Synes du det er slitsomt å ha barn?

[Pelikan]

Klart at det til tider er slitsomt, og vi har bare 1 på snart 3år. Hun er en aktiv jente. Som regel er det vel igrunnen ikke hun som gjør meg så sliten. Men det at jeg har vært på jobb hele dagen med masse stress, og egentlig hadde trengt en time for meg selv før alt mas med middag, leking, bading og legging. Så jeg velger å legge skylden på jobben Synes alderen da hun var 1-1,5år var slitsom, for da skulle hun plukke og klatre på alt.

Noen tåler mindre støy fra barna og blir lettere stresset, noen går i jobb mens noen er hjemme, noen har mann som hjelper til, andre har det ikke, noen er ung og andre er "gamle", noen har rolige barn og andre ikke. Alle disse faktorene + enda flere gjør nok det at man opplever det å ha barn forskjellig.

[syllan]

Jeg syns generelt ikke det er slitsomt med barn (noen dager er jeg selvfølgelig sliten)

Jeg er heldig å har verdens greieste unger da di godtar det meste å vi er stort sett enige.
husker jeg syns det var slitsomt når minsta var baby for jeg hadde storesøster på 17 mnd i tilegg... men det var noen mnd så gikk det seg også til

[Teofelia]

Det siste året har jeg vært så sliten så lenge at jeg periodevis har måttet overbevise meg selv om at det "selvsagt er verdt det". Det skyldes i hovedsak to ting: voldsomme utbrudd av sjalusi fra Frøknas side da Blobben ble født: hun tok ut alt hun aldri hadde tatt ut av trass og opprør, hele kvoten fra de første fire årene, og spilte dem ut over en seksmånedersperiode, og det var både vondt og utmattende.

Dernest at vi aldri får sove skikkelig om nettene; Blobben har vært vanskelig på det området fra dag én, og det å aldri få sove verken sammenhengende eller lenge nok, er utmattende på en måte som ikke kan beskrives. Det er en grunn til at søvnfrarøvelse brukes som tortur, og her i huset har vi følt oss torturert i mange måneder nå.

Men så klart: det er verdt det. Jada. Ja. Jo, det er det. Så klart.

Opprinnelig lagt inn av Karamell, her.

Det kunne vært interessant å vite om vi som synes det er tidvis slitsomt med barn også har introverte personligheter

Ekstrovert og avhengig av alenetid. :bidrar til statistikken:

[emm]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Ekstrovert og avhengig av alenetid. :bidrar til statistikken:

Jeg også. Jeg er ekstremt avhengi av alenetid innimellom, selvom jeg er en utadvent person. Heldigvis så synes mannen det er helt greit, og finner på ting så jeg kan få litt tid for meg selv en gang i blandt. Det er bare det at alenebehovet kan komme litt akutt, og da blir jeg sliten. Vi har ikke nøkkel på baderomsdøra engang, så her er det ingen steder å gjemme seg bort. Slitsomt er forresten kanskje galt ord for meg, intenst er kanskje mer betegnene

[torsk]

Jeg har vært ganske sliten siden nummer to ble født i januar, men er usikker på om alt kan skrives på "barnekontoen". En ting er at vi fikk en dårlig start med 3 måneder på sykehus for lillesøster, strikkball mellom sykehus og forsøk på normalt familieliv med storesøster var en slitsom periode (men alt i alt en kort periode, all medfølelse til dere som har lange sykehusopphold). Og når vi så kom oss hjem og kunne starte på "det normale livet" var det lite overskudd til runden med nattevåk, som ble forverret av lillesøsters mageproblemer.

Jeg har blitt mest sliten av problemer på jobb, noe som til dels henger sammen med barna. En allerede skakkjørt doktorgrad kræsjet totalt, men jeg er i ferd med å komme i gjenge igjen. Jeg slipper jo unna ammingen, men står opp tidlig med begge barna for at Sokk skal få sovd litt lengre. Siden vi foreldre velger å sitte litt opp når barna først er i seng så blir vi jo litt slitne av det også - men det er jo et eget valg. :nåmåjegleggemeg:

"Slitsomt i starten" tror jeg at jeg må si. Gleder meg til lillesøster blir litt større, selv om det er selvsagt er stor stas nå også - det er bare at mye blir enklere når de kommer seg rundt selv.

[lijander]

Jeg synes ikke det er slitsomt å ha barn. Nå har jeg bare en, og han har jo ikke fylt ett år enda engang (så jeg har kanskje ikke noe jeg skulle sagt enda )

[Røverdatter]

Jeg er litt sliten nå etter å ha feiret Veslas femårsdag i tre dager til ende, men ellers syns jeg sant og si ikke at det er spesielt slitsomt å ha barn. Jenta mi er enebarn og har alltid vært veldig grei å ha med å gjøre. Det er ingenting å bli sliten av. Jeg blir sliten av helt andre ting og ungen min gir meg energi fremfor å ta den i fra meg.

