NAV - Trygd - det hardner til for oss kronikere

[Fluke]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Det blir nok bra bare du er takknemlig nok.

Helt ærlig. Jeg reagerer på det samme. Diskusjonen gir en ekkel bismak og redefinerer FP litt for meg.

Dette signerer jeg.

Jeg har fått betalt utdanning via attføring og er veldig takknemlig for det, men jeg har ingen planer om å stå med lua i hånda og blikket i bakken og være takknemlig ovenfor alle skattebetalere som har vært med å sponse meg. Jeg er glad for at ordningen fins, jeg er glad for at jeg fikk denne muligheten da helsa røyk. Jeg er takknemlig for at jeg har fått dette, men makter altså ikke å gå i ydmyk gange foran alle skattebetalere jeg treffer, da det umulig kan være helsebringende å alltid gå med lut nakke.


Jeg syns SF bør ta på seg rådgiverrolle for folk som har 15 - 20 % restarbeidsevne og hjelpe dem å finne ut hva de kan gjøre, og også hjelpe dem å finne disse jobbene. Det hadde vært strålende om jobber og folk hadde funnet hverandre, for det er mange som ønsker seg så små stillinger og jeg ser her at flere påstår at disse jobbene fins.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Fluke, her.

Dette signerer jeg.

Jeg har fått betalt utdanning via attføring og er veldig takknemlig for det, men jeg har ingen planer om å stå med lua i hånda og blikket i bakken og være takknemlig ovenfor alle skattebetalere som har vært med å sponse meg. Jeg er glad for at ordningen fins, jeg er glad for at jeg fikk denne muligheten da helsa røyk. Jeg er takknemlig for at jeg har fått dette, men makter altså ikke å gå i ydmyk gange foran alle skattebetalere jeg treffer, da det umulig kan være helsebringende å alltid gå med lut nakke.


Jeg syns SF bør ta på seg rådgiverrolle for folk som har 15 - 20 % restarbeidsevne og hjelpe dem å finne ut hva de kan gjøre, og også hjelpe dem å finne disse jobbene. Det hadde vært strålende om jobber og folk hadde funnet hverandre, for det er mange som ønsker seg så små stillinger og jeg ser her at flere påstår at disse jobbene fins.

Dette blir litt barnslig. Det er vel ingen her, ikke SF heller, som sier at noen som helst skal stå med lua i hånda og blikket i bakken ovenfor alle skattebetalere. Ellers er Kattas siste innlegg vel verdt å lese nøye.

Hannah - det at du med din sykdom ikke føler at du kan stille som ringevikar betyr ikke at ikke mange, mange andre faktisk fint kan jobbe som ringevikar.

Dessuten kan man ringe etter en vikar feks to dager før også - det er ikke automatikk i å ringe syv på morgenen. Man er heller ikke pliktig å si ja om man kjenner at det ikke går den dagen.

Dersom man vet at man kan jobbe to timer per dag isteden så er det feks mulig å jobbe som følgevenn. Det er vel omtrent 15 % stilling eller noe sånt - og superviktig og verdsatt.

[Hannah]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Hannah - det at du med din sykdom ikke føler at du kan stille som ringevikar betyr ikke at ikke mange, mange andre faktisk fint kan jobbe som ringevikar.

Dessuten kan man ringe etter en vikar feks to dager før også - det er ikke automatikk i å ringe syv på morgenen. Man er heller ikke pliktig å si ja om man kjenner at det ikke går den dagen.

Dersom man vet at man kan jobbe to timer per dag isteden så er det feks mulig å jobbe som følgevenn. Det er vel omtrent 15 % stilling eller noe sånt - og superviktig og verdsatt.

Joda, klart, de ringer ikke alltid samme morgen, og da går det greiere. Problemet når man er ringevikar, er at man gjerne føler man må si ja uansett når de ringer. Sier du nei mange nok ganger, så slutter de jo å ringe.
Og ja, jeg har faktisk jobbet som ringevikar en god stund, bare for å få lov til å være i arbeid.
Du uttaler deg så bastant, og det er det jeg reagerer på.

