"Cubus-barn"

[Lykken]

Problemet er vel at man finner ganske mange mennesker som synes sosial status i form av dyre materielle goder er viktig å vise fram og det gjenspeiler seg i ungene. Jeg er enig i at det ligger i gode holdninger fra tidlig alder og det som er viktig er å få med flest mulig på det, man vil alltid ha de foreldrene og de miljøene der "flashing" av dyre merkeklær, sportsutstyr og ferier er noe ungene får inn fra barnsbein av og det viser seg tydelig blant ungene på skolen. Man må kanskje godta at sånn er det enkelte steder, men jeg liker det uansett ikke. Vi har god økonomi selv og kan sikkert følge med til et visst punkt, men jeg synes det er solidaritet i å være med å et visst måtehold og ikke legge opp til at andre unger MÅ ha det samme. Man kan ikke styre alt ungene sier og gjør på skolen og et visst press på diverse vil det alltid være. Men man må ikke følge det fullstendig opp. Jeg vil sannsynligvis i framtiden gi ungene noe de ønsker seg som sikkert er et ønske skapt blant ungene på skolen, men man kan ihvertfall være med på at det ikke tar helt av.
Jeg husker jo hvem som lagde motepresset fra 4 klasse på min skole. Det var hun som hadde skilsmissepappaen med ekstremt dårlig samvittighet som ga henne alt hun ønsket seg og foreldrene til en av mine beste venninner som alltid kjøpte det kuleste og dyreste til ungene som igjen formidlet det videre at alle andre måtte få det også. De kunne vært med på å sagt nei til noe av dette, så hadde det kanskje roet seg litt blant jentene.

[oslo78]

Jeg hadde ALDRI klart å se at noe er sparkjøp-klær. Jeg ser kun ting hvor merkenavnet synes tydelig, f.eks. Ilse Jacobsen.

[Katta]

Jeg legger merke til slitte klær, klær som ikke passer, klær som er like de mine barn har og dårlig yttertøy. Ellers er jeg også rimelig ignorant.

[Tallulah]

Jeg har ikke så kontroll at jeg kjenner igjen om klær er fra sparkjøp, Nille, cubus eller mexx. Sønnen min har helt vanlige klær, noe arvet, noe fra salg og noe nytt. Noen ganger velger jeg anerkjente merkevarer, men det er da ikke slik at jeg sitter på foreldremøter og legger ut om hva jeg syns er kvalitet eller ikke. Det er for meg en helt merkelig ting å gjøre.

[Balanse]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jobbe mot mobbing, utestengelse og generell atal oppførsel: absolutt.

Å la være å kjøpe Burberry til barnet sitt, selv om man synes det er kjempefint, for å ikke bidra til kjøpepress? Absolutt ikke.

Men man har et ansvar for å lære ungene gode holdninger likevel, og det handler kanskje litt om å snakke litt overtydelig om temaet. Jeg snakket i dag med eldsten om det med å snakke om penger, hvor mye man tjener, hvem som har finest hus osv., det er rett og slett uhøflig, skrytete og noe folk ikke liker så godt å høre. Unger er jo veldig konkurranseorientert, og om de ikke blir forklart veldig spesifikt at det ikke er greit, så tror jeg faktisk ikke det kommer av seg selv. (diskusjonen kom opp fordi han har en kompis som akkurat er i ferd med å oppdage økonomiske forskjeller og hva det betyr, og at han kommer fra en familie med veldig, veldig mye mer penger enn de andre, og som syns dette er veldig fascinerende og spennende. Og siden han kommer fra en dannet familie som garantert ikke snakker om penger ved middagsbordet, så maser han om det uopphørlig blant andre. Og det gir seg noen odde utslag som vi snakket litt om.)

