Kvinner og deltid og LO

[Pøblis]

Jeg opplever at slike debatter her inne oppleves som krtitikk av de som har valgt å jobbe deltid.
Som jeg sa tidligere i denne tråden, så synes jeg virkelig ikke at det er så veldig interessant med alle de personlige historiene - nettopp fordi denne debatten handler om b, ikke a.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Jeg opplever at slike debatter her inne oppleves som krtitikk av de som har valgt å jobbe deltid.
Som jeg sa tidligere i denne tråden, så synes jeg virkelig ikke at det er så veldig interessant med alle de personlige historiene - nettopp fordi denne debatten handler om b, ikke a.

Enig.

Både jeg og mannen har i perioder jobbet under 100% stilling, vi kjører fly flere ganger i året, vi gjør mange ting som kanskje ikke er så lurt, og som vi nok i framtiden kanskje må revurdere. Nå er det ikke meningen å bli helt mememe her, men det må gå an å ha en samfunnsdebatt der man diskuterer de reelle fakta uten at folk tar det så personlig. Jeg skulle også ønske at barna mine kunne tilbys et enda bedre og tryggere samfunn, der alle kunne leve en harmonisk hverdag og alle som trengte det fikk nok. Men realistisk sett er det ikke dit vi beveger oss.

Ironien i denne tematikken er ofte at de som snakker mest og høyest om myke verdier ikke vil se at "kalde fakta og tall" er grunnlaget nettopp for at man i dag kan velge å leve i nuet og prioritere seg og sine i så stor grad som vi kan her til lands.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Jeg opplever at slike debatter her inne oppleves som krtitikk av de som har valgt å jobbe deltid.

Syns du det er rart, sånn egentlig? Når de som jobber deltid får høre at de er egoistiske og at de muligens ikke burde få ta del i samfunnsgodene på lik linje med fulltidsarbeidende?

[Dronningen]

Men alle de som velger å jobbe deltid har jo sine personlige årsaker til det. Hvem snakker dere om, om dere ikke snakker om nettopp alle de enkeltskjebner som har valgt sin løsning på livet. Det blir litt sånn når man påpeker at man snakker ikke om dere, men vi snakker om 'alle de andre'. Det er jo ingen forskjell sånn sett. Livet er personlig for alle, og de personlige historiene viser jo nettopp at man ikke bare generelt kan slenge ut at 'det er et problem, dere burde gjøre sånn og sånn' og forvente en endring.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Men alle de som velger å jobbe deltid har jo sine personlige årsaker til det. Hvem snakker dere om, om dere ikke snakker om nettopp alle de enkeltskjebner som har valgt sin løsning på livet. Det blir litt sånn når man påpeker at man snakker ikke om dere, men vi snakker om 'alle de andre'. Det er jo ingen forskjell sånn sett. Livet er personlig for alle.

Tror du mennesket velger alt helt fritt, løsrevet fra samfunnsstrukturene? Hvor tror du mønstre og trender kommer fra?

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Livet er personlig for alle, og de personlige historiene viser jo nettopp at man ikke bare generelt kan slenge ut at 'det er et problem, dere burde gjøre sånn og sånn' og forvente en endring.

Hvor mener du endring kommer fra da? Om ikke nettopp fra folk som har påpekt noe som er et problem og som bør endres? Verden stopper opp om vi ikke de som ser skjevheter og problemer gjør noe for å endre gjeldende mønstre. Det vil alltid være noen som føler seg truet og truffet når en samfunnsnorm er moden for endring.

[Lavender]

Fra SSB, som forklarer deltid med tradisjonelle yrkesvalg. Men de sier ikke noe om en økning i antall deltidsarbeidende.

"Tradisjonelle forskjeller i arbeidstid og yrker mellom kvinner og menn synes dermed å være tungt fundert i produksjonssystemer og arbeidstidsordninger i ulike næringer og yrker. Registerbasert sysselsettingsstatistikk for 2011 viste at det er store forskjeller mellom kvinner og menn etter hvilke næringer de jobber i. I pleie- og omsorgsnæringen var over 86 prosent av de sysselsatte kvinner. I industribedrifter var mindre enn en fjerdedel kvinner. I bygge- og anleggsvirksomhet var kun 8 prosent av de sysselsatte kvinner (registerbasert sysselsettingsstatistikk).
Dette er med på å bidra til at i 2001 svarte rundt 115 000 i arbeidskraftsundersøkelsene at de ønsket en lengre arbeidstid enn den de har. Av disse var det 70 000 som også aktivt hadde forsøkt få slikt arbeid uten at de hadde lyktes.
Tilnærming på sikt?

