Bøker lest i 2009

[Irma]

Da kan jeg endelig bidra også.

1. Frp-koden av Magnus E. Marsdal

Denne boka kan jeg anbefale på det varmeste. Jeg må innrømme at jeg fortsatt sitter som et stort spørsmålstegn i forhold til at stemmer går til Frp, men det var mye interessant lesning. Jeg ble mer bevisst på hvorfor jeg selv har gått fra Ap og til venstre politisk, det var mye Ap-info i boka.

[Veronal]

1. Francis Meyers lidenskap av Henrik Langeland
2. Engel av nylon av Helene Uri
3. Honningtunger av Helene Uri
4. Prost Gotvins geometri av Gert Nygaardshaug

[Veronal]

1. Francis Meyers lidenskap av Henrik Langeland ( )
2. Engel av nylon av Helene Uri (gråt bare på siste siden)
3. Honningtunger av Helene Uri ( )
4. Prost Gotvins geometri av Gert Nygaardshaug (helt grei)
5. Afrodites basseng av Gert Nygaardshaug (greiere)
6. Kurt quo vadis av Erlend Loe ( - Prototypen og jeg begynte på denne, men jeg synes den ble for voksen for ham etter hvert at jeg måtte lese den ut på egenhånd)

Leser nå:
7. Maskerade av Terry Pratchett (grabbet den med meg i morges og tok feil bok - skulle egentlig ha lest Lord and Ladies først)

[Veronal]

1. Francis Meyers lidenskap av Henrik Langeland ( )
2. Engel av nylon av Helene Uri (gråt bare på siste siden)
3. Honningtunger av Helene Uri ( )
4. Prost Gotvins geometri av Gert Nygaardshaug (helt grei)
5. Afrodites basseng av Gert Nygaardshaug (greiere)
6. Kurt quo vadis av Erlend Loe ( - Prototypen og jeg begynte på denne, men jeg synes den ble for voksen for ham etter hvert at jeg måtte lese den ut på egenhånd)
7. Maskerade av Terry Pratchett ( )

Leser nå:
8. Lords and ladies av Terry Pratchett (egentlig ha lest denne før Maskerade, but I'll live)

[Veronal]

1. Francis Meyers lidenskap av Henrik Langeland
2. Engel av nylon av Helene Uri
3. Honningtunger av Helene Uri
4. Prost Gotvins geometri av Gert Nygaardshaug
5. Afrodites basseng av Gert Nygaardshaug
6. Kurt quo vadis av Erlend Loe
7. Maskerade av Terry Pratchett
8. Lords and ladies av Terry Pratchett
9. Carpe jugulum av Terry Pratchett

<insert et dusin søm- og fotobøker>

10. Drageløperen av Khaled Hosseini
11. Menn som hater kvinner av Stieg Larsson

[Veronal]

1. Francis Meyers lidenskap av Henrik Langeland
2. Engel av nylon av Helene Uri
3. Honningtunger av Helene Uri
4. Prost Gotvins geometri av Gert Nygaardshaug
5. Afrodites basseng av Gert Nygaardshaug
6. Kurt quo vadis av Erlend Loe
7. Maskerade av Terry Pratchett
8. Lords and ladies av Terry Pratchett
9. Carpe jugulum av Terry Pratchett

<insert et dusin søm- og fotobøker>

10. Drageløperen av Khaled Hosseini
11. Menn som hater kvinner av Stieg Larsson
12. Jenta som lekte med ilden av Stieg Larsson

Holder på med:
13. Luftslottet som sprengtes av Stieg Larsson
14. Colour of magic av Terry Pratchett

[Skilpadda]

Jeg leser egentlig ikke for tiden i det hele tatt, men har hørt på lydbok når jeg har vært underveis ett eller annet sted. Foreløbig har jeg rukket

Terry Pratchett: Night Watch, lest av Stephen Briggs. Dette er en av favoritt-Pratchett-bøkene mine, og jeg har lest den tre ganger før, men likevel lo jeg høyt nesten hver gang jeg hørte på. Jeg er ikke vant til lydbøker, men merker at jeg får med meg andre ting når jeg hører boken enn når jeg leser den. (Kanskje mye fordi det går langsommere?) Og jeg likte veldig godt stemmen til oppleseren, og de ulike aksentene/stemmene han ga de ulike figurene. Vimes er på sitt kanskje beste i denne boken, som er "gritty" og rørende og gir tyngde til humoren med mer enn et snev av bitterhet ("Don't put your trust in revolutions. They always come around again. That's why they're called revolutions. People die, and nothing changes."). Her er Vimes nødt til å avfinne seg med og slutte fred med sin egen fortid og tidlige historie for å kunne komme seg i gang med fremtiden og det å være far. Dessuten er det veldig stas å se en ung Vetinari spille en sentral birolle i historien, uten at den nesten mytologiske statusen hans i "nåtiden" blir ødelagt av den grunn. Og så fryder jeg meg over ting som Pink Floyd-allusjoner ("Dark sarcasm should be taught in schools", he thought) og mer eller mindre standard Sam Vimes-raseri og -integritet.