Det er nesten litt merkelig, men jeg kan ikke huske at jeg har lest et innlegg av Polyanna før uten å ha nikket enig. Denne gangen har jeg erfaringer som gjør meg mer betenkt. Jeg skal ikke bestride at de som vil kjøpe Burberry får gjøre det, men de relativt få gangene det har vært tendenser til merkepress her er nettopp når noen foreldre har vært ute og handlet dyrt. Dog har det kanskje sammenheng med mer enn prisen på klærne, men jeg har sett ved 3 -4 anledninger at barna har gått og fundert litt over merker og forskjeller fordi en i klassen har fått en dyr dress og så blir det ekstra snakk om at den er spesielt fin og dyr. Dermed begynner de andre å bli opptatt av hvem som har dyre ting, og så er det i gang. Jeg har ikke råd til de dyreste klærne lenger, men har vært forsiktig med både å kjøpe det mest gjennkjennlig dyre og å fortelle de små at "dette er veldig dyre klær". Jeg skjønner at ikke alle ser poenget i det, men kommer nok til å fortsette med det.

For ordens skyld, så kan jeg tenke meg at de episodene vi har hatt kan ha startet med at foreldrene har formant i beste mening om at "Nå må du være litt ekstra forsiktig med denne dressen/lua/jakka fordi den var veldig dyr og fin", og så har det på barns vis glidd inn i denne konkurransen om hvem som har sterkest pappa, tøffest bil, dyrest dress osv. Jeg fraviker kanskje egne "prinsipper" også, for når jaget har startet pleier jeg si at "Du har også en del veldig fine og dyre klær, som x/y/z, men jeg synes det er viktig at du passer litt på tingene dine uansett om de er billige eller dyre." Pluss en preken om bærekraft og sånn. Men dermed sniker jeg jo inn en "du har også dyre klær"-bekreftelse, så litt teit blir det jo.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Teflona, her.

Hvordan SER du sånt? Jeg mener at jeg har relativt god oversikt over de "vanligste" merkene, både for småbarn, ungdommer og voksne, men neigu om jeg hadde spottet at folk går i Sparkjøpklær.

Jeg klarer faktisk ikke å forklare det, men en del av Sparkjøp-klærne (f.eks noen av jakkene) er vel laget av et litt mystisk materiale. For all dek, jeg kjøper ullklær, undertøy og sokker til ungene på Sparkjøp, men en del av genserne og jakkene der kjenners ikke helt gode ut, synes jeg. Og Sparkjøp-skoene må da være laget av 75 % plast?

Og så blir jeg sittende og lure på hvor grensen går for å være egoistisk og ikke ta hensyn til andre? Er det greit å ha en Bergansjakke, men ikke flere? Ok å ha converse, hvis man bare har ett par og resten av skoene er billige? Ok å ha en tur til Gran Canaria i året, men ikke to, og iallfall ikke reise på noe annet en charter.

[vixen]

Jeg synes at Hattifnatten sier mye lurt om valgmuligheter. Jeg møter mange i min jobb som har veldig dårlig råd. For dem er det veldig, veldig sårt å ikke få til økonomien. De kan ikke gi til barna sine det "alle" andre har. Jeg har kommet med råd om at det finnes veldig mye ok å kjøpe brukt på finn til "fattige" foreldre, men der jeg tenker "oh jess et kupp" over en nesten ubrukt voksipose til fire hundre så tenker de at de er dårlige foreldre som ikke har råd til å gi ungene sine det beste. Alle må jo få velge hva de bruker pengene sine på, men jeg tror at nå som før så er dette med utstyr/klær en viktig statusfaktor i en klasse/skole. Dermed også brukt som maktmiddel.

[Teflona]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg legger merke til slitte klær, klær som ikke passer, klær som er like de mine barn har og dårlig yttertøy. Ellers er jeg også rimelig ignorant.

Ja, sånt legger jeg nok merke til. Ikke så mye i barnehagen der datteren min går, men på jobb ser jeg jo ungdommene ganske mange timer pr uke.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Vi bor i et strøk med dyre boliger. I podens klasse har jeg ikke lagt merke til noe "merkepress", men det synes at en del av jentene er over prinsessefasen, og mer "Hannah Montana". Men det handler mer om stil på klærne, enn merkene.

