Hvorfor gi/ikke gi noe til konfirmasjon

[millact]

Opprinnelig lagt inn av venla, her.

Jeg har gjort det slik.

Invitert i selskap = gave
Ungdommer en kjenner godt (venner, nabo osv) = gave (200 kr)
Ingen konfirmasjon = ingen gave

I år skal jeg i tre konfirmasjoner (inkludert eget barn) og har flere i kategorien kjenner godt i tillegg, så det blir litt gaver.

Dette.

[Chablis]

Vi gir gave uavhengig om vi er invitert eller ikke.

[Skilpadda]

Jeg har ikke gitt konfirmasjonsgave til noen som jeg ikke har blitt invitert i selskap til, tror jeg.

Men for veldig nær familie (egne barn, tantebarn, eventuelle fremtidige barnebarn) ville jeg nok gitt tilsvarende gave/sum til alle, uavhengig av konfirmasjon/fest. (Typ: hvis jeg hadde hatt to døtre, og den ene fikk bunad til konfirmasjonen, så ville den andre også fått bunad selv om hun ikke konfirmerte seg.) Og sånn gjorde min familie det mht. min datter (som ikke er konfirmert) og hennes kusine (som er konfirmert); de fikk sånn omtrent samme summer i gave.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Sissel, her.

Jeg tenker at gave ikke nødvendigvis bare gis dersom man er bedt i selskapet, men jeg mener at en gave fordrer at barnet faktisk døpes eller konfirmeres. Ved navnefest i regi av Human Etisk forbund hadde jeg sannsynligvis gitt gave dersom jeg var bedt i selskapet.

Så når noen blir døpt får de gave uansett, men ikke hvis det er navnefest i regi av HEF? Eller misforstår jeg deg nå?

Jeg tenker forøvrig 100% likt som My. Bortsett fra det med leieboeren da. For det har vi ikke.

Mine unger er ikke døpt, ei heller har vi hatt noen navnefest. Ergo ingen gaver heller. De er begge konfirmert humanistisk.

[Tilde]

Alle tantebarn her er døpt, de har fått gave.
Hadde selvsagt gitt om det var navnefest, men ikke uten noe form for selskap.
Alle tantebarn minus ett har konfirmert seg, alle har hatt feiring, alle har fått lik gave.
Venners barn har fått gave, selv om vi ikke har vært invitert i selskap.
Har kun gitt til de som er konfirmert, eller har hatt en form for feiring.

[rine]

Jeg har ikke egne "regler" for konfirmasjon, men i mitt hode er festinvitasjon = gave, uavhengig av om man takker ja til å komme eller ikke. Jeg kan også finne på å gi gaver til konfirmasjon (kanskje spesielt da) og runde dager/bryllup der jeg ikke er invitert. Da handler det om relasjon til vedkommende, og om at jeg rett og slett ønsker å gi en oppmerksomhet. Jeg har gjerne en relasjon til foreldrene til konfirmanten og har kjent ungdommen siden hen var baby, men vet at de bare inviterer nærmeste familie + faddere til konf.festen.
Det eksisterer vel neppe noen bruksanvisning på dette?

[C3PO]

Dette er en aktuell problemstilling for oss. Jeg er katolikk og eldstemann hoppet av katekeseundervisning da de begynte med konfirmasjon, med full støtte av oss. For ham var det ikke aktuelt ned humanistisk. Siden konfirmasjon i stor grad markerer overgangen til voksenlivet,var det ikke naturlig å ha en slik fest for ham da (umoden Asperger-gutt). Lillesøster hadde koronakonfirmasjon og fikk en del penger. Så hun kom ut av dette bedre enn ham, økonomisk. Etter å ha tenkte på det, har jeg landet på at vi får ordne et tilsvarende beløp til ham, slik at det blir rettferdig.

