"Cubus-barn"

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Skal man la være å reise på fin ferie på sommeren fordi nabobarna ikke kommer på sånn ferie og dermed kan føle seg fattige? .

Akkurat dette kjenner jeg litt på. Vi reiser ofte på ferie. Kjenner noen som aldri gjør det og har ofte fått en følelse av at ungene kanskje ikke skal snakke særlig om det. Det blir feil for meg å nekte barna mine å glede seg over dette, men javisst, det kan snakkes om på ulike måter. Jeg tror barna mine er flinke til å ikke blære seg. Men noen blir tydeligvis såre likevel.

[veobra]

Man bør ikke mobbe uansett. Poneget er vel at noen foreldre har et valg og andre ikke har dette valget. Jeg tror ikke alle foreldre er like bevisst på at alle ikke kan velge. Og at selv om de selv kan velge vil de være med å påvirke barna til dem som ikke har et valg. Jeg kjenner 3.-klassinger som måtte ha Onepiece, det måtte være det riktig merket. Da er det enkelt å kjøpe dette til barna hvis man har råd. Kanskje vil man ikke at eget barn skal føle seg anderledes? Kanakje er man ikke bevisst at man påvirker andre når man velger dyre varianter.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg sier ikke at vi skal tåle det bedre, men at jeg tror selve maktbalansen gjør at det tross alt er lettere å være den bemidlede som blir mobbet enn den ubemidlede.

Mobbing er ikke OK uansett, men hvor lista legges blir gjerne lagt av de bemidlede. Hvorvidt det legges en list i det hele tatt avhenger også litt av hva foreldre ønsker å vise fram med klærne de kjøper til barna sine.

Jeg er ikke uenig at det kan være enklere å tåle sleivspark for foreldrene, men hvem sier at barn av rike foreldre har noe mer valg enn barn av fattige foreldre? Alle barn er i stor grad et produkt av sine foreldre og må leve med de valgene (eller mangel på valg) som foreldrene tar på deres vegne, og hvis et barn føler seg mobbet fordi foreldrene bruker det som "utstillingsvindu", så er det ikke egentlig sikkert at dette barnet har noe mer valgfrihet til å endre på ting enn det barnet av den fattige voksne har.

Jeg skal ikke påstå at det er like vanlig å bli mobbet fordi man har det for fett som det å bli mobbet fordi man har det trangt, men jeg hevder virkelig at for det barnet som befinner seg i sentrum av mobbingen, så spiller det mindre rolle hvilken form mobbingen tar.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

Å la være å kjøpe ov-mye dyre ting til barna gjør man ikke (bare, ihvertfall) i solidaritet med sine barns mindre bemidlede venner og for å opprettholde et godt sosialt miljø i klassen - selv om jeg syns det er i høyeste grad viktig og relevant - men også for å gi ungene riktige forventninger om hvilket forbruksmønster de kan opprettholde når de skal forsørge seg selv. Da sparer man både seg selv,barn og barnebarn for mye.

Nå kjenner jeg voksne folk med gode lønninger som stadig bommer foreldrene for penger, forskudd på arv m.m. Jeg vet at ingen av de det gjelder fikk særlig mye "økonomisk motstand" i oppveksten av sine foreldre. De manglet aldri noe og fikk før de rakk å savne noe ( å spare til noe gjorde de vel nær aldri). Det har de aldri greid å komme ut av. Trist ( eller patetisk, you choose).

Dette (uthevet) synes jeg er veldig viktig. Jeg ser jo at det er en viss forskjell mellom bl.a. min fjortis og en del jevnaldrende i området her. Min fjortis jobber og enkelte ting må hun betale for selv (evt. mellomlegget mellom rimelige ting av grei kvalitet og mer fancy merker) mens de hun sammenligner seg med får det uten problemer. Hun driver med en fritidsaktivitet som koster litt og etter hva jeg har skjønt er hun en av de få som faktisk vet hva dette koster. Hva utstyret koster, hvor man får tak i brukt osv. Jeg har selv gjort noen tabber med penger da jeg var ungdom/ung voksen og er veldig glad for den pengekompetansen jeg ser hos fjortisen. Jeg tror at vi ved å være litt "kjipe" nå sparer henne for enormt mye trøbbel a la Luksusfellen senere.

Jeg synes også at Fnatten har veldig gode poeng om dette med valgene man har. Før, da vi ikke hadde noe valg, opplevdes det å ha et lavere forbruk helt annerledes enn nå som vi tross alt har valgmuligheter.

[oslo78]

Enig med Hattifnatten. Vi kjøper billig, men vi KAN kjøpe dyrt. Det er noe helt annet enn å ikke kunne. De som kjøper dyrt, KAN kjøpe billig. De som kjøper billig fordi de ikke har flere penger, KAN IKKE velge å kjøpe dyrt.

Jeg skjønner ikke at noen ikke ser denne forskjellen.