Og vi bor ikke så langt unna deg, ulik skole, men har heller ikke merket noe press i klassen. Ser at endel av jentene har Hunter støvler, men de kan jo ha kjøpt dem billig i London for alt jeg vet. Min på 6 kjenner ikke til merker og bryr seg i alle fall ikke og velger sin egen stil.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Det er ikke noe bedre å lære barna at folk med dyre klær er moralsk forkvaklede forbruksmonstre, enn å lære barn at Cubusklær er for fattigfolk. Det skal ikke sparkes i noen retninger.

Jeg er ikke enig. :kaste brannfakkel: Jeg syns det er utrolig mye verre å sparke nedover enn oppover. Alltid. "Blæææhæææ! Dere er så fattige at dere ikke kan kjøpe dere skikkelige klær." mener jeg er mye verre enn "Å betale flere tusen kroner bare for et merke, er rett og slett idioti.". Ikke minst fordi jeg oppriktig syns at det viktige med klær og andre ting, bør være hvor nyttig og holdbar tingen er, ikke hvem som har produsert klærne/tingen.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Balanse, her.

Det er nesten litt merkelig, men jeg kan ikke huske at jeg har lest et innlegg av Polyanna før uten å ha nikket enig.

Well, about bloody time, then, darling.

Nei, jeg ser hva dere mener, men jeg fastholder at jeg virklelig tror dette handler mer om folkeskikk enn om hva slags klær man bruker. Men i praksis så er jeg ganske aktiv på å promotere H&M-klær, gjenbruk og arving, altså.

Jeg for min del er lei av at det skal være så innmari likt laveste fellesnevner når det kommer til ting som kan kjøpes for penger jeg. Det er forskjeller på alt hele tiden. Skal man la være å reise på fin ferie på sommeren fordi nabobarna ikke kommer på sånn ferie og dermed kan føle seg fattige? Skal man kvitte seg md hytta fordi en i klassen ikke har hytte og dermed vil føle seg fattig? Skal alle kjøre Fiat fordi det er flere familier i klassen som ikke har råd til Mercedes?

Ikke pokker heller. Jeg kjøper det jeg vil til ungene mine for mine egne penger. Det har så langt ikke forårsaket en eneste kommentar til noen ever at mine unger får noe ikke alle andre får. De er nemlig ikke oppdratt til å blære. Og ikke er de oppdratt til å misunne de som har ting mine unger bare kan se langt etter heller.

Den dagen hele klassen avstår fra å ha selskap i konfirmasjonen fordi min sønn ikke har slekt å invitere så skal jeg si at han ikke får ha svær tv og ps3 og tre datamaskiner. Inntil da så kan han ha akkurat hva han vil uansett hva andre har råd til. Skal det være likhet så skal det nemlig for svingende være likhet også. På alt.

[Charlie]

Jeg aner ikke hvordan Sparkjøp- klær ser ut.

Mine barn går noen ganger med rare klær, klær som ikke passer osv. Det gjør de fordi de selv velger hva de vil ha på og kler seg selv hver dag ( fra 2-3 år). Jeg syns det er snålere med velkledde barn som får klærne lagt fram for deg

Det er mye verre å sparke nedover, for de har ikke noe valg.

Å la være å kjøpe ov-mye dyre ting til barna gjør man ikke (bare, ihvertfall) i solidaritet med sine barns mindre bemidlede venner og for å opprettholde et godt sosialt miljø i klassen - selv om jeg syns det er i høyeste grad viktig og relevant - men også for å gi ungene riktige forventninger om hvilket forbruksmønster de kan opprettholde når de skal forsørge seg selv. Da sparer man både seg selv,barn og barnebarn for mye.