I oppveksten i det fjerne utlandet, var jeg misunnelig på mine søskenbarn, som hadde konfirmasjon med pengegaver. Jeg ble forklart at dette var for å hjelpe dem inn i voksenlivet. Jeg husker at jeg fikk en genser, de andre gavene var sikkert like spennende. Jeg synes ikke man skal kun premiere dem som har en seremoni. Gjennomtenkte valg bør absolutt feires, de og.

[Myria]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor akkurat det å ikke konfirmere seg er et valg man skal få gave for? Man gir jo ikke gaver til par som tar et gjennomtenkt valg om å forbli bare samboere og ikke gifte seg eller foreldre som tar et gjennomtenkt valg om å ikke døpe eller ha navnefest for barnet sitt? Jeg skjønner at dere, C3PO, vil gi et pengebeløp til sønnen deres, det kan godt være jeg ville gjort det samme for egne barn som ikke konfirmerer seg, men jeg tenker at det er noe annet enn å forvente at andre også skal gi gave for noe noen velger å ikke gjøre.

[rine]

Det hender vel at valg om å ha seremoni, av enten den ene eller den andre typen, også kan være et gjennomtenkt valg.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor akkurat det å ikke konfirmere seg er et valg man skal få gave for? Man gir jo ikke gaver til par som tar et gjennomtenkt valg om å forbli bare samboere og ikke gifte seg eller foreldre som tar et gjennomtenkt valg om å ikke døpe eller ha navnefest for barnet sitt? Jeg skjønner at dere, C3PO, vil gi et pengebeløp til sønnen deres, det kan godt være jeg ville gjort det samme for egne barn som ikke konfirmerer seg, men jeg tenker at det er noe annet enn å forvente at andre også skal gi gave for noe noen velger å ikke gjøre.

Jeg ser absolutt hva du mener, men jeg hadde nok syntes det var sårt i C3POs tilfelle hvis det er slik at besteforeldre ga gave til lillesøster, men ikke storebror, kanskje spesielt siden hun beskriver ham som umoden Asperger-gutt. Jeg, personlig, tenker nok at spesielt besteforeldre burde gitt det samme uansett.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Jeg ser absolutt hva du mener, men jeg hadde nok syntes det var sårt i C3POs tilfelle hvis det er slik at besteforeldre ga gave til lillesøster, men ikke storebror, kanskje spesielt siden hun beskriver ham som umoden Asperger-gutt. Jeg, personlig, tenker nok at spesielt besteforeldre burde gitt det samme uansett.

Hvis det var snakk om mine tantebarn (har ikke barnebarn), ville jeg helt klart gitt en gave til nevøen min som ikke valgte å konfirmere seg hvis jeg hadde gitt gave til søsteren som hadde konfirmasjonsfest. Det kan nok hende at jeg ikke hadde kommet på at det var konfirmasjon hvis den som valgte å ikke ha fest var eldst, det skal sies. I så fall ville han ha fått gave det året søsteren sto konfirmant, da ville jeg ha kommet på at jeg hadde forsømt meg tidligere.

[Myria]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Jeg ser absolutt hva du mener, men jeg hadde nok syntes det var sårt i C3POs tilfelle hvis det er slik at besteforeldre ga gave til lillesøster, men ikke storebror, kanskje spesielt siden hun beskriver ham som umoden Asperger-gutt. Jeg, personlig, tenker nok at spesielt besteforeldre burde gitt det samme uansett.

Ja, jeg kan være enig i at i nær familie ville det være naturlig å gi det samme uansett. Og jeg er også enig i at det blir litt spesielt i akkurat C3POs tilfelle og at det nok føles ekstra sårt da. Jeg mente ikke å høres så bombastisk ut og kan absolutt se for meg tilfeller hvor det ville føles rart å ikke behandle likt på tross av ulikt valg.

