Vårt lille land: Ønske om mer avansert matte

[mkj]

Ja, 3-5 % - det er en del unger det.

Og av de siste 95-98% så er jeg sikker på at det også er mange av de som har potensiale til å tilegne seg mer kunnskap enn det løpet dagens læreplaner legger opp til. Og summen av det at mange av de mest lærenemme ungene sitter og venter, underyter eller faller ut av skolen må jo få store samfunnsmessige konsekvenser.

Jeg aner ikke hva som er optimalt, men at alder skal være det som er fellesnevneren for undervisningen vet jeg ikke om jeg er enig i. Det er jo like ille for de i den andre enden av skalaen, hvor det pøses på med nytt pensum i fag hvor de ramlet av lasset for mange år siden.

[Toffskij]

Det Tally sa.

[Toffskij]

Tips til lærere for språklig begavede unger: Lekser med store mengder avskrift er ikke en innertier.

[Teofelia]

Men det er da ikke like problematisk å være evnerik i historie og samfunnskunnskap, er det? Jeg mener at det må være mye lettere å finne ekstra utfordringer til et barn som sluker sin samfunnsfag enn sin matematikk, uten å måtte gi barnet alternativ undervisning, fordi matematikk er nivåbasert på en helt annen måte enn for eksempel historie og samfunnsfag, som i stor grad handler om å lære det samme, bare bredere og dypere. (Vi lærte om det samme på grunnfag historie som det datteren min lærer om vikingetiden nå, bare mer og med andre ord.)

Jeg har jo ikke peiling på pedagogikk, men i mitt hode virker det mye lettere å gi en elev ekstra utfordringer i samfunnsfag enn i matte. (I stedet for å svare på oppgave 1-13 på side 70, kan du skrive en fortelling der du forklarer hvorfor Harald Hårfagre ville samle Norge til ett rike. Bruk gjerne andre kilder enn bare boken, for eksempel Wikipedia og Snorres kongesagaer.) Jeg tenker at det er mye lettere å unngå at samfunnsfag blir kjedelig, selv om man må følge samme undervisning som de andre, enn matematikk.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

(I stedet for å svare på oppgave 1-13 på side 70, kan du skrive en fortelling der du forklarer hvorfor Harald Hårfagre ville samle Norge til ett rike. Bruk gjerne andre kilder enn bare boken, for eksempel Wikipedia og Snorres kongesagaer.)

Dette er for øvrig et eksempel på hva som pleier å stå på lekseplanen til Frøknas klasse, og det er omtrent akkurat slik skolen nivådeler i samfunnsfag.

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Men det er da ikke like problematisk å være evnerik i historie og samfunnskunnskap, er det? Jeg mener at det må være mye lettere å finne ekstra utfordringer til et barn som sluker sin samfunnsfag enn sin matematikk, uten å måtte gi barnet alternativ undervisning, fordi matematikk er nivåbasert på en helt annen måte enn for eksempel historie og samfunnsfag, som i stor grad handler om å lære det samme, bare bredere og dypere. (Vi lærte om det samme på grunnfag historie som det datteren min lærer om vikingetiden nå, bare mer og med andre ord.)

Jeg har jo ikke peiling på pedagogikk, men i mitt hode virker det mye lettere å gi en elev ekstra utfordringer i samfunnsfag enn i matte. (I stedet for å svare på oppgave 1-13 på side 70, kan du skrive en fortelling der du forklarer hvorfor Harald Hårfagre ville samle Norge til ett rike. Bruk gjerne andre kilder enn bare boken, for eksempel Wikipedia og Snorres kongesagaer.) Jeg tenker at det er mye lettere å unngå at samfunnsfag blir kjedelig, selv om man må følge samme undervisning som de andre, enn matematikk.

Det kan det godt hende at du har helt rett i. Jeg underviser ikke i matematikk, så jeg er åpen for at det er vanskeligere å tilrettelegge der. I mitt hode er nemlig tilrettelegging for faglig sterke elever ganske lett, det er noe helt annet å tilrettelegge for svakere elever, rett og slett fordi de ofte ikke får gjort så mye uten at du sitter ved siden av dem og presser dem til å prestere. Det er helt klart mer tidkrevende enn å løfte nivået for en faglig sterk elev.

Jeg er kanskje naiv, men i alle fall fra ungdomsskolealder av, så syns jeg at elever som ligger langt over nivået i klassen (og dermed det nivået fellesundervisningen ligger på), ikke trenger å sitte som tente lys under absolutt all fellesundervisning i matematikk. "De som har skjønt dette, jobber med oppgaver (på sitt nivå), de som trenger flere eksempler følger med." Man vet jo hvem det gjelder, så det burde ikke være vanskelig å sørge for at kun de som har skjønt det, velger bort fellesgjennomgangen. Så kan man kjøre litt "minibaseopplæring" i smågrupper i klassen mens det jobbes. Jeg syns at alle elever skal jobbe med samme tema, har man algebra, så har man algebra. Men nivået på algebraen må man vel kunne tilpasse? Jeg bruker ofte å sette elevene i grupper på tre, da rekker jeg fint over hele klassen minst en gang i løpet av ei økt - ofte lurer mange på det samme, og da slipper jeg å forklare det samme på nytt og på nytt til en og en. Mulig at jeg bare har en ikke-realists naive innstilling til dette?