Det er veldig, veldig lenge siden jeg leste de aller første Discworld-bøkene, så nå har jeg satt i gang med en ny lydbok:

Terry Pratchett: The Colour of Magic, lest av Nigel Planer. Det er rart å gå direkte hit fra Night Watch; man skulle nesten ikke tro det var samme forfatter. Men morsomt er det, absolutt, og kanskje er det greiest å ikke tenke altfor hardt på at det "egentlig" skal være den samme Ankh-Morpork, den samme resonansen av virkelighet (denne boken er i grunnen primært en parodi på fantasy-genren og bøker som Earthsea-serien til Ursula Le Guin og Fritz Leibers Lankhmar-bøker) og, ikke minst, den samme Patrician (som Pratchett selv har sagt at han har ment at det skal være ("How about: maybe he was Vetinari, but written by a more stupid writer?"). Rincewind og Twoflower tåler fint et gjensyn, og det finnes sitater også i denne boken av "tidløs klassiker"-kaliber: "Let's just say that if complete and utter chaos was lightning, he'd be the sort to stand on a hilltop in a thunderstorm wearing wet copper armour and shouting 'All gods are bastards'."

[Bærekraftig]

1. Åsa Linderborg - Meg eier ingen Denne boka likte jeg veldig godt! En oppvekstskildring, men også en politisk roman. Varm og sår.
2. Gunhild Øyehaug - Vente, blinke Deler av den var god, spesielt delen som omhandlet litteraturstudenten Sigrid. Andre deler var direkte kjedelige. Jeg hadde kanskje for store forhåpninger, og anbefaler den ikke videre.
3. Carl Frode Tiller - Skråninga Min nye favorittforfatter? Jeg likte denne utrolig godt. Tiller skriver med skikkelig intensitet. Interessant å komme inn under huden på en veldig psyk person.
4. Mustafa Can - Tett inntil dagene En helt ok bok om hans oppvekst i Sverige og om hans mor - hvordan hadde livet hennes vært som innvandrer til Sverige.
5. Stig Larsson - Menn som hater kvinner. Litt treg start på denne, men den tok seg opp. En bok jeg nok hadde større forventninger til, men alt i alt så var den bra, og de to neste kommer til å bli lest. Jeg ble ganske fascinert av Lisbeth Salander.

Leser nå Ut og stjæle hester av Per Petterson.

[Divine]

Jeg hadde bare et svakt minne at et eller annet dystert fjernsynsteater fra 80-tallet, så jeg visste litt hva jeg gikk til. Men jeg trodde boka vil være mer anti-menn og handle mer om abort og vold mot kvinner, ikke så mye om arbeiderkamp og mellommenneskelig svik.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg hadde bare et svakt minne at et eller annet dystert fjernsynsteater fra 80-tallet, så jeg visste litt hva jeg gikk til. Men jeg trodde boka vil være mer anti-menn og handle mer om abort og vold mot kvinner, ikke så mye om arbeiderkamp og mellommenneskelig svik.

Jeg husker det fra særoppgaven også, at hun ikke bare skrev svart/hvite "programbøker", men hadde nyanserte hovedpersoner. Og så er det interessant at hovedpersonen ikke ser seg selv som en av arbeiderjentene, og føler seg litt "bedre" enn dem til å begynne med, men at hun forandrer innstilling i løpet av boken. Nini Roll Anker kom fra borgerskapet selv, og ble visst skjelt ut som "klasseforræder" av en samtidig kritiker. Hovedpersonene i de andre to bøkene er også sånne som føler seg litt utenfor politikken/"debatten" i utgangspunktet, men erfarer smertelig at de er like utsatt for overgrep eller diskriminering eller krig likevel.

[Bærekraftig]

1. Åsa Linderborg - Meg eier ingen Denne boka likte jeg veldig godt!
2. Gunhild Øyehaug - Vente, blinke Deler av den var god. Jeg hadde kanskje for store forhåpninger.
3. Carl Frode Tiller - Skråninga Min nye favorittforfatter? Jeg likte denne utrolig godt.
4. Mustafa Can - Tett inntil dagene En helt ok bok.