[Bokormen]

Det kommer vel litt an på nivået på gaver også? I noen familier er gavene disse merkedagene nærmest å regne som forskudd på arv, med store pengesummer. Jeg hadde ikke gitt bare ett av barna mine (eller barnebarna) store pengegaver, men det kan jo hende at de som har en seremoni ender opp med litt mer sølvskjeer / kaffeservise / ting og tang.

Vi har en del familiemedlemmer som sjelden ber inn til bursdagsfeiring også, og da har ikke jeg kjøpt gave.

[Myria]

Enig i det du sier også Bokormen. Det er litt annerledes å gjøre forskjell på konfirmasjon/ikke-konfirmasjon når det dreier seg om store pengebeløp og ikke bare kaffeskjeer.

[Charlie]

Opprinnelig lagt inn av venla, her.

Jeg har gjort det slik.

Invitert i selskap = gave
Ungdommer en kjenner godt (venner, nabo osv) = gave (200 kr)
Ingen konfirmasjon = ingen gave

I år skal jeg i tre konfirmasjoner (inkludert eget barn) og har flere i kategorien kjenner godt i tillegg, så det blir litt gaver.

Det Venla sa, men vi har antakelig en litt snevrere gavekrets for venner.

Spiller ikke noen rolle for meg om de deltar i en seremoni her eller der, men for meg er det unaturlig å gi en gave til noe de ikke markerer med feks et selskap. Det er noen få nære venner jeg gir gave til uansett, og da typ 200 kr, det er svært nære venner av meg og/ eller hvor jeg har en direkte relasjon til ungdommen, hvor jeg/ vi har blitt invitert til ungdommens merkedager opp gjennom, f.eks. Hvor det bare er barnet til noen jeg ikke omgås noe særlig er det ikke aktuelt med gave for oss dersom vi ikke er invitert( og da vil man sjelden være invitert).

Gir ikke gaver til barnas venner. Det sa jeg fra i god tid på forhånd at jeg ikke kom til å bidra til pengebytting, de kunne skrive et hyggelig kort og gratulere med dagen. Unntak et barns venn hvor barnet var invitert i konfirmasjonen som gjest av konfirmanten.

Da jeg vokste opp hørte familien til en menighet som ikke drev med barnedåp/ konf. Det ble da den aktuelle våren likevel arrangert en familiefest for å markere overgang fra barn til ungdom, med mat, taler og gaver. Ikke ulikt en konfirmasjon selv om ordet ikke var på dagsordenen.

[løve70]

Gave til konfirmasjon gir jeg selsagt dersom jeg er bedt i selskap, men også til naboens barn/barn av venner. Jeg skiller selvsagt ikke mellom kristen/humanetisk.

I nære relasjoner (barn, nevø/niese, eventuelle barnebarn), vill jeg også gitt dersom de ikke markerte på noen måte. Det har ikke vært aktuelt sålangt.

Når det er sagt fikk forresten LøveMannen og jeg penger (og et fint kort ) av moren min da brorer min giftet seg for andre gang, med beløp tilsvarende det de fikk (vi er ikke gift). Det syntes jeg var en fin gest, men hadde nok ikke kommet på å gjøre det selv.


.

[Charlie]

Opprinnelig lagt inn av løve70, her.

Gave til konfirmasjon gir jeg selsagt dersom jeg er bedt i selskap, men også til naboens barn/barn av venner. Jeg skiller selvsagt ikke mellom kristen/humanetisk.

I nære relasjoner (barn, nevø/niese, eventuelle barnebarn), vill jeg også gitt dersom de ikke markerte på noen måte. Det har ikke vært aktuelt sålangt.

Når det er sagt fikk forresten LøveMannen og jeg penger (og et fint kort ) av moren min da brorer min giftet seg for andre gang, med beløp tilsvarende det de fikk (vi er ikke gift). Det syntes jeg var en fin gest, men hadde nok ikke kommet på å gjøre det selv.


.

Det syntes jeg var fint og omtenksomt av moren din.