Kvinner har gjennom mange år nærmet seg menn når det gjelder det å delta i arbeidslivet. Men fortsatt er det slik at kvinner i mye større grad enn menn arbeider deltid. Blant kvinner synes også deltidsarbeid å være en vanlig tilpasning til arbeidsmarkedet over tid. Blant menn pågår deltidsarbeid for de fleste over en kortere periode.
Det at stadig flere kvinner i dag velger høyere utdanning, og at høyere utdannet arbeidskraft i større grad arbeider mer heltid, tilsier at man på sikt vil få en tilnærming mellom kvinner og menn. Men om kvinnene fortsatt velger typisk kvinnedominerte utdanninger og senere yrker, vil utjevningen mellom kvinner og menn gå tregere."

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Røverdatter, her.

Hvor mener du endring kommer fra da?

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Tror du mennesket velger alt helt fritt, løsrevet fra samfunnsstrukturene? Hvor tror du mønstre og trender kommer fra?

Jeg tror mennesker kontinuerlig tilpasser seg samfunnet slik det gagner dem. Endrer man rammebetingelsene, endrer man mennesket.

[Toffskij]

Om b), med kjønnsperspektivet i tillegg. Egentlig er poenget mitt akkurat det samme her som i all-inclusive-tråden: Man bør ha lov til å velge hva som helst innen rimelighetens grenser – og deltidsarbeid er selvsagt milevis innenfor rimelighetens grenser. Men det at man har valgt noe, betyr ikke automatisk at det valgte bare har positive sider, og det må være mulig å peke på de negative – spesielt når det er veldig mange positive effekter på individnivå, men veldig mange negative effekter på samfunnsnivå.

[Charlie]

...jeg tror at det er veldig, veldig kjipt å ha passert 60 og finne ut at mannen din vil skilles. Jeg tror det er veldig, veldig kjipt å finne ut at han vil sørge for sitt nye liv med ny familie (kanskje et nytt "kull unger") og ikke er opptatt av å gi deg det du har fortjent etter å ha oppdratt deres voksne barn, at det er utrolig trist å måtte strikke sokker i julegaver fordi du ikke har penger å kjøpe for, at du ikke har råd til å gå av med pensjon når du er 67. Det er i grunnen bare en ting som er tristere. Det er å i tillegg ha jobbet rompa av deg hele livet i din manns firma. Uten å ha hatt et ansettelsesforhold som gir deg pensjonsrettigheter. Dette er ikke en dame jeg har møtt. Det er mange. Dessverre. Det er de personlige historiene. Men det er deres valg. Minstepensjon får de uansett. I motsetning til mange steder i verden.

Jeg er mer opptatt av at vi trenger at folk jobber, og at det blir bedre fagmiljøer av at arbeidsgiver organiserer jobben i heltidstillinger. Folk som jobber i turnusordninger jobber dessuten kortere arbeidsuker enn folk på kontor. Sånn sett har de mer "fritid" enn oss andre i utgangspunktet. Det er i grunnen et artig sammentreff at damene med de korteste arbeidsukene og som kan føre opp overtid bare klokka er "16 minutter over" også jobber mest deltid. Mens vi med fleksitid må sitte til kvelden uten overtidsbetalt - vi har jo ... "fleksitid".....

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

...jeg tror at det er veldig, veldig kjipt å ha passert 60 og finne ut at mannen din vil skilles. Jeg tror det er veldig, veldig kjipt å finne ut at han vil sørge for sitt nye liv med ny familie (kanskje et nytt "kull unger") og ikke er opptatt av å gi deg det du har fortjent etter å ha oppdratt deres voksne barn, at det er utrolig trist å måtte strikke sokker i julegaver fordi du ikke har penger å kjøpe for, at du ikke har råd til å gå av med pensjon når du er 67. Det er i grunnen bare en ting som er tristere. Det er å i tillegg ha jobbet rompa av deg hele livet i din manns firma. Uten å ha hatt et ansettelsesforhold som gir deg pensjonsrettigheter. Dette er ikke en dame jeg har møtt. Det er mange. Dessverre. Det er de personlige historiene. Men det er deres valg. Minstepensjon får de uansett. I motsetning til mange steder i verden.

