens fang mens bilen beveget seg på en parkeringsplass i 5 minutter. Ulovlig - ja. Farlig - nei. Jeg rygger også alltid uten belte, fordi jeg synes det er lettere å se. Alikevel har jeg smeist bilen inn i en betongstolpe. Barna var sikret, jeg var usikret. Selvfølgelig ingen skader.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Statistikken for 2003 viser at de fleste barn som var involvert i trafikkulykker i 2003 var passasjerer i bil. Så bil - bilkjøring ER i seg selv "det farligeste", samtidig som sykling langs vei også medfører en risiko.

Ja, men det har med helt andre faktorer å gjøre. Statistikken registrer kun de som blir så skadet at de blir telt. Hvis jeg koller på sykkel og får et skrubbsår så telles ikke det. Og i bil kan man få mye, mye, mye verre ulykker enn på sykkel på grunn av farten. I enn front-til-front kollisjon i 100 km/t er det voldsomme krefter i sving. Dette kan du ikke gjenskape på en sykkel (vel, man kan jo bli meid ned av en trailer, men ...). Men her snakker vi ikke om front-til-front kollisjoner i 100 km/t, vi snakker om lav fart i boligstrøk. I tillegg er det flere folk som ferdes i trafikken enn de som sykler. Forhåndstallet må også regnes med hvis man skal sammenligne risikoen. Hvis man hadde 99 personer som syklet med ungene og 1 person som kjørte ville statisikken se helt anderledes ut.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Alt jeg sier er sannsynlig, og det skjer. Men hvis min regel om å alltid sikre barnet forsvarlig er fanatisme, ettersom sjansen for at noe skal skje er lav, hva skal jeg da si om de som ikke sikrer barna og baserer det på korte strekninger og lave fartsoner?

Jeg har også en regel om å alltid sikre barnet forsvarlig, men jeg aksepterer at det av og til skjer ting som gjør at alle ikke kan opptre perfekt i alle situasjoner. Og at jeg selv kan komme opp i en situasjon hvor jeg fraviker mine regler.

Fanatisme er å si "alltid", "aldri" og ikke se at det finnes situasjoner hvor det er umulig å opptre perfekt.

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av guniss, her.

Men for meg, som bare har ei snuppe på 15 mnd.. De derre putene dere snakker om. For de større barna. Er det slike helt enkle puter som de sitter på for å komme høyere opp?

Er funksjonen det at man da får selen på riktig plass - i motsetning til om man ikke har pute?

Funksjonen er ikke bare at man kommer høyere opp, men at beltet holdes på plass nede over hofta. Derfor må man ha en pute med et "spor" for å ha beltet i. Et belte som ikke er holdt på plass vil ligge for høyt oppe på barnts mage, over det bløte partiet. Ved en kollisjon vil beltet strammes og gjøre store skader i de myke organene i barnets mage.

Jeg anser meg forresten som tilnærmet fanatisk når det gjelder barn og bilsikring. Jeg skal for å være helt ærlig allikevel innrømme at vi kjørte en gang uten å sikre Lillesøster da hun var baby. Jeg hadde henne i sjalet på magen min, i forsetet, og jeg hadde antakelig ikke bilbeletet på meg (husker ikke helt). Det var et ganske kort stykke, på en liten vei, og vi kjørte sakte. Jeg likte det ikke, men vi vurderte det og bestemte oss for å ta sjansen. Jeg er fullt klar over at vi utsatte henne for en liten risiko, vi kunne møtt biler som råkjørte. Jeg har selv vært med på en liten kollisjon på den veien da jeg var barn, så jeg vet hvor lett det skjer. Lillesøster hadde hylgrått lenge i bilen helt til hun kastet opp, og jeg klarte ikke å plage henne mer. Når jeg leser det jeg skriver, høres det fryktelig uansvarlig ut, men det opplevdes ikke slik der og da. Jeg kommer antakelig ikke til å gjøre noe tilsvarende igjen, jeg bruker ellers alltid å sikre dem selv om jeg skal kjøre bare 100 meter i 30-sone. Noen ganger gjør man ting man ikke hadde trodd at man kom til å gjøre.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

. Jeg kommer antakelig ikke til å gjøre noe tilsvarende igjen, jeg bruker ellers alltid å sikre dem selv om jeg skal kjøre bare 100 meter i 30-sone. Noen ganger gjør man ting man ikke hadde trodd at man kom til å gjøre.

Det er vel det som er litt av essensen her..

ALLE er jo enige i at bilsikring ER viktig, påbudt og noe man skal gjøre.

Men så er det noen av oss som opplever at det oppstår situasjoner som gjør at man ikke følger dette lovverket, men at det ER en forskjell på å gjøre det i korte avstander og i lav fart, enn på motorveien.

Risikoen ER jo der, men den er nok betydelig mindre enn om man skal kjøre en time i 100km/t.

[Kaz]

Opprinnelig lagt inn av Ryli, her.