Andre jobber, som følgesvenn som du nevner, eller sånn som gajamor nevner over her, tror jeg ville fungere mye bedre for veldig mange.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg for min del har en sterk mistanke om at jeg hadde vært langt mindre irritert om jeg så spor av takknemlighet en gang iblant fra de som får tildelt feks en fin utdannelse fra nav som andre må betale og skaffe seg på egenhånd.

Med AAP-ordningen ble det gjort veldig mye vanskeligere å få betalt utdanning altså. Spesielt om man er under 26, da får man strengt tatt ikke dekket utdannelsen med mindre app er eneste mulighet for utdannelse (i praksis må man enten være så syk at man ikke kan overleve med kun støtte fra lånekassen (f.eks. om man ikke kan være fulltidsstudent pga. sykdom og ikke kan jobbe ved siden av) eller man må ha brukt opp retten til støtte fra lånekassen på en annen utdannelse man ikke kan bruke og er uten mulighet til å finne høvelig arbeid uten utdannelse). Hvor strengt dette blir praktisert varierer nok fra saksbehandler til saksbehandler, men sånn er lovverket i hvert fall.

Poenget mitt var jo ikke at alle skal være ringevikarer. Det var bare et eksempel fordi en eller annen oppi lia her mente at det ikke går an å jobbe små stillinger som har noen verdi. Ringevikar er en sånn stilling, følgevenn en annen, man kan vaske et bittelite kontor en gang i uken, man kan lime konvolutter en dag i måneden eller man kan kjøre ut mathandling for eldre. Man kan være it-konsulent eller man kan gjøre noe annet. Det er en del der ute hvor man ikke er avhengig av fast arbeidstid eller stillingsstørrelse - var kun det jeg ville ha frem.

[Hannah]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Poenget mitt var jo ikke at alle skal være ringevikarer. Det var bare et eksempel fordi en eller annen oppi lia her mente at det ikke går an å jobbe små stillinger som har noen verdi. Ringevikar er en sånn stilling, følgevenn en annen, man kan vaske et bittelite kontor en gang i uken, man kan lime konvolutter en dag i måneden eller man kan kjøre ut mathandling for eldre. Man kan være it-konsulent eller man kan gjøre noe annet. Det er en del der ute hvor man ikke er avhengig av fast arbeidstid eller stillingsstørrelse - var kun det jeg ville ha frem.

Jaudå, jeg er med på den altså, og jeg er enig med deg. Veldig veldig mange kan absolutt jobbe litt, man må bare finne den riktige jobben for hver enkelt.

Jeg forstod det som at du mente at hvem som helst som er uføretrygdet kan være ringevikar, vaskehjelp, kjøre ut matvarer osv. Sånn er det jo ikke. Man må finne riktig jobb også, for at man skal kunne utnytte restarbeidsevnen sin.

Noen kan være vaskehjelp - feks om man sliter med angst. Andre kan være ringevikar til tross for leddgikt - de dagene leddene virker noenlunde. Så er det atter andre som kan gjøre andre oppgaver.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg for min del har en sterk mistanke om at jeg hadde vært langt mindre irritert om jeg så spor av takknemlighet en gang iblant fra de som får tildelt feks en fin utdannelse fra nav som andre må betale og skaffe seg på egenhånd.

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Er enig med mye av det SF skriver her, (men får ikke grønnprikke) jeg savner også ørlite grann takknemlighet i forhold til alt man faktisk får fra staten

Hvorfor skal akkurat uføretrygdede vise takknemlighet? Hvorfor skal ikke alle vi som på et eller annet vis tross alt bor i dette samfunnet og nyter godt av alle godene, vise takknemlighet? Hva med dere som har tatt en lang utdannelse - betalt av staten. Den er ikke gratis, vet dere. Er dere takknemlige i forhold til dama i kassa på Rimi som ikke har tatt utdannelse etter ungdomsskolen?

Skal vi alle være ekstremt takknemlige i forhold til Olav Thon som betalte mer i skatt i fjor enn de fleste av oss kommer til å tjene gjennom et langt liv?

