Om å undre seg

[Lenam]

I lys av tråden om allkohol og om man undrer seg over at andre mennesker ikke drikker alkohol. Jeg fikk nesten litt inntrykk av at man ikke burde undre seg over andres valg. At man på en måte er et litt mer PK å være helt uberørt av andres valg. Hvorfor er det egentlig så galt å undre seg? Er det ikke gjennom å undre seg at man kan ta drepen på fordommer og stereotyper?

Jeg er førskolelærer så i mitt tilfelle handler det om måter å møte barn på. Men jeg tenker at det egentlig ikke er noen stor forskjell på møter mellom voksne (Det er tross alt i våre hoder fordommer og stereotypi får grobunn).

Jeg var på forelesning med den helt fantastiske Per Bernemyr. Der det ble snakk om normaltitetsbegrepet og hvordan det stadig ble snevrere. For meg ble det en slags vekker når han sier "I ordet normal finner vi "norm", som indikerer at det er slik det skal være". En slik forståelse indikerer at det er feil om man ikke er innenfor "normalområdet".

Han beskrev hvordan han selv fikk en innsikt, da han kom til en skole hvor det hang en plakat med teskten" Heterosexualitet är inte normalt, det är bara väldig vanligt". Der satt jeg forran han med en klump i mangen. Hvorfor fokuserer vi så mye på hva som er likt og prøver å utjevne det som er ulikt. Jeg husker da jeg fikk en pensumbok som het "Kommunikasjon med uvanlige barn". Jeg gikk nesten i fistel. Tenk at de stempler funksjonshindrede barn som uvanlige, de er jo barn som alle andre! Men hvorfor tenkte jeg på uvanlig som noe negativt?

Det var nettopp dette som slo meg i tråden om alkoholvaner. Man undrer seg når ting ikke er vanlige. De fleste av oss nyter alkohol en gang i blandt. Det er ikke normalt, det er bare veldig vanlig. Noen av oss drikker ikke, det er ikke unormalt, bare litt uvanlig.

Når vi undrer oss kanskje vi ser ting fra nye perspektiv. Vi får nye tanker. Men når vi ikke undrer oss så setter vi oss fast i våre gamle tankemønster. Barn er nysgjerrige, derfor er de også langt mindre fordomsfulle. De våger å undre når det er noe som ikke passer inn i de skjemaene de allerede har. Vi stiller denne nysgjerrigheten deres etterhvert med å fortelle dem at det ikke er pent å spørre å grave om ting.

Satt på spissen: Om jeg aldri hadde undret meg over folks alkoholvaner kanskje jeg hadde hatt fordommer mot mennesker som levde som avholdsmennesker. Jeg hadde kanskje tenkt at de måtte være svært religiøse/kjedelige/tørre eller hva har du. Fordi JEG har det jo så trivelig når jeg nyter alkohol. Nå er jo dette med alkohol eller ikke alkohol et ganske banalt eksempel egentlig. Men hvis vi bytter det ut med religion, politikk eller verdier som også i vår verden er "privat" og noe andre ikke har noe med.

Det ble et langt og litt rotete innlegg kanskje, jeg ligger med feberfantasier her.