[mosol]

Jeg har startet året med et skikkelig Liza Marklund-raid.
1. Liza Marklund - Paradiset
2. Liza Marklund - Prime Time
3. Liza Marklund - Nobels Testamente
4. Liza Marklund - Livstid
5. Gunhild Øyehaug - Vente, blinke (holder på)

Dette er en super tråd å hente inspirasjon fra

[Java]

1) Charlotte Isabel Hansen, Tore Renberg. Jeg ble litt skuffet, store logiske brister, men allikevel underholdene. Høy gjenkjennelsesfaktor for 90-tallsstudenter.
2) Tyvene, Knut Falbakken (krim). Ingen høydare, grei tidtrøyte.

3) On beauty, Zadie Smith. Grei, litt intetsigende, lo innimellom. Jeg fikk aldri dreisen på boka, kanskje derfor jeg brukte en måned på å lese den.

[Mandarin]

Har jeg bare lest to? Jeg tror det. :teflon:

Vel, her er de:
Jeg vil synge deg stille sanger Lisa Nilsson. Vakker og rolig om vennskapet mellom to damer i hver sin alder.

Spør støvet (Ask the dust) av John Fante. Fasinerende og utrolig godt skrevet bok.
http://www.aftenposten.no/kul_und/li...cle1910001.ece

[Nessie]

1. Håkan Nesser: En helt annen historie - Liker veldig godt Håkan Nesser sine bøker, og anbefaler bøkene sterkt!

2. Liza Marklund - En plass i solen - Jeg liker disse bøkene også, selv om jeg blir en smule forvirret på slutten..

3. Arnaldur Indridason - Røsten - Islandsk krim.

4. Arnaldur Indridason - Vannet - Islandsk krim.

[Toffskij]

1. J.K. Rowling: Harry Potter and the Deathly Hallows (jeg leste nemlig Tales of Beedle the Bard i jula, og fant ut at jeg ikke husket mer enn ca. halvparten av plottet i HP7, og sånn kan vi ikke ha det når jeg har etablert meg som HP-guru for storesøster).

2. Per Petterson: Ut og stjæle hester.
Dette var typisk en sånn bok jeg hadde utsatt å lese fordi alle skrøt sånn av den, men denne gangen hadde de så rett, så rett. En genistrek av en bok om sterke følelser som ingen, absolutt ingen av hovedpersonene hadde ord for eller i det hele tatt prøvde å sette ord på. Sånn sett minte den meg mye om Brokeback Mountain i stemning. Og om hvordan én sommer da hovedpersonen var 15 klarte å overskygge de over 50 årene som kom etter.

3. Sadie Jones: The Outcast.
Medrasket fra bokhandel fordi jeg vagt kunne huske å ha lest noe om den, men ingen fulltreffer. Det beste man kan si, er vel at den hadde masse driv – jeg flådde igjennom og måtte lese ferdig til langt på natt. I likhet med Ut og stjæle hester er dette en historie om ordløse, undertrykte følelser, men veldig mye svakere gjennomført. Endimensjonale og ikke altfor overbevisende personer, dessuten en temmelig teit happy ending. Men godt skrudd sammen.

4. Alexander McCall Smith: Blue Shoes and Happiness.
Ikke av de beste i serien.

5. Quentin Patrick: Døden på asylet.
Dette er en gammel favoritt fra tenåra, som jeg har lett etter i årevis, og selvsagt fant i en kasse i kjelleren nå da vi flyttet. Plottet er fortsatt gøy, men det er jo alltid litt nedslående å se hvor sjablongaktige noen av disse gamle yndlingskrimmene fra fortida egentlig er. Og for noen kjønnsroller!

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Koiane, her.

Hässelby, Johan Harstad (lydbok) Handler om resten av livet til Albert Åberg. Jeg likte konseptet godt, men andre halvdel av boken sugde.

Dette minner litt om min reaksjon på boka, ser jeg, selv om jeg kanskje ikke vil være like streng mot slutten. Men jeg syntes det glapp for ham, det gjorde jeg.

1. J.K. Rowling: Harry Potter and the Deathly Hallows (jeg leste nemlig Tales of Beedle the Bard i jula, og fant ut at jeg ikke husket mer enn ca. halvparten av plottet i HP7, og sånn kan vi ikke ha det når jeg har etablert meg som HP-guru for storesøster).