Det skal sies at vi har mange som stiller opp for oss og som elsker å være sammen med Vesla. Det gir oss rom til å være voksne på andre måter enn å være foreldre ganske regelmessig.

[carolin]

Jeg synes ikke det er så slitsomt nå lenger. Jeg har dager der jeg er sliten, men stort sett så stortrives jeg i mammarollen.

Når storesøster var liten derimot så var jeg totalt utslitt. De første fire årene, så sov hun maks 6 timer per døgn, samtidig som energinivået hennes alltid var på topp (hun har adhd). Hadde det ikke vært for at min mor hjalp til med avlastning noen helger i måneden så tror jeg rett og slett ikke at jeg hadde overlevd. Hun er fremdeles like energisk, men det er mye enklere nå som hun er så stor.

Lillesøster er stikk motsatt. Hun er så rolig og harmonisk at det er en fryd å være småbarnsmor. Hun elsker å sove, og er alltid like blid. Jeg kan ta henne med meg over alt uten at jeg er helt utslitt etter en liten time.

Så til HI så vil jeg si at for mitt vedkommende så kommer det helt ann på barnet. Jeg har erfart begge deler. Med storesøster så var det veldig slitsomt, jeg elsker henne over alt på jord, og hun har gitt meg så utrolig mye glede, men ja, jeg har til tider vært helt tappet for krefter. Nå som hun har blitt større og lillesøster er så rolig som hun er så synes jeg ikke at det er slitsomt å ha barn.

[Blondie]

(Har bare lest hovedinnlegget)

Jeg synes ikke det er slitsomt å ha barn, egentlig. Jeg kan bli utmattet av hverdagens krav, men vet jo at jeg i stor grad kan styre tiden min selv. Det er som oftest jobben som tapper meg for energi og det ville den nok gjort uavhengig av barna.
Nå skal det sies at jeg nå har ei på åtte og en på seks og at de stort sett er rolige barn.

Vi har valgt å ikke være med på så mye, men heller konsentrere oss om å ha god tid med barna. Jeg står blant annet opp en time tidligere enn jeg behøver, for å slippe å stresse med morgenstellet. Det var tungt med en gang, men det blir fort en vane. Vi har også maks èn fritidsaktivitet pr barn og nå er vi så heldige at begge har valgt speideren. :flaks:

Det jeg synes kan være mer slitsomt er familie, venners, naboers og ukjentes mas om barneoppdragelse etc. Det er det som tapper meg for krefter, ikke barna.

[Veritas]

Jeg synes ikke det er spesielt slitsomt med to barn. Iallefall ikke pr. idag. Nå er jo minstemann bare 3 måneder, så det kommer sikkert dager som er mer aktive enn dette. 3-åringen begynner å bli såpass stor, at han forstår mye mer og han kan vente litt og sånn. Så det går rundt.
Selvsagt kan enkelte dager være mer utfordrende enn andre, men sånn til vanlig synes jeg det går veldig greit. At minsten har begynt å sove hele natta er jo heller ingen ulempe.

Jeg forstår ikke helt de som overhodet ikke har tid til noe lenger. Noen melder seg jo helt ut fra både nett og nettverk. Men nå kan det jo selvsagt være at noen har en mer utfordrende hverdag enn oss selv da, så man skal vel ikke generalisere for mye.

[guttemamma]

Jeg syns det var utrolig slitsomt å ha barn tidligere, fikk ikke nok søvn, hektiske morgener og travle kvelder, mye mas og jeg ble fortere sint enn jeg egentlig ville.

Så dermed måtte vi prioritere litt! Jeg har byttet jobb og gått ned til 80% stilling fordelt på 5 dager (jobber fra ca 8.30-14.30), kan komme når jeg vil på morgenen! Ungene får sove så lenge de vil (les:7-7.30 sover aldri lenger) og vi fikk bedre tid på morgenen. Slipper mye kav og mas når vi ikke må "jage" ungene avgårde!

Vi handler en gang i uken, og lager "meny" hver uke så vi alltid vet hva vi skal ha til middag! Hver søndag lager jeg middag slik at jeg kan fryse ned i 3-4 bokser, dermed har jeg ulike retter i fryseren til travle dager!

Vi har fått oss vaskehjelp!

Alt dette gjør at hverdagen oppleves mindre stressete og vi får igjen bedre tid til ungene! For oss er rutiner alt! Vi er ikke slaviske etter disse men har sett at for vår familie var det dette som skulle til!