Og jeg har (etter ti år i skolen) ALDRI møtt mobbing / erting fordi klærne er for dyre. Absolutt aldri. Mens det motsatte skjer titt og

[Niobe]

Selvsagt ser jeg forskjellen, men jeg tror likevel ikke løsningen er at alle kjøper billig. Ei heller synes jeg sparking oppover er mer akseptabelt. Jeg synes det blir helt merkelig å diskutere "mer eller mindre akseptabel mobbing", og mener det sier vel så mye om problemet som de andre faktorene som nevnes.

[oslo78]

Presisering: Mobbing fordi man har kule, dyre klær mener jeg er så godt som ikke-eksisterende. Om 2 i klassen skulle mene dette, vil det alltid være 20 stykker som ikke mener det, og støtten til den som har dyre klær vil være stor.

Mobbing pga billige klær derimot, er som regel temmelig unison. Det er kanskje bare 2 som mobber, men de andre 20 er som regel ikke på pletten for å støtte den som blir mobbet.

Mobbing er aldri greit, det er vi enige i. Men de som har mye penger har makt til å forandre situasjonen. De har også makt til å la være å bidra til merkehysteri og avsindig pengebruk (nevner igjen limousinbruken her i distriktet. Løsningen var nettopp at ingen kom med limousin - det var ikke verre).

[Madicken]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Blir man mobbet på noe som i samfunnet blir regnet som statussymboler har man makten på sin side.

Ikke nødvendigvis, vel, for det kan jo være slik i en gruppe at nettopp statussymboler blir sett på som en vederstyggelighet.

Jeg forholder meg til følgende regel som jeg også videreformidler til mine barn: Man skal ikke mobbe. Jeg gidder ikke å komplisere det mer enn som så.

[Nessie]

Hverdagklærne til barna er HM/Lindex. Det har ikke vært så mye Cubus, men det har vært fordi klærne der fra baby av er så smale, så det har ikke passet mine barn. Det har også med at jeg selv ikke handler der, for jeg liker ikke butikken som er her.

Jeg har også mye HM klær, samt mannen, til hverdags. Og så har jeg noen kjoler i tusenkronerklassen, og en del kjoler i 3-400 kr klassen. Men jeg enn så lenge så tenker ikke mine barn over hva klærne koster, og at jeg feks kjøper meg en dyr kjole. Det vet de jo ikke når de er såpass små (ikke mine iallefall).

Det vi bruker litt mer penger på til barna er sko og ytterklær.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Selvsagt ser jeg forskjellen, men jeg tror likevel ikke løsningen er at alle kjøper billig. Ei heller synes jeg sparking oppover er mer akseptabelt. Jeg synes det blir helt merkelig å diskutere "mer eller mindre akseptabel mobbing", og mener det sier vel så mye om problemet som de andre faktorene som nevnes.

Akkurat det ble vel tatt opp av en av "dere" som om det skulle være en like aktuell problemstilling. Det er vel ingen her som sier at ALLE må kjøpe klær på Cubus og alle klær må være ultrabillige, det man sier er at det hjelper mye om foreldre er bevisste på både bidrag til kjøpepress økonomisk og det gjelder signaler, holdninger etc.

[Blondie]

Opprinnelig lagt inn av Sonja Sockersöt, her.

Kan ikke alle bare være venner? :enkel:

Finner du koden på dette, spår jeg at du blir særdeles rik.

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Akkurat det ble vel tatt opp av en av "dere" som om det skulle være en like aktuell problemstilling. Det er vel ingen her som sier at ALLE må kjøpe klær på Cubus og alle klær må være ultrabillige, det man sier er at det hjelper mye om foreldre er bevisste på både bidrag til kjøpepress økonomisk og det gjelder signaler, holdninger etc.

Slik jeg forstår denne tråden så sies det vel temmelig rett ut av ganske mange at om man overøser ungen sin med dyre ting så bidrar man til kjøpepress for dem som ikke har råd. Hvilket jeg er dødelig uenig i.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Og jeg har (etter ti år i skolen) ALDRI møtt mobbing / erting fordi klærne er for dyre. Absolutt aldri. Mens det motsatte skjer titt og

For noe tull. Er du den som faller utenfor og alle jentene i klassen har HM mens du kommer stolt i den nye Canada Goose-jakka mormor har kjøpt med fra USA så skal jeg love deg at du blir mobbet.

[oslo78]

Det har jeg altså aldri opplevd. Men det er selvsagt ikke bra om det skjer heller.

[Neket]

Denne diskusjonen blir jeg litt oppgitt av, kjenner jeg. Det er aldri greit å mobbe andre, uansett årsak. Jeg syns heller ikke at alle skal ha alt likt. Det blir litt som når vi snakker om at søsken ikke nødvendigvis trenger å bli behandlet med millimeterrettferdighet hele tiden. Kanskje Per har en fin jakke, men Ole har kanskje en kjempekul onkel som tar han med på fisketur. Eller noe annet Per gjerne ville hatt.

