Utsagn i artikkel om at kvinner vil forsørges, fra Dagbladet

[m^2]

Man kan også jobbe litt kortere arbeidsdag og ta igjen på kveldstid, jobbe inn litt i helgene, eller jobbe en eller 2 lange dager i uka for å ta igjen timene. Eller jobbreiser. Hvis man har en type jobb hvor dette går an

[Chanett]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Man kan også jobbe litt kortere arbeidsdag og ta igjen på kveldstid, jobbe inn litt i helgene, eller jobbe en eller 2 lange dager i uka for å ta igjen timene. Eller jobbreiser. Hvis man har en type jobb hvor dette går an

Men når man får tenåringer og har små barn så er det få ledige timer til den slags. Da er det et annet trykk, rett og slett. *erfart*

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Man kan også jobbe litt kortere arbeidsdag og ta igjen på kveldstid, jobbe inn litt i helgene, eller jobbe en eller 2 lange dager i uka for å ta igjen timene. Eller jobbreiser. Hvis man har en type jobb hvor dette går an

Hvis man har en jobb der dette går an.

[Neket]

Nå tror jeg du misforstår meg, Esme. Jeg forlanger hverken trøst eller kred for noe som helst. Jeg syns bare vi kvinner med fordel kan bli flinkere til å støtte opp om hverandre, eller ikke kritisere hverandre så mye.

Jeg er ganske så sikker på at de valgene vi har tatt er de beste for vår familie. Derfor har barna lange dager, mannen reiser mye, det er både det ene og det andre fra Toro i kjøkkenskapene og det er litt støv i krokene. Likevel kritiserer jeg ikke de som er hjemme, passer barn, lager økologisk mat fra grunnen av og har hjem som ser ut som de kommer fra et hvilket som helst interiørmagasin. Jeg syns man med fordel kan vise litt respekt for andres valg. Men jeg skjønner at ikke alle er enige med meg - og det respekterer jeg også. Trøst trenger jeg ikke.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av kristine, her.

Nå tror jeg du misforstår meg, Esme. Jeg forlanger hverken trøst eller kred for noe som helst. Jeg syns bare vi kvinner med fordel kan bli flinkere til å støtte opp om hverandre, eller ikke kritisere hverandre så mye.

Jeg er ganske så sikker på at de valgene vi har tatt er de beste for vår familie. Derfor har barna lange dager, mannen reiser mye, det er både det ene og det andre fra Toro i kjøkkenskapene og det er litt støv i krokene. Likevel kritiserer jeg ikke de som er hjemme, passer barn, lager økologisk mat fra grunnen av og har hjem som ser ut som de kommer fra et hvilket som helst interiørmagasin. Jeg syns man med fordel kan vise litt respekt for andres valg. Men jeg skjønner at ikke alle er enige med meg - og det respekterer jeg også. Trøst trenger jeg ikke.

Nå er ikke akkurat jeg noe følelsesmenneske, og ergo hender det nok at jeg ikke får med meg "stikk" som sender hit og dit. Men ofte ligger ikke problemet i manglende respekt for motparten synes jeg, snarere at noen mennesker ikke greier å diskutere saker som angår dem selv uten å ha følere i alle retninger. :klønete og forvirret INTJ:

Opprinnelig lagt inn av kristine, her.

Nå tror jeg du misforstår meg, Esme. Jeg forlanger hverken trøst eller kred for noe som helst. Jeg syns bare vi kvinner med fordel kan bli flinkere til å støtte opp om hverandre, eller ikke kritisere hverandre så mye.

Jeg er ganske så sikker på at de valgene vi har tatt er de beste for vår familie. Derfor har barna lange dager, mannen reiser mye, det er både det ene og det andre fra Toro i kjøkkenskapene og det er litt støv i krokene. Likevel kritiserer jeg ikke de som er hjemme, passer barn, lager økologisk mat fra grunnen av og har hjem som ser ut som de kommer fra et hvilket som helst interiørmagasin. Jeg syns man med fordel kan vise litt respekt for andres valg. Men jeg skjønner at ikke alle er enige med meg - og det respekterer jeg også. Trøst trenger jeg ikke.

Du sier atVI skal støtte opp om HVERANDRE.

Du støtter ikke meg. Jeg er kvinne i mannsdominert miljø. Og på grunn av at annenhver kvinne ikke jobber full stilling etter fødsel så vurderes altså jeg, som har jobbet fullt hele tiden, ned.

[Neket]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Du sier atVI skal støtte opp om HVERANDRE.

Du støtter ikke meg. Jeg er kvinne i mannsdominert miljø. Og på grunn av at annenhver kvinne ikke jobber full stilling etter fødsel så vurderes altså jeg, som har jobbet fullt hele tiden, ned.