Nå koser vi oss mer med ungene! Har tid til å lese en bok for dem mens potetene (som jeg skreller kvelden i forveien) koker! Vi er også blitt flinkere til å spørre dem "hvordan skal vi løse dette? osv" dersom det oppstår konflikter, før løste vi voksne dem og det ble som regel hyling fra et av barna.

Dessuten legger jeg meg tidligere på kvelden, selv om jeg er et kveldsmenneske. Liker å sitte oppe til langt på natt, men jeg har innsett at dagen etterpå blir "ødelagt" pga jeg blir lettere sur.

[Toffskij]

Mer om introverter og ekstroverter: Mannen, jeg og storesøster er alle temmelig introverte, mens lillesøster ser ut til å være temmelig ekstrovert. Det er ikke tvil om at jeg synes det er mest slitsomt å være sammen med lillesøster, i den forstand at hun stjeler mye mer av mitt personlige rom og mine stunder for meg selv (nå er hun ikke bare ekstrovert, men også dramatisk anlagt og sta som et esel, så det kan jo diskuteres hva det er som gjør utslaget ). Storesøster liker å pusle med egne ting, og trives godt med at vi bare er i samme rom og vet hvor vi har hverandre. Lillesøster elsker selskap og går rett på og krever det. Storesøster, mannen og jeg liker å ha litt plass rundt oss, lillesøster vil helst være oppå oss.

Samtidig ligger det naturlig for lillesøster å gi en del ting som ikke ligger for storesøster, det er veldig mye mer kos og spontane kjærlighetserklæringer å hente der i gården. Som i morges, da hun ble meget gledelig overrasket over at jeg var tilbake fra en firedagers jobbtur: «Mamma! Så godt å se deg! Du kom! Og så med øra dine!» (Og så strøk hun meg henført over ørene.)

Til hovedspørsmålet: Jeg synes det er ganske slitsomt å ha barn til tider, og det jeg synes er overlegent mest slitsomt, er når det blir veldig lite tid og plass igjen til å være bare meg. Men jeg går på ingen måte rundt og er utslitt.

[Kirsebær]

Introvert og ekstrovert?

Er det det samme som 'stille og rolig' vs 'vill og gal'? ( Skjønner at det ikke er vill og gal, men dere skjønner hva jeg spør om.)

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Introvert og ekstrovert?

Er det det samme som 'stille og rolig' vs 'vill og gal'? ( Skjønner at det ikke er vill og gal, men dere skjønner hva jeg spør om.)

Innadvendt og utadvendt, vil jeg si. (Jeg lå forresten i krysningspunktet ut fra disse personlighetstestene. Er ikke sjenert, men kan være folkesky. Barnet virker svært ekstrovert så langt, så dette blir spennende!)

[Harriet Vane]

Jeg er ekstrovert, med en introvert følemor. Det har vært helt jævlig i perioder, ettersom hun overhodet ikke kan lese meg eller forstå hvor jeg henter energi eller hva jeg liker. Jeg har en introvert mann og et ekstrovert barn. Men behov for alenetid har vi alle sammen.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Introvert og ekstrovert?

Er det det samme som 'stille og rolig' vs 'vill og gal'? ( Skjønner at det ikke er vill og gal, men dere skjønner hva jeg spør om.)

Samme lurte jeg på. eller kanskje passer bedre.

Jeg er overhode absoutt og definitivt ikke anlagt til å sitte på café og slarve hele dagen. No way! Jeg foretrekker aktiviteter på barnas premisser, noe jeg ikke anser cafélivet som i det hele tatt. Sjølvklart, eldstemann elsker en tur på café en gang i blant, med litt varm sjokolade og is, men that's it. :internasjonal:

Jeg foretrekker da å være hjemme hos noen, gå tur i skog og mark, eller tilbringe formiddagen i åpen barnehage. Jeg kan jo helt klart se for meg ting jeg heller vil gjøre, som jeg også gjør hvis muligheten byr seg, men jeg har altså valgt å sette to barn til verden, og da blir det min (og mannens) oppgave å gi de en grei barndom ved å legge mest mulig til rette for dem.

[Divine]

Jeg skjønte ikke innlegget ditt, jeg, Skremmern. Skulle det være en kommentar til introvert versus ekstrovert?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg skjønte ikke innlegget ditt, jeg, Skremmern. Skulle det være en kommentar til introvert versus ekstrovert?

Det var da vel bare en fortsettelse på hva man foretrekker å gjøre med barn, eller etter å ha fått barn, var det ikke?

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Det var da vel bare en fortsettelse på hva man foretrekker å gjøre med barn, eller etter å ha fått barn, var det ikke?

Ok, jeg misforsto. :blander tråder:

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg skjønte ikke innlegget ditt, jeg, Skremmern. Skulle det være en kommentar til introvert versus ekstrovert?

Åja, var det bare lov å svare på det?

Da må jeg si at vi alle er introverter.