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

rett og slett fordi de ofte ikke får gjort så mye uten at du sitter ved siden av dem og presser dem til å prestere.

Det er her mange misforstår forskjellen på skoleflink og evnerik. Et evnerikt barn sitter nødvendigvis ikke stille og jobber seg interessert gjennom oppgaver. De mister kanskje fort interessen og fokuset, og noen må også "nødes" gjennom oppgavene om de ikke er tilrettelagt på riktig måte.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Det er her mange misforstår forskjellen på skoleflink og evnerik. Et evnerikt barn sitter nødvendigvis ikke stille og jobber seg interessert gjennom oppgaver. De mister kanskje fort interessen og fokuset, og noen må også "nødes" gjennom oppgavene om de ikke er tilrettelagt på riktig måte.

Det er et godt poeng. I tillegg er det jo også slik at det ikke er noen likhetstegn mellom "smart" og "flittig". Det er ikke gitt at flinke elever har noe mer lyst til å jobbe med skolearbeid enn de middels flinke, så hvis arbeidsinstruksen er "jobb videre med dette stoffet så langt du kommer", så er det nok like mange smarte elever som ikke gidder strekke seg på egen hånd, som halvsmarte.

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Det er her mange misforstår forskjellen på skoleflink og evnerik. Et evnerikt barn sitter nødvendigvis ikke stille og jobber seg interessert gjennom oppgaver. De mister kanskje fort interessen og fokuset, og noen må også "nødes" gjennom oppgavene om de ikke er tilrettelagt på riktig måte.

Helt grei presisering fra din side, selv om jeg ikke mente at det var sånn at a) skoleflink=sterk indre motor, og b) sliter på skolen=ingen motor.

Det jeg mener, det er at når du sjelden og aldri får til noen av oppgavene du får - da gjør det noe med deg, naturlig nok. Og her skiller denne gruppen seg ganske betydelig fra evnerike barn. Jeg er klar over at evnerike barn presterer ulikt på skolen, og at det ofte har med manglende og utilstrekkelig tilrettelegging å gjøre.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Det jeg mener, det er at når du sjelden og aldri får til noen av oppgavene du får - da gjør det noe med deg, naturlig nok. Og her skiller denne gruppen seg ganske betydelig fra evnerike barn.

Dette er jeg uenig i. Det er en grunn til at mange evnerike barn blir sett på som "dumme" og lite faglig sterke. Det kan hende de f.eks. har stor forståelse for kompliserte matteformler, men de har hoppet over en god del av mengdetreningen.

Og jeg vil også påstå at det også gjør noe med deg at du aldri får en oppgave du syns er interessant eller utfordrende.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Det kan det godt hende at du har helt rett i. Jeg underviser ikke i matematikk, så jeg er åpen for at det er vanskeligere å tilrettelegge der. I mitt hode er nemlig tilrettelegging for faglig sterke elever ganske lett, det er noe helt annet å tilrettelegge for svakere elever, rett og slett fordi de ofte ikke får gjort så mye uten at du sitter ved siden av dem og presser dem til å prestere. Det er helt klart mer tidkrevende enn å løfte nivået for en faglig sterk elev.

Jeg er kanskje naiv, men i alle fall fra ungdomsskolealder av, så syns jeg at elever som ligger langt over nivået i klassen (og dermed det nivået fellesundervisningen ligger på), ikke trenger å sitte som tente lys under absolutt all fellesundervisning i matematikk. "De som har skjønt dette, jobber med oppgaver (på sitt nivå), de som trenger flere eksempler følger med." Man vet jo hvem det gjelder, så det burde ikke være vanskelig å sørge for at kun de som har skjønt det, velger bort fellesgjennomgangen. Så kan man kjøre litt "minibaseopplæring" i smågrupper i klassen mens det jobbes. Jeg syns at alle elever skal jobbe med samme tema, har man algebra, så har man algebra. Men nivået på algebraen må man vel kunne tilpasse? Jeg bruker ofte å sette elevene i grupper på tre, da rekker jeg fint over hele klassen minst en gang i løpet av ei økt - ofte lurer mange på det samme, og da slipper jeg å forklare det samme på nytt og på nytt til en og en. Mulig at jeg bare har en ikke-realists naive innstilling til dette?

Problemet med denne metoden er jo at de flinke elevene aldri får undervisning. Hvis de alltid skal ligge foran de andre eleven og gjøre oppgaver på eget nivå, så er jo det ensbetydende med at de bare lærer det de allerede kan eller det de klarer å tilegne seg av kunnskap på egen hånd.

Det er jo litt synd at flinke elever aldri skal kunne sitte på skolen og oppleve gleden av å bli undervist noe de ikke visste fra før. Det og faren for å lære ting feil eller tungvindt, når man baserer seg utelukkende på egentilegnet kunnskap, så klart.

