"Cubus-barn"

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Bauche, her.

Sånn uten at det egentlig har så mye med saken å gjøre, reagerer jeg vel mest på de som til enhver tid prater om at de har så dårlig råd (og som ut fra jobb og inntekt nok har det) som kjøper barneklær "over evne" - det forstår jeg ikke.

I min oppvekst var det ofte barn av mindre bemidlede familier som var raskest ute med det nyeste innen moteklær. Jeg har en viss forståelse for det, selv om det ikke er direkte lurt.

[Charlie]

Opprinnelig lagt inn av Bauche, her.

Sånn uten at det egentlig har så mye med saken å gjøre, reagerer jeg vel mest på de som til enhver tid prater om at de har så dårlig råd (og som ut fra jobb og inntekt nok har det) som kjøper barneklær "over evne" - det forstår jeg ikke.

Enig. Og noen ganger har de objektivt sett en ganske pen bruttoinntekt

[Che]

Jeg har vært med i en et forum for hovedfagsstudenter innen ulike fagområder da jeg studerte - der var det sosiologene som mente at dette var på grensa til en opplest sannhet - at de "fattige" kjøpte dyre mobiltelefoner etc. Jeg husker jeg ble innmari provosert av dette da jeg studerte.

Oslo78, barn kan godt ønske seg noe selvom de har for eksempel dyre klær. Noe de med lite penger kanskje har, men det er aldri stuereint å foreslå solidarisk tankegang da. Solidarisk tankegang er gjerne noe som dreier seg om at de med mye penger skal la være å bruke dem, mens de med andre ressurser ikke trenger tenke på de som ikke har.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Jeg er ikke enig. :kaste brannfakkel: Jeg syns det er utrolig mye verre å sparke nedover enn oppover. Alltid. "Blæææhæææ! Dere er så fattige at dere ikke kan kjøpe dere skikkelige klær." mener jeg er mye verre enn "Å betale flere tusen kroner bare for et merke, er rett og slett idioti.". Ikke minst fordi jeg oppriktig syns at det viktige med klær og andre ting, bør være hvor nyttig og holdbar tingen er, ikke hvem som har produsert klærne/tingen.

Vi snakker om unger her. På hvilken måte er det bedre for et barn å bli mobbet for at mor kjøper dyre klær til deg enn å bli mobbet for at mor kjøper billige klær?

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Vi snakker om unger her. På hvilken måte er det bedre for et barn å bli mobbet for at mor kjøper dyre klær til deg enn å bli mobbet for at mor kjøper billige klær?

Jeg syns det er bedre å lære barn at det er dumt å kjøpe dyre merkeklær bare pga merket, enn å lære barna at de som kjøper Cubus-klær er fattigfolk. Det beste er selvsagt å la ungene gjøre sine egne erfaringer.

Selv har jeg ingen interesse av påstå til ungene at klær på noen som helst vis skaper folk. Det er så fjernt for meg, at jeg kan ikke få sagt det.

[oslo78]

Smilefjes: Jeg er nok grunnleggende uenig med deg når det gjelder bruk av penger. Jeg er nok grunnleggende uenig med de fleste i landet egentlig, så det er nok meg som er rar, ikke deg.

Bill. mrk: Har telefon fra 2003, tenker ikke å bytte den ut før den ikke virker lenger, har ikke flatskjermtv, bruker 500 kr i året på klær til meg selv (max), osv. Jeg er relativt anitmaterialistisk og mener Norge er på vei helt feil vei med et voldsomt fokus på "kjøp av lykke". Vi har et vanlig hus, en vanlig (dog 10 år gammel) bil, reiser på vanlige ferier (men i den billigere delen av skalaen), osv, så vi er ikke bohemer. Vi tror bare at kjøpekarusellen ikke er så sunn og prøver å holde igjen på de punktene det er gjennomførbart.

[Katta]

Jeg synes at dette med klær, utstyr og kjøpepress hos barn og unge like mye er et spørsmål om at det er så snevert hva som godtas som kult som at det nødvendigvis er så dyre ting. Jeg synes faktisk det bare er marginalt bedre om man MÅ ha en lue fra HM for å være in som at det pushes jakker til flere tusen kroner. Jeg skjønner at det er et problem for flere å gi barna det som "kreves" når det er dyrt, men det er et like stort problem at man må ha noe i form av ting for å få lov til å være med.

[Cuyahoga]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg synes at dette med klær, utstyr og kjøpepress hos barn og unge like mye er et spørsmål om at det er så snevert hva som godtas som kult som at det nødvendigvis er så dyre ting. Jeg synes faktisk det bare er marginalt bedre om man MÅ ha en lue fra HM for å være in som at det pushes jakker til flere tusen kroner. Jeg skjønner at det er et problem for flere å gi barna det som "kreves" når det er dyrt, men det er et like stort problem at man må ha noe i form av ting for å få lov til å være med.

Det synes jeg er et godt poeng, nettopp at det lett blir så viktig å ha de "riktige" tingene for å føle seg med, og at det som er "riktig" er så utrolig snevert. Uavhengig av prislapp.

Jeg er ikke enig med dem som tror man kan oppdra barn fra å være opptatt av merkeklær og statussymboler. Jeg tror barn og ungdom alle steder måler hverandre ut fra ytre faktorer som klær, utseende, ferdigheter og rangerer hverandre ut fra det. Det varierer nok fra sted, gruppe og klasse hva som blir vektlagt, men jeg har vanskelig for å tro at dyre klær aldri har noe å si for hvor man befinner seg i det sosiale hierarkiet.

