Helgas dikt

Trixie · 24-09-10, 21:27

Ikke at jeg er veldig poetisk av meg da.
Men jeg sitter her å leser dette nydelige diktet av Virginia Satir og vil gjerne dele det med dere.

Det er bare jeg som er meg.
I hele verden finnes ingen andre som er nøyaktig lik meg.
Det finnes mennesker som har noe likt meg,
men ingen er satt sammen akkurat som meg.

Derfor er alt som kommer fra meg ekte, og mitt,
fordi det er jeg alene som velger det.

Jeg eier alt ved meg -
kroppen min,
alt den gjør;
forstanden,
med alle tanker og ideer;
mine øyne med bildene
av alt det de beskuer;
mine følelser,
uansett hvilke -

sinne,
glede,
skuffelse,
kjærlighet,
spenning;

min munn
og alle ordene som kommer ut av den,
høflige, milde eller grove, sanne eller usanne;

min stemme,
skarp eller myk;

og alle mine handlinger,
enten de er rettet mot andre
eller mot meg selv.

Jeg eier mine fantasier,
mine drømmer,
mine forhåpninger,
min frykt.

Jeg eier alle mine seire, min framgang,
alle mine fiaskoer og feiltrinn.

Fordi jeg eier hele meg, kan jeg bli helt fortrolig
med meg selv.

Dermed kan jeg være glad i meg selv
og være fullt og helt venner med meg selv.

Da kan jeg gjøre det mulig for hele meg å arbeide
til mitt eget beste. Jeg vet at det er sider ved meg
selv som forvirrer meg,
og andre sider som jeg ikke
kjenner.

Men så lenge jeg er vennlig
og kjærlig stemt mot meg selv,
kan jeg med mot og håp søke
etter løsningene på gåtene,
og etter måter å finne ut mere
om meg selv på.

Uansett hvordan
jeg ser ut
og høres ut,
hva jeg enn sier eller gjør,
og hva jeg enn tenker og føler
i en bestemt situasjon
er det meg.

Dette er ekte og viser hvor jeg
befinner meg akkurat da.

Når jeg senere ser tilbake på
hvordan jeg så ut eller hørtes ut,
hva jeg sa og gjorde,
og hvordan jeg tenkte og følte,
kan noe vise seg ikke lenger
å passe så godt.

Jeg kan kvitte meg med det
som ikke passer,
beholde det som viste seg å passe,
og finne på noe nytt i stedet for
det jeg kvittet meg med.

Jeg kan se,
høre, føle,
tenke,
snakke
og
handle.

Jeg har de redskaper som trengs
for å overleve, være nær andre, være produktiv,
og få mening og orden ut av den verden av mennesker
og ting som omgir meg.

Jeg eier meg,
og derfor kan jeg dirigere meg.

Jeg er meg
og jeg er okay.

24-09-10, 21:27	#1
Trixie Bør lage seg en tittel selv Medlem siden: Dec 2006 Innlegg: 8.336 Blogginnlegg: 160	Helgas dikt Ikke at jeg er veldig poetisk av meg da. Men jeg sitter her å leser dette nydelige diktet av Virginia Satir og vil gjerne dele det med dere. Det er bare jeg som er meg. I hele verden finnes ingen andre som er nøyaktig lik meg. Det finnes mennesker som har noe likt meg, men ingen er satt sammen akkurat som meg. Derfor er alt som kommer fra meg ekte, og mitt, fordi det er jeg alene som velger det. Jeg eier alt ved meg - kroppen min, alt den gjør; forstanden, med alle tanker og ideer; mine øyne med bildene av alt det de beskuer; mine følelser, uansett hvilke - sinne, glede, skuffelse, kjærlighet, spenning; min munn og alle ordene som kommer ut av den, høflige, milde eller grove, sanne eller usanne; min stemme, skarp eller myk; og alle mine handlinger, enten de er rettet mot andre eller mot meg selv. Jeg eier mine fantasier, mine drømmer, mine forhåpninger, min frykt. Jeg eier alle mine seire, min framgang, alle mine fiaskoer og feiltrinn. Fordi jeg eier hele meg, kan jeg bli helt fortrolig med meg selv. Dermed kan jeg være glad i meg selv og være fullt og helt venner med meg selv. Da kan jeg gjøre det mulig for hele meg å arbeide til mitt eget beste. Jeg vet at det er sider ved meg selv som forvirrer meg, og andre sider som jeg ikke kjenner. Men så lenge jeg er vennlig og kjærlig stemt mot meg selv, kan jeg med mot og håp søke etter løsningene på gåtene, og etter måter å finne ut mere om meg selv på. Uansett hvordan jeg ser ut og høres ut, hva jeg enn sier eller gjør, og hva jeg enn tenker og føler i en bestemt situasjon er det meg. Dette er ekte og viser hvor jeg befinner meg akkurat da. Når jeg senere ser tilbake på hvordan jeg så ut eller hørtes ut, hva jeg sa og gjorde, og hvordan jeg tenkte og følte, kan noe vise seg ikke lenger å passe så godt. Jeg kan kvitte meg med det som ikke passer, beholde det som viste seg å passe, og finne på noe nytt i stedet for det jeg kvittet meg med. Jeg kan se, høre, føle, tenke, snakke og handle. Jeg har de redskaper som trengs for å overleve, være nær andre, være produktiv, og få mening og orden ut av den verden av mennesker og ting som omgir meg. Jeg eier meg, og derfor kan jeg dirigere meg. Jeg er meg og jeg er okay.