2. Per Petterson: Ut og stjæle hester.
Dette var typisk en sånn bok jeg hadde utsatt å lese fordi alle skrøt sånn av den, men denne gangen hadde de så rett, så rett. En genistrek av en bok om sterke følelser som ingen, absolutt ingen av hovedpersonene hadde ord for eller i det hele tatt prøvde å sette ord på. Sånn sett minte den meg mye om Brokeback Mountain i stemning. Og om hvordan én sommer da hovedpersonen var 15 klarte å overskygge de over 50 årene som kom etter.

3. Sadie Jones: The Outcast.
Medrasket fra bokhandel fordi jeg vagt kunne huske å ha lest noe om den, men ingen fulltreffer. Det beste man kan si, er vel at den hadde masse driv – jeg flådde igjennom og måtte lese ferdig til langt på natt. I likhet med Ut og stjæle hester er dette en historie om ordløse, undertrykte følelser, men veldig mye svakere gjennomført. Endimensjonale og ikke altfor overbevisende personer, dessuten en temmelig teit happy ending. Men godt skrudd sammen.

4. Alexander McCall Smith: Blue Shoes and Happiness.
Ikke av de beste i serien.

5. Quentin Patrick: Døden på asylet.
Dette er en gammel favoritt fra tenåra, som jeg har lett etter i årevis, og selvsagt fant i en kasse i kjelleren nå da vi flyttet. Plottet er fortsatt gøy, men det er jo alltid litt nedslående å se hvor sjablongaktige noen av disse gamle yndlingskrimmene fra fortida egentlig er. Og for noen kjønnsroller!

6. Rohinton Mistry: A Fine Balance.
Denne tok tid å lese, monumental som den er, men du verden, den var vel verdt det. Veldig interessante og vinnende personer som opplever en liten oase av lykke og så blir eller ikke blir knust av et overveldende brutalt, kaotisk, lov- og nådeløst India på 70-tallet. Sånn at man lurer litt på hva vi bortskjemte vesterlendinger egentlig har å skrive romaner om.

[Nessie]

1. Håkan Nesser: En helt annen historie - Liker veldig godt Håkan Nesser sine bøker, og anbefaler bøkene sterkt!

2. Liza Marklund - En plass i solen - Jeg liker disse bøkene også, selv om jeg blir en smule forvirret på slutten..

3. Arnaldur Indridason - Røsten - Islandsk krim. Boka er ikke fantastisk, men jeg liker måten den skrives på. Lun på en måte.

4. Arnaldur Indridason - Vannet - Islandsk krim.

5. Kjell Eriksson - Steinkisten - Svensk krim. Denne var også ok! Kanskje litt vel mye skildringer, og ikke sjokkerende eller vanvittig spennende. Men grei lesing.

[Palmen]

1. Selma Lønning Aarø: En rekke avbrutte forsøk. Morsom oppvekstroman for oss som vokste opp på 80-tallet. Kanskje ikke helt slik min egen ungdomstid var, men jeg humret meg gjennom den. Liker måten Aarø skriver på.
2. Jonathan Safran Foer: Everything is Illuminated.
3. Douglas Kennedy: the Pursuit of Happiness
4. Alexander McCall Smith: The comfort of Saturdays
5. Tore Rennberg: Kompani Orheim
begynner nå på
6. Ingvar Ambjørnsen: Den siste revejakta

[Manga]

1. Jan Mehlum: Det ingen vet - Spennende bok, men det gikk litt tråttere å lese etterhvert synes jeg. Handlingen er mest fra Tønsberg og siden jeg er oppvokst like i nærheten så kjenner jeg igjen steder, noe som på en måte gjorde den litt ekstra bra å lese.

2. Elizabeth Rossiter: Sitronhavens hemmelighet - Denne boka leste jeg for første gang for mange år siden. Den er skrevet en gang på 80-tallet. Jeg husket ikke noe av handlinga, bare at jeg har lest den 2 ganger tidligere og at den var spennende. Og spennende var den fortsatt.

3. Liza Marklund: En plass i solen- Jeg har lest en bok tidligere av denne forfatteren og likte den ikke. Derfor har det ikke fristet å lese noen flere av henne. "En plass i solen" glemte jeg å avbestille fra bokklubben. Ganske irriterende. Men, så hørtes den jo litt spennende ut da jeg leste hva den handlet om og jeg tenkte at jeg fikk gi den en sjanse. Og det er jeg glad for. En utrolig spennende bok! Hvert ledige øyeblikk måtte brukes til lesing av denne boken. Anbefales!

4. Håkan Nesser: Skyggene og regnet - Jeg likte boka. Det eneste som var litt irriterende var at det var litt vel mye hopping i tid, fram og tilbake og hit og dit hele tiden.