Så er spørsmålet hvilket ansvar vi som voksne har for å dempe presset og minske ulikhetene. Jeg har ingen løsning, men tenker at man kan veksle mellom dyrt og billig, arveklær og selvlagde klær. Reparere klær som blir ødelagt. Kjøpe diskrete merkeklær og generelt bevisstgjøre barn på verdien av penger (selv om man har mye).

Om man må ha noe for å få bli med er jeg helt enig i at det er et problem. Jeg tror ikke løsningen da er å fjerne tingen, man må fikse holdningen.

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Om man må ha noe for å få bli med er jeg helt enig i at det er et problem. Jeg tror ikke løsningen da er å fjerne tingen, man må fikse holdningen.

Men hvordan fikser man holdningen til en innvandrergutt med fem søsken hvor mor handler alt på loppemarked som ser at alle rundt ham har merkeklær, dyre biler, hytter og reiser på ferier til steder han bare kan drømme om. Han blir kanskje ikke direkte mobbet, men det gjør noe med en aldri å være i nærheten av å få det alle andre har.

[Niobe]

Selvsagt ser jeg forskjellen, men jeg tror likevel ikke løsningen er at alle kjøper billig. Ei heller synes jeg sparking oppover er mer akseptabelt. Jeg synes det blir helt merkelig å diskutere "mer eller mindre akseptabel mobbing", og mener det sier vel så mye om problemet som de andre faktorene som nevnes.

[oslo78]

Presisering: Mobbing fordi man har kule, dyre klær mener jeg er så godt som ikke-eksisterende. Om 2 i klassen skulle mene dette, vil det alltid være 20 stykker som ikke mener det, og støtten til den som har dyre klær vil være stor.

Mobbing pga billige klær derimot, er som regel temmelig unison. Det er kanskje bare 2 som mobber, men de andre 20 er som regel ikke på pletten for å støtte den som blir mobbet.

Mobbing er aldri greit, det er vi enige i. Men de som har mye penger har makt til å forandre situasjonen. De har også makt til å la være å bidra til merkehysteri og avsindig pengebruk (nevner igjen limousinbruken her i distriktet. Løsningen var nettopp at ingen kom med limousin - det var ikke verre).

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Selvsagt ser jeg forskjellen, men jeg tror likevel ikke løsningen er at alle kjøper billig. Ei heller synes jeg sparking oppover er mer akseptabelt. Jeg synes det blir helt merkelig å diskutere "mer eller mindre akseptabel mobbing", og mener det sier vel så mye om problemet som de andre faktorene som nevnes.

Akkurat det ble vel tatt opp av en av "dere" som om det skulle være en like aktuell problemstilling. Det er vel ingen her som sier at ALLE må kjøpe klær på Cubus og alle klær må være ultrabillige, det man sier er at det hjelper mye om foreldre er bevisste på både bidrag til kjøpepress økonomisk og det gjelder signaler, holdninger etc.

[Blondie]

Opprinnelig lagt inn av Sonja Sockersöt, her.

Kan ikke alle bare være venner? :enkel:

Finner du koden på dette, spår jeg at du blir særdeles rik.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Og jeg har (etter ti år i skolen) ALDRI møtt mobbing / erting fordi klærne er for dyre. Absolutt aldri. Mens det motsatte skjer titt og

For noe tull. Er du den som faller utenfor og alle jentene i klassen har HM mens du kommer stolt i den nye Canada Goose-jakka mormor har kjøpt med fra USA så skal jeg love deg at du blir mobbet.

[oslo78]

Det har jeg altså aldri opplevd. Men det er selvsagt ikke bra om det skjer heller.

[Gaia]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

For noe tull. Er du den som faller utenfor og alle jentene i klassen har HM mens du kommer stolt i den nye Canada Goose-jakka mormor har kjøpt med fra USA så skal jeg love deg at du blir mobbet.

Jeg tror faktisk at Oslo78 har et poeng her, altså. Hvis man mobbes pga dyr CG-jakke, så er det neppe det eneste man mobbes for. Og det er lite sannsynlig at det er noe som trigger mobbingen. Dessuten så innebærer jo faktisk det å ha en CG-jakke at man har et reelt valg og sannsynligvis vil en forelder som fanger opp at CG-jakken er en (av mange) grunn(er) til at barnet holdes utenfor sørge for å skaffe de HM-klærne som trengs for å ikke falle utenfor på klesfronten. For de som faktisk ikke har råd til å skaffe de dyre klærne som trengs for å ikke falle utenfor, så er jo ikke det å skaffe seg "den rette" garderoben et alternativ.

Jeg tror, som flere, at det som i bunn og grunn er avgjørende for hvordan barn behandler hverandre er hvilke holdninger de møter hjemme og læres opp i.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Det kan hende, men jeg tror faktisk at jeg som rik mor kunne taklet dette bedre enn om jeg hadde dårlig råd og barnet mitt var den eneste med HM-jakke til 199 mens hele klassen kom i CG-jakke til 4000.

Jeg tror faktisk det er like ille for en rik mor at barnet blir mobbet som en fattig mor. Jeg er faktisk ganske sjokkert over at du påstår noe annet. Jeg skal også love deg at det ikke hadde hjulpet barnet med hm-jakken det spøtt å få en Canda Goose om klassen allerede hadde bestemt seg for at vedkommende var utskuddet.