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Problemet med denne metoden er jo at de flinke elevene aldri får undervisning. Hvis de alltid skal ligge foran de andre eleven og gjøre oppgaver på eget nivå, så er jo det ensbetydende med at de bare lærer det de allerede kan eller det de klarer å tilegne seg av kunnskap på egen hånd.

Det er jo litt synd at flinke elever aldri skal kunne sitte på skolen og oppleve gleden av å bli undervist noe de ikke visste fra før. Det og faren for å lære ting feil eller tungvindt, når man baserer seg utelukkende på egentilegnet kunnskap, så klart.

Jeg trodde jeg skrev at de fikk "mini-baseundervisning"? Det er vel ikke sånn at med mindre læreren har stått foran en full klasse og forklart/gjennomgått noe, så er det ikke blitt gitt undervisning?

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Jeg trodde jeg skrev at de fikk "mini-baseundervisning"? Det er vel ikke sånn at med mindre læreren har stått foran en full klasse og forklart/gjennomgått noe, så er det ikke blitt gitt undervisning?

Hvis det som læreren har undervist i er noe du lærte deg selv for tre år siden, og de mattestykkene du selv sitter med er ting som klassen ikke vil lære før om et par år, så synes jeg det er temmelig ensbetydende med at du ikke har blitt gitt undervisning.

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Det er jo litt synd at flinke elever aldri skal kunne sitte på skolen og oppleve gleden av å bli undervist noe de ikke visste fra før. Det og faren for å lære ting feil eller tungvindt, når man baserer seg utelukkende på egentilegnet kunnskap, så klart.

Dette er et stort problem synes jeg. Og særlig i matte (for de som er flinke i det). Som det ble sagt her, det er greiere å be noen lese mer, skrive lengre historier, gå mer i dybden, men holde på med samme tema.

Liten gladhistorie fra eget liv: Etter 5. året med stort sett alt rett på kartleggingsprøvene spurte jeg med forsiktig røst om det kunne forsøkes hospitering ett trinn opp i matematikk, sånn at hun også kunne lære noe og ikke bare vise at hun kan det de andre driver og lærer. Og på et blunk nærmest var det ordnet. Hun skal hospitere to trinn opp, i første omgang 1 time i uka. Og jeg skal si dere det var ei jente som blomstra opp og gleder, gleder, gleder seg. Og ikke nok med det: hun går glipp av engelsk, noe som er et av de fagene hun er "svakest" i (ikke som i svak, men greit nivå for alderen ikke noe mer) . Da har hun gått med på å bytte ut sengelektyren med en engelsk bok, for aller første gang.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av mkj, her.

Dette er et stort problem synes jeg. Og særlig i matte (for de som er flinke i det). Som det ble sagt her, det er greiere å be noen lese mer, skrive lengre historier, gå mer i dybden, men holde på med samme tema.

Det er dette jeg er uenig i da. Jeg tror det virker lettere å be noen lese mer, skrive lengre historier eller gå mer i dybden, men jeg syns ikke det er tilrettelagt undervisning. Jeg syns ikke det nødvendigvis er motiverende og en god måte å se barna som har evner i andre fag enn matte.

[Toffskij]

I språkfag har du jo mange av de samme problemstillingene som i matematikk, men det er veldig forskjellig hvordan kunnskapen blir verdsatt. Min tiåring forstår veldig kompliserte grammatiske problemstillinger, men det er jo faktisk ikke snakk om at disse vil dukke opp i normal undervisning før på universitetsnivå. Det er bare ikke noe skoleverket driver med.

[Tallulah]

Både og. Jeg ser at det er lettere å la unger gå videre på egenhånd i fag som for det meste bare består av lesing. Samtidig får man en ganske anderledes prosess, og muligens da også forståelse, om man ikke har noen å dele den kunnskapen med. Mye klasseromsundervisning i disse fagene består av faglig diskusjon og meningsutveksling. Det er vanskelig å få til om du får servert en bok og beskjed om at du kan lese litt mer om dinosaurer eller andre verdenskrig siden du er så interessert.

I språkfag er det jo masse læring som det er vanskelig å tilegne seg selv. Gramatikk, gramatikalske forskjeller mellom språk, språkhistorie, kanskje til og med få lov til å begynne med et andre fremmedspråk. I kunstfag er det også veldig mye kunnskap som man bør ha en lærer som kan faget med på laget. Og det finnes jo knapt. Kunstfag er også i stor grad nivåbasert vil jeg påstå.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

I kunstfag er det også veldig mye kunnskap som man bør ha en lærer som kan faget med på laget. Og det finnes jo knapt. Kunstfag er også i stor grad nivåbasert vil jeg påstå.

På mange skoler får jo ingen av barna adekvat undervisning i kunstfag, vil jeg påstå, så der slipper man jo hele tilretteleggingsproblematikken.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

På mange skoler får jo ingen av barna adekvat undervisning i kunstfag, vil jeg påstå, så der slipper man jo hele tilretteleggingsproblematikken.

Jeg vet.

[Polyanna]

Matematikk og språk har jo sånt sett mye til felles, med logikken, mønster, etc.