Vi må jobbe med holdningene til barna, og lære de at folk er forskjellige, og at det ikke er noe galt i det, i stedet for å bruke tid på å snakke stygt om Trine som kjøpte en jakke til 4000 kr til datteren sin.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Det har jeg altså aldri opplevd. Men det er selvsagt ikke bra om det skjer heller.

Greit at du aldri har opplevd det, men det virker som du har et noe naivt syn på hva som utløser mobbing.

Vi kommer heller aldri til å kjøpe de dyreste klærne til Hiawata. Noe fordi vi ikke har råd, noe fordi vi ikke ønsker å bruke penger på det, og noe på grunn av signalene det sender. Men jeg syns allikevel at det er viktigere å jobbe med holdinger, framfor at man skal la være å kjøpe eller oppleve noe i en slags misforstått sympati for andre. Selvsagt ser jeg at det kan være kjipt om man er eneste med cubusjakke i et miljø hvor alle har Canada Goose og Parajumper. Men da tror det faktisk at det er andre feil med det miljøt enn akkurat jakkene. Jakkene er bare utslaget.

Og for å være helt ærlig så tror jeg at barn og ungdom som snakker om nedsettende om andre i forhold til penger kanskje ikke har foreldre som i det hele tatt hadde brydd seg om en diskusjon som dette.

[Polyanna]

Jeg gjentar igjen: Dette handler utrolig mye mer om foreldres holdninger, og om hvordan man snakker om andre, enn om klær og hva de koster. Jeg er helt enig i at klær er en kraftig markør og godt kan brukes som mobbe/ertegrunn. Og at det kan være sårere å bli ertet for å være "fattig" enn for å være "rik". Men det er ikke poenget, syns jeg. Men vi må jobbe massemasse med å lære ungene vanlig folkeskikk ("det er udannet å skryte av hva man har og rakke ned på hva andre har!"), med hvordan man snakker om andre ved middagsbordet (og da mener jeg både "fy søren, har du sett den nye bilen deres? Skulle tro de driter penger! Det er noen som har det, ja!" og "huff, de ser da virkelig sjaskete ut, den familien, der de kommer i Sparkjøp-klærne sine!"), og med å hamre inn en forståelse for at folk er forskjellige, de velger forskjellig, de har forskjellig utgangspunkt, og har forskjellig økonomi.

[Miromurr]

Jeg mener absolutt ikke at alle skal ha alt likt, og at det ikke skal være rom for å velge å kjøpe dyre klær og opplevelser til seg selv og ungene. Men det virker som det er mange her som er i lalaland og ikke ser at de selv ubevisst kan være en del av problemet dersom de ikke er bevisste på hva de gir barna sine. At man kjøper en dyr jakke/lue/whatever til barnet er ikke et problem, men dersom man kjøper et dyrt klesplagg til barnet for at det skal være med i gjengen, fordi alle andre har det, fordi barnet maser, så kan det faktisk være et problem og man bør før man kjøper det finne ut hva som er grunnen til at barnet absolutt vil ha det. Ikke fordi ditt barn mobber eller blærer seg, men fordi det sammen med alle de andre som har det kan skape et press på de som ikke kan få det. Det er når det blir en overvekt eller et krav for å få være "inne" å ha en bestemt ting at det er et problem.

Det som er viktig er å lære barna gode holdninger, det er det vel ingen som er uenig i, men dessverre ikke alle som er like bevisst på.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Det kan hende, men jeg tror faktisk at jeg som rik mor kunne taklet dette bedre enn om jeg hadde dårlig råd og barnet mitt var den eneste med HM-jakke til 199 mens hele klassen kom i CG-jakke til 4000.

Jeg tror faktisk det er like ille for en rik mor at barnet blir mobbet som en fattig mor. Jeg er faktisk ganske sjokkert over at du påstår noe annet. Jeg skal også love deg at det ikke hadde hjulpet barnet med hm-jakken det spøtt å få en Canda Goose om klassen allerede hadde bestemt seg for at vedkommende var utskuddet.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Slik jeg forstår denne tråden så sies det vel temmelig rett ut av ganske mange at om man overøser ungen sin med dyre ting så bidrar man til kjøpepress for dem som ikke har råd. Hvilket jeg er dødelig uenig i.

Jeg er dødelig uenig med deg om det. Det er ikke automatikk i det, men det er ganske så stor sjanse for at dersom en eller to i klassen får det dyreste hele tiden og gjerne gir uttrykk for at kun det er kulest og at man ikke er med i kule gjengen hvis man ikke har det, så bidrar man til kjøpepress på de som ikke kan. Og man snakker ikke svart/hvitt, at alle må kjøpe alt på Cubus, det er mengden og nivået på det. Jeg mener ikke at man ikke kan få kjøpe dyr boblejakke fordi man synes den er varm og god, men hvis ungen på 10 år konstant kommer i dyre og überkule merkebukser, merkegensere, sko og hva har du og gjerne er svært så bevisst på det selv ovenfor andre så bidrar man negativt.