[vixen]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Hvorfor skal akkurat uføretrygdede vise takknemlighet? Hvorfor skal ikke alle vi som på et eller annet vis tross alt bor i dette samfunnet og nyter godt av alle godene, vise takknemlighet? Hva med dere som har tatt en lang utdannelse - betalt av staten.

Staten sponser jo ikke utdanning på folk for å være snill, men for at det lønner seg.

Nå snakker jeg jo bare for meg selv, men jeg er ofte takknemlig for at jeg lever i den velferdsstaten jeg gjør jeg. Kanskje spes under graviditet, permisjon o.l. for da blir det så ekstremt tydelig. Jeg betaler også på mitt studielån på over 300 000 med glede. Ok, ikke akkurat med glede, men greit iallefall. Jeg synes ikke at man skal stå med lua i hånda på en underlegen måte og være takknemlig, men det er en mellomting mellom det og det å tenke "det skulle jammen meg bare mangle".

Signerer ellers Katta lenger opp her. Det er veldig vanskelig å diskutere trygdeordninger uten at folk føler seg tråkket på tærne. Det eneste som er sikkert er at det kommer til å bli endringer. Rett og slett for at det kommer til å bli tvingende nødvendig i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Forhåpentligvis vil vi da også kunne se endringer i arbeidsmarkedet som gjør at det er mer åpent for folk som har en del begrensinger enn det er idag. Forskjellene mellom folk vil nok øke også som et resultat av dette. Forhåpentligvis vil vi klare å holde kvaliteten oppe på de viktigste ordningene som sykepenger og uføretrygd.

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av Fluke, her.

Jeg syns SF bør ta på seg rådgiverrolle for folk som har 15 - 20 % restarbeidsevne og hjelpe dem å finne ut hva de kan gjøre, og også hjelpe dem å finne disse jobbene. Det hadde vært strålende om jobber og folk hadde funnet hverandre, for det er mange som ønsker seg så små stillinger og jeg ser her at flere påstår at disse jobbene fins.

Hva mener du med "påstår at disse jobbene fins"? Det ligger massevis av småjobber på deltidsjobb.no, nav.no, eller hvis du ringer kommunen og spør om de trenger ringevikarer i skoler, barnehager eller helsevesenet så hopper de høyt av glede.

Gå på craigslist.no, jobber, lionbridge internet assessor. Det er en dønn seriøs arbeidsgiver, du kan jobbe hjemmefra nøyaktig når det passer deg, og så lite eller mye som du orker. Jeg har testet den, og fått utbetalt flere ti tusen kr. Timelønna er omkring 130 kr, og jeg syns det var møkkakjedelig i lengden. Men veldig greit å tilpasse en varierende restarbeidsevne på ca 20%

Hvis du kan et språk flytende, så er det flere steder man kan få jobb som oversetter eller korrekturleser. Selvsagt ikke like godt betalt som det fagfolkene får, men du kan ta på deg oppdrag når du er i form til å jobbe, og takke nei til de du ikke orker å ta. Isotranslations.com/tranwise er en, odesk.com er en annen.

Kan du skrive? Skriv en blogg og legg inn annonser, eller selg artikler.
Kan du tegne eller fotografere? Selg bilder på nettet.
Kan du sy eller lage smykker? Selg dem på epla.no eller finn.

En jobb er ikke noe du kan kjøpe på butikken. Du må faktisk ut og leite aktivt selv. Men begynner du først å leite, så ser du hvor store muligheter som fins for en som kan jobbe noen få timer i uka. Det er mye verre å finne seg fulltidsjobber via slike kanaler.

Det største problemet ligger i navsystemets manglende aksept for "næringsdrivende". Men folks holdning til at en jobb er noe man får av en arbeidsgiver, det er et ganske høyt hinder det også.

Mer på bloggen min, hvis du faktisk er interessert alle mulighetene som finnes og ikke bare mente det som nedrakking av SF.

