Hvis du hadde vært singel ...

[SpetakkelRandi]

...og møtt en mann som hadde et barn på et par år han kanskje kun hadde sett en eller to ganger som spedbarn. Og du hadde blitt forelsket og blitt samboer med denne mannen. og du hadde ikke sett at denne mannen gjorde noe særlig for å ha noe med dette barnet å gjøre... I følge han er moren en drittkjerring og nekter å la han se eller ha noe med barnet å gjøre og hun presser han for penger(bidrag) sier han og han nekter å betale og har en gjeld på en ganske stor sum, 5sifred.

Hadde du ikke stusset litt på dette? Eller hadde du stolt 100% på denne mannen som du var over alle hauger forelsket i? Hadde du forlovet deg og giftet deg med denne mannen?

[Malus]

Jeg hadde stusset, og hadde nok trengt en god stund på å bli kjent med mannen før jeg turde å bli "seriøst" involvert.
En sak har flere sider, og jeg ville nok sjekket litt.

Mange har jo gjeld, og det er flere fedre som ikke får ha kontakt med barna sine pga håpløse mødre.
Men, som sagt så hadde jeg nok brukt litt tid. Noe jeg forøvrig ville gjort uansett. Har tro på å bli kjent først.

[Sitron]

Jeg hadde selvsagt ikke blitt sammen med en sånn mann.

[Superior]

nja, nå kan jeg relaterer meg litt til denne situasjonen, da jeg faktisk møtte en mann som ikke hadde sett barnet sitt på over et år. I følge han var eksen en drittkjerring.

Jeg kunne ikke blitt sammen med en som ikke kjemper for barna sine. Det ville rett og slett ødelagt så mye av forelskelsen at jeg ikke hadde hatt ro på meg, så jeg hadde rett og slett ikke blitt opp over ørene forelsket.

[Superior]

Og jeg har trøstet flere brukne vennine-hjerter til tross for hva man burde ha gjort og hva man faktisk gjorde. Det er vel livet..

[Carpe Diem]

Jeg hadde tenkt som så at her er det flere sannheter enn den ene jeg har fått høre. Jeg hadde hatt problemer med å respektert denne mannen, hvis halvparten av infoen stemte.
Men jeg vet også at noen mødre meler sin egen kake med barnet som verktøy. Og at hvis en far nektes samvær når barnet er lite, så blir det mangefull følelsesmessig binding mellom far og barn, som igjen har en følge at far distanserer seg fra barnet følelsesmessig. Og det skaper mindre og mindre kontakt m.m.
En negativ selvforsterkende spiral rett og slett.

Men uansett hva som har skjedd er det mest sannsynlig to voksne parter som har bidratt til elendigheten.
Tror jeg ville spurt om jeg kunne ringe mammaen til barnet for å høre hennes versjon...bare for å få en feeling på om han ble nervøs da, eller om det ikke spillte noen rolle for han...
Hadde jeg fått følelsen av at han hadde pyntet på sannheten til sin egen fordel, så hadde det umiddelbart blitt avskjed på grått papir!

Jeg ville vært skeptisk.

[Avatar]

Jeg ville også vært skeptisk. Men det er ikke sikkert han har fortalt at han har bidragsgjeld, etc. Kan jo hende han bare sier han ikke får se barnet osv.

[Sitron]

Jeg driter en lang marsj i hva moren gjør eller ikke gjør og hva han gjør eller ikke gjør i forhold til moren. Bare det at han ikke gidder betale for å straffe henne, mens han i realiteten straffer barnet, er nok til en no go for mer enn spark i rompa for min del.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg driter en lang marsj i hva moren gjør eller ikke gjør og hva han gjør eller ikke gjør i forhold til moren. Bare det at han ikke gidder betale for å straffe henne, mens han i realiteten straffer barnet, er nok til en no go for mer enn spark i rompa for min del.

Halleluja og fullstendig enig.

[SpetakkelRandi]

Ja er ikke meg som er forelsket altså..jeg bare syns det er hjernedødt av en kvinne å involvere seg med en slik mann. i 2010 skal det veldig mye til at en mor kan uten grunn nekte en far å ha kontakt med barnet sitt. så om en mann kommer og sier det til meg da ler jeg av han. Er ikke dette med gjelden som er hovedpoenget mitt, men at han ikke har kontakt med barnet sitt. En far som nekter å ha noe med barnet sitt å gjøre ville jeg aldri vært sammen med, og hvertfall ikke giftet meg med..


(og ja hvis noen lurer så har jeg fått nyss om at sønnen min sin far(eller hva jeg skal kalle han) skal gifte seg til sommeren)

[Brutus_]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg driter en lang marsj i hva moren gjør eller ikke gjør og hva han gjør eller ikke gjør i forhold til moren. Bare det at han ikke gidder betale for å straffe henne, mens han i realiteten straffer barnet, er nok til en no go for mer enn spark i rompa for min del.

Får han se barnet? Er han åpen for å dele omsorgen og utgiftene? Er hun med på privat avtale? Mange løse tråder her, litt kategorisk å slenge ut den forutinntatte gørra det før du vet mer.

Mitt råd; bli bedre kjent med ham. Kunne DU tenkt deg å oppdra HANS barn sammen med ham dersom det viser seg at han får hel eller delt omsorg for ungene og mor er mer eller mindre udugelig?

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av SpetakkelRandi, her.

...og møtt en mann som hadde et barn på et par år han kanskje kun hadde sett en eller to ganger som spedbarn. Og du hadde blitt forelsket og blitt samboer med denne mannen. og du hadde ikke sett at denne mannen gjorde noe særlig for å ha noe med dette barnet å gjøre... I følge han er moren en drittkjerring og nekter å la han se eller ha noe med barnet å gjøre og hun presser han for penger(bidrag) sier han og han nekter å betale og har en gjeld på en ganske stor sum, 5sifred.

Hadde du ikke stusset litt på dette? Eller hadde du stolt 100% på denne mannen som du var over alle hauger forelsket i? Hadde du forlovet deg og giftet deg med denne mannen?

Jeg hadde antagelig sprunget skrikende vekk i løpet av 5 minutter. Seriøst, hvorfor rote seg borti slike? Jeg hadde i hvert fall ikke stolt 100 % på ham, herlighet, jeg er vel ikke dum heller.

[Chablis]

Jeg hadde absolutt ikke blitt sammen med en sånn mann.

[Karamell]

Skeptisk, veldig skeptisk!

[Heddamor]

Like skeptisk som de andre her!

[Benzo]

Niks, noe sånt hadde jeg ikke brukt energien min på.

[Siri]

Jeg hadde vært skeptisk til å involvere meg med en mann som hadde et så uavklart forhold til eksen og barnet sitt, uansett årsak. Det lukter trøbbel.

[Heiko]

Jeg hadde aldri innledet et seriøst forhold til en mann som viste slike holdninger og som ikke tok ansvar. Det å vurdere å få barn med en slik en er langt over det som er innenfor min fatteevne.

[Vito]

I og med at du skriver inn her så er du vel egentlig litt småskeptisk selv.
Og jeg går ut i fra at du egentlig har fått bekreftet det du var ute etter med de svarene du har fått.

Jeg kan ikke annet enn å si meg enig med flertallet over her, og da spesielt Sitronen.