Dette er viktig å tenke på, men for de fleste av oss som deltar i denne tråden vil jeg anta at det dreier seg om bare et par år med deltid mens barna er små, og at det ikke har så mye å si i det lange løpet.

Jeg har jobbet deltid siden 2007, så litt mer enn et par år, men jeg er tilbake i 100 % i juli.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Dette er viktig å tenke på, men for de fleste av oss som deltar i denne tråden vil jeg anta at det dreier seg om bare et par år med deltid mens barna er små, og at det ikke har så mye å si i det lange løpet.

Jeg har jobbet deltid siden 2007, så litt mer enn et par år, men jeg er tilbake i 100 % i juli.

Det blir jo ofte mer enn et par år, hvis man har flere barn og er litt romslig i definisjonen av "små barn".

Jeg har hatt "barn i førskolealder" i til sammen ti år, eksempelvis.

[Pøblis]

Hvis man bare jobber deltid en kort periode, spiller det ike noen rolle for pensjonen. Jobber man for eksempel 50 - 60% i hele yrkesløpet (slik faktisk mange gjør - det er jo mange av de deltidsarbeidende kvinnene som ikke har småbran) så vil det straffe seg. Og særlig hvis man blir alene mot slutten av yrkeslivet, slik at man ikke har noen mulighet til å "ta igjen" pensjonsopptjeningen.

[Skremmern]

Ja, jeg tenker mer på ett år eller to utover de 8 månedene. Jeg har jo relativt mange unger, så for meg ble det 6 år med deltid (70 %).

[Anne C]

Jeg jobber ikke 100 % fordi jeg vil tjene samfunnet. Jeg jobber fullt fordi jeg vil det, og så er jeg kjip på pensjonspoengene mine. Og så liker jeg å få penger i kassa sånn at vi kan gjøre ting vi har lyst til.

[Gaia]

Jeg tror at noe av utfordringen med deltidsdebatter er at de alltid vil bli polariserte, fordi de aller fleste mener at de har gode grunner til å ta de valgene de har tatt. Jeg mener, helt oppriktig, at mange av de familiene som har en som jobber deltid hadde hatt godt av å ha begge to i tvungen fulltidsstilling en periode, om ikke annet for å få jobbet litt med prioriteringene internt i familien og også bidrar til å få begge foreldrene skikkelig på banen. For det jeg i mange tilfeller ser er at det er deltidsforeldren som driver Familien AS, uten å bli kompensert for dette, mens den andre blir en bidragsyter på hjemmebane, i steden for en likeverdig partner.

Jeg har full forståelse for at en del kan mene at det er en forutsetning for å få samlivet til å fungere. Jeg tror man gjennom å legge opp til den typen skjevfordeling også skaper rollemønstre som videreføres til neste generasjon. Jeg, personlige ønsker å oppdra barn som ser det som helt naturlig at mamma og pappa bidrar like mye på hjemmefronten, og hvor den enes jobb ikke er "viktigere" enn den andres. Hvor far i huset faktisk må ta sin del av støyten fordi mor jobber overtid/kveldsvakt/nattevakt/ er på forretningsreise i to uker, på en like naturlig måte som mor tar den støyten.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Jeg tror at noe av utfordringen med deltidsdebatter er at de alltid vil bli polariserte, fordi de aller fleste mener at de har gode grunner til å ta de valgene de har tatt. Jeg mener, helt oppriktig, at mange av de familiene som har en som jobber deltid hadde hatt godt av å ha begge to i tvungen fulltidsstilling en periode, om ikke annet for å få jobbet litt med prioriteringene internt i familien og også bidrar til å få begge foreldrene skikkelig på banen. For det jeg i mange tilfeller ser er at det er deltidsforeldren som driver Familien AS, uten å bli kompensert for dette, mens den andre blir en bidragsyter på hjemmebane, i steden for en likeverdig partner.