[Fluke]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Mer på bloggen min, hvis du faktisk er interessert alle mulighetene som finnes og ikke bare mente det som nedrakking av SF.

Det var ikke ment som nedrakking av SF, nei. Men jeg har selv vært på leit etter minijobb og ikke funnet noe som fuker ut ifra mitt handicap, og jeg antar at det er fler enn meg som sitter med ingen utdanning og handicap som gjør at de ikke finner noe å gjøre. (Jeg valgte å jobbe frivillig for bymisjonen for ikke å gå på veggen mens jeg ventet på utredning av handicap, for der var det plass til, og behov for, folk som meg. Men man kan ikke forvente at alle kan gjøre det samme.)

Jeg ser at det er forskjell på privat og offentlig næringsliv når det kommer til sykefravær og uføre. Jeg jobber i privat næringsliv nå, på en plass med veldig lavt sykefravær, men observerer at det i offentlig sektor er helt andre tall. Hva dette skyldes skal jeg ikke begi meg ut på å spekulere i her, men det er absolutt en diskusjon som er verdt å ta.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Det største problemet ligger i navsystemets manglende aksept for "næringsdrivende". Men folks holdning til at en jobb er noe man får av en arbeidsgiver, det er et ganske høyt hinder det også.

Det er jeg enig i. Det ville ikke løst problemet for alle, men for en del.

Når det gjelder "klaging på NAV" så blir det kanskje litt unyansert. Det er lettere å fortelle om saksbehandleren som en gang i tiden påstod at jeg ikke skulle ha fødselspenger fordi jeg ikke hadde vært gravid i alle 10 månedene jeg måtte ha jobbet i minst 6 måneder av, enn å fortelle om den forståelsen jeg møtte da jeg satt der med helseplager og ikke hadde kontroll over egen gråt.

Min "kritikk" av NAV nå, går for egen del på nettopp det du nevner. NAV funket godt da jeg ikke kunne gjøre noe. Det er nå, som jeg merker at jeg kan gjøre noe og at jeg heldigvis er i ferd med å gjenvinne arbeidsførheten min, at jeg opplever at NAV ikke er helt oppdatert på f.eks. jobber som du nevner. Altså hvordan man skal gradere, kombinere og gjøre det riktig. For det må man jo når man f.eks. har 10% arbeidsførhet og fortsatt trenger NAV i ryggen. Det er kjipt å ville prøve, men være redd for å trå feil. Jeg er fortsatt yrkesufør i forhold til jobben min, og dermed er det jo viktig å utforske andre muligheter.

Min "kritikk" kommer utifra et ønske om å gjøre det jeg klarer. Og siden jeg ser at jeg, som ellers kanskje ville ha vært passiv i påvente av mer arbeidsførhet, faktisk kan gjøre noe på denne måten er det naturlig å tenke at det kanskje også er noe å hente i forhold til andre i den gruppen man nå mener er for stor.

La oss si at min store lidenskap var å strikke. Etter "gammel modell" ville jeg da kanskje ha strikket plagg etter plagg mens jeg var for syk til å jobbe. Tenk om NAV og jeg da heller sammen kunne finne ut at jeg skulle åpne nettbutikk og selge noe av det jeg strikket. Jeg ville vært veldig gira på den idéen. Jeg ville sannsynligvis ha gjort mye av forarbeidet selv. Men jeg hadde trengt et NAV som så mulighetene, hadde klarere retningslinjer slik at jeg visste hvilke regler som gjelder og som ville vært villig til å inkludere det prosjektet i en aktivitetsplan. Så kunne jeg f.eks. ha gjort det i 6 måneder der jeg fikk 30% inntekt fra strikkingen min og 70% av NAV dersom meldekortene viste den fordelingen. Istedet for å sitte hjemme og strikke mens NAV betalte meg 100%.

Det er her jeg mener vi har mye å hente. Så lenge vi definerer arbeid som timesbetalt arbeid for andre på en arbeidsplass utenfor hjemmet osv. er det mange fler som faller utenfor enn det ville være om man ser på mulighetene for at folk med helseutfordringer skaper sin egen, tilrettelagte arbeidsplass.

For meg, i min situasjon, fungerer for øvrig meldekortene godt. Det vil ikke si at de er supre for alle.

[Lykken]

Jo, men ikke i de tilfellene de burde betale for seg selv.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Jo, men ikke i de tilfellene de burde betale for seg selv.

Og den som skal vurdere hvilke tilfeller andre mennesker "burde betale for seg selv", det er ... du?

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Hvorfor skal akkurat uføretrygdede vise takknemlighet? Hvorfor skal ikke alle vi som på et eller annet vis tross alt bor i dette samfunnet og nyter godt av alle godene, vise takknemlighet? Hva med dere som har tatt en lang utdannelse - betalt av staten. Den er ikke gratis, vet dere. Er dere takknemlige i forhold til dama i kassa på Rimi som ikke har tatt utdannelse etter ungdomsskolen?

Skal vi alle være ekstremt takknemlige i forhold til Olav Thon som betalte mer i skatt i fjor enn de fleste av oss kommer til å tjene gjennom et langt liv?

Jeg er takknemlig, selv om jeg fremdeles betaler tilbake på den lange utdannelsen min. Noe dama på Rimi sikkert slipper. Vi sitter nok igjen med samme nettolønn, vil jeg tro.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg er takknemlig, selv om jeg fremdeles betaler tilbake på den lange utdannelsen min.

Du tenker på studielånet, ikke sant? Det er jo din personlige utgift. Jeg tenker egentlig mer på at du burde vært takknemlig for at selve utdanningen tross alt er gratis.

Det er den ikke i for eksempel USA.

Jeg er takknemlig for at utdannelsen er gratis her i Norge, selv om jeg ikke har utdannet meg til for eksempel tannlege, som tross alt er noe av det dyreste vi har av utdanningsløp. På samme vis er jeg takknemlig for at vi har et system som fanger opp folk som havner litt på siden av arbeidslivet. De som av en eller annen grunn ikke klarer å arbeide mer. Jeg er glad for at disse menneskene ikke havner på gata med en tiggerkopp.

Selvsagt har Katta et poeng - utbetalingene til syke/uføre må ikke ta overhånd. Men har det egentlig blitt bevist at disse utgiftene er det som velter lasset? At det er de uføretrygdede som gjør at AS Norge hadde gått med dundrende underskudd, hadde det ikke vært for olja og innvandrerne?

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Du tenker på studielånet, ikke sant? Det er jo din personlige utgift. Jeg tenker egentlig mer på at du burde vært takknemlig for at selve utdanningen tross alt er gratis.

Det er den ikke i for eksempel USA.

Jeg er takknemlig for at utdannelsen er gratis her i Norge, selv om jeg ikke har utdannet meg til for eksempel tannlege, som tross alt er noe av det dyreste vi har av utdanningsløp. På samme vis er jeg takknemlig for at vi har et system som fanger opp folk som havner litt på siden av arbeidslivet. De som av en eller annen grunn ikke klarer å arbeide mer. Jeg er glad for at disse menneskene ikke havner på gata med en tiggerkopp.

Jeg er takknemlig for alt, jeg :raus: Og enda bedre; jeg kunne ikke finne på å kalle det å måtte jobbe litt for en straff (!) sutre over NAV fordi de er seine med utbetalinger osv. Ingen her har sagt at uføretrygdede/syke må stå med lua i hånden, bare reagert på utsagn som at å utnytte restarbeidskrafen er en straff, å måtte sende inn meldekort er en ekstrabelastning. (Riktignok ikke skrevet i denne tråden, men lell) Slike ting.


Jeg synes debatten i aller høyeste grad en moraldebatt, eller en holdningsdebatt, for å være mer presis.

Sol - jeg vil gjerne ha en forklaring på om det stemmer at man ved omskolering får omskolering til tilsvarende status som det yrket man forlater, jeg? Eller får man minste nødvendige for å få en jobb i det hele tatt? Og hvordan vurderer man dette?