Nå kjenner jeg voksne folk med gode lønninger som stadig bommer foreldrene for penger, forskudd på arv m.m. Jeg vet at ingen av de det gjelder fikk særlig mye "økonomisk motstand" i oppveksten av sine foreldre. De manglet aldri noe og fikk før de rakk å savne noe ( å spare til noe gjorde de vel nær aldri). Det har de aldri greid å komme ut av. Trist ( eller patetisk, you choose).

[vestlandsfanden]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Ikke pokker heller. Jeg kjøper det jeg vil til ungene mine for mine egne penger. Det har så langt ikke forårsaket en eneste kommentar til noen ever at mine unger får noe ikke alle andre får. De er nemlig ikke oppdratt til å blære. Og ikke er de oppdratt til å misunne de som har ting mine unger bare kan se langt etter heller.

.

Det er da for svingende ikke det dette dreier seg om! Ingen har sagt at du ikke skal kjøpe Merce, hytte eller merkeklær fordi mindre bemidlede ikke har mulighet til det.

Det dreier seg om det harde faktum at mange (ja!) barn blir utstøtt og mobbet fordi de ikke får være med på kjøpekarusselen.

[Chablis]

Opprinnelig lagt inn av Sonja Sockersöt, her.

Herlig holdning. Trenger det å sparkes i det hele tatt? Holdingene om at andre er idioter fordi de velger eller er annerledes er jo bedritne uansett hvilken retning det sparkes i.

Fikk ikke gitt deg en grønn prikk for det innlegget så her er en.

[Che]

Vi bor i nabolag med salig blanding av kommunale boliger og store eneboliger i 7millionersklassen (sistnevnte er vel ikke overrepresentert, men dog )

- Jeg har overhørt ungdommer sagt til andre "er dere fattige eller?" , men mine barn - som begge er små har ingen tanker om merker - men en god del om farger og behagelig å bruke.

- Lillebror har en dame i barnehagen som er helt over seg over hvor stilig lillebror er kledd. At han har så mye "festlige " klær. Han har (takket være forumliv) masse klær som er "merkeklær" - og jeg kjøper endel av det. Ikke fordi Cubus nødvendigvis er så innmari kjipt, men fordi jeg ikke finner noe der.

Jeg snakker ikke stygt om hva andre velger å ikle ungene sine.

[Tallulah]

Fanden: hva er din løsning på problemet da?

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Sonja Sockersöt, her.

Herlig holdning. Trenger det å sparkes i det hele tatt? Holdingene om at andre er idioter fordi de velger eller er annerledes er jo bedritne uansett hvilken retning det sparkes i.

Det beste hadde selvsagt vært om vi alle sammen kunne sitte i ring og holde hender og være snille mot hverandre og lykkelige hele tiden.

Slik er det altså ikke. Og i valget (legg merke til uthevingen) mellom å sparke oppover og sparke nedover (legg merke til at jeg svarte på et innlegg hvor det ble påstått at disse to var likestilte), så mener jeg det alltid alltid alltid bedre å sparke oppover.

Forøvrig mener jeg jo at det er ganske idiotisk å betale tusenlapper ekstra for et klesplagg, bare fordi det har et bestemt merke. Du må gjerne prøve å argumentere mot dette ståstedet, men det ståstedet har jeg altså.

Opprinnelig lagt inn av vestlandsfanden, her.

Det er da for svingende ikke det dette dreier seg om! Ingen har sagt at du ikke skal kjøpe Merce, hytte eller merkeklær fordi mindre bemidlede ikke har mulighet til det.

Det dreier seg om det harde faktum at mange (ja!) barn blir utstøtt og mobbet fordi de ikke får være med på kjøpekarusselen.

Da er løsningen å oppdra barn til å ikke mobbe, ikke å droppe merkeklær. Dropper man merkeklær så dukker det bare opp en annen parameter å mobbe etter. Kjøpekarusell og klær og denslags har virkelig ikke mye med mobbing og dens eksistens å gjøre altså. Det er kun et symptom, ikke en årsak.

Opprinnelig lagt inn av Sonja Sockersöt, her.

Kan ikke alle bare være venner? :enkel:

Neppe. :leser tråden: