Hvilke fordommer blir du møtt av i hverdagen, og hvordan takler du det?

[Minty]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg må si at jeg føler at folk for det meste oppfører seg ok, og at jeg sjelden har opplevd å måtte forholde meg til de fordommene folk ev. måtte ha mot overvektige. Men de gangene det har skjedd, har det vært veldig tydelig.

Enig i dette.

Jeg var forresten veldig tynn frem til tjueårene; da var det mange som var heeelt sikre på at jeg hadde anoreksi. Enkelte gikk til og med så langt som å kjøpe mat og kreve at jeg skulle spise det så de fikk se med egne øyne at joda, jeg spiser faktisk mat.

[Kate]

Jeg får ofte høre at "Jamen, SÅ syk er han vel ikke?, det er jo ikke vanlig at tiåringer er oppe om natten, så jeg skjønner ikke at du kan være sliten". "Skal han ha medisin igjen? Trenger han det da? Han ser jo så frisk ut?". "Seriøst, skal han ikke få være på på ski?". Eh nei, han kan ikke det når det er 20 - ute, for det tåler ikke lungene hans.
Og for ikke å snakke om dem som ikke skjønner at et lite stykke bløtkake er livsfarlig, og at han faktisk kan dø av det dersom han ikke får adrenalin. "Alle" har jo noen bekjente som har barn med matallergi, der de får litt vondt i magen og diare og bla bla bla. Mange skjønner faktisk ikke at det går an å ha en alvorlig form for matallergi som man faktisk KAN dø av, dersom man ikke har adrenalin tilgjengelig. De fleste forbinder liksom matallergi med magevondt og diare.

Ikke det at jeg egentlig bryr meg, men jeg blir litt forundret over hvor lite innsikt og forståelse det finnes blant enkelte.

[Perhonen]

Fordommer, som jeg blir møtt av/ble møtt av. Tja... for det første jeg er alenemor, og jeg er blond. Det gjør meg uegnet som forelder, og slik dårlig til å følge opp barna, og alt jeg gjør gjør far bedre (akkurat som om barna har hatt noe nytte av ham de siste ti årene). Dette er holdninger jeg har møtt på barneskolen der barna har gått. Tildels også ungdomskolen. Holdningene om at hvis bare far har kommet på banen er særledes vonde å takle. Også uttalelser som at "tenk at sønnen din gjør det så godt på skolen, han som har det så fælt hjemme". (Fælt= alenemor) Så hvordan jeg takler det, nei jeg tror ikke jeg takler det i det hele tatt. Jeg blir rasende.
Andre fordommer. Tjo.. jeg har vært svært overvektig, dels på grunn av lite aktivitet, feil kosthold, pluss sykdom. Og blir da (føler jeg) møtt med mistenkelige blikk hver gang jeg nærmer meg en klesbutikk. "Hva gjør du her egentlig må jeg tro.... " I alle fall er det ingen som kommer og spør om jeg ønsker hjelp, om de kan finne frem noen klær til meg osv. Nå har jeg med hjelp av omlegging av kosthold, mer aktivitet, samt medisinering gått ned i vekt igjen, og blir møtt på en helt annen måte. Bukket inn døren, bukket ut døren. Hvorfor er det slik? Takler det...nei jeg gjør egentlig ikke det. Men velger de forretningene som gir meg servise uansett hvordan jeg ser ut.
Jeg er ikke særlig god på å takle fordommer jeg...

[Mira]

Opprinnelig lagt inn av Kate, her.