Hvorfor støtter jeg ikke deg? Jeg jobber også i et mannsdominert miljø. Og jeg jobber 100% - det er jo nettopp derfor jeg har barna i barnehagen hele dagen.

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Jeg er uenig. Du vurderes ned fordi dine sjefer/kolleger ikke evner å se deg som et individ, men putter deg inn i den store gruppen "kvinner med små barn". Det er minst like mye deres feil.

Nja - jeg vil si at dersom sannsynligheten for at en kvinne ender med å jobbe redusert eller ikke i det hele tatt er omtrent femti prosent så er det ikke sånn at enhver sjef som tar det med i regnestykket sitt er en kvinneundertrykker heller. Det er jo en helt reell parameter som må regnes inn før man bruker store summer på opplæring og ansettelser.

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Det er forskjell på deg og kvinner generelt. Det vet nok sjefen din også.

Ja - nå vet han jo det. ()

Men da jeg søkte jobber så var dette et tema jeg ble grillet på - nettopp fordi man med god grunn regner med at kvinner ikke er like stabil arbeidskraft som menn. Noe som da er synd for de kvinnene som faktisk er nettopp det - og vel så det.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av kristine, her.

Nå tror jeg du misforstår meg, Esme. Jeg forlanger hverken trøst eller kred for noe som helst. Jeg syns bare vi kvinner med fordel kan bli flinkere til å støtte opp om hverandre, eller ikke kritisere hverandre så mye.

Jeg er ganske så sikker på at de valgene vi har tatt er de beste for vår familie. Derfor har barna lange dager, mannen reiser mye, det er både det ene og det andre fra Toro i kjøkkenskapene og det er litt støv i krokene. Likevel kritiserer jeg ikke de som er hjemme, passer barn, lager økologisk mat fra grunnen av og har hjem som ser ut som de kommer fra et hvilket som helst interiørmagasin. Jeg syns man med fordel kan vise litt respekt for andres valg. Men jeg skjønner at ikke alle er enige med meg - og det respekterer jeg også. Trøst trenger jeg ikke.

Kommentaren min var til Chanett meste egentlig.

Kvinner som velger tradisjonelt kan ikke påberope seg at de får massiv kritikk for valgene sine altså. Jeg har selv foretatt noen utradisjonelle valg og noen tradisjonelle. Det er lite tvil om hva man får mest sympati for i storsamfunnet. Det å velge familieprioritert gir mye mer hyggelige kommentarer og støtte enn å velge karrierepriortert når man er kvinne.

Uansett så synes jeg det er litt lite interessant, jeg synes det er mer interessant å snakke om hva det gjør med samfunnet når kvinner og menn ligger så forskjellig an i forhold til økonomi og familiekontakt. Og jeg synes det er forstyrrende når noen av de som velger tradisjonelt kommer hoppende inn på meterlange tær og føler seg truffet! Trakassert! Ikke respektert! for at de velger å gjøre tradisjonelle og ufattelig lite kontroversielle valg.

Noen har jobber både mor og far med fast arbeidstid og ingen fleksibilitet. Og ja - da blir det lange dager i barnehagen for noen få barn.

Men de fleste har om ikke annet så i det minste forskjøvet - den ene kan begynne halv syv og den andre åtte eller halv ni - så kan ungene få kortere dager.

Og faktisk ganske mange har såpass fleksibilitet at de kan snu litt rundt på arbeidsdagene sine så ungene får litt greiere dager når de er små.

[gajamor]

Jeg har også prøvd å ta både utradisjonelle og tradisjonelle valg, og er helt enig med Esme i at jeg har fått mest negativ tilbakemelding på de utradisjonelle. Da jeg valgte å ha begge ungene hjemme et års tid, så var det veldig mye ros å få, oppbakking på at det er så viktig å være sammen med barna når de er små etc etc, mens da jeg gikk tilbake til yrkeslivet da litjtausa var et halvt år, så fikk jeg en god del skjeve blikk og stikkende kommentarer. "Det ville ALDRI jeg gjort". "Hvordan klarer du det" osv.

Og bare for å si det; jeg har verdens korteste tær, og er verdens dårligste på å ta hint.

Husbonden får null kred for at han vil være husfar.

[kie]

Jeg skjønner at man gjerne vil ha frem at valget om å være hjemme ikke er "optimalt". Men det jeg savner er litt mer tenkning rundt hvorfor dette valget kanskje var det "mest optimale". Eller det eneste som så ut til å fungere. Hvilken situasjon har kvinner da? Man kan ikke bare se på valget om å være hjemme isolert sett.

Skal man virkelig komme noen vei videre tror jeg man er nødt til å se på alternativene folk har også. Noen ganger er de rett og slett elendige.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Ja noen ganger er alternativene elendige, men jeg tror noe av årsaken til at man sitter med dårlige alternativer som kvinner er skjevheter i arbeidsmarkedet. Disse skjevhetene blir ikke bedre dersom kvinner er de som stort sett veldig å redusere stilling.

Så lenge det er manglende likestilling i hjemmet og kvinnene også tar størsteparten av arbeidet der, vil kvinner ha mindre overskudd til å komme seg fram i arbeidslivet.

Jepp.

Men så blir jo spørsmålet hvor man skal begynne. De færreste er villige til å rekke opp hånden og donere egne unger eller egne aldrende foreldre for "saken". For å sette det på spissen. Man ser på sin egen situasjon og velger det beste alternativet man finner der og da. For akkurat disse barna, for akkurat disse årene og for akkurat denne familien.

Kanskje vil det ha noe for seg å gjøre inntjente pensjonspoeng til felleseie mellom ektepar?

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Der er jeg enig med deg. Men jeg tror ikke løsningen nødvendigvis er å "angripe" kvinnene. Jeg synes det behovet som den reduserte arbeidstiden skal dekke ofte forsvinner i slike diskusjoner. For det er ofte helt reelle behov. Omsorgsbehov og oppgaver som må ivaretas, men som det ikke finnes særlig andre løsninger for.

Disse helt reelle behovene skal dekkes ved at mannen og kvinnen dekker dem sammen i samarbeid hvor begge da kan ivareta sine individuelle rettigheter og behov rett og slett fordi de er likestilte. med andre ord - begge jobber 75 % fremfor at den ene jobber 50 % - som en hovedregel.

Selvsagt finnes det andre løsninger også. Det er en grunn til at såpass mange får dette til ganske greit altså - de bruker de andre løsningene.

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Jepp.

Men så blir jo spørsmålet hvor man skal begynne. De færreste er villige til å rekke opp hånden og donere egne unger eller egne aldrende foreldre for "saken". For å sette det på spissen. Man ser på sin egen situasjon og velger det beste alternativet man finner der og da. For akkurat disse barna, for akkurat disse årene og for akkurat denne familien.

Kanskje vil det ha noe for seg å gjøre inntjente pensjonspoeng til felleseie mellom ektepar?

Og for akkurat denne kvinnen så vil akkurat den løsningen akkurat de velger få enorme konsekvenser for henne noen år senere med mindre livet går kjempelett og akkurat som hun hadde tenkt.

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Det gjør det. Og det er ikke sikkert hun går helt blåøyd inn i det heller. Det at prisen er høy betyr ikke at man ikke er smertelig klar over det.

Og hvorfor er det da et problem at vi kaller dette et problem og ønsker å gjøre noe med det, egentlig?

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Eller at det at det er gøy ikke er det eneste kriteriet. Velger gutter utdannelse ut fra hva som er gøy? Muligens, men neppe i samme grad som jenter.

En jobb må være til å forsørge seg av. Er den gøy i tillegg er det fint.

Jeg må innrømme at jeg var godt, godt voksen (det var på fp for noen år siden ) før jeg skjønte at det gikk an/var vanlig? Å velge utdannelse fordi man ville tjene penger på den utdannelsen framfor å velge det man hadde lyst til
Jeg kan ikke huske at vi diskuterte slikt i vennegjengen min engang. Men så var nok vi en gjeng naive nerder med stor tro på at Ting Ordner Seg også Som mente matte og fysik var gøy... Men poenget da - jeg var en av få jenter blant masse gutter.

Men når vi nå diskuterer en uheldig situasjon kvinner havner i fordi de ikke kan jobbe full jobb, kie - er det ikke da greit å være enige i at dette er et problem da? Det er jo det at kvinner stadig havner slik til at de ender uten å kunne forsørge seg som er det vi prøver å kalle et problem her?

[rine]

En liten digresjon: Hvis man bare tenker penger og ikke interesser må vel sjansen for utbrenthet og sykemelding nesten være like stor. Jeg hadde virkelig slitt dersom jeg måtte tilbringe år etter år i en jobb jeg hadde null interesse for, pengene hadde nok hjulpet meg lite da. I likhet med m~2 (hvordan lager du den "trekanten" ) tenkte jeg ikke på penger i det hele tatt da jeg valgte utdannelse, men det har heldigvis gått greit likevel.

[m^2]

Men hvis du ikke _kan_ jobbe fullt Chanett er det jo ikke et valg å jobbe redusert? Det er jo sånn det må være?
Da er jo du av de på stastikken som har sykdomsrelatert reduksjon i stillingen.