Jo da, det var sånn det begynte. Men jeg fikk inntrykk av at flere mente at det overhodet ikke fantes unnskyldninger for ikke å sikre barnet optimalt, selv i ekstreme tilfeller, og det var det jeg ville sette fingeren på. Derfor synes jeg ikke det var verken usaklig eller utenfor diskusjonen (sånn den hadde utviklet seg). Jeg mente selvsagt heller ikke at barnet skulle sitte igjen i en mørk og tom barnehage alene, det er jo ikke sånn det funker. Hos oss er det i hvert fall sånn at en av personalet blir igjen til barnet blir hentet, og så vanker det en klekkelig overtidsbot på foreldrene når de kommer.

Javel?

Jeg synes det er synd at det ikke skal kunne gå an å føre en saklig diskusjon om et tema uten å dra diskusjonen ut i ekstremer.

Nå har jeg lest gjennom diskusjonen en gang til, og jeg finner lite som tyder på at flere mente det overhode ikke fantes unnskyldninger for å sikre barnet optimalt i ekstreme siruasjoner. Det nærmeste en kommer var vel Skremmeren som sa at hun sørget for å aldri havne i slike situasjoner.

Derimot ble de som hevdet at de alltid sikret barna forsvarlig beskyldt for å være fanatiske og "perfekte".

Jeg synes fortsatt ditt eksempel om å kjøre til Baby Shop og la barnet vente i 2 timer er usaklig og urelevant, fordi du ved å bruke slike eksempler legger ord i andres munn. Ingen hadde foreslått noe sånt.

:frustrert:

[Lykken]

Jeg synes det er usaklig å mene at risikovurdering i ulike situasjoner i ulike trafikkbilder ikke har noe med saken å gjøre. Helt enig med Polyanna og Miss Norway.

[Kaz]

Opprinnelig lagt inn av lykkeliten02, her.

Jeg synes det er usaklig å mene at risikovurdering i ulike situasjoner i ulike trafikkbilder ikke har noe med saken å gjøre. Helt enig med Polyanna og Miss Norway.

Så det er usaklig å alltid sikre barna i bilen, med andre ord?
Det må da være helt greit å mene det?

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Kaz, her.

Så det er usaklig å alltid sikre barna i bilen, med andre ord?
Det må da være helt greit å mene det?

Nei, risikovurdering i ulike situasjoner og forskjellige trafikkbilder er ikke det samme som at det er dumt å sikre barna i bilen.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Kaz, her.

Så det er usaklig å alltid sikre barna i bilen, med andre ord?

Absolutt ikke, men det er usaklig å mene at risikoen ikke varierer etter kjøreforhold, føre, fartsgrense osv. Men det er selvfølgelig ikke usaklig å alltid sikre barna i bil, det er akkurat som å pusse tennene. Jeg kan garantere deg at en kveld med slurv ikke fører til hull i tennene, men jeg pusser tennene hver morgen og kveld alikevel. Bilsikring er jo også et element av vane og det å slippe å vurdere situasjonen hver eneste gang, man bare sikrer seg og barna og dett er dett.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Ja, men det har med helt andre faktorer å gjøre. Statistikken registrer kun de som blir så skadet at de blir telt. Hvis jeg koller på sykkel og får et skrubbsår så telles ikke det. Og i bil kan man få mye, mye, mye verre ulykker enn på sykkel på grunn av farten. I enn front-til-front kollisjon i 100 km/t er det voldsomme krefter i sving. Dette kan du ikke gjenskape på en sykkel (vel, man kan jo bli meid ned av en trailer, men ...). Men her snakker vi ikke om front-til-front kollisjoner i 100 km/t, vi snakker om lav fart i boligstrøk. I tillegg er det flere folk som ferdes i trafikken enn de som sykler. Forhåndstallet må også regnes med hvis man skal sammenligne risikoen. Hvis man hadde 99 personer som syklet med ungene og 1 person som kjørte ville statisikken se helt anderledes ut.

Jeg leste statistikken over sykkelulykker hvor barn under 18 år er involvert også. 261, tror jeg, hvorav to døde.

Og igjen, du kan argumentere deg ihjel om fart og forhold, det spiller ingen rolle. Ungen min, for å bruke det som eksempel, sitter like fastspent i 30-soner, som i 90-soner. Det har ingen ting med fanatisme å gjøre, men sikkerhet, samt det å ikke undervurdere ulykker i lav fart. Å selv om jeg ikke tror at noe fælt kommer til å skje, så sitter ungen like fastspent for det.