Jeg får ofte høre at "Jamen, SÅ syk er han vel ikke?, det er jo ikke vanlig at tiåringer er oppe om natten, så jeg skjønner ikke at du kan være sliten". "Skal han ha medisin igjen? Trenger han det da? Han ser jo så frisk ut?". "Seriøst, skal han ikke få være på på ski?". Eh nei, han kan ikke det når det er 20 - ute, for det tåler ikke lungene hans.
Og for ikke å snakke om dem som ikke skjønner at et lite stykke bløtkake er livsfarlig, og at han faktisk kan dø av det dersom han ikke får adrenalin. "Alle" har jo noen bekjente som har barn med matallergi, der de får litt vondt i magen og diare og bla bla bla. Mange skjønner faktisk ikke at det går an å ha en alvorlig form for matallergi som man faktisk KAN dø av, dersom man ikke har adrenalin tilgjengelig. De fleste forbinder liksom matallergi med magevondt og diare.

Ikke det at jeg egentlig bryr meg, men jeg blir litt forundret over hvor lite innsikt og forståelse det finnes blant enkelte.

Jeg har også møtt en god del folk som ikke tar allergiene til storesøster på alvor.
Hun er ikke så allergisk at hun kan dø, men hun blir alikevell veldig dårlig!

På SFO før jul hadde gitt henne risengrynsgrøt. (Hun har melkeallergi!)
Når jeg spurte hvorfor fikk jeg bare et kort svar om at hun måtte jo få smake på ordentlig grøt, å det hadde jo gått helt fint med henne!

Den kvalden ble hun dårlig og måtte være hjemme fra skolen i en uke!
Spydde som bare det, elveblest og masse kløe.
Når hun kom tilbake på skolen slet jeg med å få de til å ta det alvorlig, for om hun ikke ble så dårlig at hun trengte adrenalin så ble hun vell ikke så dårlig!

[Maki]

Jeg er blond, overvektig og hjemmeværende uten verken utdannelse eller karriere.

Når man er blond på utsiden er man blånn på innsiden.

Når man er overvektig er man domm.

Jeg er hjemme med lite barn igjen, så nå har jeg "unnskyldning" for å være "bare hjemme".

Min mann jobber i Nordsjøen, tjener grovt og forlanger at jeg skal være hjemme og stelle barn og hus. Ja, for jeg har jo ikke valgt dette selv.

Ja, og siden vi faktisk er forelsket og lykkelige etter over 22 års samliv og tre unger, har et fantaskisk familieliv som kjernefamilie og med både svigers og søsken, vi har hus og bil og hytte og båt, vi reiser og ferierer her og der og generelt lever livets glade dager, ja jeg skal love dere at janteloven eksisterer i aller høyeste grad. Man skal ikke være for glade, vellykkede og fornøyde, altså.

Hva vi gjør for å møte fordommene? Vi har lært oss å heve oss over dem, drite i det og velge bort slike "venner".

[Candy Darling]

Den eneste fordommen jeg møter, er at alle tror at jeg har tatovering.

[Ami]

Jeg tror ikke jeg møter så mye fordommer. Kanskje det at mange tror jeg er så stødig og ordentlig, siden jeg snakker vestlandsdialekt.
Og at jeg liker fisk, av samme grunn.

[zeppelin]

Dette var jo en interessant tråd.

Kommer ikke på en eneste fordom jeg har blitt møtt med. Tror jeg er ganske blind og døv for slikt i grunnen. Men jeg blir fort irritert når jeg opplever at folk har fordommer mot andre, type fordommer mot religion, hudfarge osv.

[Maki]

Rart med det, hvordan alle andre vet, kjenner og har hørt om noen som har allergier og de har det ikke sånn, og du er så hysterisk...

Mellomste her har Diabetes, og vi er jo overhysteriske mener noen, siden vi alltid må vite hva hun spiste og hvor mye (jo, vi må vite, for hun MÅ ha insulin til nærmest hver smitt og smule hun får i seg). "Det kan da ikke være så farlig, hun fikk jo bare en kjekse" eller "disse hvetebollene er uten sukker", eller "eple er jo såå sunt. At folk ikke vet noe om sykdommen eller de forskjellige virkningene av ulike mat/drikke er helt greit, men det er ikke greit når noen kaller oss hysteriske når vi har/prøver å forklare dem hvorfor og hvordan ting henger sammen.

[Lenam]

Jeg er en "svensk" nordlenning. You do the math!