[My]

Min manns søsken hadde for øvrig egenregissert "navnefest" for sine barn uten noen offisiell seremoni. De ønsket ikke å døpe barna, og det passet ikke, eller var ikke mulig/ønskelig med seremoni i regi av HEF, men de ville likevel samle storfamilien for å feire de små. De inviterte familien til selskap med middag og kaker, vi kledde oss i bunader eller tilsvarende, og barna fikk (uoffisielle) faddere. Vi ga selvsagt det samme i gave som vi ville gitt om det var dåp eller HEF-seremoni. De siste, brorens barn, som nå er 1 og 3 år, fikk i alle fall barnebunadkniver fra oss (søsterens barn, som nå er 21, 18 og 16, husker jeg ikke hva fikk, det er så lenge siden).

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor akkurat det å ikke konfirmere seg er et valg man skal få gave for? Man gir jo ikke gaver til par som tar et gjennomtenkt valg om å forbli bare samboere og ikke gifte seg eller foreldre som tar et gjennomtenkt valg om å ikke døpe eller ha navnefest for barnet sitt? Jeg skjønner at dere, C3PO, vil gi et pengebeløp til sønnen deres, det kan godt være jeg ville gjort det samme for egne barn som ikke konfirmerer seg, men jeg tenker at det er noe annet enn å forvente at andre også skal gi gave for noe noen velger å ikke gjøre.

Jeg synes det er VELDIG rart å sammenligne tenåringer med voksne som gifter seg. Det er jo egentlig helt tullete at mannen min og jeg har fått gaver til mange tusen av foreldrene hans bare fordi vi valgte å kle oss i bunad, være 15 minutter på rådhuset og invitere dem til en pen middag etterpå, mens broren hans, som er samboer med en dame som er kategorisk mot ekteskap ikke skal få tilsvarende av foreldrene sine.

Bryllupsgaver har mistet sin funksjon på en helt annen måte enn konfirmasjonsgave har.

[My]

Jeg er enig med Input. Jeg mener at ungdommene på det tidspunktet har nådd en alder hvor de står ved et veiskille i livet, uansett hvordan eller om de ønsker å markere det. De har lagt fra seg barndommen og står midt i tenårene, på vei inn i en periode hvor de skal ta mange vanskelige og viktige valg for framtida si. Det er en svært krevende periode hvor de ofte er veldig usikre på seg selv, og man leser mye om hvor ille og vanskelige tenåringer er. Det stilles masse krav, både fra skole, venner og foreldre, på en helt annen måte enn de har opplevd før, og det skjer en voldsom utvikling både mentalt og fysisk. Det å velge om, og eventuelt hvordan man skal konfirmeres er en "light-versjon" av viktigere valg de snart skal ta, det første ordentlig selvstendige, "store" valget over sine egne liv. Uansett hva de velger synes jeg nettopp i denne perioden at de fortjener å bli feiret, være i sentrum, og få denne bekreftelsen på hvor mange de har rundt seg som ser dem og setter pris på dem, og synes de er helt supre. En dag der de rett og slett bare blir digget, og får høre hvor bra og verdifulle de er, der alle de daglige konfliktene legges vekk, og de får bare positiv oppmerksomhet. Og at de, selv om de riktignok fortsatt er barn på mange måter, fra nå av stadig oftere vil bli regnet med, og stilt krav til, på lik linje med voksne, noe som markeres med en "voksen" feiring, med taler og fint selskap, ikke barnebursdag med ballonger og leker. Så om de velger kurs og seremoni, eller bare vil ha selskap for å markere akkurat denne overgangen, er egentlig ikke viktig for meg. Og om noen av ungdommene i nærmeste familie også avstod fra selskap, så ville jeg likevel gitt vedkommende en gave for å symbolisere det samme, fordi jeg mener de fortjener den gaven akkurat like mye som sine søsken/søskenbarn, de er nøyaktig like mye verdt.