Jeg har full forståelse for at en del kan mene at det er en forutsetning for å få samlivet til å fungere. Jeg tror man gjennom å legge opp til den typen skjevfordeling også skaper rollemønstre som videreføres til neste generasjon. Jeg, personlige ønsker å oppdra barn som ser det som helt naturlig at mamma og pappa bidrar like mye på hjemmefronten, og hvor den enes jobb ikke er "viktigere" enn den andres. Hvor far i huset faktisk må ta sin del av støyten fordi mor jobber overtid/kveldsvakt/nattevakt/ er på forretningsreise i to uker, på en like naturlig måte som mor tar den støyten.

Dette er et utrolig bra innlegg og hovedårsaken til at jeg synes det er urtrist at kvinner (og menn!) som er en halv eller hel generasjon yngre enn meg fortsetter å velge tradisjonelt. I det utvalget jeg har personlig kjennskap til , er det ikke noe ønske blant mennene at kona jobber redusert, selv om det er aksept for det. Det er nok dessuten kanskje sånn at noen av disse mennene forventer at kona tar ansvaret for å administrere Familien AS, så jeg forstår tl en viss grad at det blir slik. Men det er kvinnene som taper på det. Jeg synes det er utrolig trist at kvinner fortsatt setter seg/settes i en situasjon av de livsvalgene de gjør, slik at de faktisk ikke klarer forsørge seg selv fordi de har valgt å ha en så løs tilknytning til arbeidslivet.

Og alt jeg sier i denne debatten handler om friske oppgående voksne mennesker med barn som IKKE har spesielle behov. For familier som har barn med spesielle behov trenger vi et velferdssamfunn som bidrar så mye at disse familiene ikke knekker ryggen og/eller blir tapere. og for å få til det, trenger vi at velferdssamfunnet vårt er bærekraftig. Og det får vi til hvis alle GIR etter evne - og får etter behov.

[Darth]

Hvordan sikrer en hjelpepleier i full stilling seg for perioder mellom jobb, etc? Det er jeg oppriktig nysgjerrig på - for lønna er rimelig lav. Jeg syns en del av argumentasjonen som blir brukt i tråden her passer dårlig på lavtlønnsyrker - og det jobber faktisk ganske mange i dem.

[emm]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Hvordan sikrer en hjelpepleier i full stilling seg for perioder mellom jobb, etc? Det er jeg oppriktig nysgjerrig på - for lønna er rimelig lav. Jeg syns en del av argumentasjonen som blir brukt i tråden her passer dårlig på lavtlønnsyrker - og det jobber faktisk ganske mange i dem.

Jeg sier ikke at man kan gjøre dette nå, men prisnivået og måten vi har strukturert oss på ikke er bærekraftig og trenger oss opp i et hjørne. Det jeg mener er at det nok vil komme en tid, som det alt er i andre land, der man får en minimal støtte mellom jobber eller uten jobb. Dette vil selvsagt igjen påvirke alt annet i landet, priser, boligverdi osv. Om oljen svikter, så vil vi måtte falle, det er derfor disse debattene, som ikke kan tas på individnivå, er så viktige. Vi må sikre oss der vi kan, vi må endre det vi kan. Vi må i det hele tatt gjøre fallet så mykt som mulig, og evne å ta vare på de som har det vanskligst og har minst i samfunnet. Jeg kjenner mange i høyt lønnede yrker, det er ikke slik at de sikrer seg i noe særlig grad heller. Så derfor er det viktig å snakke om disse tingene, ikke minst lære barna våre å kanskje måtte leve i en noe annen virkelighet enn den vi opplever i dag. Og er man frisk må man bidra og ta vare på seg selv.

Apropos, min far sa jeg burde spare annenhver lønn første året jeg jobbet, det var bufferen min i mange år. Og det gikk an dengang da. Boligmarkedet og samfunnet vi lever i nå er så bolet på olje, at de unge ikke har mulighet til slikt lenger.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Hvordan sikrer en hjelpepleier i full stilling seg for perioder mellom jobb, etc? Det er jeg oppriktig nysgjerrig på - for lønna er rimelig lav. Jeg syns en del av argumentasjonen som blir brukt i tråden her passer dårlig på lavtlønnsyrker - og det jobber faktisk ganske mange i dem.

Akkurat hjelpepleiere er jo i den heldige situasjonen at de er veldig etterspurt da - selv om de ikke akkurat er lønnsadel.

Men det er klart at for lavtlønte er det vanskeligere å bygge seg opp buffere.