[Enhjørning]

Ja visst. Så har vi jo fordommene mot meg som langtidssykemeldt.
Jeg bare går hjemme og koser meg på statens regning, jeg.
Surrer som en anna pensjonist, i følge min svigerinne.
For syk er jeg jo ikke, man ser meg jo både på pub, på festival, på scenen og på hesteryggen.
Høvelig, ikke sant?

De fordommene har jeg gitt opp å kjempe mot, der er det bare reine ord for pengene som gjelder, er jeg redd.

[Hilda]

Ja hva er det med folk som bagatelliserer allergier? Hallo da.
Jeg er allergist mot paprika å chilli. Jeg døøør jo ikke, ikke kreves det medesiner eller noe sånt. Men jeg blir dårlig, hovner opp i munnen, får utslett å hodepine, ille nåkk for meg.
Om jeg piller paprika fra noe, eller bestiller uten chilli, så ser folk litt sånn rart på meg. Standar sammtale er da
jeg sier jeg ikke tåler.
" Tåler eller liker du bare ikke, det er jo mange som sier de ikke tåler for å slippe?"
Nei, jeg er allergisk ikke 5 år. "Hva? mot paprika? Det har jeg aldri hørt om, for no tull. Men kan du ikke bare spise litt da?"
Nei, ikke tåler jeg chilli heller.
"Ikke chilli heller? Aldri hørt om at noen er allergisk mot det da, hva gjør du da med sterk mat?"
Ehhm, ikke spiser

Da jeg var liten tålet jeg ikke ketchup heller, kan enda ikke spise en del tomapurremat uten å få reaksjon, dette er også vanskelig for de fleste å godta, og de fleste tror jeg finner på dette.

[lillemy01]

hadde en fin en her: Hei neimen har du barn?
Ja han 6 uker .

Å hvordan er det å være alene mor?

Tja jeg vet ikke det går sikkert bra det. Men altså egentlig vet jeg ikke har aldri vert alene mor jeg.

Å men du er jo alene med sønnen din!

Nei jeg er gift og har vert det de siste fem årene

[Pepper Lemon]

Jeg møter en del fordommer mot min utdannelse. Mange får liksom piggene ut og får veldig stort behov for å poengtere at de selv kunne valgt samme studium fordi de hadde så gode karakterer på vgs, men valgte det bort fordi de heller fulgte edlere drømmer, eller at de kjenner en som var kjempedårlig på skolen som klarte seg med glans gjennom studiet. Jah. Jeg gjør vel ikke så mye for å møte fordommene, jeg vet liksom ikke helt hva det skulle vært.

[Barbarella]

Jeg er feit, av asiatisk opprinnelse, bifil, giftet meg på 18-års dagen min, var trebarnsmor da jeg fylte 24 år, sliter psykisk og skal nå, i en alder av 27 år gjøre ferdig videregående. Det aner meg at folk tenker sitt om meg, ja.
Hva jeg gjør? Næsj, driter vel bare i det da.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Barbarella, her.

Jeg er feit, av asiatisk opprinnelse, bifil, giftet meg på 18-års dagen min, var trebarnsmor da jeg fylte 24 år, sliter psykisk og skal nå, i en alder av 27 år gjøre ferdig videregående. Det aner meg at folk tenker sitt om meg, ja.
Hva jeg gjør? Næsj, driter vel bare i det da.

Er du fremdeles gift? :sporer fullstendig av:

[Barbarella]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Er du fremdeles gift? :sporer fullstendig av:

Ja.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Barbarella, her.

Ja.

I følge menge fordommer burde du selvsagt vært skilt 3 ganger. Minst.

[Imma]

Jeg møter en del fordommer i fht det yrket jeg er på vei inn i. I fht gudstro. Ifht til å studere, jobbe og ha småbarn samtidig. Men jeg synes de fleste er fornøyelige og forteller meg en del om personen som besitter disse fordommene, som igjen trigger mine egne fordommer.