Lillemor har blitt vegetarianer, og jeg trenger hjelp med å finne gode alternativer

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Det er forresten veldig mange av veggisene "mine" som også har dreads og tatoveringer. Ja, og piercinger. Er det det dere er redd for skal skje?

Fordi om man er nokså streng i matveien så er man ikke fiseborgelig menneske som tror at folk som er vegetarianere eller gothere eller har tattiser er "farlige" eller "rare". Jeg har nok venner i de fleste leire av befolkningen til å vite bedre enn det. Det er ikke det det handler om.

[Irma]

Jeg satt og lurte på noe av det samme som glitter. Hadde tenkt til å spørre om det er slik at man prinsipielt er i mot vegetarkosthold når det er slik at man reagerer sterkt på at andre vurderer å la et barn spise vegetarisk.

Jeg for min del ville nok ikke tilrettelagt så veldig mye i første omgang, men servert normalt kosthold kanskje med litt ekstra bønner, linser og egg i noen måneder. Dette er jo ting mange ikke-vegatrianere spiser også.

[Tallulah]

Men da mener dere altså at det har en voldsom konsekvens å spise vegetarmat kontra kjøtt. Jeg mener det ikke har det. Det er heller ikke barnet som får ansvaret for å sette sammen et godt og variert kosthold, det ansvaret tar Siljemoren.

[Maverick]

Nå er dere bare humørløse. Jeg kan vel få være useriøs når dere trekker inn matfargepreferanse basert på politisk overbevisning og julenisser. Poenget mitt er at det virker som om dere mener at vegetarianisme er et livsvalg på lik linje med religion eller kjønnsskifte. Det er ikke det.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Nå er dere bare humørløse. Jeg kan vel få være useriøs når dere trekker inn matfargepreferanse basert på politisk overbevisning og julenisser. Poenget mitt er at det virker som om dere mener at vegetarianisme er et livsvalg på lik linje med religion eller kjønnsskifte. Det er ikke det.

Å være en kunnskapsrik, reflektert og engasjert vegetarianer er flott og ikke minst sundt både for personen selv og resten av verden.
Å kutte ut å spise kjøtt og fisk fordi vi må drepe dyra er ikke riktig så sundt.
Jeg er litt forbløffet over hvor enkeltpenkelt flere(mange? de fleste?) her får det til å framstå å være 4,5 år å spise vegetar. De jeg kjenner som er vegitarianere tar på langt nær så enkelt på det. Det er ikke bare å bytte ut grillpølsene med soyapølser og spise linser....

[Nessie]

Men det er jo ikke nødvendigvis snakk om den store omlegging enda vel? Dette kan jo gå over neste uke for alt en vet?

[Nessie]

Jeg gidder ikke ha mat som så voldsomt tema for mine barn jeg.
Kanskje ville jeg hatt det om de feks ikke la på seg og hadde lite energi. Men så lenge de vokser greit så orker jeg ikke stresse veldig. I perioder spiser de mye, andre perioder minimalt.

Selv om de ikke spiser alle grønnsaker NÅ, så tror jeg det kan være en grei sjanse for at de kan komme til å gjøre det senere likevel.

[Mani]

Tydeligvis er mat et engasjerende tema om ikke annet.

[Tallulah]

De aller fleste vegerarianere jeg vêr om er det av "synd på dyrene"-grunnen. Selv de som spiser fisk, de er det av en eller annen grunn ikke så synd på.

Glitterbarnet sluttet å spise fisk i en lang periode (typ ett år eller noe slikt) etter at han fikk en makrell på kroken. Han friket helt ut og nektet plent å spise fisk. Vi lot være å gå i detalj om hvor annet kjøtt kommer i fra for da kunne vi glætt fått samme reaksjon der. Nå spiser han fisk igjen ( dvs. fiskepinner og sei), men vi avventer ny fisketur.

[kalufs]

Jeg var endel eldre enn jenta di når jeg bestemte meg for å slutte å spise kjøtt og fisk, men dette hadde jeg tenkt på i mange år og jeg har derfor ingen problemer å forestille meg at et barn på 4,5 år kan være overbeviset om et slik valg.
Hele vår familie med barn på 2,5 og 4,5 år lever vegetarisk og jeg har alltid sagt at barnen skal få ta egne avgjørenden om de vil spise kjøtt eller ikke når de begynner å få tanker og meninger om det.
Det høres grusomt ut å tvinge noen i kjøtt som er så overbevisst.

Jeg ser ikke noe problem i å leve vegetarisk. Vi er en frisk familie. Man må passe på proteinene ja, men du sier at dere spiser mye bønner og linser. Det gir bra med protein. Du kan kjøpe slike ferdige vegetarretter av soya eller quorn (en slags sopp) som gjør det lettvindt for deg å sikre deg at hun får i seg nok protein. Du finner mange forskjellige produkter i Sverige, litt mindre i Norge, på helsekostbutikker, store ICA/Ultra/Meny eller Smart Club.

B vitamin/Omega og jern er det man oftes får mangel på som veggis. Greit å ta Omega 3 tilskudd om det er ok for jenta. Vi spiser ikke det pga ursprunget. Jerntilskudd skal man vel ikke spise uten å ha pratet med lege men hold et øye med henne om hun virker bli litt slapp/trettere en vanlig.

[apan]

Det er da ikke sånn at vi som mener at barnet ikke skal bestemme dette, mener at barnet skal tvinges i fisk eller kjøtt. Jeg har aldri tvunget i barnet mitt noe som helst, vi oppfordrer til å smake på alt, men i perioder har han ikke smakt på alt, da har vi ikke tatt noen kamp på det. Nå er han blitt så stor at han synes det er greit nok å smake på det meste, men det kan fremdeles være enkelte ting han nekter. Det er greit nok.

Det jeg reagerer på her, er at moren ganske enkelt slår fast at datteren er blitt vegetarianer (ref tittelen på tråden) og at hun må tilrettelegge for det. Dette bestemmer ikke datteren selv. Dette vet hun ikke konsekvensene av, og hun kan ikke selv vurdere hvordan hun skal løse det. Nå avhenger det selvsagt litt av hvordan dette kommuniseres til barnet, og sånn sett høres det ut som om HI er på en mer moderat linje enn mange andre i tråden som åpent konstaterer at de lett hadde akseptert en på 4.5 som en reflektert og overbevist vegetarianer.

Jeg hadde forøvrig fortsatt å tilby fisk og kjøtt, sagt at jeg forventet at hun smakte, men ikke gjort noe større nummer ut av det i en periode. Latt henne spise av tilbehøret, ikke lagd noe ekstra, ikke dillet noe rundt dette. Det er mange barn som har en periode hvor de foretrekker deler av middagen, og de får vel helst i seg det de trenger på sikt uansett.

[Hasselnøtt]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Det jeg reagerer på her, er at moren ganske enkelt slår fast at datteren er blitt vegetarianer (ref tittelen på tråden) og at hun må tilrettelegge for det.

Når det er sagt så kan det jo godt være at HI brukte denne tittelen for å kjapt poengtere hva som var sakens kjerne, uten at hun mente det bokstavelig. Jeg kunne selv godt brukt et slik grep.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Når det er sagt så kan det jo godt være at HI brukte denne tittelen for å kjapt poengtere hva som var sakens kjerne, uten at hun mente det bokstavelig. Jeg kunne selv godt brukt et slik grep.

Jada, det kommer bare ikke helt frem i tråden om HI nå ser på datteren som vegetarianer eller hva. Uansett virker det som om mange andre i tråden glatt hadde sett på barna sine som vegetarianere i samme situasjon. Jeg tror ikke nødvendigvis man er så uenig i hvordan dette skal løses, det er vel mer akseptansen av en kostholdsideologi hos en på 4.5 som er gjenstand for diskusjon.

[turi]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Når det er sagt så kan det jo godt være at HI brukte denne tittelen for å kjapt poengtere hva som var sakens kjerne, uten at hun mente det bokstavelig. Jeg kunne selv godt brukt et slik grep.

Jeg også!! Også er det noe helt annet å si det til en annen voksen, enn å si det til sin egen unge.

Jeg hadde bare tatt det som en periode hvor familien fikk i seg godt med grønnsaker, nesten regnet med at det gikk over, og ikke hatt noe spesiel fokus, overfor barna, på det. På mine barn hadde det ikke funket med annet enn "jaja, ikke noe kjøtt på deg idag".

[siljemoren]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Når det er sagt så kan det jo godt være at HI brukte denne tittelen for å kjapt poengtere hva som var sakens kjerne, uten at hun mente det bokstavelig. Jeg kunne selv godt brukt et slik grep.

Du sier det jeg mener. Bruk av ordet vegetarianer passer på en måte bedre en at barne nekter og spise kjøtt og fisk, fordi barnet gjør det ut i fra en annen tankegang en "jeg liker ikke". Hun har jo mangen av de samme argumenten som en voksen som ikke spiser kjøtt eller fisk.

Og jeg vil også si at jeg har aldri omtalt henne til ander som vegetarianer eller forklart at hun er det på noe måte.

[Trulte]

Hos oss har det ingen hensikt i å tvinge Tassen i å spise noe han ikke vil. Men vi prøver å lokke ham til å smake. Men dette har med å "ikke like", og ikke det å ikke spise kjøtt.

Selv er jeg veggis pga jeg synes det å spise dyr er å spise lik. Rart nok har jeg ikke den tankegangen når det gjelder fiskeboller og reker .
Men jeg gjør hva jeg kan for å ikke overføre min redsel for likspising til ungene. Jeg serverer hamburgere og kjøttboller, og jeg har "urtbørjare" og falafel som er lik i forkledning. I lasagne har jeg feks bønner på den ene siden og kjøttdeig på den andre. Pizza er også likt og lett å dele.
Å bruke bønner som jeg ville brukt kjøttdeig er genialt. Jeg bruker mest kidneybønner og kikerter.

Jeg ville ikke akkurat tilrettelagt kostholdet kun for henne. Men jeg ville hatt vegetariske dager for hele familien, og andre dager med kjøtt. Hvis hun da ikke vil spise, så får hun spise tilbehøret da akkurat de dagene. Hun er jo veldig ung, så jeg tenker fase.

[hildeje]

nå har jeg lest hele tråden her å enda tenker jeg bare at 4 år.. nei..

[Katta]

Denne var vanskelig. På den ene siden skal man respektere barna sine, på den andre siden skal man ikke la enhver ide/overbevisning hos førskolebarn føre til omlegging av kostholdet og særbehandling. Et barn på 4,5 år er åpenbart for lite til å ha full oversikt over kostholdet og å ta slike avgjørelser for seg selv. Og et barn på 4,5 år kan ofte synes det er helt greit å skaffe seg selv særbehandling ved matbordet. Min gutt, nå 6 år, hadde en periode i den alderen der hvor jeg kommuniserte med magen hans. "Magen min sier at jeg ikke tåler grønnsaker". Selvfølgelig bare tull, men han var like overbevist om dette som han kunne vært om å ikke spise kjøtt fordi han syntes synd på dyra. Skal man vurdere førskolebarns overbevisninger som noe man skal respektere og føye når de minner om de voksnes måte å argumentere på mens man avfeier en mer barnslig overbevisning som feil? Eller skal man føye begge deler? Jeg mener som Esme at all den tid dette barnet er bare 4,5 år, er det vi har med å gjøre et barn som nekter å spise enkelte bestanddeler i kostholdet. Hvilken argumentasjon som blir brukt er i så måte ikke det viktige, overbevisningen kan være like sterk enten det dreier seg om noe som også kunne kommet fra en voksen eller det er noe som oppfattes som fri fantasi.

Hvordan bør man forholde seg til barn som ikke vil ha noen typer mat av en eller annen grunn (annet enn "liker ikke")? Tvinge til å smake ved alle måltider? Akkurat her kan vel det være litt risikabelt. Sette frem vanlig mat og godta at hun kun velger grønnsakene og håpe på at det går over etterhvert? Sette seg inn i et vegetarkosthold (eller annet kosthold etter ønske) og sørge for at hun får et fullverdig vegetarkosthold? Legger man i såfall om for hele familien eller bare for det aktuelle barnet?

Jeg tror ikke jeg hadde tvunget barnet. Men jeg hadde ikke sett på barnet mitt som vegetarianer av overbevisning, altså hadde jeg unnlatt å fortelle om alle andre produkter vegetarianere normalt ikke spiser på grunn av at det er laget av dyr i bunn og grunn. Så hadde jeg lagt opp et kosthold for alle hvor det noen dager var mat med kjøtt og fisk og hvor barnet fikk tilbud på linje med de andre, ingen særbehandling, ikke noe bråk av å forsyne seg med poteter og gulrøtter. Og enkelte dager rene vegetarretter til hele familien, mye er jo både godt, sunt og spennende. Hvis dette fortsatt var et tema etter å ha gitt det minst mulig oppmerksomhet en lengre periode, hadde jeg vurdert om kostholdet var bra nok. Og om hun fremdeles var vegetarianer i en alder av 7-8 år skulle jeg vurdert å tenke på henne som vegetarianer.

[Chanett]

Min 12-åring er selverklært kjøtt- og fiksespiser. Hadde han fått bestemme hadde hans måltider bestått av fisk, store biffer/kjøttstykker, pølser, hamburgere etc og ingenting annet. Dette har pågått i mange år. Han fikk nemlig vite av en kamerat at proteiner bygger muskler og min sønn skal bli proffspiller for Arsenal og det trenger man muskler til. Burde jeg la ham få leve livet som fiske/kjøttspiser+

[Tjorven]

Jeg kommer sent inn i diskusjonen nå, men kan meddele at jeg har en 5-åring som har ansvar for eget kosthold. I hvert fall i stor grad. Grunnen til dette at hun lenge spiste ingenting. Det lille hun spiste var sunt, men det var fryktelig lite. Hun ble svært tynn og vokste ikke tilfredsstillende. Som 3,5-åring ble hun testet, men hun manglet ingen næringsstoffer eller lignende. Vi fikk beskjed om å ha is i magen. Når vi sluttet å krangle om mat, så begynte hun å spise. Vi forklarer og forklarer om hva slags mat kroppen trenger, og dette er argumentasjon som går inn og kostholdet hennes blir bedre og bedre. Hun er fremdeles liten for alderen, men slett ikke like skranten.

Poenget mitt er at det finnes barn som slett ikke kan tvinges til å spise. Da lar de heller være. Men ved å respektere henne for dette hører hun nå på vår argumentasjon, og vi kan forlange ting som "to biter kylling før du får mer mais". Tidligere vil dette bare medført at hun verken spiste kylling eller mais.

Basert på de erfaringene vi har gjort med snuppa, så lar vi knerten også bestemme en del. Han lever på selvpålagt fedon-diett. Han får tilbud om både grønnsaker, pasta, poteter, saus og/eller frukt til hvert eneste måltid, men vi tvinger det ikke i ham. Vi er redd for at krangelen bare medfører at kostholdet blir enda mer usunt. Knerten er en muskelbunt og helt normalstor.