Når jeg fester henne i bilen, har jeg en fot i stolen og begge hendene på strammemekanismen. Jeg strammer så hardt at hun ikke klarer å bevege seg, men uten at det gjør vondt, selvfølgelig. Jeg bruker en sånn plastikkdings fra barnesikringen som forhindrer selene å skli ned fra skuldrene. Jeg dobbeltsjekker beltet for snurr og krøll og retter opp disse hvis noen. Dette gjør jeg hver eneste gang jeg skal ut å kjøre, uavhengig av avstand og uavhengig av fartsgrense. Jeg bor i en by, så hastigheten er ikke spesielt høy i utgangspunktet, men det spiller ingen rolle. Ungen min er fortøyd for storm.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Absolutt ikke, men det er usaklig å mene at risikoen ikke varierer etter kjøreforhold, føre, fartsgrense osv. Men det er selvfølgelig ikke usaklig å alltid sikre barna i bil, det er akkurat som å pusse tennene. Jeg kan garantere deg at en kveld med slurv ikke fører til hull i tennene, men jeg pusser tennene hver morgen og kveld alikevel. Bilsikring er jo også et element av vane og det å slippe å vurdere situasjonen hver eneste gang, man bare sikrer seg og barna og dett er dett.

Det er INGEN som påstår at risikoen ikke er høyere i en 90-sone, kontra en 30-sone. Halan. Jeg for min del argumenterer for at det er en risiko, selv i lave fartsoner, nettopp fordi man ikke ferdes alene på veien. Jeg bor selv ved en 30-sone, og jeg skal love deg at ikke alle som passerer holder fartsgrensen. Jeg er heller ikke et nervevrak som ser ulykker overalt, men jeg vet at det utenkelige kan inntreffe hvor som helst.

[Kaz]

Opprinnelig lagt inn av lykkeliten02, her.

Nei, risikovurdering i ulike situasjoner og forskjellige trafikkbilder er ikke det samme som at det er dumt å sikre barna i bilen.

Slik jeg leser det er de fleset her enige om at det finnes situasjoner hvor en er tvunget til å ta vanskelige valg vedr bilsikring, og flere har også sagt at de gjør alt de kan for å unngå dette. Gunnis beskrev en slik situasjon.

Andre situasjoner igjen, som f.eks Miss Norway beskriver, er situasjoner hvor du faktisk har et valg på en helt annen måte. Ta deg litt ekstra tid til å feste et barn som ikke er sammarbeidsvillig, feste barnet selv om det er kort vei hjem og lav fartsgrense. Parkere bilen og gå istedenfor å ta med venner uten bildete. Alle disse eksemplene handler om å ta seg tid (her spiller også tidsklemma inn). Det er disse eksemplene som folk sa seg uenige i, mange ville velge å takke nei, fremfor å ha barnet usikret i bil, uavhengig av trafikkbilde.

Det er i disse eksemplene at risikovurdering i ulike trafikkbilder blir trukket frem. Jeg kan godt forstå det, men jeg velger alikevel å sikre mine barn forskriftsmessig uansett. Derfor er jeg altså fanatisk og usaklig. For å være helt ærlig så klinger "risikovurdering av ulike trafikkbilder" litt som en unnskyldning i mine ører.

Slik jeg ser det er det to måter å gjøre det på; noen sikrer barna i bilen uansett, mens andre ser ann dagsformen på ungene, avstanden som kjøres, fartsgrenen og veiforholdene generelt.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Kaz, her.

Det er i disse eksemplene at risikovurdering i ulike trafikkbilder blir trukket frem. Jeg kan godt forstå det, men jeg velger alikevel å sikre mine barn forskriftsmessig uansett. Derfor er jeg altså fanatisk og usaklig. For å være helt ærlig så klinger "risikovurdering av ulike trafikkbilder" litt som en unnskyldning i mine ører.

Jeg fikk nærmest hakeslepp av innlegget til him. Huh?, tenkte jeg. Tror hun at vi som fester ungene våre skikkelig, ikke skjønner forskjellen på energien involvert i en 30-sone, kontra en 90-sone?!

Men, jeg skal innrømme at jeg ikke tenker slik til vanlig. Jeg sikrer henne ikke etter egne idéer om forholdene, jeg sikrer henne forskriftsmessig uansett. Så jeg er nok fanatisk og usaklig jeg også.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Kaz, her.

Slik jeg ser det er det to måter å gjøre det på; noen sikrer barna i bilen uansett, mens andre ser ann dagsformen på ungene, avstanden som kjøres, fartsgrenen og veiforholdene generelt.

*he* *he* Nei, det er ikke slik jeg ser det. Som jeg har sagt tidligere så er det en gang at bilen har vært i bevegelse uten at barna har vært sikret. Jeg var også en gang fristet til å rygge to meter (i vår egen oppkjørsel) uten å sikre ungene, men da fikk jeg slik kjeft av storesøster at jeg skrinla det. Jeg anså det rett og slett som fåfengt å prøve å forklare henne - femåringen - at det er ikke nødvendig å sikre seg når man kjører 2 meter på egen innkjørsel (ikke bilvei) og hvorfor hun må sikre seg på motorveien i 80 sonen.

Vel, det var en digresjon at jeg ikke orket å prøve å formidle dette til en femåring.

Det jeg prøver å si er at det finnes en mellomting mellom å sikre ungene bestandig og uansett og det å gi seg fullstendig f***

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Det jeg prøver å si er at det finnes en mellomting mellom å sikre ungene bestandig og uansett og det å gi seg fullstendig f***

Er det noen som er uenig i dette?